Velkommen til Kraft Bank og ønsker alle velkommen til en dag i Oslo hvor styret også har bestemt seg for å ha styremøte her. Og det blir en presentasjon etterpå, den begynner kvart på, så dere må bare begynne å spise.

Men det en anledning til å presentere status i banken. Mye så gærent, men det får dere høre om.

Det et styre som her. Harald Nordbø heter jeg.

Jeg har vært med fra første øyeblikk. Bjørn lurte meg inn, og jeg har ikke lurt meg ut ennå.

Men kanskje du, Bjørn, sier Alle vet hvem du, men du har vært med fra starten?

Ja. Nei, og jeg sier til Svein Ivar og gjengen at de må gi en ganske pen presentasjon i forhold til den presentasjonen vi hadde i mai, var det vel, i fjor.

Det gjelder ikke å strekke seg og si mye i dag. Men det utrolig gledelig å se at banken og divisjonen holder ved, og egentlig over det helikoptret overførte meg i mai, så all ære til gjengen for det.

Utrolig artig å se at det som sagt skulle bli for et par-tre år siden, det veldig kjekt å se når tingene faller på plass og sånn, og det solid styrearbeid.

Jorunn, si hvem du.

Ja, Jorunn Falnes. Jeg holder [unclear] og med i [unclear].

Jorun, du revisor. Det ikke sånn?

Pål Sørli. Sitter i styret i SpareBank 1 SR-Bank i Stavanger.

Nettopp. Og har jobbet innenfor bank og [unclear] i 44 [unclear].

Ja.

Katrine Trovik. Jeg og styremedlem, altså nominert fra HitecVision og jobber egentlig på fulltid i styrearbeid.

Bakgrunn som advokat, forretningsadvokat, og tidligere DNB og Nordea, og på Vestlandet mot offshoremarkedet, og så har jeg jobbet som advokat.

Og så har vi en som ikke bare jobber i bankstyret, men jobber i banken.

Ja. Solveig heter jeg, og jeg representerer de ansatte i styret.

Har vært med nå i 2 år, og det fortsatt kjekt. Ja.

Velkommen. Spis, og så kommer det viktigere ting etter hvert.

Ok folkens. Da hadde egentlig tenkt å bruke 10 minutter til å spise, men nå ser vi at det veldig mange som med oss via Teams, så med respekt til de og, så tror jeg bare vi starter presentasjonen, så spiser dere bare mens jeg snakker.

Mitt navn, for dere som ikke har hilst på meg tidligere, Svein Ivar Førland. Jeg da administrerende direktør i banken, og har vært det siden starten.

Var en av de fire som var med og startet konseptet vårt opp. Det har vært lite grann endringer i ledelsen siden vi begynte, men med oss ledelsen i dag og, siden nå når vi har fått en liten introduksjon til styret, kan vi og ta det samme.

Ole Jakob venter vi litt med. Han kommer og presenterer noe etter meg, som finansdirektør.

Så har vi med oss Solveig Madland, som da Hva skal vi kalle deg, Solveig?

Ja, direktør for forretningsutvikling og støtte. Jeg har og vært med siden oppstart i Kraft Bank.

Kom inn i ledelsen for 2 år siden. Hadde litt andre stillinger før jeg kom inn i banken, og har bankerfaringer fra andre banker før det, og jobbet der i 12 år før jeg kom inn i Kraft Bank.

Ja. Og så har vi med oss Sune Madland.

Ja, hei. Leder for rådgiverne som vi kaller kunde og marked i banken, og har vært med siden start.

Og har og erfaring fra banker her på Vestlandet i mange år.

Yes. Bra.

Vi jo et konsern. Og har et datterselskap som heter Varde Finans, som har med oss to kjekke representanter derifra.

Så dere kan og godt si to ord om dere selv. Veldig kjekt selskap som vi startet opp for et par år siden, og som vi synes veldig kjekt å ha.

Sebastian?

Jeg heter Sebastian [unclear]. Daglig leder i Varde Finans.

Gikk i bransjen et år etter Kraft Bank, så har egentlig jobbet tett med Kraft Bank siden den gang, og en fantastisk reise som vi har gjort sammen. Før det, startet på [unclear] og var der en stund, og så kom inn i analyse og [unclear].

Og jeg heter Robert. Det var også en glede å få være her og ta et godt overblikk over dette her.

Har ikke vært like lenge i bransjen som Sebastian, men jeg har vært veldig interessert i dette faget her tidligere, og tenkte at dette her var helt ypperlig for meg. [unclear].

Bra. Da har vi med oss banken sin antiviralsansvarlig i dag.

Vi står nå i alle fall underholdende. Det mangfoldig, men det kjekt å ha med Hilde.

Yes. Ok, da går vi på presentasjonen som jo det viktigste for dere som har kommet.

Veldig kjekt at og såpass mange med via Teams digitalt. Vi har dessverre ikke mulighet til å ta spørsmål i fra dere som på Teams inn her, men da gjør vi det sånn som vi gjorde det i fjor, at hvis dere har spørsmål som dere føler ikke blir besvart, det vil si at ingen i salen har like gode spørsmål som det dere har, så kan dere ta kontakt med oss i etterkant, enten det Ole Jakob eller meg, og så skal vi svare på det så godt vi kan.

Så ta de spørsmålene som dere sitter med digitalt i etterkant av møtet. Yes.

Da går vi rett på, og da begynner jeg sånn som jeg alltid gjør. Skal vi se.

Det med slidene på den her. Der ja.

Der vi. Målet med at vi driver denne banken, det jo fordi at vi ønsker å hjelpe kunder som har økonomiske problemer med å komme i en bedre situasjon.

Det mener vi at en god forretningsmodell. Det bra for kundene, det bra for investorene, og vi lager en arbeidsplass der folk føler at de gjør nytte og de får hjulpet folk.

Vi prøver å møte alle kunder med respekt. Mange av våre kunder føler stor grad av skam for den situasjonen de har endt opp i.

Mange har vært i en god situasjon og endt i en dårligere situasjon på grunn av ytre hendelser. Noen har rotet det til selv, og andre trenger egentlig bare et lite puff for å komme seg tilbake.

Så det å jobbe med dette på en seriøs måte, det viktig for oss som i banken. Nå vi cirka 40 stykker som sitter og alle sammen jobber med de samme typen kunder hver dag.

Om du sitter på IT-avdelingen, eller om du sitter på kontroll, depot, eller du rådgiver, eller i ledelsen, så det de samme kundene vi jobber med hver dag, og det faktisk et veldig bra fokus å ha i en bank som oss. Og vi vil at folk skal gå tilbake igjen til ordinær bank.

Vi fikk en del spørsmål i begynnelsen, altså mange år siden når vi startet, fra investorer: «Er det ikke bedre at kundene blir lenger?» Jo, for banken vil det jo faktisk være bedre at kundene blir lenger, for da tjener vi penger fordi de lenger, men for kunden så det best å komme seg i en normal situasjon i en normal bank så fort som mulig.

Og så ønsker vi da at det skal være en balansert utvikling. Noen synes vi at går for fort tilbake igjen til andre banker.

Det faktisk noen som har hengt med oss helt fra starten, og nå lenger enn det, men nesten. Noen bitte få, og det klart de burde ha kommet seg videre.

Altså vår forretningsmodell det jo egentlig det som vi kaller vårt samfunnsansvar eller samfunnsoppdrag. Og det å kunne samle det så tett sammen, det synes vi veldig greit.

Vi synes og det å si det ganske tydelig både til oss selv, investorene, kundene og alle rundt oss ellers, at det faktisk det vi gjør, og hvis vi svikter på det, så kan de komme og ta oss på det. Og det betyr ganske mye.

Vi ser og når vi klarer å hjelpe en kunde med å unngå tvangssalg av bolig. Så unngår du at en familie må flytte ut av huset, du unngår at ungene må skifte skole, nye idrettslag og så videre, sånn at det betyr nå det mye både for lokalsamfunnet, men og for selvfølgelig den enkelte familien da.

Og derfor bruker vi litt tid på det. Og vi prøver å bruke og mye tid på det med de ansatte, i forhold til at vi synes det en viktig ting for de selv og å ta med seg.

Og så den vanskelige oppgaven jo selvfølgelig da å finne god kreditt i forhold til å hjelpe de som vi tror klarer seg. Det egentlig det som hele bankhåndverket i en type bank som oss, må prioritere.

Og så vi nå etter hvert den eneste norske banken igjen som ikke har varslet at vi skal flytte ut, enten til Finland eller Sverige og så videre, så foreløpig så vi godt forankret her i Norge. Men vi ser jo på konkurrentene våre og hva de holder på med, vi følger med på det.

Og det har jo en kapitaleffekt som og har vært tydelig med i denne her bankmeldingen som nå går. Det har vi gitt innspill på at det at du kan flytte til Sverige og ha en 6-8% effekt på kapitaldekningen, som burde det ikke være.

Så får vi se hva som kommer ut av det. Yes.

Vi teller og Ole Jakob her har jo en analytisk oversikt over alle kunder som har vært igjennom banken, hvor de kom fra, hvor de gikk hen, hva som var grunnen til at de kom, hvordan økonomien så ut når de kom inn, så vi trekker alle. Så siden oppstarten så det nå litt over 2 Altså 2600 kunder som vi har da hjulpet.

Og når vi sier at vi har hjulpet de, så har de altså kommet inn, de har blitt refinansiert, og de har gått ut, sant, de har gått ut igjen av vår bank. Så de 2600 nesten, de har gått ut igjen.

Siste kvartal, 152, det cirka der det ligger per kvartal. Varierer lite grann opp og ned, men cirka der.

Og for en stund siden så krysset vi da punktet med at det var flere kunder som har vært innom oss og gått ut enn som nå kunder i banken. Nå har vi vel 1600 aktive, cirka, ikke sant?

Lånekunder i banken. Vi har vel rundt 5000 innskuddskunder, men det en litt annen materie.

Litt annen kundegruppe, men de og det håndteres 100% automatisk, så det snurrer egentlig bare igjennom maskinene uten at vi så veldig involvert i det. Yes.

Så trekker vi og, og legger frem tall, det har vi gjort til nå. Altså vi snakker fint om samfunnsansvar og oppdrag og at vi skal hjelpe folk, men gjør vi det da?

Hvordan ser det ut? Og der det sånn at siden oppstarten så har vi det vi kaller en suksess, det vil si at kunden har kommet inn til oss og gått ut til en normal bank, altså en vanlig bank, det vel da 74%.

Og det har vært ganske stabilt. 14% kaller vi en betinget suksess, litt flere enn det det var forrige kvartal, men det har og lagt jevnt.

Det vil si at de går fra oss til spesialbank, enten på grunn av pris eller på grunn av at de misligholder hos oss, eller har fått ny gjeld. Så det vi ikke helt fornøyd med, men det bedre enn de som da nederst på bånn her, som altså cirka 3% som kommer til oss fra en spesialbank, og så går til en spesialbank.

Det sier vi, det ikke egentlig det vi ønsker å holde på med. Finanstilsynet og veldig opptatt av om disse bankene som refinansierer for folk, om de egentlig bare snurrer igjennom kundene og så sender de mellom seg og tar nye gebyrer hele tiden.

Men vi viser nå til tilsynet når vi møter de, at det har vært 3% av de. Og det synes vi en akseptabel størrelse.

Vi skulle gjerne hatt det i null, men det ser ikke ut som vi klarer det helt. Den har ligget og veldig stabilt, har vært litt høyere før, rundt 4.

Og så det da 9% som da refinansiert, altså lånet innfridd via inndrivelse. Det begynte vi å rapportere for et par kvartaler siden.

Det vil si at de betaler ikke til oss, så må vi sende lånet til inndrivelse i Intrum, og da til syvende og sist tvangssalg. Det har økt litt, henger litt sammen og med misligholdet vårt som har økt.

Det dyrtid, sant? Det har vært dyrtid i samfunnet.

Våre kunder har for så vidt i ganske stor grad hatt en rentegaranti hos oss, som har gjort at kostnadene hos oss har ikke steget før etter 3 år, men alt annet i samfunnet har steget og for de og blitt dyrere, så mange av de har og fått økte problemer da. Yes.

Det var en introduksjon til hvordan vi driver og rapporteringen på samfunnsoppdraget. Så det veldig kjekt å gå inn på det som dette kvartalet sine tall.

Vi veldig fornøyd med at når vi sto her i mai i fjor, så sa Bjørn, må sies, styremedlem, han sa det hadde vært ok, vi skal opp i 100 millioner før skatt. Kvartalsvis så vi jo omtrent der nå.

Vi skulle være 15% i egenkapital. For de som husker, så sa han til og med at det var et helikopter som kom flygende inn fra siden og ignorerer det han har lagt, så det helikopteret har vi hjulpet, Bjørn.

Nå rapporterer vi altså overskudd før skatt på 19,7 millioner i kvartalet. Vi mot 10,5, men det vil være dobbelt så mye i resultat etter skatt som det vi hadde i hele fjor, altså 25 mot 24, og vi leverer på egenkapitalavkastningen etter skatt som nå for dette kvartalet på 15,7%, det var 9,3 i forrige periode.

Og så kan vi si, hva det som har gjort det da? Nå har jeg tatt denne her med foruren, så skal Ole Jakob få lov til å ta detaljene i tall og bak.

Men det klart det vi sa i fjor, disse her lånene med rentegaranti som har jobbet seg igjennom og kommet seg ut av den lave rentebanen de lå i, gjør veldig mye her. Helt klart.

Så det egentlig det, og det har jo gjort at når inntektene stiger, så får du en kostnadsprosent som nå på 39, som vi jo veldig fornøyd med. Husker styreleder utfordret Ole Jakob en gang på hvor langt ned kan vi komme i kostnadsprosent, og da sa han vel ned mot 40, så vet jeg ikke om styreleder trodde helt på ham, men vi jo der nå da, så får vi prøve å holde det.

I tillegg så vil dere se av tallene at vi har en vekst som relativt flat. Det ikke fordi at vi har dårlig pågang av nye kunder.

Vi har ganske mye nye kunder. Vi solgte for cirka 1,8 milliarder, litt over det i fjor i nye lån, men de svirrer ganske kjapt fort ut igjen, de tidligere årgangene.

Så det gjør at veksten ligger nokså flatt. Det ønsker vi jo å øke.

Men siden det da sånn, så har vi jo muligheten til og så se hva skal vi da gjøre med den kapitalen vi tjener. Det at vi har tjent 60% cirka i fjor etter skatt, så kan du legge de pengene på kapitalen eller vi kan betale de ut.

Så derfor har styret nå i formiddag endret utbyttepolitikken til at vi går fra inntil 50% av årets resultat til inntil 100% av årets resultat. Ole Jakob kommer litt tilbake igjen til det, men det betyr at vi betaler ut 50% nå i generalforsamlingen som i eller etter generalforsamlingen som da i mars.

Og så hvis vi ikke får en vekst som god, så vil vi i september betale ut den siste 50%, og da må styret gjøre en forsvarlighetsvurdering før vi betaler det ut, men det og muligheten til å betale inntil 100%, og det det vi kommer til å be generalforsamlingen om fullmakt til. Og det vil ligge der framover.

Som dere ser her nå, så i april så kommer det da tilsvarende 0,76 kroner per aksje, det styret innstiller til generalforsamlingen. Inntjeningen fortsetter å øke, jevnt økende, og det fremdeles litt lån med garantier som rulles ut.

Og så får vi inn nye lån med høyere renter. Og etter da disponeringen så vil vi ha Altså etter en disponering av de 50% som vi betaler ut nå, så vil vi ligge med 26,6% i kapitaldekning.

Det godt. Det gir rom for videre vekst hvis den kommer, og så gir det rom for mer utbytte hvis det ikke kommer.

Og det som den gode situasjonen banken nå i da, at vi kan sitte egentlig og velge, sant? Altså av og til så det sånn at du må velge: «Skal vi sette av kapital til vekst, eller skal vi betale ut utbytte?»

Med den inntjeningen banken nå har på over 15% i egenkapitalavkastning etter skatt, så det mulighet til faktisk å gjøre begge deler. Vi kan både betale gode utbytter, og banken kan ha en forsvarlig vekst.

Og i vårt segment så det og viktig at den veksten forsvarlig, sant? Det mer enn nok kreditter til at vi kunne vokst nesten så mye vi ville i perioder, men mange av de kredittene de ikke gode, og de ville medført mye mer mislighold og økte tap i ettertid.

Så det den igjen, bankhåndverket og avveiningen vi må gjøre. Da kan du få ta detaljene, Ole Jakob.

Ja.

Kan du jo si litt om deg selv og, hvis ikke du føler...

Nei, Ole Jakob Olsnes, finansdirektør i banken, vært med siden start. Det var den korte oppsummeringen av det.

Ja, jeg tror hvis det spørsmål, så tar vi det gjerne underveis når vi på den plansjen, så ikke vi glemmer det eller... Men vekst jo, har vi snakket litt om, nettoveksten jo lav, sant?

Vi vokste med 19 millioner i kvartalet, og det jo ikke så mye når vi har 3,6 milliarder i utlån. Men nysalget jo der vi skal være, men jevnt over de siste årene, så går vi tilbake til 2022 så var vi på 3,2 milliarder, og nå vi oppe i 3,67, det jo utfordrende å få til vekst.

Men viktigst at vi har god lønnsomhet underveis. Så har jeg spådd ganske mye feil om hvor skal vi være ved årsslutt, og det vi har blitt overrasket over hvert år, det hvor mange lån som blir innfridd.

Det en ganske bra churn på den kundeporteføljen. Men det klart, med 3,5 milliarder, drøyt 3,5 milliarder i utlån, så klarer vi å oppnå god lønnsomhet, men for at det skal bli virkelig bra så skulle vi gjerne hatt vekst og.

Ja. Det som hyggeligst det jo selvfølgelig resultatet, så ikke så hyggelig å se på de siste 5 årene, men så velger vi heller å se på de siste fem kvartalene, og det går jo, stigningen veldig fint oppover.

Og det jo i hovedsak resultatet av at de lånene som har vært med rentegaranti, de ruller av og erstattes med ny pris. Ja, og så kommer litt inn på tapsavsetning etterpå, men en ting rentenettoen driver veldig mye, og så det tapsavsetning som drar mye, og de godt påvirket av spesielt i dette kvartalet og for så vidt, men det var nok størst i tredje kvartal, altså forrige kvartal.

Vi har hatt en målsetning om 15% etter skatt, og det jo jeg veldig glad for at vi endelig der, vi burde egentlig ha vært der forrige kvartal, men da hadde vi litt ekstra tapsavsetninger som gjorde at vi ikke nådde det. Ja, og nå starter vi i 2026 med en løpende fart på over 15%, og det forventer vi å opprettholde.

Og så selvfølgelig, ting svinger i kvartaler, både på opp- og nedsiden, men at vi jevnt over skal være over 15% det tror vi godt på. Og det jo for en bank det jo rentenettoen som driver det, og så for ett år siden når rentenettoen var drøyt 40 millioner til nå drøyt 50 millioner, det jo det som hoveddriveren i bank.

Samtidig som vi har holdt kostnadene relativt stabile. Nå ser du over år, så har vi jo gått opp ganske, altså ser du de siste fem kvartalene, så ser det relativt flatt ut.

Ser du de siste 5 årene, så kostnadene vesentlig opp. Fra drøyt 60 til drøyt 100, og det en betydelig økning det.

Vi bruker ganske mye, jeg sier til Solveig av og til at bank det nå blitt et IT-prosjekt. At vi startet jo banken med absolutt minimum av systemer, og nå bruker vi omtrent det samme hvert år i investering i IT som vi brukte på å starte banken.

Og det var jo bevisst at vi startet dette så billig som mulig, og jeg tror ikke vi visste helt hva vi hadde behov for heller av systemer, og noe har vi utviklet selv og noe tilpasset, men det kommer til å fortsette fremover. Det kommer til å bruke vi mye på IT.

Og ellers så det jo andre kostnader jo personell. Det de to kostnadene som driver dette.

Ja, vi skriver de av relativt raskt. 3 år, så vi ferdige med alle.

Det var relativt lite som aktivert, men rask avskrivning på det. Og det smertet jo litt kvartal for kvartal når vi skriver av så fort, men vi ser det at 3 år, det ikke noe særlig mer levetid på det før du må gjøre nye oppgraderinger og det kommer nye krav og nye systemer må inn.

Ja, og kostnadskontroll utover det, den kan vi si i all beskjedenhet at den god. Så har vi snakket mye om renterisiko i denne banken, og hvor mye det med rentegaranti.

Dette jo det som har utbetalt i de enkelte årgangene, så det en liten slenger igjen her fra 2018, jeg tror det en 25 millioner, et eller annet sånt som ligger igjen av de som ble utbetalt. Sånn at noen av de lånene vi ikke ville betalt ut i dag på samme vilkår, noe har vi lært der, men vi har en ganske stor churn av kunder.

Så vi tenkte når vi startet at kunden blir i snitt hos oss i 4 år, og da var modellen at det 4 år og så skal du gå jevnt ned. Det stemmer for så vidt ennå for de første to årene, og så kommer det en hale utover av forskjellige grunner, om det mislighold eller utvikling i panteverdi eller inntekter og hva det som driver det, men det en lengre hale.

Vi vil ha noe, men de 2018- og 19-lånene betyr jo relativt lite for totalen. I forhold til renterisikoen, så de som merket grønt der, det det som vi har på balansen i dag som det en rentegaranti på.

Det klart det nå det de lånene som utbetalt i 2023, der det en relativt mindre økning som skal skje, for det har ikke skjedd så mye på rentenivået i alle fall på slutten av 2023, heldigvis. Det har vært relativt stabilt de siste 2 årene.

Noe økning kommer det til å bli, men den blir ikke så stor som de som ble utbetalt i 2021 og som så ble økt underveis. Ja, det 18% totalt av utlånene våre, det jo en risiko på det.

Nå det brukt i vesentlig mindre grad enn tidligere, fordi at nå endring i utlånsforskrift og gjør at nå må vi stressteste kunder på 3% renteøkning kontra 5 som det var tidligere, gjør at det relativt sett mange flere som kvalifiserer for flytende rente. Det bra for kunden, de får en lavere rente, og det reduserer risiko for banken.

Ja. Ja, viktig og på rentegaranti å si og, det fremdeles et bra produkt.

Det kommer til å være kunder som har behov for det der det tynt på likviditeten, de klarer det akkurat. Det at vi kan tilby et produkt der renten ikke kommer til å stige i de tre årene, at de da har anledning til å rydde og komme seg ut, det bra for kunden, noe risiko for banken, men vi tar oss bedre betalt for det.

Nå har vi en rentenetto på 5% på de lånene fra den dagen vi betaler ut, som 5,4, og så blir det 9 som kunderente, mot sammenlignbart 4,7 på et flyterentelån. Ingen spørsmål, dette her?

Når det gjelder utlånene, så det jo vi utbetaler kun, det boliglån vi holder på med. Så vi jo ganske opptatt av sikkerhetene her.

Og en ting sikkerheten, men og lånestørrelse. De store, skumle tapene de kommer som regel fra store utlån.

Så vi jo veldig opptatt av å ha på fornuftige, normale lånestørrelser. Så det jo 80% av banken det under 6 millioner, og det jo noen som opp mot 10, men noe særlig mer enn 10 millioner har vi ikke lyst til å utbetale på et enkelt boliglån.

Det høres skummelt ut i denne byen, for her 10 millioner i boliglån nokså normalt, men jevnt over i landet mange lån som på under 2 millioner. Belåningsgraden jo, volumvektet, 66%.

Det ikke noe som jeg mister noe nattesøvn over, men det klart vi har jo noen som her, det noen som har kommet over 100%. Og det jo fordi at vi oppdaterer boligverdier hvert kvartal.

Og der har vi gjort feil, og kommer helt sikkert til å ta feil fremover og, at ja, vi mente den boligen var verd 5 millioner, og så skjer det en eiendomsvask, og det skjer ting på boligmarkedet lokalt, og så den faktisk vurdert til 4 millioner. Og da har en belånt 80-90% i utgangspunktet og, så en utsatt.

Men det viktig at de søylene lave og oppdaterte. Snittlånet per kunde: 2,3 millioner, nevnte 2,4.

Men det ikke noe, det sånn det har vært. Nå det lån på en halv million og det lån på 7 millioner i...

Spørsmål, ja. Hva det som til sammen utgjør tap så langt?

Hvor mye har vi tapt egentlig nå?

14,1 har vi vel. Det nå?

Vi har konstatert et lite...

Målt i forhold til hvor mange milliarder vi har utbetalt?

Vi har utbetalt 11 og en halv milliard cirka. Så dette her vet jeg at du, Bjørn, liker å snakke om konstaterte tap, men vi har jo 60 millioner i avsetning og, så det kan hende at de materialiserer seg, men det jo ført over resultatet.

Men 14 millioner oppe og ute, for å si det enkelt, på inndrevne penger. Ja.

Veldig opptatt av sikkerhet, så den øverste paien jo av det vi har utlån i dag, så det jo utlån med sikkerhet. Og så det jo noen få som vi yter noe usikret i tillegg, og så har de ekstremt god betjeningsevne, så ser ok, du kan få låne 90% på boligen og du trenger 5% til for å komme i mål.

Veldig få tilfeller av det i det siste, men vi kan gjøre det. Og så har du det andre elementet, det jo at vi har vært i situasjoner og der at vi har realisert et pant og det ligger igjen en restgjeld.

Da blir jo det og et usikret lån. Men det da noen få prosenter.

Og derfor nokså ordinært for en boliglånsbank egentlig sånn totaltallene. Ja.

Det førsteprioritetspant?

I all hovedsak nå det førsteprioritetspant. Vi gjorde en del andreprioritetslån tidligere, og hovedgrunnen til at vi går vekk fra det ny standardmetode.

Tidligere så hadde du lav risikovekt opp til 80% belåning. Da kunne vi typisk ta belåning fra si 60% til 85%.

Nå det lav risikovekt opp til 55% belåning, og så det høy fra 55 og videre opp. Og det gjør jo at for oss det ganske lite interessant å ta den belåningen fra si 60 til 80%, for den dyr.

Det en dårligere løsning for kunden, og andreprioritetslån var et kjempeprodukt for kundene, fordi at i dag så kommer vi til å si: «Ja, vi vil gjerne ha og skjønner behovet ditt her, men for at vi skal hjelpe deg så må vi ta hele lånet.» Og så det noen få, ytterst få tilfeller som har behov for lån opp fra 40% til 50%, ja, de tar vi selvfølgelig.

Men det kapitalvekter og kapitalpådraget som styrer det da. For det ble helt umulig inntjeningsmessig å gå på 3 og en halv gang risikovekten og så skal ha en fornuftig inntjening på den siste marginalen.

Hvor stor andel av utlånsvolumet sikret med andre prioritets pant, veldig lavt?

5%. Det blir små lån og det blir stadig sjeldnere.

Vi hadde ganske mange av de fram til ny standardmetode. 20 startende noen måneder før i forhold til innføringen, men jeg jo så heldig at jeg får lov til å jobbe en del med tapsavsetninger og inndrivelser og sånt i banken og.

Og det ekstremt mye mer komfortabelt å være førsteprioritetsholder enn det å være andre- eller tredjelag hvor man skal være i køen. Da sitter du bak i bussen og må egentlig ta de betingelsene som førsteprioritetsholderen stiller.

Men i noen tilfeller, ja, men i praksis bare for belåningsgrader under 60%.

Skulle du sagt noe om borettslag med høy fellesgjeld?

Ja, borettslag jo i praksis det samme, fordi at der har en gjerne altså veldig mange har fellesgjeld. Og det blir akkurat det samme beregningen på borettslag med høy fellesgjeld, det gjør vi ikke.

Fordi at da spiser førsteprioriteten opp den effektive kapitalen, og da må vi ikke gå der. Så tar vi under 20% fellesgjeld, da det lav franchise og det blir ikke så verst beregnestykket, men det har jo vært en del eksempler på at du har 50 og 60 og 70% fellesgjeld.

Da resten av det du skal låne, det verdiløst. Så det gjør vi ikke.

Vi har sett noen borettslag som ble omdannet og, som opprinnelig ble startet som borettslag og så ble det gjort om til seksjonert eiendom, og det tror jeg en effekter. Ja, nå har vi bare snakket om gøye ting, så da får vi ta noe som ikke så gøy å snakke om, men som vi må ta med.

Det tap. Nevnte på tredje kvartal var jo da hadde jeg fram til vi hadde tapsutvalg så trodde jeg veldig på at vi skulle nå 15 prosentene i tredje kvartal, men da hadde vi 9,6 9,7 millioner i tap i tredje kvartal, det gjorde at vi ikke klarte det.

Det jo en forbedring, 0,64 i tapstap på kvartalet. Jeg tenker jo at 4 millioner på en måte der den burde være, så det noe å gå på på tapene og, men Ja, vi blir jo overrasket.

Hvor dårlig arbeid vi klarer å gjøre på noen saker i banken, og så blir vi og positivt overrasket over at vi treffer godt på de. Men tapsberegninger og avsetninger vanskelig.

Og det varierer mye med kundeadferd. Noen det alle banker kjent med, du blir stadig utsatt for noen som prøver å lure banken.

Så det gjelder jo å unngå det. Og så det sticky, ikke sant?

Altså et engasjement som starter med en liten tapsavsetning, der det alltid noen som utvikler seg negativt over tid, og så det andre som blir innfridd og ordnet opp, og derfor det så over. Men summen jo på kvartalet 6 millioner.

Det så godt som det ble nå, vi vil jo ha den lavere, og tror vi skal klare det, men som dere ser, det varierer jo mye fra kvartal til kvartal. Ja.

Legge 13 og en halv, Bjørn. Det var 14,1 i hodet mitt, det var det vi konstaterte dette kvartalet.

Spørsmål underveis?

Ja, ja, ja, kom igjen.

Hvordan prosedyrene deres når tapene kommer da? Kan du liksom forutse litt på forhånd, og så tippe oppfølging eller?

Ja, dette i alle fall ukentlig diskusjon hos oss, hvordan kan vi se det? Det aller viktigste i bånn en god vurdering av pant.

Og det hender at vi blir lurt der, om det eksempler på forfalskede takster til aggressive verdier der vi har fått takstmann eller eiendomsmegler til å skrive det skal være. Det jo den store driveren for det som blir tap til syvende og sist.

Men det vanskelige jo å vurdere kundeadferden. Ikke sant, for de tre tingene vi gjør i en kredittvurdering, sant, betalingsvilje, betalingsevne og sikkerhet, så evnen og sikkerheten, de ganske enkle beregninger og lett å dokumentere.

Men for saksbehandleren å vurdere: «Ja, men har du faktisk viljen til å gjøre det du skal gjøre? Hva du motivert for?»

For våre kunder så betyr det ofte at de må endre adferd. De har typisk et overforbruk.

Det jo klassikeren, og det derfor vi har februar og september ekstremt hete for folk har brukt for mye på sommerferie og juleferie. Men og det å ha folk som villige til å endre adferd og stramme inn livremmen, det vanskelig det.

Der vi bommer på noen. Vi klarer å bli bedre på det, vi bruker ganske mye tid på å prøve å lære internt av hverandre, men det jo kundene jo individer, så jeg har ikke noe silver bullet på den altså.

Men du ser jo noen kategorier av kunder. Du ser sant, gjengangere av noen kurser, gjengangere av skattekrav, type ja, og selvfølgelig fire sider med utleggsforretninger i grunnboken som har vært sånn de siste 10 årene.

Ja, sjansen det nok litt mer tilbakefall der, kontra en som gikk på en smell forrige kvartal og nå, sant, tar tak i det og retter seg. Det en forskjell i vurderingene i de kundene, men det vanskelig i dag til dag hvor skal du sette streken hen eller hvor mye risiko skal du tørre å ta.

Kan godt hende at han eller henne som har masse utlegg og dårlig adferd, at vi kan prøve å klare å håndtere den risikoen hvis sikkerheten god nok. Men hvis vi ikke trygge på viljen til å endre seg, så kanskje vi skal tørre å ta kunden likevel, men med en lavere belåningsgrad, sånn at vi bedre sikret.

Og dette det ja, daglige diskusjoner om hvor skal den grensen gå hen, og vi har strammet inn en god del. Diskusjon alltid: «Skal vi stramme inn enda mer?

Eller skal vi slippe opp?» Det vanskelige vurderinger.

Det det. Ja.

Kan du si litt om geografisk risiko i porteføljen?

Ja, vi spredt over hele landet. 50% av utlånene våre i Oslo, Akershus, omtrent som befolkningen bor ellers, og så dess lenger ut på bygd og kommune, dess lavere belåningsgrad tar vi.

Så vi bruker Eiendomsverdi som verktøy for å validere verdureringer. De gir og en eiendomsscore som sier noe om omløpshastigheten og sikkerheten i boligmarkedet, så du ja, en leilighet på Grünerløkka, den får score 20, og den tør vi å ta med 90% belåning på.

Mens kommer du ut litt utforbi Trygstad, så vi typisk på 50%. Og det såpass granulært at det sånn at det beregner for hver 500 meter på hvor pantene faktisk.

Så du har en områdescore som spredt over hele landet, og så har du noen plasser der ja, det det eneste huset som finnes i den dalen, ja, da sikringsgradere det heilt rart. Og det så det måten vi styrer det på.

Og vi har jo utlån til bygd og, men til lavere belåningsgrad. Ja.

Det litt fortsett på samme tema, men mislighold jo og mislighold og steg 3, det jo høyt, 16% av utlånene. Når en tenker 16% av 3 og en halv milliard, så skjønner man at: «Ja, okei, vi relativt godt sikret der, for vi har ikke satt av mer enn de 65 millionene på det.»

Men det jo en utfordring. Først og fremst så var dette en stor utfordring i 2023, for da var det en veldig stor økning i misligholdte lån.

De krever mer kapital, det ble krevende kapitaldekningsmessig, og derfor måtte vi holde igjen på veksten. Det jo håndterbart det som ligger i steg 3, men problemet at de blir liggende veldig lenge.

Nå og det og den greien vi kan ta litt tilbake på spørsmålet, kundeadferd. Noen som trenger å rydde opp i noe relativt raskt og som har et boliglån på 3-4 millioner og ordinære mennesker, stort sett nokså greit.

Vi mer bekymret for større lån og ressurssterke mennesker, for det betyr at når de misligholder hos oss, så har de veldig stor kapasitet til å krangle og utsette dette, og det betyr at det blir liggende lang tid på balansen hos oss og krever mye kapital. Så det og jo noe som gjør mye mindre av store utlån.

Hver uke får vi søknader på, ja, vi trenger 25 og 30 og 50 millioner, så tenker: «Bare nei, skal ikke der.» Men det vi har hatt ganske mye prosjekter og med endring av prosesser internt for å forbedre misligholdet.

Det tungt og så det tar tid. Det ganske sticky.

Men det kvernes ut. Hver måned går det 5, 6, 7 misligholdte lån som blir innfridd, så jo problemet og eller utfordringen begrenser påfyllet bakfra.

Men hvis det blir mislighold, kan dere bare si opp og sikre lånet?

Ja, det gjør vi jo. Og så det jo prosessen der med altså vi har en såkalt rask inkassoprosess, så misligholder du hos oss så går det faktisk til oppsigelse etter 46 dager eller noe det, fra betaling.

Og så det til inndrivelse i Intrum. Og der jo folk der folk forskjellige.

Noen de aksepterer og: «Ja vel, da selger jeg frivillig med en gang.» Det hoveddelen av det, som vi kom i dialog med og får de til å realisere pantet og innfri lånet hos oss.

Men du har jo de som trenerer og trenerer, og vi har hatt noen runder som folk anket til Høyesterett, og da går tiden. Selv om det helt ordinært tvangssalg, så har du retten til det, men for vår del så betyr det at det tar tid.

Eller det kan være at pantet såpass spesielt at det vanskelig å få solgt. Det og en utfordring.

Så vi liker jo best, kan det være standardboliger i fornuftig prisklasse, de har en tendens til å ordne seg. Kapitaldekning, det jo mye gøyere å snakke om nå enn det var for en stund siden.

Den stiger jevnt fordi vi tjener penger. Og så var det i første kvartal eller andre kvartal 2025 så kom en ny standardmetode inn.

Det gjorde at vi egentlig fikk en kapitaldekning som var 2% høyere, og så betalte vi utbytte etter den kom inn, så da var det 1,2 som var effekten på det. Og økningen utover til tredje kvartal, det jo innfridde misligholdte lån og ting som har reddet seg, og som nå går over til overskudd som vi har disponert inn i årsresultatet.

Men for året totalt så vi på en mye hyggeligere sted enn der vi var i fjor, eller ved slutten av fjoråret. Da var vi og skrapeleie.

Nå har vi jo en viss styringspuffer inni der og, men det jo på kapitalstyring det å ha nok kapital og likviditet og folk til en hver tid til å ta veksten når den der. Det det vi må ha alle tre tingene.

Vi klarer ikke å vokse uten likviditet, og vi klarer ikke å vokse uten kapital, og heller ikke hvis vi ikke har system og folk til det. Så vi har jo mer vekstkapasitet nå sånn som vi kan ta.

Kravet vårt på 23,7. Når vi ser krav, så det veldig strengt, for det og med denne kapitalkravsmarginen som tilsynet liker å snakke om nesten som et krav da, men som vi snakker om som en styringspuffer.

Så vi vil jo tørre i løpet av året å gå ned i den styringspufferen hvis vi må. Så vi har jo betydelig rom for å vokse nå.

Ja, her bare litt historisk hvor vi har ligget hen, og som vi lå og skrapte til tider ganske godt inni den styringspufferen, og det vil vi tørre å gjøre igjen. Men det klart da må du styre ekstremt stramt når du begynner å nærme deg kravene, for der vil vi ikke at vi skal bryte noen krav.

Som vi hadde jo da i fjerde kvartal 2023 og første kvartal 2024 så hadde vi litt dialog med tilsynet. Men altså ned mot 22,2 kan vi kjøre, men dess nærmere vi kommer det, dess hardere og hardere styring må vi ha.

Og så blir det spørsmål da, hvis vi fremdeles Det kan jo hende at vi kommer ned der, og så håper vi av de rette grunnene, at vi vokser mye. Så jo de tiltakene som vi har tilgjengelig, det vi kan utstede et fondsobligasjon, der har vi ikke noe utestående.

Ikke helt prioritetsrekkefølge dette, men litt. Vi kan revidere delårsresultater.

Det litt kjedelig, for det må du begynne å gjøre det løpende, og det koster penger det og. Vi kan holde tilbake overskudd, og som dere skjønner av utbyttepolitikken nå, så nå holder vi tilbake halvparten, og hvis ikke vi får satt i arbeid, så kommer det i andre halvår til å falle til.

Det dere ser av vekst, det gjorde vi i 2023, der har vi ikke lyst til å gå igjen, fordi at det gjør noe med ja, det tempoet i organisasjonen. At det og det ikke bare en bryter du slår av og på.

Og nederst, hente enda mer egenkapital, det ønsker vi å unngå. Vil jo heller at det skal leveres jevnt og fint, så nå har vi en god buffer for å kunne gjøre det.

Så blir det alltid interessante diskusjoner om hvor mye skal disponeres.

Hvor mye har du i egenkapital i dag i forhold til markedsverdien?

Nei, vi har drøyt halv milliard cirka.

I egenkapital?

Tenker du på pris/bok nå?

Ja, ja.

Ja, nå har jeg ikke sjekket akkurat nå, men vi vel på rett over 1.

Rett over 1.

Ja. Kanskje 1,1.

Deromkring. Tror jeg har snakket nok.

Aldri de ansatte i banken lei meg nå.

Nei, det var bra det, Ole Jakob. Jeg skal avslutte, ikke med å så ta 30 minutter, for det har vi gjort, både meg og egentlig Ole Jakob.

Men vi synes jo det har vært kjekt å legge fram disse tallene, og kjekt å levere det vi lovte i fjor. Både som både med kjedelige bankfolk-løfter og som helikopterfolk-løfter.

Det har gått bra det. Og litt i forhold til det Ole Jakob var inne på, altså bankhåndverket jo egentlig å vurdere risiko i det du tar, mot hva pris du tar for det.

I en sånn en bank som oss vi skal ha mer tap enn vanlige banker, for vi tar mye mer risiko enn vanlige banker, men vi tar og mye mer betalt. Og det egentlig det som spiser de tallene her.

Så ja, vi synes at tapsavsetningene litt høyere enn det vi har lyst til, i hvert fall totalt, hvis du ser det som summen av siste perioden, men at det skal være noe i en periode der samfunnet har gått med så mye dyrtid som det har vært, det skal vi ha. Så det egentlig det som risikoavveiningen som vi holder på med.

Og så litt videre på det spørsmålet som ble stilt her, sant: «Hva gjør vi med disse kundene, og hvor fort vi på de?» Altså jeg startet jo med denne her samfunnsoppdraget og at vi har lyst til å hjelpe folk, men i en sånn en bank som oss så du nødt til å være knallharde når du faktisk har gitt kundene en mulighet, kanskje av og til to.

Hvis de da ikke stiller opp for seg, så går det ganske fort. Så vi snille, og vi greie, og vi hjelpsomme så lenge vi kan.

Hvis kunden da faktisk ikke bidrar selv, så stopper det. Og sånn må det være.

Derfor har vi og saker der vi har kunder som klager, kunder som misfornøyde, og vi medlemskap i Finansklagenemnda og har en del der, men det egentlig veldig lite i forhold til det segmentet som vi i, men det greit å bare si det og, sant? Vi har den milde siden og det vi skal hjelpe, men vi nødt til å være harde og når vi trår til.

Så det ligger bak der. Så vil jeg bare egentlig avslutte med å si at når vi startet banken, så fikk vi noen spørsmål i fra investorer på altså hva flaskehalsene i den driften som dere skal holde på med.

Og de første 3 årene så økte vi jo ganske fort antall ansatte. Nå har vi jo ligget nesten tilbake igjen siden 2021, altså 2021 med cirka 40 mann, kanskje målt bitte litt, men rundt der.

Og har egentlig hatt et ganske høyt volum på det. I 2022 så viser tallene her at vi hadde nysalg på 2,2 milliarder kroner.

Det var cirka 4500 lån som da ble kvernet igjennom, altså mange av de fikk avslag, men som ble kvernet igjennom av organisasjonen for å gi de 2,2 milliardene i nysalg. Da var organisasjonen stresset.

Da hadde vi issues i forhold til sykefravær, i forhold til overtid, i forhold til frustrasjoner, og vi klarte det, men det var for å være ærlig og si at den høsten var tung, og jobbe seg igjennom for mange. Og så har vi jobbet mye med systemene som Ole Jakob var inne på, vi investerer en del i forenklinger, automatiseringer, og vi bruker de nye KI Altså verktøyene der vi kan, ikke mye ennå, men det kommer nok.

Men det betyr at i fjor, eller var 2024, 2024 tror jeg, så kvernet vi igjennom 5500 lån, altså tilsvarende de 4500 som vi hadde i 2022, og vi hadde god kapasitet i organisasjonen. Så det viser i forhold til den diskusjonen vi hadde med noen investorer tilbake i 2018, 2019: «Er det sånn at for å tegne en ekstra milliard med nye nysalg så må dere ha liksom 10 mann til?»

Nei, det det ikke nå. Så den flaskehalsen akkurat nå ikke til stede.

Og det egentlig veldig greit. Og som rådgiver, så ser vi at vi har faktisk klart å bruke gode verktøy, og vi gjør nå bedre vurderinger, tror jeg og, enn Ole Jakob og for så vidt og jeg kan si.

Så i forhold til det som da kommer framover da, så føler vi oss ganske trygge på at ja, vi skal faktisk klare å levere på det vi må med. Vi ønsker å ha gode utbytter, og samtidig kapasitet til å ta en forsvarlig vekst.

Og sånn som det ser ut akkurat nå, så vi der nå. Og da tror jeg vi slutter med det, hvis det ikke spørsmål eller kommentarer for noen av dere andre.

Nei. Veldig kjekt at det kom så mange her, og veldig kjekt at det var med så mange på digitalt.

Igjen, dere som på digitalt, hvis dere har spørsmål, send gjerne til oss på en mail, så skal vi svare på de så fort vi kan. Og hvis det vesentlige ting der, så skal vi sørge for at det blir børsmeldt ut.

Ok? Takk for i dag.