Bouvet ASA

Bouvet ASA

4.73
EUR
-0.02
(-0.42%)
0.28EPS
14.70P/E
432.48MMarket Cap
Feb 12Next Earn

Q3 FY2026 · Earnings Call TranscriptNovember 4, 2026

Ja, velkommen til tredjekvartalsresultater i Bouvet. Velkommen til dere som har tatt turen hit til Sørkedalsveien, og velkommen til dere som sitter hjemme på stream.

Vi gjør dette her på sedvanlig måte. Jeg har jo med meg Steffen, så jeg kommer til å fortelle om hva vi har drevet med dette kvartalet, og så skal Steffen fortelle litt mer, gå mer i dybden på tallene.

Og så gjør vi det som også som vanlig, at vi kjører presentasjonen, og så tar vi spørsmål til slutt. Og så får alle med seg spørsmål og svar avslutningsvis.

Ja, 3. kvartal 2026.

Bra kvartal for Bouvet. Vi har vært et kvartal preget egentlig av god vekst i antall ansatte og mange nye kontrakter.

Vi har vunnet kontrakter med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Statens graderte plattform, og Statens vegvesen. Flere av disse skal jeg snakke om senere, og mange flere.

Driftsinntektene de kom inn på 865 millioner, og EBIT på rett under 81 millioner. Så da gir det en EBIT-margin, driftsmargin, på 9,3.

Litt om antall ansatte og nye medarbeidere. Vi har jo fra samme periode i fjor, så har vi jo vokst med netto 77 nye fått 77 nye kolleger i Bouvet.

Det vi glad for. Og da vi 2431 medarbeidere.

Og så på bakgrunn av status i selskapet og fremtidsutsikter så har jo styret vedtatt om et tilleggsutbytte for resultatåret 2025 på 70 øre til utbetaling senere i november. Så vil jeg si at vi glad for disse og stolt over disse resultatene.

Det jo et godt kvartal. Allikevel så det en noe tregere oppstart etter sommerferien, litt på grunn av nyansatte og litt på grunn av oppstart i leveranser.

Men nye kontrakter, oppbemanning i det, og nye medarbeidere, da ser vi lyst på framtida og kommende kvartaler. Så sånn sett et veldig godt kvartal.

Og så vil jeg si tusen takk til alle de som står bak og skaper dette, 2431 kolleger, så tusen takk for den jobben. Si litt om driften.

Og da begynner jeg i antall og utviklingen på antall medarbeidere. Og da ser vi at vi har hatt en vekst fra forrige kvartal på 28 og fra samme periode i fjor, altså 3.

kvartal 2025, på 77. Og så gir det oss 2431 nye medarbeidere.

Det som kommer inn dette kvartalet, det jo en god miks av nyansatte, som vi et selskap som satser på nyansatte, og en miks med godt erfarne. Og så trenger vi hver og en av disse, for sånn som den etterspørselen vi opplever, så trenger vi hver og en av disse om bord på laget.

Så jeg har lyst til å bare ta et lite perspektiv på hva 77 betyr, for noe av det som vi har jobbet mye med de siste kvartalene, som dere ser egentlig nede til høyre, så har vi fått bedre fart på rekrutteringsaktiviteten. Så det klart at med en virksomhet som vår med 2400, la oss si cirka 10% turnover, så sier det at vi rekrutterer sånn netto på den 12-månedersperioden i overkant av 300 nye medarbeidere som kommer inn i Bouvet.

Så det forteller om det trykket vi har på rekruttering nå og fremover. Så det positivt, gledelig, nye kolleger, ny kompetanse.

Alt bra med det der. Sektorene egentlig relativt samme utviklingen som vi ser fra forrige kvartal.

Olje og gass fornybart utgjør jo nå 44% og har en vekst på 6,5. De store driverne på det, det selvsagt Equinor, Aker BP og Vår Energi.

Aktivitetsnivået og farten på Equinor ligger stabilt. Der vi ser den største veksten her nå, det Aker BP, og det jo leveranser vi står i spesielt knyttet til Yggdrasil-utbyggingen.

Det bra. Den sektoren vi vokser mest i, offentlig og forsvar, og der det jo særlig forsvaret, og det skal jeg komme mer tilbake til og snakke mer om.

Men der ser vi økt aktivitet og økende leveranser inn for kunder som Forsvaret, UDI, Skatteetaten, og så ser vi også mye på kommunalsektor med Asker og Bærum kommune. Så det de store driverne i offentlig og forsvar.

Som dere ser at det cirka 20%, så kan man regne at godt i overkant av det jo aktiviteten på Forsvaret. Og så har vi energiforsyning, og den jo ned 30% fra samme periode i fjor.

Utgjør nå 13%. Det akkurat den samme situasjonen som jeg beskrev på forrige kvartalsfremleggelse.

Og dette kommer jo fra den situasjonen hvor vi hadde en veldig veldig dominerende posisjon på Statnett, og så har man spredd avtaler på flere leverandører. Og så det den samme effekten som vi ser disse kvartalene.

Og så det ikke sånn at det bare ned på Statnett, men det også opp, og det skal vi fortelle mye mer om i 4. kvartal.

Men det tar vi da. Så tjenesteytende utgjør da 5-6% av omsetningen vår.

De største der, det jo Innovasjon Norge, KS Digital og Offshore Norge. Og KS Digital KS Digital jo den som driver mest av den utviklingen, og det kan du godt si henger godt sammen med den aktiviteten vi ser i kommunalsektor på Asker og Bærum kommune.

Og KS Digital bygger jo tjenester for kommuner rundt om i det ganske land. Så det det som på sektorene våre.

Litt mer om kundesammensetningen. Noe ned på de 10 og de 20 største kundene.

Bakgrunnen for det kan vi knytte til nedgangen på Statnett. De utgjorde jo mye.

Samtidig som omsetningen vår for kvartalet ligger relativt flatt, så betyr det at veksten vi har hatt i kundebasen vår, den ligger jo, som dere ser, ikke så veldig mange helt nye navn. Så vi leverer mer til eksisterende kunder under akkurat de 10 og 20 største.

Splitten i forhold til offentlig og privat, samme effekt egentlig. Det kraftforsyning, nedgangen der, det det som gjør den nedgangen på offentlig.

Og så har vi omsetningen på helt nye kunder, og der det jo sånn, da du har mye å gjøre på eksisterende kunder, så blir det ikke så mye kapasitet på helt nye, men det kunder som Multiconsult, Fellesordningen for AFP, og en ny kontrakt som vi vant i Sør, som Nye Veier. Så det en ny kunde, men allikevel utgjør relativt marginalt.

Så det vi ser av det skiftet i omsetningen vår, det handler om nedgang i en sektor, og så handler det om at vi selger og leverer bredere til større deler av kundesegmentet vårt, eller hele eksisterende kundebase. Så det litt om tallene, og så kommer Steffen mer tilbake til det.

Og så har jeg lyst til å snakke, som jeg alltid gjør, om noen av leveransene våre, og her det også noen ganske viktige budskap. Equinor, det jo vår største kunde.

Vi har jo hatt gleden av å jobbe med Equinor i 20 år. Et enormt samfunnsoppdrag.

De leverer jo, som dere alle vet, 30% av Europas gass kommer fra Equinors felter, litt i underkant av 10% av energien til Europa totalt sett kommer jo fra Equinor. Og det som Equinor står i, og digitaliseringen og den rollen det spiller, jo helt avgjørende.

Nå som store felter går mot en nedskalering, så handler fremtiden til Equinor veldig mye om å bygge ut nye felt i tilknytning til eksisterende infrastruktur i Nordsjøen, og det handler veldig mye om digitalisering, type det som Aker BP gjør på Yggdrasil, automatisering og digitalisering. Og dette et selskap som ligger veldig langt fremme.

Man skal være forsiktig med å rangere og dele ut pall og medaljer, men Equinor et selskap som lener seg langt frem på bruk av digital teknologi og spesielt på kunstig intelligens. Og det står vi midt i.

Det utfordrer oss, og det utvikler oss. På en tidligere kvartalsfremleggelse her så har jeg beskrevet hva kunstig intelligens betyr for oss.

Det betyr mye. Vi jobber med det i stort sett alle leveranser, men i hovedsak så det innenfor tre områder.

Det innenfor det vi kan effektivisere av vår egen drift, jeg skal komme litt tilbake til det, så har du det som handler om hvordan vi leverer til kundene våre, men så en tredje ting, som vel så viktig, det at det åpner nye muligheter for oss. Og det noe av den beskrivelsen jeg har lyst til å dele her, fordi at noe av det vi jobber med på Equinor, det handler også om å modernisere legacy.

Her har det vært utviklet IT-løsninger i Norge over de seneste 30 årene, og det som handler om å modernisere de løsningene, det også det vi jobber med på Equinor. Og dette jo løsninger som har hatt et langt livsløp.

De tett integrert i virksomheten, stor kompleksitet. Dette ting som har ligget utenfor vår rekkevidde før.

Dette løsninger som har en sånn kompleksitet at det tar 10 år pluss å nyutvikle det. Det vi inne og moderniserer.

Og vi moderniserer det på en brøkdel av den tiden som det ville tatt å utvikle det. Så på den så på på sånn måte, AI det effektiviserer våre leveranser.

Noen ganger får vi mindre time, noen ganger må vi sammensettesette sammen teamene våre annerledes, men det åpner også helt nye muligheter. Og dette et eksempel på hvordan vi innenfor vår rekkevidde får mer å jobbe med gjennom kunstig intelligens.

Og noen av de prosjektene vi jobber med på Equinor beviset på det, og det her bygger vi masse god erfaring med å jobbe med sånn modernisering. Så viktig erfaring og viktig mulighetsområde for Bouvet fremover og egentlig sånn totalt for bransjen fremover.

Det var om Equinor og muligheter gjennom AI. Og så har vi Forsvaret.

Og og vi har jo tidligere på disse fremleggelsene beskrevet hvordan vi jobber med kommando- og kontrollsystemer i det norske forsvaret. Kommando og kontroll, det handler om styring og koordinering av operasjoner i Forsvaret, land, sjø og luft.

Og det systemet vi snakker om her, som heter NORCCIS, det det norske forsvarets kommando- og kontrollsystemer. Og det har vi hatt gleden av å jobbe med Forsvaret på siden 2011.

Lang reise og et godt ut en god utbygd løsning. Og så det nå besluttet at NORCCIS adopteres av NATO.

NATO står jo i en veldig opprustning for å koordinerte operasjoner jo øverst på lista, og så NORCCIS besluttet adoptert av NATO, og så skal de bruke det der de finner det hensiktsmessig. Så jeg mener dette en veldig anerkjennelse av det digitaliseringsarbeidet som har vært i det norske forsvaret, og en anerkjennelse også av den reisen vi har fått være med på.

Så betyr dette at for oss så regner jo vi med at dette det krever jo mer arbeid. Det skal videreutvikles, det skal tilpasses, og det skal passes inn i NATO.

I tillegg så så antydet jeg, sa jeg, jeg skrev i rapporten at i 4. kvartal, og det tar vi opp i 4.

kvartal, så har vi fått nye avtaler med NATO nettopp på kommando og kontroll. Så dette et område hvor vi har stor domenekompentanse, og vi inne og jobber med de som jobber med de som bruker kommando- og kontrollsystemer i det norske forsvaret og i NATO.

Veldig spennende område, og godt for spennende oppgave for bouvéere å få være med på. Vi jobber altså med energisikkerhet.

Vi jobber med det norske forsvaret, og vi jobber med NATO og det europeiske, men vi jobber også med mange aktører innenfor totalforsvaret. Og én kontrakt som vi fikk i dette kvartalet var jo en kontrakt med Statens graderte plattformtjenester.

Og dette jo en etat under Forsvarsdepartementet, og de leverer sikker kommunikasjon til hele det norske totalforsvaret, særlig de som underlagt sikkerhetsloven i Norge. Så en viktig komponent, byggekloss i det norske totalforsvaret, samtidig som vi beskrev forrige kvartal at vi har vunnet en kontrakt med Kartverket, så Statens graderte plattformtjenester likeledes en viktig byggekloss i det norske totalforsvaret.

Så som sagt, tildelt ny kontrakt. Vi skal levere et bredt sett av tjenester til Statens graderte plattformtjenester, og igjen så mener jeg at det en anerkjennelse for den lange veien vi har hatt og alle de årene og den bredden vi har jobbet med veldig mange aktører innenfor det norske totalforsvaret.

Så spennende. I kvartalet fikk vi også en kontrakt med Statens vegvesen, også en ikke ubetydelig aktør igjen i det norske totalforsvaret.

Og samfunnsoppdraget her jo naturligvis å bygge, men også overvåke og kontroll med de store fartsårene i Norge. Og da leverer vi en løsning her som hjelper Statens vegvesen til å overvåke gjennom alle disse veikameraene som rundt omkring, nettopp ut fra beredskapshensyn overvåke og ha oversikt over hvordan trafikken flyter.

Viktig element i totalberedskapen i Norge. Og igjen ja, så her har vi vært med i mange år, og så betyr det at vi kommer til å jobbe mye mer med Statens vegvesen på akkurat dette området også fremover.

Så det var fire viktige for oss både leveranseområder og kontrakter i 3. kvartal.

Og så til slutt, før jeg gir ordet til Steffen, så det sånn at 3. kvartal også et kvartal hvor vi markerer fellesskap i Bouvet.

Bouvet et selskap som bygget rundt ideen om at folk står helt sentralt. Vi egentlig ikke annet enn flinke folk som jobber godt sammen.

Så hvert 3. kvartal så markerer vi jo det fellesskapet, og i dette kvartalet så reiste regionene til litt ulike destinasjoner.

Det her det et klart uttrykk for at fellesskapskulturen i Bouvet viktig. Det investerer vi i.

Det handler om at folk skal trives, folk skal ha god utvikling, og vi skal ha et arbeidsmiljø hvor folk søker seg til. Så skal vi ha spennende oppgaver som gjør at folk får en lærende utvikling, men dette selve fundamentet.

Så nå det mange som finansielt interessert. Dette de beste pengene vi bruker på folk i Bouvet hele året faktisk, spesielt i 3.

kvartal. Så dette et høydepunkt.

Så med de ordene så gir jeg bare stafettpinnen videre til Steffen.

Steffen

Takk for det. Ja, da skal vi se litt nærmere på den finansielle utviklingen i 3.

kvartal og årets ni første måneder. Og som vanlig da så starter vi med kvartalet.

Og her kan dere se at driftsinntektene i 3. kvartal var 865,4 millioner kroner, en nedgang på 0,6% sammenlignet med samme kvartal i fjor.

EBIT kom på 80,5 millioner kroner mot 91,6 millioner kroner i fjor, og det tilsvarer en EBIT-margin på 9,3% sammenlignet med 10,5. Og resultatet etter skatt ble 59,5 millioner kroner og et utvannet resultat per aksje på 58 øre.

Og så ser vi på EBIT-broen, så bidro økt bemanning, høyere timepris og marginalt høyere faktureringsgrad positivt. Gjennomsnittlig antall ansatte økte da med 2,9%, timeprisen med 1,9%, og faktureringsgraden var 0,1 prosentpoeng høyere enn i 3.

kvartal i fjor. Dessverre så var det sånn at de positive effektene ble mer enn motvirket av andre forhold.

Redusert bruk av underkonsulenter ga et lavere resultatbidrag. Ferie og annet fravær reduserte resultatet med om lag 10 millioner kroner, og det hovedsakelig grunnet økt sykefravær i kvartalet.

Personalkostnadene ga i tillegg en negativ effekt på om lag 10 millioner kroner, og det må sees i sammenheng med at gjennomsnittlig antall ansatte økte med 2,9%, og den generelle lønnsveksten de siste 12 månedene var 3,4%. Andre kostnadseffekter reduserte resultatet med om lag 6 millioner kroner, blant annet som følge av forskyvning av sosiale kostnader og noe høyere programvarekostnader.

Antall arbeidsdager var det samme som i 3. kvartal i fjor.

Så går vi videre og ser på årets ni første måneder. Driftsinntektene var 2,87 milliarder kroner, en nedgang på 1,3% fra samme periode i fjor.

EBIT: 329,8 millioner kroner mot 370,1 millioner kroner i fjor. EBIT-marginen: 11,5% sammenlignet med 12,7%.

Resultat etter skatt: 249,6 millioner kroner og utvannet resultat per aksje: 2 kroner og 41 øre. Gjennomsnittlig antall ansatte økte med 2,2% og timeprisen med 2,1%.

Det ga positive bidrag i EBIT-broen. Faktureringsgraden var samtidig 1% lavere enn i samme periode i fjor og har vært en negativ driver for resultatet hittil i år.

Antall arbeidsdager var det samme. Nedgangen i samlet omsetning må også sees i sammenheng med betydelig lavere bruk av underkonsulenter.

Inntekten fra underkonsulenter redusert med 68 millioner kroner hittil i år, og som dere ser i EBIT-broen, gir lavere bruk av underkonsulenter en negativ effekt med om lag 18 millioner kroner. Ferie og annet fravær har redusert resultatet med om lag 13 millioner kroner, hovedsakelig som følge av økt sykefravær.

Ferieuttaket på samme nivå som i fjor. Personalkostnadene reduserer resultatet med om lag 30 millioner kroner.

Dette må sees i lys av 2,2% flere ansatte i gjennomsnitt og en generell lønnsvekst på 3,4%. Andre kostnadseffekter reduserer resultatet med om lag 9 millioner kroner, hovedsakelig grunnet økt IFRS 16-avskrivninger og høyere programvarekostnader.

Så da ser vi litt nærmere på inntekts- og resultatutviklingen. De ser dere her, og driftsinntektene, som jeg allerede har sagt, ble redusert med 5,1 millioner kroner sammenlignet med 3.

kvartal i fjor. Og da det viktig, bak denne tilnærmet stabile samlede omsetningen det imidlertid en positiv utvikling i kjernevirksomheten.

Honorarinntektene fra egne ansatte økte med 19,4 millioner kroner, 2,5%, til 812,7 millioner kroner. Samtidig ble inntektene fra underkonsulenter redusert med 37,1% til 42,2 millioner kroner.

Underkonsulentenes andel av omsetning var dermed 4,9% mot 7,7% samme kvartal i fjor. Dette i tråd med strategien om å prioritere leveranser med egne ansatte.

EBIT ble redusert med 11,1 millioner kroner. Totale driftskostnader økte med 0,8%, mens personalkostnadene økte med 3,7%.

Den generelle lønnsveksten var 3,4% de siste 12 månedene. Samtidig falt kostnadene til underkonsulenter og viderefakturerte kostnader med 36,1%.

Da ser vi litt på kontantstrømmen. Den ser slik ut: Kontantstrømmen fra drift var 79,9 millioner kroner i 3.

kvartal mot 12,1 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Sammenligningen påvirkes vesentlig av den nye ordningen for ansattes skattetrekk.

Fra 2026 betales skattetrekk månedlig til Skatteetaten i forbindelse med lønnsutbetalingen mot tidligere betaling per termin. I 3.

kvartal 2026 ble det derfor betalt om lag 57 millioner kroner mindre i skattetrekk enn i 3. kvartal 2025.

Fjorårets kvartal omfattet betaling av to terminer, mens årets kvartal omfattet tre månedlige innbetalinger. Denne timingeffekten påvirker operasjonell kontantstrøm positivt med tilsvarende beløp.

For øvrig var utviklingen i arbeidskapitalen innenfor normale sesongvariasjoner. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var -6 millioner kroner, mens kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var -23 millioner kroner, i hovedsak knyttet til renter og avdrag på leieforpliktelser.

Operasjonell kontantstrøm de siste 12 månedene var 340 millioner kroner mot et resultat etter skatt på 322 millioner kroner. Dette gir, etter mitt syn, et bedre bilde av den underliggende kontantgenereringen enn kvartalet isolert sett.

Så avslutter vi med noen ord om balansen og den finansielle posisjonen. Bouvet har fortsatt en sterk finansiell posisjon.

Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet likvide midler på 211 millioner kroner, ingen ekstern rentebærende gjeld utover leieforpliktelser, og en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner. Egenkapitalen var 334,4 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 23,4%, uendret fra samme tidspunkt i fjor.

Likviditetsgraden var 1,16 mot 1,17 ved utgangen av 3. kvartal 2025.

Styret har vedtatt et tilleggsutbytte på 70 øre per aksje for regnskapsåret 2025. Aksjen handles eksklusiv utbytte fra 6.

november, og utbetalingen skjer 20. november.

Totalt har vi dermed betalt 3 kroner og 70 øre per aksje i utbytte for regnskapsåret 2025, og det på samme nivå som året før. Kapitalallokeringsstrategien ligger fast.

Vi skal balansere attraktive utdelinger til aksjonærene med tilstrekkelig finansiell fleksibilitet til å støtte videre utvikling av konsernet. Da gir jeg ordet tilbake til deg, Per Gunnar.

Per Gunnar Tronsli

Tusen takk. Skal jeg dele noen refleksjoner om det vi har foran oss.

Litt busy slide. Det må dere leve med.

Det skjer fryktelig mye i vår bransje, og det skjer mye i vårt selskap. Så det har jeg tenkt å snakke litt igjennom.

Første tema, og det håper jeg også jeg har synliggjort ved noe av det temaene jeg har tatt opp rundt forsvar og totalforsvaret: Høy aktivitet og høy aktivitet hos kundene våre og også høy aktivitet på forespørsler og nye muligheter. Så det en helt klar driver på oss fremover.

Så det neste, digital suverenitet. Alt det som skjer gjennom skytjenester, kontroll på egne miljøer, egne data, det en driver for oss.

Kommer vi helt sikkert til å snakke mer om i 4. kvartal basert på noen kontrakter og så videre som vi vinner.

Men det en helt klar driver. Og da det viktig å tenke på Bouvet, hvor vi har også vårt tyngdepunkt innenfor applikasjonsutvikling, applikasjonsforvaltning og datadrevne virksomheter og løsninger for det, men også dette som handler om mer underliggende plattform- og infrastrukturtjenester, som også et vekst- og satsingsområde for oss.

Men alt det drives av den trenden vi kjenner i markedet rundt digital suverenitet. Og det spennende, og det muligheter, og det leveranser i det for oss.

De to pluss generelt markedssituasjon gjør at det jeg snakket om tidligere rundt fokus på rekruttering innenfor riktig kompetansekategorier, det en prioritert aktivitet hos oss. Så står det sterkt fokus på AI-adopsjon.

Da vil jeg benytte anledningen til å sette dette i perspektiv med hvor det vi står. Vi står nå i 3.

kvartal, egentlig i 4. kvartal 2026.

For et år siden så var vi på slutten av 2025, en helt annen situasjon. Mye mer usikkerhet rundt hva AI betydde.

Hvor store mulighetene for selskaper som våres? Det 2026 har brakt, det har vært leveranser og erfaring, modenhet hos kunde, og våre leveransemodeller også utviklet.

Så der vi står nå så vet vi hvordan vi skaper verdi. Kundene ser hvordan dette skaper verdi i virksomheten.

Så nå det med en helt annen trygghet som vi går fremover og ser hvordan vi bruker AI i å skape muligheter for Bouvet og verdi for kundene våre. Så egentlig et helt annet ståsted enn de var på bare for et år siden.

Og det gjør at det naturligvis sterkt fokus hos kundene våre på verdiskapning, leveransekvalitet og ikke minst sikkerhet. Og alle de kundene som jeg snakker om, så sikkerhet nummer én prioritet hele tiden.

Og da med leveranseerfaringen til Bouvet, klarerte og sikkerhetsklarerte konsulenter i stor bredde, så det en styrke i akkurat det markedet stiller krav på nå. Og så nest siste: Kompetansearbeidet, det har aldri, vil jeg si, vært viktigere.

Utviklingen veldig rask. Vi, for å være relevante, vi nødt til å prioritere kompetansearbeidet mye, men allikevel det som driver og noe av den viktigste driveren på kompetansearbeidet naturligvis at vi jobber med kunder også som ligger veldig langt fremme.

Og de erfaringene, de tar vi inn i kompetansearbeidet i Bouvet, og så sprer vi det på andre og øvrige kundeengasjementer. Men der Bouvet i en meget god posisjon da vi ser på hvilke kunder vi jobber med, og hvor AI og ny teknologi står på agendaen hos de kundene.

Og så siste punkt, at vi drifter godt, viktig. Vi en organisasjon og en virksomhet som har vokst fort.

Vi jobber kontinuerlig med å alltid ha som fortrinn og konkurransefortrinn at vi skal drive godt. Det har vi alltid gjort, og det skal vi alltid gjøre.

Her kommer også AI inn. Jeg har snakket om hvordan AI påvirker oss med tanke på nye muligheter, som jeg beskrev blant annet på Equinor-leveransene.

AI en del av alt vi gjør i de aller aller fleste kundeengasjementene våre, og så handler det også om å ta den medisinen sjøl og skape den effektiviseringen internt hos oss. Og så handler det ikke nødvendigvis om at det blir færre.

Det handler om at vi jobber enda bedre og øker kvaliteten på strukturkapital og hvordan vi selger og hvordan vi leverer. Den medisinen tar vi.

Så med de ordene: Det skjer mye i vår bransje, det skjer veldig mye hos oss. Og med den farten som vi har hatt gjennom dette kvartalet, og det jeg har beskrevet av nye kontrakter og vekst i antall medarbeidere, så oppsummerer vi med at vi ser lyst på den fremtiden.

Så med de ordene så avslutter det presentasjonen. Så har vi sikkert noe håndholdt her hvis noen vil stille noen spørsmål.

Det blir romlyd i dag.

Per Gunnar Tronsli

Det romlyd i dag? Ja, da har vi det.

Ja, Håkon Nelson i DNB Markets. Jeg har et spørsmål til aktivitet.

Fordi du sier at dere har økt aktivitet, samtidig så også har dere økt antall ansatte, og så utilization litt opp, sant? Og så samtidig så jo timeprisene deres under lønnsveksten, som på en måte burde indikere at det egentlig ikke økt aktivitet.

Så jeg bare lurer på om du kan forklare litt rundt det. Når den kan komme opp?

Ja.

Per Gunnar Tronsli

Hvordan skal vi svare på det, Steffen? Dette jo en greie vi driver med.

Altså vi må anerkjenne at over de seneste kvartalene Du har jo stilt det spørsmålet før og. Så har vi jo ligget feil da det gjelder vekst i timepris i forhold til vekst i lønnsutvikling.

Sånn har vi jo hatt i noen perioder. Så vi jobber jo med det på flere måter.

Vi jobber jo med det på alltid prøve å jobbe med kategoriendringer. Vi jobber med det på å drifte bedre.

Men det klart mange av våre avtaler jo justert etter KPI-indekser. Så det en krevende greie.

Og det jo noe av det du ser i det presset på lønnsomheten. Så det det vi kaller haikjeften i dette.

Den jo ikke til vår fordel nå. Så vi må bare jobbe med det.

Men et viktig poeng der jo at våre avtaler det som jeg sier, ikke sant, de justert på KPI. Men vi har jo også noen andre virkemidler til å jobbe med det.

Så hvordan vi jobber med avtalene våre med kategoriendringer, det jo et arbeid som vi har veldig fokus på for å søke å motvirke akkurat denne effekten. Så jeg har ikke noe andre lovnader å si enn at det jo naturligvis veldig høyt på lista vår.

Men og så jobber vi med det, og så har vi flere ratt vi jobber med, så gjør vi så godt vi kan.

Steffen

Det sånn som du sier, at det et verktøy til også overfor de ansatte, at selvfølgelig får jo folk fastlønn, og den har jo økt med 3,4% som nevnt. Men i tillegg så har vi jo en overskuddsdeling, som vi kaller det, en resultatdeling, bonusordning.

Og den følger jo de økonomiske resultatene. Så når det går godt, så blir den potten større, og når det går litt dårligere, så blir den potten også mindre.

Og den jo på mange måter med på så sikre at vi klarer å holde et godt resultat, selv om vi nå i en utfordrende situasjon, at timeprisene stiger mindre enn lønnsveksten. Det liksom en sikkerhetsventil da, som vi har internt.

Per Gunnar Tronsli

Vi skulle sett det motsatt.

Steffen

Det vi helt enig om.

Det jeg egentlig lurer på er: Kommer dette til å snu i et økt aktivitet, siden dere sier at det økt aktivitet og dere ansetter flere? Hvordan fokuset for ansettelser?

Steffen

Jeg kan si en ting til. Forrige kvartal så sa vi at den 12 måneders gjennomsnittlig lønnsveksten var på 3,9%.

Nå har den falt i dette kvartalet til 3,4. Så grunnen til at den går ned, jo at vi klarer å vanne ut ansattmassen vår ved at de 77 som har kommet inn nå, de yngre, de får første lønnsoppgjør neste år og så videre.

Så det at vi klarer å fortsette å vokse jo med på å få mer balanse da i det du spør om. Så vi jobber på mange fronter med å få balansen tilbake der vi ønsker at den skal være.

Per Gunnar Tronsli

Ja.

Øystein Lodgaard i ABG. Dere sa jo på forrige kvartal at dere forventet en sånn gradvis positiv utvikling i utilization rate gjennom andre halvår.

Nå ser vi i forhold til i fjor så den flat, på samme nivå som Q3 i fjor. Ser dere fortsatt den utviklingen inn i Q4, en sånn sekvensiell forbedring i den?

Betyr det at vi bør tenke høyere utilization rate nå i Q4 enn det var i Q4 i fjor?

Per Gunnar Tronsli

Vi veldig forsiktig med å spå om framtida. Det vet du.

Men jeg kan si det sånn at det jeg sa på Q1, det var at vi hadde hatt en positiv utvikling gjennom det kvartalet. I Q2 så var det veldig tydelig på at vi har hatt en fortsatt veldig positiv utvikling gjennom Q2.

Det vi har opplevd gjennom Q3, det har vært en positiv utvikling fra det jeg beskrev som det vi syns var en for treg start. Vi har jo juli, og så har vi august, og så har vi september.

Ferie ferie, men august var tregere enn vi ville. Så nå vi jo gått inn i Q4, men det vi har sett gjennom Q3 har vært en veldig positiv utvikling på utilization.

Og så får vi se på Q4. Det ikke feil å lese det jeg sier som at vi har god fart inn i Q4.

Og dere har hatt et par kvartaler nå hvor dere gradvis har virket litt mer og mer positive til markedet, og særlig snakket om mye mer å gjøre på offentlig og flere inquiries, som dere sier. Når begynner det å slå inn i tallene?

Hva ledetid her? Det ting som begynner å bidra neste år, eller det ting som dere ser allerede i 4.

kvartal?

Per Gunnar Tronsli

Nei, vi mente jo at noe av det skulle vi sett kanskje bedre i Q3. Jeg skal være forsiktig med å snakke om Q4.

Men bakgrunnen din og det du oppsummerer med og utgangspunktet ditt helt riktig. Det at vi står i en positiv utvikling, og så ser vi positivt på kvartalene foran oss.

Og så mener vi at vi har godt hold for det. Og så har vi hele bransjen og hele den situasjonen rundt ny teknologi og kunstig intelligens, som har blitt vesentlig endret fra det vi så i fjoråret og det vi har opplevd gjennom 2026.

Og da vi vinner kontrakter og ansetter folk, så det grunnlaget for at vi kommuniserer at vi ser positivt på framtida og kvartalene som ligger foran oss. Så det riktig.

Siste spørsmål: Får dere noe push fra kunder på å endre faktureringsmodeller og hvordan dere priser prosjekter nå med AI, mer fastpris på prosjekter, mindre timeprisbasert etc.? Ser dere noe sånne type mekanismer?

Per Gunnar Tronsli

Jeg kan si det sånn at hos enkelte kunder så det på agendaen, men vi ser ikke noe stor influks av det. Men det på agendaen, og hos de kundene vi jobber tettest med så det klart vi utforsker måter å ta betalt på, som ivaretar både kundens og våre interesser.

Så det på agendaen, og av de største kundene våre så snakker vi om det. Men allikevel så skal man huske på mye av leveransene våre mye sånn skulder-til-skulder-leveranser sammen med kundene, så det jo en viss kompleksitet i å gjøre det.

Så det ikke veldig mange leveranser vi har som vi bare sitter og utvikler noe og overleverer. Så det jo veldig mye felles leveranser.

Så det noen utfordringer i det, men det noen muligheter i det også. Men det du ser i tallene våre, der det nærmest ingenting av det.

Det riktig. Så det klart det har jo vært spådd mye om AI om hvordan det skulle påvirke dette.

Jeg har jo gitt uttrykk for noe av det før og snakket om det. Men det nok en litt lenger vei dit.

Men vi kommer nok til å se det i noen mindre leveranser til å starte med. Ja?

Ikke noe mer? Nei, da takker vi for oss, og så takk til dere som kom hit til Sørkedalsveien, og takk til dere som fulgte oss.

Og så sees vi igjen i Q4. Takk for nå.