God morgen, og velkommen til pressekonferanse. Det veldig hyggelig å se så mange her i dag når vi skal presentere førstekvartalsresultatene våre.

Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør i Equinor. Vi starter med en liten sikkerhetsbrief for dere som her i rommet.

Dersom alarmen går, så skal dere gå ut akkurat samme vei som dere kom inn. Og vi som kjent her, vi skal ledsage dere helt ut av bygget, og så sprer vi oss der og venter på mer informasjon før vi går inn igjen.

Først så skal vi ha en presentasjon av konsernsjefen, og etterpå så åpner vi opp for spørsmål i plenum. Og så vil jeg minne alle om at når dere stiller spørsmål, så må dere trykke inn den knappen på mikrofonene sånn at også de som følger oss digitalt hører spørsmålene.

Og så deretter så har vi satt av tid til noen separate intervjuer. Og i tillegg til Anders så har vi med oss finansdirektør Torgrim Reitan her også som tilgjengelig rett i etterkant av pressekonferansen.

Så med det så gir jeg ordet til deg, Anders.

Tusen takk skal du ha, Sissel. Velkommen, og kjekt å se dere alle sammen.

Og det veldig fornøyd i dag med å legge fram gode resultater på vegne av selskapet. Og dette takket være systematisk og godt arbeid fra hele organisasjonen.

Og vi har faktisk all-time high produksjon i første kvartal. Og det gjør vi i en periode hvor verden virkelig trenger energileveransene og energileveranser som til å stole på.

For dette kvartalet, det kan deles i to. Januar og februar hadde ett prisregime, mars hadde et annet.

Situasjonen i Hormuz skaper ubalanse i markedet. Og dagens råvarepriser har et alvorlig bakteppe, og de drevet av hendelser utenfor vår kontroll.

Vi fokuserer på det vi kan påvirke. Jevnt og godt arbeid for stabile energileveranser.

Og det et viktig bidrag, spesielt i urolige tider, og når verden trenger det som mest. Et godt eksempel på stabile energileveranser det som skjedde på Gullfaks i går.

Og det ser dere på bildet her bak meg. Da forlot den bøyelasstankeren feltet på vei til en europeisk kunde.

Og det har skjedd jevnt og trutt i 40 år. Gullfaks ble funnet i 1978, i ei tid hvor avisoverskriftene også handlet om energikrise, Iran og USA.

Feltet var Statoils svennestykke, den første utbyggingen selskapet hadde ansvaret for. Vi forventet å produsere 1,3 milliarder fat fra Gullfaks.

Nå har vi passert 2,5 milliarder. Stødig innsats fra de ansatte over mange år har skapt enda mer verdier og enda mer energi enn det vi trodde var mulig.

Det en historie Gullfaks deler med mange andre felt på norsk sokkel. Og nå skapes faktisk framtiden i samme nabolag.

Omega Sør ble funnet for 2,5 måned siden, og funnet skal komme i produksjon innen 2,5 år som en følge av den første bølgen av raskere feltutbygginger fra Equinor. Og nå vil faktisk denne oljen her, som jeg har her, den vil da strømme via Snorre og ut i markedet fra Gullfaks.

Så verden trenger stabile energileveranser, og det vil faktisk dette gi. Vi legger fram resultater i dag som reflekterer et volatilt energimarked, men enda viktigere, den reflekterer den gode jobben folka våre gjør.

Vi produserer på høye nivåer med god regularitet. Vi setter ny produksjonsrekord med 9% høyere olje- og gassproduksjon enn samme kvartal i fjor.

Her det mange bidragsytere: ansatte, leverandører, partnere, god drift, nye felt og nye brønner. Sammen med andre grep som økt produksjon av diesel og jet fuel på Mongstad, dette svært viktige bidrag til energisikkerheten i dagens marked.

Det betyr at vi i første kvartal leverer et justert driftsresultat på $9,8 milliarder før skatt, og bokført resultat etter skatt på $3,1 milliarder. Justert resultat per aksje 148 cent.

Kontantstrømmen fra driften på $6 milliarder etter skatt. I tillegg til produksjonsrekord har vi veldig gode leteresultater.

Av 9 letebrønner har vi 7 funn i første kvartal. Vi ble også tildelt 35 nye lisenser i TFO-runden i januar.

Nytt areal, gode leteresultater viktig for å kunne og fortsatt være en stabil leverandør av energi i framtiden. Flinke folk, smart bruk av teknologi og AI og raskere modning av feltnære utbygginger, alt skal bidra til å ta ned tiden fra funn til produksjon på norsk sokkel.

Omega Sør et godt eksempel på dette. Vi ser også fremgangen internasjonalt.

Boring av brønner på Raia-utbyggingen i Brasil startet i kvartalet. Vi har fått vårt første utbytte på $150 millioner fra Adura, selskapet vi har sammen med Shell i Storbritannia.

Og vi fortsetter med konkurransedyktig nivå på utbytte og tilbakekjøp. For kvartalet har styret besluttet et utbytte på 39 cent per aksje, og i morgen starter andre transje av tilbakekjøpsprogrammet i år på inntil $375 millioner.

Dette på linje med det vi indikerte ved fjerdekvartalspresentasjonen. Vi forventer da å bruke selskapets balanse i 2026 for å opprettholde et stabilt nivå på investeringer og kapitaldistribusjon over tid.

Høyere priser gir bedre kontantstrøm, men vi ser betydelig usikkerhet i markedet, og vi legger fortsatt vekt på konkurransedyktig kapitaldistribusjon over tid. Før jeg går mer inn på resultatene, så har jeg lyst til å si litt om sikkerhet.

Vi har over tid hatt en god sikkerhetstrend, og dette reflekterer svært godt arbeid av alle som jobber for Equinor. Men i første kvartal ser vi dessverre en økning i antall hendelser.

Vi må fortsatt sørge for at alle som på jobb for Equinor kommer trygt hjem hver eneste dag. De gode resultatene i første kvartal, de starter med god drift.

I kvartalet produserte vi 2,3 millioner fat per dag. Produksjonsrekorden kommer av godt arbeid, og vi har høy regularitet i kvartalet.

I tillegg bidrar nye felt og nye brønner: Verdande, Kastberg, Halten Øst, som alle kom i produksjon i fjor, og Verdande startet opp i desember og allerede nedbetalt. Vi fortsetter å sette felt i produksjon.

I helgen ble Irinfeltet åpnet. Det ble funnet i 1978, samme år som Gullfaks, men det har ikke vært økonomi i det før nå.

Prosjektet ble modnet fram på en ny og raskere måte, leverer nå gass til Europa, og vil bidra til å forlenge levetiden på Gina Krog med 20 år. Johan Sverdrup leverte også godt i kvartalet, og vi fortsetter det gode arbeidet med å opprettholde produksjon så høyt som mulig.

Internasjonalt det særlig etableringen av Adura som bidrar positivt til produksjon. I Brasil ser vi at brønnene på Bacalhau produserer svært godt, og arbeidet med ramp-up mot platå fortsetter.

Vi har produksjonsrekord i USA med 6% høyere produksjon sammenlignet med samme kvartal i fjor. Offshore bidrar særlig to nye brønner på Caesar/Tonga, mens økning av produksjon nord i Marcellus bidrar godt på land.

Tilsammen betyr dette netto høyere produksjon fra den internasjonale virksomheten til tross nedsalget av Peregrino. I første kvartal produserte vi totalt 1,4 TWh kraft, og dette inkluderer 29% økning i fornybarproduksjon.

Total kraftproduksjon på nivå med første kvartal i 2025. Vi leverer et sterkt finansielt kvartal, drevet av både god produksjon, men også at vi oppnår høyere priser.

Norsk sokkel leverte et justert driftsresultat på $7,7 milliarder før skatt, $1,7 milliarder etter skatt. Vi solgte relativt mer i mars da prisene var høyere, og i tillegg får flere av de norske feltene bedre betalt for oljekvalitetene i dette markedet.

Internasjonal olje og gass leverer dette kvartalet til sammen $1,4 milliarder i justert driftsresultat før skatt og $865 millioner etter skatt. Onshore-virksomheten i USA leverer spesielt sterkt takket være høy produksjon og høye realiserte priser.

Vi markedsfører og selger vår egen gass i USA, og vi bruker vår kompetanse og tilgang til infrastruktur for å skape merverdi. Det gjorde at vi oppnådde veldig gode priser da det var kaldt i nordøst-USA i januar.

Adura leverte et regnskapsmessig tap i kvartalet på grunn av avskrivninger. Dette har ingen kontanteffekt, selskapet produserer godt, og vi har positiv kontantstrøm fra utbytte.

Midstrøms- og markedsføringssegmentet, MMP, leverer $787 millioner i justert driftsresultat. Dette nesten dobbelt av guidingen for MMP på $400 millioner i kvartalet.

Og dette reflekterer spesielt sterke resultater fra produkt-tradingen, sterke resultater fra gass-tradingen i USA, særlig i begynnelsen av kvartalet, og underliggende god drift på anleggene. De høye prisene reflekterer et marked i ubalanse.

Det beste for alle et velfungerende og stabilt marked over tid. Samtidig reflekterer også disse tallene verdien av stabil energi i usikre tider.

Power-segmentet rapporterer for første gang samlet all kraftrelatert virksomhet. Området fortsatt i en oppbyggingsfase, og utgiftene fortsatt høyere enn inntektene.

Resultatet rundt null, blant annet på grunn av sterkt trading-resultat. Vi jobber videre med kostnadsdisiplin på tvers av all virksomhet.

Vi ser mange gode tiltak i organisasjonen. Underliggende kostnader ned 6%, justert for valutakurs mer enn 10% ned.

Samtidig produksjonen 9% høyere i samme periode. I en syklisk industri som vår det viktig å holde fokuset på kostnadsdisiplin, også i perioder med høyere priser.

Det betyr at vi fortsatt skal jobbe med å nå kostnadsambisjonen vår. Og så går vi over til kontantstrømmen.

I kvartalet hadde vi en kontantstrøm fra driften på $6 milliarder etter skatt. Dette drevet av høyere produksjon og høyere priser.

I tillegg har vi mottatt $800 millioner etter en positiv avklaring på en prisrevisjon, men dette tallet telles ikke med i kontantstrømmen fra driften for kvartalet. Med høyere priser må vi også stille høyere sikkerhet knyttet til trading-virksomheten, og dette trekker kontantstrømmen ned med nesten $900 millioner.

På grunn av de ekstraordinært høye prisene forventer vi nå en høyere kontantstrøm fra driften i 2026. I forbindelse med fjerde kvartal så indikerte vi $16 milliarder etter skatt.

Da la vi til grunn en oljepris på $65 fatet og gasspris på $9 per MMBtu. Om vi legger til grunn omtrent samme prisnivå som første kvartal, oljepris på $85 og en gasspris i Europa på cirka $13, vil kontantstrømmen øke med omlag $8 milliarder.

Samtidig vil våre framtidige skatteforpliktelser i tilfelle øke med rundt $4 milliarder sammenlignet med det vi forventet i februar. Vi betalte til sammen rundt $4,3 milliarder i skatt i kvartalet.

I kvartalet betalte vi $1,2 milliarder i kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer. Etter skatt, kapitaldistribusjon og investeringer endte netto kontantstrøm på $1,8 milliarder.

Vi har en sterk balanse, en solid kontantposisjon på rundt $20 milliarder i likvide midler. Gjeldsgraden, den på 15,3% ved utgangen av dette kvartalet.

Ved starten av året forventet vi at den ville øke gjennom 2026. Nå forventer vi at gjeldsgraden vil være ganske stabil i neste kvartal på grunn av tilbakekjøp av aksjer og inkludert statens andel for 2025.

Med høyere priser forventer vi at gjeldsgraden vil reduseres i andre halvår. Og helt til slutt så skal vi ta guidingen.

Vi leverer godt, og guidingen for investeringer, produksjon og kapitaldistribusjon, den ligger fast. Og i midten av juni, da skal vi ha kapitalmarkedsdag i New York, og der vil vi ta opp tråden på de strategiske prioriteringene jeg delte med dere i fjerde kvartal.

Og vi vil utdype disse mer og presentere mer om planene våre fram til 2030 og inn i første del av neste tiår. Og jeg håper jo at jeg ser flere av dere der.

Så med det, Sissel, da gir jeg ordet tilbake til deg.

Tusen takk skal du ha. Og da har vi satt av tid til spørsmål i plenum, så da førstemann ut Lars Taraldsen fra EnergyWatch.

Tusen takk. Jeg lurte først på, hva det dyreste fatet med olje dere har solgt i kvartalet?

Ja. Nå så vi det at i Europa så økte prisene spesielt sterkt, og differansen mellom den finansielle prisen på Brent-olje og den nå-prisen, den fysiske prisen, den økte spesielt sterkt i april.

I mars så fikk vi noen laster, spesielt Johan Sverdrup utmerket seg, der vi fikk en cirka, hvis jeg husker riktig nå, en $13 over referanseprisen.

Ja. Og da går neste spørsmål til Nora Buli fra Thomson Reuters.

Taking this in English is okay? Could you explain a little bit more around the cash flow from operations?

I think that was a slight miss on what analysts expected. I know you said some things now, but can you just explain a bit why it was a bit lower than expected?

The cash flow from operation in this quarter is very strong, $6 billion. What the analyst has put in, I don't know, but we have received $800 million from a price review from a contract that was arbitrage.

I mentioned that last quarter as well, and this quarter we have received the money. This is not counted as cash flow from operation since it's an arbitrage, but it's still cash in to the company.

You will not see it in cash flow from operation after tax. In addition, with this high volatility in the market, we are putting in more collaterals to stay in the market.

That was one of the reasons that we have had good trading results in this quarter. We were able to stay in the market was one of the reason back in 2022 when we added more collaterals into Danske Commodities and so on.

This is around $865 million, I think, that we have added into collaterals. That will also affect the cash flow from operation this quarter.

Again, $6 billion in cash from operation this quarter is a strong result.

Neste spørsmål går til Halvor Ripegutu i Nettavisen.

Ja. Kan du si litt mer om hvordan dere opplever stengingen av Hormuzstredet, og hvordan det påvirker oljemarkedet?

Altså noen snakker om at det oljelagre som bidrar og tømmes i deler av verden og sånt. Hva det dere ser?

For det første så jo ikke vi eksponert for dette. Vi har ingen produksjon i området, og vi har ingen laster inne i Hormuzstredet.

Det som vi ser jo det at når dette har blitt stengt, så netto så det jo 12 millioner fat per dag som forsvinner, så det et gap mellom forbruk og leveranse på 12 millioner fat. Så har vi sett de første månedene at dette gapet har blitt fylt av russiske laster som lå allerede på skip.

Vi har sett det fra strategiske lagre. Iran fikk mer ut i markedet.

Men etter hvert så blir det vanskeligere og vanskeligere å tette dette gapet på mangel på olje. Og det gjør at de to som egentlig kjøper olje, raffinerier og petrokjemisk industri, har nå måtte ta ned sin produksjon.

Det vil etter hvert påvirke flydrivstoff, diesel og så videre, noe som vil gjøre at de vil merke at det blir knapphet. Og da det prismekanismen som slår ut for å fordele de knappe ressursene.

Så det det vi ser nå som skjer. På gass-siden så den gassen som gikk ut av Hormuzstredet, det like mye gassproduksjon som vi har i Norge, tilsvarende.

Så det liksom ett Norge som vekke nå. Hovedsaken så gikk jo den gassen til Asia, og vi ser at Asia måtte redusert sin forbruk av gass, og de har tildels erstattet det med kull i sin kraftproduksjon.

Og det liksom det vi observerer i markedet for tiden.

Bare kjapt, men selger dere olje til andre aktører, eller gjør dere noen endringer der som følge av situasjonen og økte priser?

Vi ser at de raffineriene som vi har i Europa, våre kunder i Europa, langsiktige kunder, de etterspør sånn at hovedsak så også etter stengingen av Hormuzstredet så går våre laster til Europa. Men vi ser at det lett etterspørsel.

Vi har kunder i Asia som tar kontakt med oss en gang i året for å opprettholde kundeforholdet, de ringer oss to ganger i uken nå. Vi har hatt en bensinlast som gikk til Australia nylig fra Mongstad.

Vi ser at det etterspørsel etter LNG fra Hammerfest, blant annet inn i kystindustrien i India og sånne ting. Så vi ser en del nye forespørsler og så videre.

Men vi honorerer kontrakter og de langsiktige kundene våre, så vi ser fortsatt at aller det meste går fortsatt til Europa.

Neste spørsmål går til Kjetil Malkenes Hovland i E24.

Ja. Hvordan vurderer du den oljeprisen som vi ser nå, vært oppe i rundt $120, men ligger vel rundt $108-$110 nå?

Hvordan vurderer du den prisen, og hvor lenge vil den her kunne ligge over $100 per fat sånn som det ser ut nå? Eller det umulig å si?

Altså, her må jeg jo si det at for et par måneder siden så fikk jeg jo veldig mange spørsmål om hvor lavt trodde jeg oljeprisen og gassprisen ville gå, og nå får jeg spørsmål om hvor høyt jeg tror han kan gå. Og det ærlige svaret det at jeg vet ikke.

Vi må fokusere på det vi kan fokusere på, som sikker og trygg drift og energisikkerhet nå. Men det klart at som jeg nevnte, når du mangler 12 millioner fat olje over tid, så vil implikasjonen bli større og større over tid.

Og det vil ta lengre og lengre tid å komme tilbake til en normalsituasjon når det åpnes seg opp. Og jo lengre tid det tar, jo mer påvirkning får det både på oljeprisen og på produktene.

Men hvor stor grad, det vil jeg ikke spå.

Da gir jeg ordet til Lars Taraldsen i EnergyWatch.

Takk. Har dere strammet til fornybarskruen ytterligere det kvartalet her?

Jeg tror jeg har sett et oppkjøp av landvindanlegg i Brasil, men ellers ikke noen nye havvindinvesteringer, ikke noe særlig sol å snakke om. Sammenlignet med tidligere kvartal, det riktig å forstå at det relativt stille der nå?

Altså, vi har svært stor aktivitet på fornybarsiden, tre svære havvindparker. Det riktig som du sier, vi har tatt en ny investeringsbeslutning på landvind i Brasil.

Og det at vi får et kvartal sånn som dette, at du får en krig i Midtøsten, endrer ikke våre planer på fornybar kvartal for kvartal. De planene som vi la fram for fjerde kvartal for 2026 og 2027, de ligger fast.

Så den, skal vi si, kapitalallokeringen deres da mellom olje og gass og fornybar energi, den endrer seg ikke noe særlig med tanke på situasjonen i Midtøsten?

Nei, det gjør han ikke. Når vi legger til grunn investeringer, så kan vi ikke tenke på hva prisene hvert kvartal.

Olje- og gassprosjekter for eksempel nå, da legger vi til grunn den langsiktige prisen. Og hvis du ser på langsiktige priser i 2029 og 2030, så har ikke de endret seg i nevneverdig grad til tross krisen i Midtøsten.

Og det samme gjelder også for fornybar. Så her gjelder det å holde stø kurs, ha fokus på god investeringsportefølje av våres, planlegge den godt og så gjennomføre den, ha sikker og effektiv drift, og sikre på at vi leverer hver eneste dag.

Så den skruen altså ikke strammet til?

Vi presenterte våre planer for fjerde kvartal i februar, og de planene det fortsatt det vi jobber etter. Så jeg har ikke noen skrue, men investeringsplanene i hvert fall de samme.

Takk.

Da gir jeg ordet til Mikael Holter i Dagens Næringsliv.

Tusen takk. Dere legger jo frem sterkere resultater enn det som var forventet fra analytikerne.

Du beskriver også hvordan olje- og gasspriser på førstekvartalsnivå resten av året kan øke kontantstrømmen ganske betydelig. Hva det som skal til for at dere vurderer å øke kapitaldistribusjonen, enten med et ekstraordinært utbytte eller høyere tilbakekjøp, eller kanskje begge deler?

Ja, nå har styret vedtatt et kontantutbytte og en tilbakekjøpsprogram i første kvartal som akkurat likt som i fjerde kvartal. Og det det som styret har bestemt nå.

Og så får vi komme tilbake til disse spørsmålene etter hvert som året skrider fram. Som du ser så har jo dette første kvartalet så har jo de høye prisene bare vært påvirket en måned, så dette for tidlig å si noe om.

Kan du si litt om hva som skal til for at dere virkelig vurderer det? Altså hvor mange kvartaler med slike priser det dere må se før dette blir aktuelt?

Den vanlige rytmen for oss, det at vi annonserer dette i fjerde kvartal. Og så vil vi jo alltid ha fokus på å investere i gode prosjekter og ha konkurransedyktig kapitaldistribusjon over tid.

Og da vil jo på en måte hvor godt vi leverer være en del av det bildet.

Så ingen bonus til aksjonærene før tidlig neste år eventuelt?

Vi kommer tilbake til disse spørsmålene etter som året skrider fram. Nå har styret vedtatt hva distribusjonen vil være i første kvartal.

Da gir jeg ordet til Russell Searancke fra Upstream.

Can I get the latest status on the new operating model in terms of what are the risks of your new operating model and what does it mean for your employee numbers?

On Monday we actually started the new organization on the new operating model. As so we are a couple of days into it.

We have changed more than 80 work procedures, totally changing the way we work, meaning that we have spent quite a lot of time training all the leaders and now also the employees how to work according to the new procedures, how to take decisions, what kind of meetings we will have, what kind of decision in the different meetings in order to speed up the time from exploration to first oil. I think I demonstrated a few good examples of it today with Irin that started up this weekend and also Omega Sør discovered two and a half months ago, in production two and a half years from now.

Of course, when you make big changes like this, people need to find a new place, working according to new procedures. What we have had particularly focus on is to make sure that none of the new procedures, none of the new ways of working will impact our safety negatively.

Actually, now it's time to work safer, simpler, faster with the new model. We are only two days into it, but I really looking forward to the results.

With the Irin project, I know we can do it.

Så går siste spørsmål da til Lars Taraldsen i EnergyWatch.

Alright, kan jeg bare ta den?

Du kan ta Kjetil sin.

Jeg tror ikke den der funker heller.

Et sluk for i dag.

Ja, okei. Jeg prøver sånn som det.

Har jeg trykket på feil knapp her? Der ja.

Dere fortsetter å investere ganske mye i Empire Wind. Hvis jeg leste det riktig, så var det rundt $600 millioner i kvartalet som var nå.

Kan du si noe om risikoen dere ser ved dette prosjektet, og kanskje også littegrann om hvor grensene deres går? Altså har dere et reelt avbruddstidspunkt her hvis Trump-administrasjonen for eksempel skulle prøve seg på en tredje stans?

Ja, i det hele tatt, en update på dette hadde vært fint.

Empire Wind-prosjektet som prosjekt går veldig bra. Vi har jo installert alle substrukturer, alle kabler.

Jeg tror det 300 km med kabel som installert. South Brooklyn Marine Terminal omtrent ferdig og nå i drift i forhold til å kunne ta imot vindturbiner, sette de sammen for så å skipe de ut for sammensetning.

Så den delen går veldig bra. Og når så mye installert på havbunnen, så det jo veldig vanskelig å stoppe et sånt prosjekt permanent.

Men som du indikerer, det en politisk risiko. Her har jo dagens administrasjon hatt to to stop work-ordrer.

Den har jo utgått, men vi fortsatt i rettsvesenet med denne saken. Så det vanskelig å si hva som skjer framover, men vi jobber ufortrødent, forholder oss til at vi har alle godkjenninger på plass både på føderalt, statlig og på kommunalt nivå.

Og vi ser jo også at med de energibehovene som i USA, så vil kraften fra Empire Wind være viktig spesielt for New York og næringslivet i New York, noe som guvernøren der understreker flere ganger.

Du urolig for alt som har skjedd der borte og hva som kan skje videre?

Generelt sett som konsernsjef så jeg urolig for alt hele tiden, og har fokus på all den risikoen som kan treffe oss, enten om det sikkerhet eller prosjekter, politisk risiko eller reservoarrisiko. Og dette selvfølgelig en av de tingene som vi alltid har høyt på agendaen, både i konsernledelsen og i styret, så vi sikre på at vi kan mitigere den risikoen på en god måte, både i USA og i andre deler av virksomheten vår.

Takk. Da runder vi av her.

Tusen takk til alle som har fulgt oss også digitalt. Takk for nå.