Velkommen til årets kapitalmarkedsdag for SpareBank 1 Sør-Norge. I år har vi gleden av å ønske velkommen til solfylte Kristiansand, som en av våre to hjemmebyer.

Vi har et veldig spennende program her i dag, som vi gleder oss til å ta dere gjennom. Det første vi skal gjøre å høre Jan-Erik Kjerpeseth fortelle om resultatene våre i andre kvartal, og vi inviterer da også til en spørsmål- og svarsjanse etter det.

Deretter skal vi gå inn i en liten pause før vi skal fortelle dere litt mer om de deleide produktselskapene våre som vi har fått gleden av å ha med oss hit i dag. Og så har vi i SpareBank 1 Sør-Norge store ambisjoner for hva den banken skal bli i fremtiden.

Da må vi også kunne fortelle litt om hvordan vi skal lykkes med det, og det skal Jan-Erik ta oss gjennom til slutt. Før vi kommer dit, så ønsker jeg velkommen til Jan-Erik Kjerpeseth, konsernsjef.

Tusen takk for det. Veldig kjekt å ønske dere velkommen i Kristiansand denne gangen.

Det dere ikke ser som følger oss på stream, det at dette møterommet heter Stup, og det en veldig god beskrivelse på hvordan vi har opplevd dette første året som SpareBank 1 Sør-Norge. Vi opplever at vi har stupt i det, vi har fått til utrolig mye, tenker vi, dette første året.

Det det fjerde hele kvartalet som SpareBank 1 Sør-Norge, og vi veldig godt i gang med å bygge en ny, nasjonal sparebank tuftet på gode sparebankverdier. Og mens vi bygger denne banken, så presterer vi ganske bra, og det skal jeg komme til etter hvert i denne presentasjonen.

Som Hans Olav var inne på, så det fullt mulig å stille spørsmål til denne gjennomgangen og til kvartalstallene våre eller strategien vår eller andre tema rundt SpareBank 1 Sør-Norge. Det gjør dere til denne e-postadressen, og så skal vi prøve å svare på spørsmålene etter beste evne etter min første gjennomgang.

Vi inne i en tid der vi i ferd med å bygge et veldig solid utgangspunkt for å bygge en sterk, nasjonal sparebank med sterke finansielle prestasjoner. Akkurat nå så vi inne i en tung investeringsfase der resultatene våre preget av en del ting som ikke vil være vedvarende i 2027 og 2028.

Vi har en kapitaldekning som godt over mål, samtidig som ikke vi har fullt ut fått innfaset kapitalsynergiene som kommer som en del av denne fusjonen. Vi har betydelige fusjonskostnader i 2026, selv om de vil avta i 2027, så vil det også være litt preget av det i 2027.

Vi har bare delvis effekt av de kostnadssynergiene som vi har målsatt, enten det gjelder bemanning eller IT-synergier. De viktigste IT-synergiene kommer etter teknisk fusjon, som vil skje i oktober, der vi i rute.

Og så vi i en tung investeringsfase før vi får inntekter på nasjonal distribusjon, der vi i ferd med å etablere oss i alle de store norske byene der Sparebanken Sør og SpareBank 1 SR-Bank ikke hadde kontor fra før. Men selv om vi investerer, selv om vi en bank i støpeskjeen, så vi opptatt av og også i denne perioden nå våre finansielle mål.

Egenkapitalavkastningen hittil i år 15%. Det godt over målet på 13%.

Det vi veldig stolt over, at vi klarer å holde to tanker i hodet samtidig: investere, bygge, fusjonere, og samtidig prestere godt. Og det gjør vi ikke bare på de finansielle måltallene, men det gjør vi også når det gjelder å ta markedsandeler.

Jeg tror dette en god indikasjon på at SpareBank 1 Sør-Norge veldig godt tatt imot i etablerte markedsområder, og så ser vi en begynnelse på at vi også i ferd med å bli veldig godt tatt imot i de nye geografiene som vi i ferd med å ansette folk, eller akkurat i oppstarten på. En 12-måneders vekst, og dette per Q1, for det da vi har tall også fra de andre store konkurrentene våre.

Men ser vi på veksttallene våre per Q1 sammenlignet med de andre store bankene, norskbaserte bankene, så ser vi at vi markedsleder, eller den som tar tydeligst posisjon av både på person- og bedriftsmarkedet. 12-måneders veksten vår var 8,7% per Q1, og 7,1% på bedriftsmarkedet, og godt over eller i paritet med det de andre store bankene presterer.

Og så skal jeg gå litt inn på bankdriften som ligger til grunn for Q2 og en del av de viktigste nøkkeltallene i kvartalsregnskapet vårt. Egenkapitalavkastningen kvartalsvis ser dere her, 14%.

Vi har et resultat per egenkapitalbevis i Q2 på 3 kroner og 87 øre. Vi har en god vekst som jeg var inne på, ikke bare per Q1, men også per Q2 da.

Vi har en 12-måneders vekst på personmarkedet på 8,2%. Jeg har lyst til å løfte frem også PM-divisjonene i SpareBank 1 Sør-Norge som leverer veldig god vekst.

Hvis vi ser på veksten vår siste 12 måneder ex Bulder, så den på 5,6%. Hvis vi sammenligner med det lysbildet jeg viste mot konkurrentene våre nettopp, så ville det på personmarkedet også gitt en annenplass bak SpareBank 1 Nord-Norge på personmarkedet.

Så en veldig god vekst totalt sett, men også en veldig god vekst ex Bulder, som en vekstmotor for SpareBank 1 Sør-Norge over tid. Bedriftsmarkedet en av de områdene der vi kanskje tydeligst har styrket verdiforslaget for SpareBank 1 Sør-Norge gjennom fusjonen.

Der har vi også en veldig fin vekst, 7,4% siste 12 måneder. Og helt sikker på at når vi over teknisk fusjon, vi på plass med full bemanning og gjør de endringene vi gjør nå, så kommer vi til over tid vokse godt over k/t-veksten, også når vi får trekkraften i nye geografier.

Utfordrende rentenetto, ser vi for alle bankene akkurat nå. Også for oss rentenettoen ned, lavere enn det den har vært på ganske mange kvartaler.

Så press på rentenetto en utfordring for alle de norske bankene, også for oss. Vi har en situasjon med økte markedsrenter som har gitt et kortsiktig press på rentenettoen.

Dette tror vi vil forbedre seg i de kommende kvartalene. Ser vi på andre inntekter, så vi opptatt av å løfte de, og derfor så det også en sentral del av denne kapitalmarkedsdagen å få en presentasjon av de viktigste produktselskapene våre.

Vi skal bygge solide andre inntekter over tid. Det ser dere her.

Vi har en megler som leverer et veldig godt kvartal, eksempelvis som dere ser her, på inntekter på 193 millioner. Men vi har også en veldig fin utvikling både i Frende, Borea og Brage Finans og Norne, som dere skal få høre etter hvert i del to av denne kapitalmarkedsdagen.

Ser vi på kostnadsutviklingen, så vi veldig opptatt av den. Vi opptatt av å være blant de mest kostnadseffektive bankene i Norden, kanskje den mest kostnadseffektive.

Vi har et ambisjonsnivå om å ha en cost/income under 30. Det ganske trygt på at vi skal klare når vi får full effekt av kostnadssynergiene som vi har målsatt oss.

Vi har en kostnadsprosent i dette kvartalet på 30,8%, som litt over måltallet vårt, og en underliggende kostnadsvekst på omlag 2,2%, inklusiv den investeringen som vi gjør i nye markedsområder akkurat nå. Vi har en konservativ lånebok.

Det ser vi særlig på tapstallene i dette kvartalet. Holder vi Brage utenom, så har vi en inntektsføring på 3 millioner på tap.

Vi har en robust lånebok. 68% av den samlede låneboken boliglån til personkundemarkedet, og 99% av personmarkedets utlån til boliglån.

Og 25% bedriftsmarkedsutlån pluss deler av porteføljen til Brage Finans som også orientert mot næringsliv. Vi har en fin geografisk spredning som dere ser her.

Vestland det tyngste markedsområdet, men Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark store. Oslo også begynt å få en betydelig størrelse, og vil vokse i tråd med satsingen vår i Oslomarkedet.

Men Bulder har blant annet bidratt til å dra dette opp over tid og over et par år nå. Tapene var jeg så vidt inne på, med minus 3 millioner, samlet tap på 33 millioner i dette kvartalet.

Over tid har vi hatt lave tap. Vi veldig opptatt av å jobbe med god kredittkvalitet, veldig opptatt av å raffinere, lære, ha gode prosesser på kredittområdet.

Og tror vi har funnet en organisering også innenfor dette området som gjør at vi over tid skal sikre at vi blant de beste på tap og på risiko i den samlede porteføljen vår. Vi har en sterk kapitalposisjon.

Det også deler av kapitalsynergiene som ikke faset inn. Vi har et soliditetsmål på 15,9.

Vi har en kapitaldekning på 18,1. Vi blir systemviktig fra 31.

mars 2027, da vil kravet øke med 1 prosentpoeng. Men selv med det nivået og det målet, så vi godt over det kapitalmålet som vi da vil ha som SIFI-bank.

En solid kapitalsituasjon, utgangspunkt for god vekst og også gode utdelingsgrader i årene som kommer. Det var litt om kvartalstallene våre.

Så skal jeg dele litt om hvor skal vi hen, og til slutt litt om transformasjonsprogrammet som kanskje det viktigste tiltaket vi har for å nå dette strategiske målbildet. Strategisk så kommer det ikke noe nytt, store endringer på strategien til banken på denne kapitalmarkedsdagen.

Vi opptatt av å være en bank som forutsigbar. Vi har lagt en strategi for SpareBank 1 Sør-Norge.

Den vi helt sikker på riktig for det utgangspunktet vi har. Og vi har lagt ambisiøse mål, som kanskje enda litt mer ambisiøse når vi ser på utlånsutviklingen og det som skjer i boligmarkedet eksempelvis.

Men vi likevel trygg på at dette riktig målbilde, og at dette et ambisiøst, men realistisk målbilde for SpareBank 1 Sør-Norge i perioden 2026 til 2028. Vi har et mål om å ha en utlånsvekst på mellom 6% og 8% ex Bulder i personmarkedet.

Det et ambisiøst mål, men vi ser fusjonen har styrket verdiforslaget vårt i etablerte markedsområder, og vi vil også få god effekt av nye markedsområder etter hvert. Bedriftsmarkedet, der nevnte jeg at det kanskje det området der verdiforslaget vårt med SpareBank 1 Sør-Norge mest styrket.

Vi har økt kraft på digital utvikling etter hvert når vi kommer oss over teknisk fusjon. Vi har betydelig større løfteevne i den nye banken, og vi har veldig mange andre ting som styrket gjennom å slå sammen bedriftsmarkedsavdelingen i gamle Sør og Vest, og det vi har fått til av ny kompetanse i nye markedsområder.

Så en vekst på mellom 8% og 10% med fornuftig risikoseleksjon vi ganske trygg på at vi skal få til over tid i denne perioden. Og vi nesten på dette nivået allerede, uten å ha fått full effekt av investeringer i nye markedsområder.

Bulder ligger litt bak målet vårt i år, men ganske trygg på at vi skal nå 100 milliarder ved utgangen av 2028. I Bulder-historien så har veksten svingt litt fra kvartal til kvartal, år til år.

Men det underliggende der vi ganske stolt over og ganske trygg på at vi har lykkes med noe som unikt og som kommer til å gi oss denne veksten over tid, og et lønnsomt konsept over tid som når 100 milliarder i utlån innen 2028. Når det gjelder Frende, Brage og Borea, så går ikke i detaljer på det.

Vi øker målsettingen for Borea i dette kvartalet. Vi hadde 34 milliarder ved utgangen av 2028.

Nå har vi økt målet til 50 milliarder, men da innen utgangen av 2029. Borea går så det griner, og det skal Hilde komme tilbake til etter hvert.

Litt om hvor vi skal hen. Vi har et veldig klart mål i tråd med stakeholderne våre eller sammensetningen i generalforsamlingen, om dere vil.

Vi skal være blant de beste sparebankene på bankdrift og egenkapitalavkastning. Det har vi vært over tid.

Vi helt trygg på at vi har det som skal til for å få det til også videre, når vi kommer ut av denne investeringsfasen, får på plass riktig bemanning, får realisert synergiene som vi midt i realiseringen av. Vi skal være en bank som helt i front når det gjelder kundetilfredshet og verdiforslag.

Der opplever vi at vi har styrket verdiforslaget gjennom det siste året. Vi skal være blant de mest attraktive kompetansemiljøene i norsk finansbransje.

Det vi. Vi ser at vi aldri har hatt så mye spennende søkere til ledige stillinger.

Vi skal også investere en halv milliard i Kristiansand i et nytt hovedkontor her nede, som jeg helt sikker på kommer til å også bidra til at vi klarer å tiltrekke oss den beste kompetansen til stab- og støttemiljøet også fra denne regionen. Og så skal vi være en samfunnsbygger som Norge vil være fattigere uten.

Vi tungt representert på Arendalsuka som noen av dere kanskje allerede har sett. Vi har en kraft i det allmennyttige med 60% samfunnseierskap som ingen andre har.

Vi skal dele ut blant annet 1,5 milliard i gave til allmennyttige formål i år. Det setter et fotavtrykk som unikt for SpareBank 1 Sør-Norge.

Med utgangspunkt i disse målene så har vi noen posisjoner som vi midt i svevet på å bygge. Vi jobber intenst med å bygge en landsdekkende merkevare og tilstedeværelse i de største byene.

Jeg helt sikker på det navnet vi har tatt har gitt oss enorm drahjelp i blant annet høy kjennskap raskt for en helt ny merkevare. Vi skal komme tilbake til produktselskapsplattformen vår som del to på kapitalmarkedsdagen, så jeg sier ikke mer om den nå.

Jeg ganske trygg på at vi har bygd et spennende fundament for å være en god konsolidator i norsk sparebanksektor. Vi i en næring som i en spennende brytningstid.

Det kommer til å bli færre sparebanker, men vår posisjon at vi veldig opptatt av at det må være valg som den enkelte sparebank gjør selv, gjennom egenkapitalbevismodellen som vi kjemper sterkt for akkurat nå. Men så tror vi at noen vil tenke at de ønsker å være med på et større prosjekt, og da håper vi at vårt prosjekt spennende nok til at vi kommer styrket ut av den brytningstiden som sparebanksektoren står i.

Så skal vi være i front på digitalt salg og effektive arbeidsprosesser. Der har vi veldig spennende prosjekter, blant annet innenfor kredittverktøy på bedriftsmarkedet, kredittverktøy på personmarkedet.

Vi øker stadig digitalt salg. 23% av forsikringssalget vårt nå digitalt, langt over 90% av spareavtalesalget vårt digitalt.

Vi tar stadig nye steg i forhold til å sikre en effektiv og god kundeopplevelse når det gjelder digital distribusjon også. Så skal vi være en bank med lav kompleksitet og Norges mest kostnadseffektive bank.

Nå ser vi at andre smaler litt inn det de skal holde på med av andre sparebanker. Det har vi gjort veldig lenge.

Vi veldig opptatt av at det vi skal gjøre utover å drive med utlån og innskudd i person- og bedriftsmarkedet, det skal vi ha forutsetninger for å gjøre best. Derfor så har vi vært ganske restriktive med hvilke type produktselskaper, hvilke type initiativer, hvilke type investeringer vi gjør over tid, og det har vært med å bidra til å holde kostnadene nede, kompleksiteten nede.

Det skal vi fortsette med selv om vi blitt en større bank. Og så skal vi lykkes med Bulder og etablere Norges mest spennende digitale utfordrer.

Der vi kanskje allerede, men vi skal sikre at vi lykkes godt på veien mot 100 milliarder for Bulder-konseptet innen utgangen av 2028. Jeg går ikke i detalj på disse prioriteringene, men vi har brutt alt dette ned til helt konkrete ting.

Noen av disse vil jeg sekundere på videre i presentasjonen, som blant annet kostnadssynergier, kapitalsynergier og andre ting. Og så skal vi snakke litt om noen av disse tingene også i den siste delen, blant annet den kulturen som kanskje den aller viktigste driveren for de resultatene og det prosjektet som vi står i akkurat nå.

Vi har et litt mer mangefallet bilde på finansielle mål enn det vi kommer til å ha løpende. Det handler om at vi en bank i støpeskjeen.

Vi tenker at det bra for kapitalmarkedet å bli sekundert på litt flere parametere der vi står akkurat nå, enn det vi har gjort og vil gjøre i løpende drift senere. Men ser vi på de finansielle målene våre, så de viktigste målene egenkapitalavkastning over 13%, en return on tangible equity på over 15%.

Vi opptatt av å ha en kostnadsprosent på under 30. Vi skal ha en ren kjernekapitaldekning frem til vi blir SIFI-bank på over 15,9, etter det 16,9.

Utdelingsgrad på omlag 50%. Og så sekunderer vi på noen litt mer operative mål akkurat nå: driftskostnadssynergier på over 425 millioner, der vi godt i rute, skal komme tilbake igjen til det; fundingsynergier betydelig gjennom fusjonen, det vil bli gradvis faset inn mot 2030; kapitalsynergiene, der har vi kommet ganske langt, ikke så mye igjen; og så har vi fusjonskostnader som vi ønsker å jobbe hardt for å holde under 380 millioner kroner.

Hvis vi ser på noen av de nøkkeltallene som stod nederst der, så fusjonskostnadene våre pt 254 for 2024 og 2025, 49 millioner i fusjonskostnader hittil i år. Vi forventer at vi får 52 millioner til i fusjonskostnader i andre halvår, og så får vi litt fusjonskostnader i 2027, ikke så veldig mye i forhold til det totale tallet på 380, men omlag 25 millioner i 2027 kan dere forvente.

Hvis vi ser på kostnadssynergiene, så vi i tråd med mål der. Vi kommer til å klare minimum 425 millioner.

En stor andel av dette kostnadssynergier på IT som kommer etter teknisk fusjon og fra 20 2027. Det var litt om hvor vi skal hen.

Og så vil jeg si litt om kanskje det viktigste overordnede prosjektet vi jobber med for å sikre oss at vi kommer dit. Og vi har satt ned et transformasjonsprogram som vi sekunderer på i styremøtene og i alle konsernledermøtene som har seks hovedbolker som vi må få på plass i løpet av 2026 og 2027, sånn at vi fullt på plass der vi skal være i 2028, både resultatmessig og organisatorisk.

Det består av disse seks delene. Skal sekundere veldig raskt på hver av disse seks punktene.

Nytt hovedkontor i Kristiansand: Vi har en fusjonsavtale, den har vi tenkt å holde. Vi veldig opptatt av å bygge en sterk hovedkontorstruktur rundt Kristiansand og Bergen, Jonsvoll og Markens etter hvert.

Vi kommer til å investere omlag en halv milliard her nede. Det tror vi lønnsomt.

Det kommer vi til å jobbe med å trimme prosjektet slik at det står seg økonomisk. Vi tenker at dette kommer til å bli kanskje det mest spennende hovedkontor i landsdelen.

Jeg vet at Å Energi kommer til å konkurrere hardt om den posisjonen, men vi skal gi de tøff konkurranse. Vi skal være et økosystem som de flinkeste folkene i denne regionen har lyst til å jobbe i.

Der dette hovedkontoret en viktig del, en viktig byggekloss. Vi i rute med dette prosjektet.

Vi forventer at vi kan flytte inn i dette i 2028, på tampen av 2028. Ingenting ville gledet meg mer enn at vi kunne invitere til kapitalmarkedsdag i dette bygget i 2028.

Jeg tror det kommer litt tidlig, men vi kommer i hvert fall til å kunne invitere til kapitalmarkedsdag i 2029 i nye Markens. Det andre at vi jobber veldig sterkt med Tietoevry for å redefinere samarbeidet.

Vi har inngått en partneravtale med Tietoevry som gir oss et veldig godt utgangspunkt for å kunne utvikle fremtidens digitale løsninger sammen med Tietoevry i et annet partnerskap enn det vi har hatt historisk. To viktige byggeklosser i dette prosjektet, det selvfølgelig at vi lykkes med teknisk integrasjon, både for Sør og Vest i oktober, og Oslofjord i starten av 2027.

Så jobber vi veldig målrettet med det som veldig mange har hørt om veldig lenge, men som ingen har sett: ny kjerne i Tietoevry og modernisering av den kjernen som der. Der vi kommet et godt stykke på vei, og vi ser for oss at i løpet av første halvår 2027, så har vi fått på plass hovedbyggesteinene i den moderne kjernebankplattformen til Tietoevry.

Og vi skal være en viktig partner for Tietoevry i forhold til å få dette på plass med en stor bank. De har testet ut ganske mye av dette med mindre sparebanker, men ikke testet det med en stor bank.

Da skal vi være pioner, og der jobber vi veldig målrettet. Det ikke uendelig lenge til vi ferdig med første halvår 2027, så dette ser vi konturene av at vi kommer til å lykkes med.

Og vi ser konturene av at vi kommer til å komme på plass og få løst denne gordiske knuten som har vært snakket om veldig lenge. Så jobber vi med AI.

Vi jobber praktisk med AI. Vi har skolert veldig mange av våre dyktigste ansatte som nysgjerrig på AI.

Over 70 ansatte AI-sherpa eller AI-champions som spredd ut over hele banken. De har ansvar for å være nysgjerrig på hvilke områder vi kan jobbe mer effektivt med høyere kvalitet og bedre effektivitet ved å ta i bruk AI.

Og vi kommet godt i gang. Vi ser at vi har use cases som gir stor verdi, øker både kvalitet og tar ned ressursbruken til banken.

Og så har vi prøvd å spisse også litt av satsingen i neste periode inn mot to spesielle områder: det antihvitvasking og kreditt. Vi tror at går vi for bredt ut her, så får vi mye preik og lite handling.

Så innenfor disse områdene så vi ganske trygg på at vi har veldig spennende use cases som kommer til å gi veldig spennende effekter både på kvalitet og ikke minst på ressursbruk over tid. Skal snakke litt mer om det i panelet vårt til slutt i dag.

Så vi inne i en digital verden der ting i veldig endring. Der har vi investert ganske mye i en plattform som vi nå skal begynne å høste av.

Og målbildet vårt når det gjelder digital låneflyt jo at vi skal klare å gjøre akkurat det samme i digitale flater som rådgiverne gjør av skreddersøm i kontornettet. En kjempeutfordring, for veldig mye av dette vanskelig å få til digitalt.

Simulere for eksempel sånn som dette eksempelet illustrerer: Hvor mye hvis du stiller med 50 000 mer i egenkapital, hvor mye kan lånerammen min da øke med? Disse tingene ønsker vi å få til digitalt.

Ingen har fått dette til digitalt. Vi tror at målbildet vårt må være at den samme skreddersømmen som rådgiverne våre gjør i kontorkanalen i dag, må vi klare i digital flate.

Det viktig for personmarkedet i banken, men det ekstremt viktig for den videre Bulder-veksten at vi lykkes med finansieringsbevis og at du får den samme låneutmålingen på det finansieringsbeviset i Bulder digitalt i banken som du får i kontornettet. En av de tingene kanskje jeg allermest stolt over på IT-området det siste året det fundamentet vi har bygd gjennom det vi har kalt Hånd på rattet, som senere kalt Kred internt, der vi har bygd en infrastruktur som gjør at vi har tatt ut på en måte beslutningsmodellene fra Tietoevry og utvikler modeller selv, som gjør at vi i mye større grad klarer å parametersette de tingene mye raskere enn vi kunne gjort med en ekstern leverandør i forhold til å tweak og tune på låneflyten vår løpende, slik at vi stadig beveger oss i retning av det målbildet som jeg viste på det forrige lysbildet.

Derfor skal vi jobbe videre med Kred-verktøy på plass. Alle skal ta i bruk det nye saksbehandlingsverktøyet vårt etter teknisk fusjon, både kontorene i Vest og tidligere kontorene i Sparebanken Sør.

Og så skal vi jobbe videre med å utvikle finansieringsbevis som ikke så langt unna for Bulder først, og så skal vi fin-tune dette over tid slik at vi blir helt i front når det gjelder å skreddersy boliglån til kundene våre gjennom også digital flate. Kunden skal få velge, men vi skal klare det samme i digital flate som vi klarer når du møter oss i et kontor.

Veldig viktig transformasjonsprogram. Så vi på bemanningstilpasning, som også viktig.

Vi en bank som ikke 100% tilpasser den ressursallokeringen og de bemanningsrammene som vi ser for oss i en ny nasjonal bank. Vi gjør også tilpasning av stab og støtte for å gi rom for den geografiske ekspansjonen vi står i.

Så vi ser for oss at vi skal redusere antall årsverk med mellom 100 og 120 i den prosessen vi står i nå for stab og støtte, PM Sør og Direktebank. Og når vi fullt ut implementert med nye kredittverktøy, så skal vi også gjøre tilsvarende øvelse for kundedivisjonene og teknologidivisjonen når vi litt lenger fremme.

Dette gjør vi for å være konkurransedyktig. Vi ser det press på rentenetto.

Vi ser at alle de andre bankene også gjør betydelige endringer på bemanningssiden, og vi ser også at vi og må gjøre justeringer for å være tilpasset det fremtidsmålbildet vi ser, enten det gjelder ny satsing eller det teknologiske skiftet vi står i, blant annet med AI. Så forstår vi at det ganske vanskelig for kapitalmarkedet å gjøre seg opp en oppfatning av hvordan ser kostnadsbildet ut i 2027 og 2028 med den bemanningsjusteringen vi gjør ned, den økningen vi gjør i kundegrensesnittet som en del av satsingen i ny geografi.

Vi har betydelige IT-synergier som blir faset inn. Vi kommer til å ha en kostnad mest sannsynlig i fjerde kvartal på mellom 60 og 80 millioner med virkemiddelpakker som en del av den bemanningstilpasningen vi gjør.

Så derfor så har vi gått et steg lenger i dette kvartalet for å guide litt mer presis på hva summen av alle disse tingene når det gjelder kostnadsbildet til banken. Og det overordnede målbildet vårt at vi skal ha en flat kostnadsutvikling fra 2026 til 2028, som også skal absorbere pris- og lønnsvekst, og ikke minst satsingen vår i nye markedsområder, med andre kostnadstiltak, kostnadssynergier og så videre, som i tråd med det vi har sekundert på.

Så det vi indikerer i dag et kostnadsnivå på mellom 4,3 og 4,4 milliarder for 2026, inklusiv 60 til 80 millioner i omstillingskostnader i fjerde kvartal. Noe ned i 2027, 4,115 milliarder og høyeste estimat på 4,3.

Og så skal vi vel tilbake igjen på 2026-tallene våre i 2028, der vi estimerer at vi vil ha et samlet kostnadsnivå for konsernet på mellom 4,3 og 4,4 milliarder kroner. Vi håper at det gir en bedre indikasjon på hvor vi skal være kostnadsmessig når vi hensyntar synergier, satsinger, IT-synergier som vi har varslet og så videre.

Til slutt: Nasjonal distribusjon. Der har vi gjort veldig masse på kort tid.

Vi i rute med det som vi kommuniserte ved forrige kvartals slutt. Ingen nye kontoretableringer har kommet til i dette kvartalet, selv om noen kanskje har sett at vi har satt ganske kjappe beslutninger, senest med Mo i Rana.

Men vi tror at med de tingene vi har annonsert, så har vi den kontorstrukturen vi trenger frem til 2028 i hvert fall, og vi godt i rute. Mo i Rana vil åpne fjerde kvartal i 2026 der halvparten av bemanningen på plass, allerede ansatt.

Tromsø oppe og går, der skal vi høre Raymond fortelle at vi har satt sammen et veldig bra team, omtrent fulltallig. Nelly skal snakke litt om satsingen i Trondheim.

Vi veldig glad for at vi har fått Nelly på laget for å dra i gang den satsingen. Og vi godt i gang i Oslo, der vi på plass med laget, vi har begynt å få spennende kunder ombord.

Så det var litt om transformasjon. Når vi ferdig med disse seks tingene, så vi godt på vei mot det strategimålbildet som jeg har gått gjennom for SpareBank 1 Sør-Norge.

Det betyr at vi et utrolig bra sted i 2028 hvis vi lykkes med dette, og dette kommer vi til å lykkes med. Så har jeg vært gjennom litt om kvartalstallene våre, litt om hvor vi skal, og litt om det aller viktigste prosjektet vi har i gang for å lykkes at vi kommer dit.

Som det Hans Olav var inne på der, så vi klar for spørsmål og svar, og jeg ønsker dere velkommen fram. Vi har diskutert intervallet, og det intervallet ganske tight sånn prosentmessig når vi indikerer.

Inni dette så ligger jo Borea, Brage blant annet, og en eiendomsmegler som fort og vanskelig å estimere kostnadsnivået på, og det ser vi jo dette kvartalet, sant, får du høy aktivitet så får du også dradd. Vi ganske bekvem med størrelsen på steg tre og også det vi definerer som call-porteføljen i banken.

Vi har en del større engasjement som vi jobber godt med, som vi ser konturene av friskmelding på, så ikke urolig på tapssiden. Det også et kvartal med veldig lave tap da.

Så kan jeg også si at det jo i steg tre så ligger det jo en del lån i karantenetid som vi vet kommer til å gå ut av karantenen i løpet av de neste kvartalene da, som gjør at steg tre litt høyere enn det kanskje vil være om en liten stund.

Takk. Og bare spørsmål nummer to.

Dere sa at nettorenten mest sannsynlig blir bedre fremover. Og med de terms-endringene som nå blir gjort i midten av juli, tør dere å spå på blir det oppgang i Q3?

Tror dere på oppgang i Q3, versus Q2?

Vi har ikke guidet på det, men kan si lite grann om mekanismene bak det da. Altså vi har jo nå vært gjennom en periode i det kvartalet her med en ganske bratt stigende NIBOR, og vi fikser jo inn vår finansiering løpende gjennom det kvartalet.

Og i hele den perioden så har jo produktrentene våre ligget flatt på personmarkedet, og på bedriftsmarkedet så har det vært en viss økning i produktrentene på de som bunnet mot NIBOR. Så det som vil skje nå fra midten av juli, at vi får den hele renteendringen på personmarkedslånene, får da full effekt fra midten av juni, og sånn sett gjør et trappetrinn opp på takta da.

Og så det jo veldig vanskelig å spå hvordan renteutviklingen skal skje fremover, og kanskje spesielt nå. Nå sist i august så peker vel mot at en lavere sannsynlighet for renteendring nå til 12.

til uka, men kanskje senere i løpet av høsten. Så utviklingen i NIBOR jo den som vil påvirke vår rentenetto fremover.

Så det veldig krevende å guide på akkurat nå da, Thomas.

Men må man anta kanskje stabilitet på kampen om boliglån, det fair å anta det etter midten av juli?

Stabilitet i kampen om boliglån?

Altså konkurransen, intensiteten for boliglån etter...

Ja. Ja, vi opplever at den ganske høy sånn som den nå, og vi rigger oss for at det skal være konkurranse på boliglån også fremover.

Og så kan det se ut på også de analysene jeg har sett at hvis du ser på totalmarkedet, så kan det tyde på at det flater lite grann ut da.

Takk.

Simen først. Her.

Simen Brun, ABG Sundal Collier. Bare for å fortsette på dette med konkurranse.

Kan dere si litt mer om hvordan dere tolker konkurransen pt og i fortsettelsen av det, litt disse kommentarene om at Bulder, som selvfølgelig har hatt en fantastisk vekst, men hvor takten kanskje virker å avta litt, om det kan sees i sammenheng med den konkurransen man ser fra andre, og hvordan dere ser Bulder sitt verdiforslag stå seg i en sånn type kontekst?

Ja, altså, jeg tror Bulder et ganske godt bilde på hva som skjer av endringer i bankmarkedet. Når det store endringer eller store bevegelser, så vokser Bulder mer, og når det få triggere for mobilitet, så vokser Bulder mindre.

Sånn har det vært helt siden oppstarten. Bulder har vokst langt over målet i enkelte perioder, så har det vokst litt under målet i andre perioder.

Og så har vi jo guidet kapitalmarkedet på at vi skal ta ned veksten litt og opp lønnsomheten litt, så det en del av forklaringen her. Vi styrer mot 100 milliarder ved utgangen av 2028.

Det ikke sånn superambisiøst i forhold til Hadde vi brukt prismekanismen, så kunne vi kanskje fått til betydelig mer. Så vi opptatt av å modne konseptet.

Hvis du ser på SpareBank 1 Sør-Norge totalt sett, så har vi jo, hvis du ser på gamle SpareBank 1 SR-Bank, så brukte vi jo mye av den investeringskapasiteten vi hadde på å bygge opp Bulder, som vannet ut ROE-en vår litt. Det vi har sagt at nå skal Bulder opp på en fornuftig på en måte marginal-ROE, slik at vi kan bruke den investeringskapasiteten vi har til nye markedsområder.

Det å investere veldig tøft i vekst i Bulder og veldig tøft i vekst i nye markedsområder, i sum ikke der vi ønsker å være når det gjelder å nå egenkapitalavkastningsmålet vårt og de finansielle målene våre. Så vi har sagt og at vi skal avta litt på veksten, men det betyr ikke at ikke vi skal opp litt der vi nå.

Det som veldig gledelig med Bulder at vi har økt innskuddsdekningen ganske betydelig, nå den vel over 30%. Det ganske bra for et nytt konsept.

Og så øker vi også betydelig andre inntekter: fondssalg, forsikring kommer i Bulder. Så vi jobber også veldig målrettet med å øke andre inntekter for å øke den marginale ROE-en på Bulder.

Så jeg veldig happy med utgangspunktet for Bulder. Vi vokser med godt over en milliard i dette kvartalet og Og så det ekstremt viktig for oss ikke bare å bruke prismekanismen, men også lykkes med finansieringsbevis.

Det som utfordringen i dag, det at vi har fått en ganske stor balanse i Bulder, og så vi ikke god nok når kunden skal skifte bolig. Så finansieringsbevis, og det å knekke den koden slik at kunden også ikke trenger å skifte bank hvis de trenger mellomfinansiering for eksempel, som typisk vanlig i et boligkjøp, kanskje noe av det viktigste for oss de neste seks månedene for å sikre at vi lykkes med enda høyere vekst i Bulder.

Men ganske bekvem der vi nå, og som sagt, ser du på Finansportalen så det ikke vi som ligger øverst der med Bulder-konseptet akkurat nå. Og vi har sagt at vi skal øke litt fokus på inntjening over tid, og ta ned veksten litt.

Ja. Kan bare kommentere at Bulder skal være et konsept som står seg over tid.

Det vil si vi må være edruelig på hvilke regnestykker vi legger til grunn, og da må vi legge det til grunn for også hvordan vi priser Bulder, og hvordan vi bygger verdiforslaget rundt Bulder for øvrig da.

Så vi ikke urolige der. Det egentlig veldig mange positive ting rundt Bulder-konseptet.

Så hva viktigst, det lønnsomheten i Bulder eller det veksten i Bulder?

Nei, vi har vært i en lang investeringsfase, og det betyr jo at over tid så vekter vi opp lønnsomhet, og så vekter vi litt ned vekstkurven. Så det helt i tråd med det vi har egentlig jobbet for de siste tre årene.

Så det egentlig langt på vei i tråd med planen.

Jeg tror kanskje det man ser akkurat nå jo et tegn på at vi ønsker å drive Bulder disiplinert.

Mhm.

Håkon.

Takk. Herman Dahl fra Pareto Securities.

Tilbake til nettorenteinntekter. Dere skrev jo eksplisitt i børsmeldingen at dere tok opp 25 punkter på utlån.

Det mulig å si om det dere har gjort på innskuddssiden materielt annerledes enn hva dere har gjort ved tidligere renteendringer de siste årene? Og om det fortsatt glidning fra brukskonto til sparekonto, eller om det har vært ganske stabilt hvis man ser for eksempel det siste året?

Jeg tror for å ta den første delen, jeg tror du kan legge til grunn at vi ikke har gjort noe materielt annerledes i den renteendringen her på innskudd enn det vi har gjort på tidligere renteendringer. Og så har vi ikke guidet konkret på snitt-tallet der.

Og det andre spørsmålet det var...

Andel brukskonto.

Ja, riktig. Stabilt vil jeg ha lagt til grunn.

Det en relativt stabil utvikling. Så ser vi en sesongmessig utvikling og som spesielt på personmarkedets innskudd ofte veldig høy i spesielt juni, men ingen ekstraordinære bevegelser der.

Takk. Og så på den PM-veksten ex Bulder som jeg synes var veldig sterk kvartalet.

Kan dere fortelle litt om hva som driver? Det noen nye markedsområder som kommer inn der, eller det på en måte de eksisterende markedene primært?

Ja, Altså, hvis dere ser dere, vi en bra bank, vi har passert over 500 milliarder i utlån og samlet for BM og PM, så de nye markedsområdene gjør ikke så mye ennå før vi har skikkelig satt opp og fått åpnet kontor i Tromsø, og vi på plass i Trondheim og sånt. Vi så vidt i gang i Oslo.

Så det eksisterende markedsområder. Opplever at Vi har en bra kultur, vi har veldig gode divisjoner, vi på et veldig bra sted.

Så vi har en veldig god tiltrekningskraft i markedet på personmarkedet. 5,6% siste 12 måneder ex Bulder, det sterkt.

Det godt over k/t-veksten. Så veldig glad for å se at vi markerer oss så sterkt i etablerte markedsområder, og dette hjemmemarkedet til gamle Sparebanken Sør og Vest som leverer veldig godt.

Og kudos til alle kontorledere og kontoransatte som forteller om den veksten. Det har vært veldig bra i andre kvartal, og det ser også bra ut videre.

Takk.

Roy.

Takk for det. Roy Tilley fra Arctic Securities.

Hadde egentlig tenkt til å spørre om mye av det samme som Herman, men jeg kan ta en liten oppfølging, for bet meg også merke i at dere skrev snitt 25 basispunkter på den børsmeldingen. Om det betyr at dere har differensiert litt på kundegrupper?

Det noen som fikk mer enn 25 og noen mindre, eller hvordan ble det?

Det litt vanskelig å svare på det, for vi underlagt en stram oppfølging fra Finanstilsynet på hvordan vi uttaler oss om rentebetingelser. Så akkurat det tror jeg vi ikke skal svare på, fordi at vi tror vi har gått langt nok allerede å kommentere prisbildet da.

Så det snitt, ja.

Snitt, ja. Man leverte på det.

Det bra.

Ja, men da kan jeg ta et litt mer overordnet spørsmål. Dere har jo veldig ambisiøse mål fremover som du har vært inne på.

Dere har gjort to fusjoner som dere fortsatt jobber med. Dere etablerer dere i hele landet, kostnadskutt.

Det ekstremt mye på gang samtidig. Jeg egentlig lurer på hvordan klarer dere på en måte opprettholde det trykket i organisasjonen over en såpass lang periode uten at det blir en slitasje på en måte internt?

Klarer alle å holde gassen?

Ja, det var bra med en sommerferie, det tror jeg vi trengte alle sammen, for å være helt ærlig. Jeg opplever at folk synes at dette et rått gøy prosjekt å være med på.

Det kanskje det mest spennende bankprosjektet som har vært på veldig lenge. Jeg begynte i bank i '95.

Kanskje husker dere når noen har bygd en ny nasjonal bank med såpass bra tempo. Jeg opplever at det veldig god stemning.

Det klart at vi inne i en krevende periode når vi har bemanningstilpasning. Det aldri kjekt.

Det skaper en viss grad av usikkerhet når vi står i det vi står i nå. Derfor skal vi gjøre det på en veldig god og ryddig måte.

Lyst til å berømme tillitsvalgte. Vi har hatt styremøte i dag, og da sa de det samme, altså vi har et utrolig konstruktivt og godt samarbeid med tillitsvalgte.

Det ikke alt vi enige om, men vi har respekt for hverandres roller. Vi har en veldig god prosess rundt de tingene som også krevende.

Så jeg opplever at dette gir energi og at utrolig mange som har lyst til å være med på dette, og som villig til å gå en ekstra mil, fordi at prosjektet gøy å være med på. Jeg tror det det du ser når du ser utlånsveksten, det det du ser når du ser tempoet.

Det jo mange ting som vi tenkte vi skulle skyve litt på, sant. Vi tenkte jo at vi skulle bruke lengre tid på å etablere oss i Trondheim og Tromsø, men plutselig så det et push i organisasjonen på at ja, vi må jo bare gjøre det.

Vi skal jo gjøre det likevel, så la oss komme i gang. Og det jo en drive som jeg tror ganske unik.

Jeg skal snakke litt om det etterpå i panelet, men det en drive og en energi rundt dette prosjektet som jeg ikke har opplevd tidligere. Kan du supplere meg, Hans Olav?

Nei, jeg enig i det. Altså det jeg tror veldig mange som gleder seg til teknisk fusjon, og det veldig mange som blør for drakta akkurat nå.

Jeg har en antihvitvaskavdeling som gjør en heroisk innsats på to plattformer for å virkelig klare å ta unna arbeidet i et litt ineffektivt oppsett før teknisk fusjon. Og det samme gjelder jo Direktebank og kundesenteret vårt som på flere plattformer, og legger ned en virkelig innsatsen.

Altså så jeg opplever at det her teknologimiljøet står i både et press rundt å levere nye ting, og også skal lose oss trygt og godt gjennom en teknisk fusjon. Og da så jeg tror alle opplever på at det her høyt tempo og det noe av det vi har gått til valg på, at hos oss så skjer ting fort.

Takk for det. Kan jeg snike inn et bittelite spørsmål til?

Dere har jo kommet ganske raskt i gang med ny merkevare, den har blitt godt etablert fort. Men det vel fortsatt et domene som eies fra Trondheim hvis ikke det har endret seg nå da.

Det noen fremgang i den prosessen, eller hvordan?

Da kan jeg glede deg med at det domenet vårt nå. Så det vi i mål med.

Gratulerer.

Det første gang vi har sagt eksternt, Roy. Så også det har vi fått på plass.

Takk skal du ha.

Yes. Det flere spørsmål fra salen?

Det ble dyrt, men det kan jeg fortelle, men det var rett.

Men det reflektert i Q2, altså.

Kostnaden tatt.

Det så ikke ut som det var flere spørsmål fra salen. Da tenker jeg vi sier takk for oss i denne delen.

Vi tar nå en 20 minutters pause, begynner ti over tre med et dypdykk i våre produktselskaper, så det blir bra. Takk.

Velkommen tilbake til SpareBank 1 Sør-Norges kapitalmarkedsdag fra Kristiansand. Produktselskapene våre veldig viktige selskaper for bankens verdiforslag, og gradvis også en viktigere og viktigere del av banken sine resultater.

Vi veldig stolt av disse selskapene her. De fleste har vi bygd helt fra grunn, og vi gleder oss veldig til å presentere de for dere i dag.

Etter hvert som de kommer opp, så vil det bli mulighet her også for å stille spørsmål. Det sender dere også til samme mailadresse som tidligere.

Først ut i rekka Frende Forsikring. Det et selskap som SpareBank 1 Sør-Norge har bygd sammen med cirka 20 samarbeidende sparebanker over nesten 20 år.

Og en som har vært med på hele reisen, det Frende Forsikring sitt ansatte nummer en, tror jeg, Vegar Styve, som i dag administrerende direktør. Vær så god, scenen din.

Yes, tusen takk. Jeg må bare begynne med å unnskylde stemmen.

Jeg tåler rett og slett ikke klimaet her på Sørlandet, så det var bra når jeg reiste fra Bergen i dag, for å si det sånn. Skal bare få teknologien til å virke her.

Å ja, det skjer ikke noe på sladrespeilet mitt. Ja?

Han frosset. Jeg trøster meg med at det verre for de i salen enn for meg, så.

Ja, nå skjer det et eller annet. Hvilebilde.

Ja, det blir dårlig kvalitet, men gi det en 30 sekund til. Ok, jeg tror jeg bare starter jeg mens de jobber.

Altså det viktigste hovedbudskapet mitt her i dag, det egentlig at Frende Forsikring står på en bedre plass enn vi noensinne har gjort før, men vi har et veldig stort uutnyttet potensiale. Og dette potensialet, det har vi tenkt til å ta ut sammen med distributørene våre, og spesielt sammen med SpareBank 1 Sør-Norge.

Jeg kommer til å si litt om hva vi har levert, litt om hva vi jobber mot, og litt om hvordan vi har tenkt til å komme dit. Og så det sånn at Frende har 27 flotte distributører.

22 av de eiere, og SpareBank 1 Sør-Norge den desidert største og viktigste for oss. I dag det kapitalmarkedsdag for Sør-Norge.

Det betyr at presentasjonen vil være veldig vinklet mot de, men mye og nesten alt av det jeg sier selvsagt relevant for våre andre 26 og, så det sagt. Frende kombinerer lokal sparebankkraft med et lønnsomt og kundefokusert forsikringsmiljø.

Vi har blitt nasjonale etter hvert, men fremdeles grunntonen i alt vi gjør lett, menneskelig og tett på. Vi var etablert av fire banker i 2007, så hadde gründerne tro på at forsikring og bank passer godt sammen, og at det var mulig å levere de beste kundeopplevelsene i bransjen ved å skape noe nytt sammen.

I dag vi 230 000 kunder, 400 ansatte og har 4,9 milliarder i bestandsremie. Skulle veldig gjerne hatt notatene her hvis ikke jeg bare hopper videre.

Jeg kjører. Yes.

Vi har hatt en veldig god resultatutvikling siste år. Vi har vokst betydelig og gått fra 2,8 milliarder i bestandsremie i 2021 til 4,9 milliarder per nå.

Det 75% vekst på cirka fem år. Parallelt med det så styrker markedsandelen.

Vi har nå 3,8% markedsandel på skade og 5,7% på liv. Hovedbutikken vår privatmarkedet med 80%, og skadeforsikring cirka 80% av det vi leverer.

På livsforsikring så måler vi markedsandelene i forhold til de produktene vi selger. Nå skjer det noe her, så jeg håper...

Ok, jeg prøver videre uten. Lønnsomhet har vært viktig for oss helt fra start.

Vi har levert en gjennomsnittlig egenkapitalavkastning siste fem år på 20,1%. På den måten vi regner det, når vi sammenligner med våre konkurrenter, så det blant de aller aller beste i bransjen.

Å, herregud. Skal jeg bare gi opp, Øyvind, eller?

Jeg har håp om at du klarer det. Den gode utviklingen ser ut til å fortsette veldig godt inn i Q2, med å levere 14,8% bestandsvekst siste 12 måneder.

Vi har en betydelig forbedring i skadeprosent på 4,7 prosentpoeng. Vi har forbedret driftskostnadsprosenten før provisjoner med cirka 1 prosentpoeng.

Vi har en annualisert ROE så langt i år på 25,1%, og ser vi kun på såkalte tangible assets, så har vi en ROE på 33%. Styrken vår, den ligger i et ekstremt sterkt distribusjonsapparat.

Skal vi se, nå jeg tilbake, så nå prøver jeg å hente meg inn på den forrige. For det jeg skulle si var at bak disse resultatene så ligger det et distribusjonsapparat og en kundekultur som vi mener vanskelig å kopiere.

Vi har et enormt bra distribusjonsoppsett. Nasjonal dekning kombinert med lokal nærhet, og ikke minst dokumentert god kundetilfredshet over tid.

Vi samarbeider med 27 distributører og representert på 160 salgskontor rundt i Norge. SpareBank 1 Sør-Norge med sin lokale forankring og nasjonale skala den aller viktigste i dette setuppet.

Vi ser og en veldig sterk vekst i sømløst digitalt salg, der målet vårt at opplevelsen skal være akkurat like god digitalt som man selvbetjent eller gjerne i kombinasjon. Kundene gir oss svært gode tilbakemeldinger.

Vi har vunnet EPSI seks ganger. Vi har vunnet skadeoppgjør EPSI fem ganger.

Vi vant kundeserviceprisen i 2025 for sjette gang på ti år, og vi har nå åtte måneder på rad som kundefavoritt på bytt.no. Vi opplever lav avgang, ikke minst i SpareBank 1 Sør-Norge, og vi ser på det som en veldig viktig kvalitetsindikator.

Og nærhet og effektivitet mener vi at ikke trenger å være motsetninger. Vi har ambisjoner om å fortsette å levere begge deler.

Og med det som utgangspunkt og historien, så har vi nå satt oss tre enkle ambisjoner for 2028. Vi skal vokse videre, men vi skal gjøre det med god lønnsomhet og med kundeverdi som premiss.

Vi ser disse tre strategiske ambisjonene i sammenheng. For vekst uten lønnsomhet skaper ikke varig verdi, og lønnsomhet uten fornøyde kunder heller ikke bærekraftig.

6 milliarder i 2028 ambisiøst, men det går med tilbake fra når målet ble satt, så vi i rute for å klare det. Minimum 18% egenavkastning minimumet vårt for å sikre å være attraktive for eierne våre, med sikte i praksis mot mer.

Og ambisjonen om å ha de aller mest fornøyde kundene i bransjen videre, det sikrer at vi har barten i sporet, så å si, og ikke glemmer hvorfor vi, og sørger for at den viktigste interessenten til Frende, kundene, superfornøyd. For å nå disse målene og nye deretter, så skal vi hente mer kraft ut av samarbeidet med distributørene våre, og spesielt SpareBank 1 Sør-Norge.

For vårt viktigste strategiske potensiale nå, det ligger i å gjøre Frende til det selvsagte valget for alle SpareBank 1 Sør-Norge sine kunder. Vår felles ambisjon å øke en god dekningsgrad videre og styrke andel bankkunder som selvsagt velger Frende Forsikring når de har kommet inn i banken.

Vi hever altså det felles ambisjonsnivået nå, og styrker samarbeidet betydelig. Frende skal bli mye mer integrert i banken sine kundeprosesser.

Kjøp av forsikring skal bli vesentlig enklere, både gjennom friksjonsfrie digitale løsninger med ett klikk som ambisjon for hvor enkelt det skal være, og med KI-støttet rådgivning. Vi kommer til å bruke felles data, kundeinnsikt og teknologi på en trygg måte for å sørge for at vi enda mer relevant i alle livsfasene til kunden.

Og vi vet at dette kommer til å gi merverdi for kundene, og det kommer til å støtte vekstmålene både til banken og til Frende. For å få dette til, så teknologien en ekstremt viktig forutsetning.

Og her vi kommet utrolig langt i et kjempesvært løft. Vi bytter nå kjernesystem, bytter ut to gamle med ett nytt.

Vi har gjort cirka 80% av jobben, og ligger i rute til å være ferdig i løpet av våren 2027. Sammen med fremoverlent og trygg bruk av KI, så skal dette gjøre oss vesentlig raskere og bedre.

Den nye teknologiske plattformen vi får på plass skal gi oss bedre fleksibilitet, mindre kompleksitet, lavere utviklingskostnader og lavere driftskostnader over tid. Den vil også styrke muligheten til god datahåndtering og analyse, og ikke minst det digitale samspillet med distributørene våre.

Og han vil gjøre det veldig mye enklere å integrere oss inn i digitale prosessene til SpareBank 1 Sør-Norge. KI skal hjelpe oss med mer automatiserte skadeprosesser, med mer rask og god kunderådgivning, med bedre datadrevet prising og med enklere, effektiviseringsprosesser internt.

Teknologi ikke målet i seg selv, men det en ekstremt viktig forutsetning. Og når Frende leverer dette kjernesystemet i våren 2027, så tror jeg vi kan si at vi har kanskje den mest moderne teknologiske plattformen i norsk forsikring.

Og det mange som sitter og skal bytte og venter, og de har store løft foran seg. Så, for å avrunde.

Vi har et solid utgangspunkt, vi har store ambisjoner. Vi skal utnytte den nye teknologien og det nye kjernesystemet til enklere, mer effektive og bedre kundeprosesser, vesentlig mer integrert hos distributørene, og i første omgang SpareBank 1 Sør-Norge.

Vi skal bygge videre på en fremoverlent kultur, veldig motiverte medarbeidere og dyktige ledere. Og vi skal ta ut veldig mye mer potensiale sammen med SpareBank 1 Sør-Norge.

Vi har dokumentert evne til å vise vekst og lønnsomhet og fornøyde kunder over tid, og dette skal vi bygge videre på og skape enda mer verdi for alle de tre interessentene: eiere, distributører og kunder. Takk.

Takk for det, Vegar. En ballestart, men da kom vi i gang.

Det tålte vi. Veldig veldig gøy å se utviklingen til Frende.

Egenkapitalavkastning isolert i Q2 var?

Ja, den har ikke oppgitt for vi liker jo helst å bruke annualisert, men sånn bruker man på den måten andre bruker, så har vi 41,6% egenkapitalavkastning i Q2.

Setter jo banken i et veldig dårlig lys.

Ja, jeg synes det.

Vi skal åpne for spørsmål fra flere etter hvert, men jeg kan ta ett først. Altså i løpet av det siste året så har dere fått en del nye distributører inn gjennom brannkassene.

Kan du si lite grann om hvordan det fungerer, ser vi noe effekt av det?

Ja, vi fikk sju nye brannkasser fra 1. januar.

De har slått seg sammen og blitt til fem. De har en fantastisk drive og har gitt oss en vekst.

De har hatt en vekst allerede i bestand, altså salget mye høyere, men i bestand på 230 millioner, og så cirka 125 av de på Frende-bok. En utrolig flott gjeng, overhodet ikke uutsolgt.

Kommer til å være med å drive veksten fremover sammen med det potensialet vi nå angriper.

Veldig gøy å se. Det noen fra salen som har noe de ønsker å utfordre Vegar på?

Da sier vi tusen hjertelig takk, Vegar. Takk for at du tok turen.

Tusen takk.

Vi har flere produktselskaper. Brage Finans vårt selskap for løsøre og leasingfinansiering.

Også et selskap som ble startet for i overkant av 15 år siden, hatt en veldig høy vekst over veldig mange år, og nå på størrelse med en mellomstor norsk sparebank. Vi har gleden av å ha med oss Bodil Hughes Bolstad i dag, som CFO i Brage Finans.

Vær så god.

God ettermiddag alle sammen, og takk for at jeg får være her. Jeg heter Bodil Hughes Bolstad.

Jeg økonomi- og finansdirektør i Brage Finans, og har vært med helt siden oppstarten for snart 16 år siden. Jeg stepper i dag inn for vår administrerende direktør Jan Kivedalsnes, og skal forsøke å fylle både hans plass og de neste 10 minuttene på en god måte.

Brage Finans har utviklet seg til å bli et landsdekkende finansieringsselskap med solide eiere, god vekst, og en tydelig ambisjon om å være den foretrukne finansieringspartneren i Norge. Jeg vil ta dere raskt gjennom reisen vår så langt, hva vi har lykkes med, de viktigste resultatene og hvordan vi skal skape videre vekst og verdier sammen med våre eierbanker.

Skal vi se. I 2009 så hadde daværende administrerende direktøren en samtale med Jan-Erik Kjerpeseth her om at banken burde starte et finansieringsselskap.

Bestillingen var at selskapet måtte være offensivt, og med målsetning om å bli landsdekkende over tid. Det har vi lykkes med.

Vi i dag det tredje største leasingselskapet etter DNB Finans og Nordea Finans, og det fjerde største finansieringsselskapet der Santander da størst på billån her i landet. Vi altså et landsdekkende selskap eid av banker.

Vi veldig diversifisert i porteføljen vår. Vi har positiv utvikling i nøkkeltallene, vi har god rating, og nå med en markedsandel etter slik som bransjeforeningen vår måler det, så vi på 9,9% av totalmarkedet, både leasing og av løsøre og finansiering av biler for eksempel.

Så vi nå på størrelse der Nordea Finans var for fire år siden når de kjøpte SG Finans, i markedsandel. Hvis vi ser på milepælene våre, hva vi har fått til, skal ikke dra gjennom alle da, men i 2015 så vi har tatt de mulighetene som har vært hele tiden, der har vi vært flinke med.

I 2018 fikk vi muligheten til å etablere et bilforhandlerteam. Da valgte Santander å legge ned hele salgs- og markedsapparatet sitt langs hele vestkysten.

Da flyttet de alt til Lysaker. Det var ikke så populært.

Da grep vi den muligheten og bygget opp den virksomheten hos oss. Det har vært organisk vekst.

Vi kjøpte ingen portefølje den gangen. I 2021, det var en annen stor milepæl, da fikk vi med på laget 10 banker som brøt ut av Eika den gangen, Lokalbankene.

De gikk inn på eiersiden, samtidig som vi kjøpte deres eierandel. De hadde stiftet et factoringselskap som heter Factoring Finans.

Så i 2024 så fikk vi muligheten til å få inn Rogaland Sparebank som eier, en av de største eierbankene. Da ville de samarbeide med oss og kom inn på eiersiden, og det vi veldig stolt av.

Hvis vi ser på nøkkeltallene for kvartalet, så ser vi at utlånsporteføljen har vokst med 4 milliarder fra utgangen av 2025. Og det som et resultat av fortsatt vekst i nysalget.

Vi har fortsatt vekstambisjoner. Så ser dere her også at egenkapitalavkastningen på 10,9% på konsernet Brage Finans.

Vi har som mål at vi skal levere over 13% vi også. Styreleder heter Jan-Erik Kjerpeseth, og han holder oss godt i håret på det.

13% mål vil vi levere, og det skal vi. Vi på god vei.

Men det vil fortsatt være et etterslep på fundingen vår. Vi var på et tidspunkt Norges største utsteder av senior usikret gjeld her i landet.

Så veksten kostet oss. Vi fikk tak i funding, men det var dyr funding.

Og det vil ta en tid å bytte ut den fundingen etter at SpareBank 1 Sør-Norge og våre andre eiere overtok fundingen vår. Så nå har vi stabil og god tilgang på funding også, som gjør at lønnsomheten vil bedre seg etter hvert.

Kostnadsprosenten her, som dere ser, med 25% på konsernet Brage Finans. På selskapsnivå Brage Finans så var vi på 21% på kvartalet isolert og 23% på halvåret.

Skal vi se. For å få til denne veksten og for å forbli et landsdekkende stort selskap og ta den posisjonen som vi har klart å ta, så har vi hele tiden hatt en fokus på at vi har distribusjon i tre kanaler.

Vi har distribusjon via eierbankene våre, som da blitt flere og flere av oss, og jeg har en foil på det. Vi har distribusjon via forhandlere av kapitalvarer.

Det ikke bare bilforhandlere, det forhandlere av trucker, traktorer, gravemaskiner, kaffemaskiner og så videre. Og så har vi et stort direkte salgsapparat.

Jeg har tatt med en slide her som viser eierne til Brage Finans. Vi veldig stolt og ydmyk over at så mange vil være med på laget.

Når vi ble stiftet tilbake i 2010 så var det 10 eierbanker, og det har bare kommet til flere siden. Nå vi vel 26 banker nå sist vi talte, og tre brannkasser.

Så vi representert over hele landet. Vi har egne salgskontorer i alle disse byene her.

Så vi godt plassert, og allerede etablert flere av disse stedene som SpareBank 1 Sør-Norge nå etablerer seg, og der vi da får til et godt samarbeid etter hvert som de også kommer til de byene. Ja.

Det var litt om det. Så litt om de strategiske målene.

Ingen overraskelser der, det kom vel egentlig fram på tidligere foiler. Men vi skal opp på en ROE på over 13%, vi på god vei.

Kostnadsprosenten skal være lavere enn 25%, det skal vi også fint få til. Og porteføljeveksten skal være 12%.

Vi har en 12-måneders vekst nå på 12% faktisk, allerede nå. Og så skal vi være den foretrukne finansieringspartneren i Norge.

For å få til dette fremover, og for å få til en lønnsom vekst også i fortsettelsen, så må vi utnytte det potensialet som ligger i dette enormt solide eierapparatet vi har. Der det enda mye uutnyttet potensiale, så det jobber vi mye med og særlig mye denne høsten.

Få alle eierbankene til å bidra i enda større grad, og beholde og arbeide med nye og lønnsomme forhandlere. Videre så skal vi også selvfølgelig også bruke IT-systemene våre.

Når vi ble stiftet så hadde vi et av de mest moderne IT-systemene som var i bransjen. Vi visste hva de andre konkurrentene var og hadde.

Nå har de kommet etter og har også etter hvert mer og mer moderne systemer. Men vi streber hele tiden etter å videreutvikle systemene våre, og det gjør vi.

Det ligger ingen store IT-investeringer foran oss. Vi har moderne teknologi som gjør at vi kan videreutvikle på de plattformene vi allerede har.

Yes. Da tror jeg snakket veldig fort, men...

Flott, tusen takk. Tusen takk, Bodil.

Det lov med en applaus, ikke sant? Veldig veldig fin utvikling i Brage.

Veldig gøy at dere klarer å øke antall distributører og ta ut dette potensialet i det, og så har jo dere også en veldig imponerende egendistribusjon som gjør at dere jo i enda mindre grad enn de andre produktselskapene fristilt litt fra bankenes distribusjonskraft. Men dere har jo hatt en høy vekst nå i veldig lang tid, og så det jo som du sier en styreleder som forventer noe bedre avkastning fremover også.

Hva liksom de viktigste grepene dere gjør for å komme dit?

Det viktigste det fortsatt vekst, ta ut potensialet som ligger i eierbankene. Akkurat nå så har vi faktisk over 70% nesten ja, over 70% av distribusjonen kommer fra andre kanaler enn eierbankene.

Så vi må ta et nytt løft med eierbankene våre, og når vi har så mange gode eierbanker, alle de nye Eika-bankene som kom til oss og de langt fra i skotoppene. Vi skal få de opp og gå.

Samtidig så det var et veldig viktig grep vi gjorde med å legge fundingen vår over til SpareBank 1 Sør-Norge eller der også eierbankene kan bidra da. Det sikrer at vi får en stabil og lavere kostnad på fundingen vår, og som gjør at vi nå etter hvert når vi får byttet ut disse dyre lånene som ligger der, så kommer vi opp og nikker vi også.

Kostnadene har vi kontroll på, og vi har veldig diversifisert portefølje. Sånn at og vi driver med SMB så det kan komme et tap i et og annet kvartal sånn som dette kvartalet.

Det kan det kanskje, men i det store bildet så har vi god kontroll så lenge vi har en god spredning på porteføljen vår, både på gjenstandene som vi finansierer og på bransjer. Så vi har en god forretningsmodell, den har vi tro på.

Hvis vi bare fortsetter veksten og uten å doble antall ansatte og så få til denne gode fundingen og få ned fundingkostnadene våre på sikt.

Det veldig betryggende å høre. Det andre spørsmål fra salen til Bodil?

Thomas her bak.

Hei. Thomas fra SEB igjen.

Du nevnte at tapene var jo kraftig opp i dette kvartalet, og egentlig ganske høye hvis man annualiserer tapene første halvår. Kan du kommentere litt hvor dette kommer?

Det egentlig et enkeltstående engasjement som gjorde at tapene egentlig dette kvartalet da tytet ut. Men det også en økning selvfølgelig litt økning på modellavsetningene når vi vokser så mye som vi gjør.

Men det egentlig et enkeltstående engasjement som vi har tatt det vi skal på, og i det store bildet hvis du zoomer ut, så det egentlig noe som må være påregnelig i et og annet kvartal så kan det komme tap når vi driver i SMB-bransjen som vi egentlig gjør. Vi har jo 70% av butikken vår bedriftsmarkedet og 30% eller under 30% privatmarkedet.

Så det motsatt enn eierbankene våre.

Simen.

Kan dere si litt om den veksten 12%, hvor mye av det markedsvekst og hvor mye det potensialet dere ser altså? Hvordan spalter dere opp det?

Markedet vokser ikke på langt nær så mye, så vi spiser markedsandeler fortsatt. Det gjør vi.

Det økt bankdistribusjon eller hva?

Det på alle, vi tar markedsandeler fra våre konkurrenter, ja. Det gjør vi, og det i alle kanaler våre egentlig.

Så og det uten at det har gått ut og det jo lønnsom vekst også. Du ser at topplinjen vokser, men vi har hele tiden vært nøye på bunnlinjen og at vi har et ROE-mål vi skal levere på.

Har dere bare skarpere pris eller hva det som trigger?

Nå får vi effektene mye av at vi har blitt landsdekkende. Det ikke så lenge siden vi åpnet kontor i Oslo for eksempel.

Nå begynner vi å sette fotavtrykk der etter at vi har flyttet sammen med SpareBank 1 Sør-Norge der også, så begynner vi å få fart på Oslo-butikken vår, og det et stort marked. Vi har ikke vært så mange år i alle disse lokasjonene vi på da, så nå begynner vi å se effekten av det.

Så bra. Tusen hjertelig takk til deg, Bodil.

Det var veldig gøy å følge dere.

Ja, takk.

Siste tilskudd på stammen av produktselskaper hos oss Borea Asset Management. Borea Asset Management var et selskap vi kjøpte 70% av i 2024, så for to år siden, og det ble gjort da før fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og Sparebanken Sør.

Men nå likevel SpareBank 1 SR-Bank og Sparebanken Sør som gikk sammen om å gjøre det oppkjøpet, og har siden fått noen flere eiere med på det løpet. Vi så etter en forvalter som hadde en offensiv forretningskultur, klarte å drive kostnadseffektivt, og var rigget for vekst.

Så vi var i utgangspunktet ikke på utkikk etter den største forvalteren, men en som vi kunne skalere gjennom den distribusjonskraften som bankene har. Og den reisen vi veldig godt i gang med nå, så det veldig gøy å kunne ønske velkommen Hilde Nødset, som administrerende direktør i Borea Asset Management.

Ja, hei alle sammen. Veldig kjekt å få lov til å stå her og snakke om vårt favorittprosjekt, Borea.

Som står på foilen her: 10 til 30 milliarder på to år og et kjempepotensial for videre vekst. Det det vi har vært med på å bygge hittil.

Nå skal jeg fortelle litt om hvordan vi har gjort det. Først litt i korte trekk om Borea.

Borea ingen ny forvalter. Vi har mer enn 20 års historikk bak oss som lokal forvalter i Bergen.

Har hatt nærhet til kundene og næringslivet på Vestlandet i mange år, og nå satser vi videre nasjonalt. Vi har en egen fondsplattform med egen forvaltning, egne fond, egen distribusjon, og så vi nå en del av eierbankene sitt distribusjonsnett som har et kolossalt potensiale.

2026, det egentlig det året der vi ser at alt vi har bygd frem til nå, de siste to årene, det begynner å virke. Vi har veldig sterk kapitalinngang, god lønnsomhet.

Vi har nådd 30 og en halv milliard i utgangen av juli i AUM. Målet vårt for 2028 nei, 2026, det var 28 milliarder, så vi ligger jo langt foran allerede.

Vi har en netto nytegning hittil i 2026 på 5 og en halv milliard. Vi har 17 fond, som opp med 12 fond siden juni 2024.

Vi har inntekter på andre kvartal på 103 millioner. I fjor hadde vi 135 totalt.

Vi har et driftsresultat per 30.06. på 44 millioner, som 6 millioner mer enn det vi hadde for hele året i 2025.

Så vi ligger på et veldig, veldig godt sted. Så resultatene våre de viser at strategien vår fungerer, med sterk vekst i forvaltningskapital, høy netto tegning gjennom hele perioden.

Vi har produkter som egentlig en økt utnyttelse av den spesialkompetansen som vi har bygd gjennom mange år innenfor finans, høyrenteforvaltning og norske og nordiske aksjer. Det vi har bygd de siste halvannet året, det en retail-tilpasset fond innenfor de strategiene som vi gode på.

Det tror vi det beste. Og så har vi vært konkurransedyktig avkastning gjennom hele perioden.

Vi har veldig gode fond som leverer det de skal, og vi har høy kundetilfredshet. Når vi ble kjøpt av sparebankene i juni 2024, det første vi gjorde da, det var å hive oss rundt og begynne å bygge organisasjon.

Vi tenkte at de må være klar. Og den organisasjonsbyggingen, den har vi holdt på med helt frem til i dag.

Så nå har vi rigget et stort, flott apparat, gode ressurser, god kapasitet til den veksten som vi skal i gang med, eller egentlig allerede i gang med. Den siste satsingen vi har gjort der, det kunderådgivere som skal begynne å jobbe med Oslomarkedet, som et marked med et enormt potensiale, og der som har vært litt vanskelig å få hull på for oss, men som vi vil øse på med stor energi nå.

Så har vi fra desember 2024, da rullet vi ut de første retail-fondene, og de siste i februar 2026. Og det 12 fond vi har etablert i den perioden.

Det vi ganske stolt over at vi har klart å få det til parallelt med å holde en god drift, god kostnadskontroll, og holde tempoet oppe. Så neste fasen for oss, vi har en veldig klar ambisjon at vi skal være det naturlige førstevalget for kundene i eierbankene våre.

Og forutsetning for at vi skal kunne være det, jo selvfølgelig at vi leverer god avkastning og at vi har gode produkter. Det en naturlig forutsetning.

Og ambisjonen det å være et av de ledende kapitalforvaltningsmiljøene utenfor Oslo. Det ikke altfor mange av de, men vi skal være der bra.

Så lanserte sparebanken i dag 50 milliarder i forvaltningskapital som mål for oss innen utgangen av 2029. Det jo et mål vi internt har hatt veldig lenge.

Det ikke nytt for oss. Vi synes at 34 milliarder var litt puslete egentlig, men ja, nå vi aligned.

Og for å lykkes med det, så må vi ha en enda større rolle i eierbankene sin sparestrategi. Vi må få økt andelen av den sparestrømmen som i eierbankene.

Og så må eierbankene mobilisere, for de har ikke den andelen av kundene sin sparing som de burde ha. Så det på to områder det her må skje.

Og klarer vi å få dette her til sammen, så vil dette gi gode inntekter for Borea og for eierbankene, og det repeterbare inntekter over år. Så 2024, 2025 har vi bygd på for å bygge plattformen, ha produkttilbudet, det brede produkttilbudet vi skal ha, ha kapasiteten internt, ha ressursene, ha flinke folk på plass.

Og nå skal vi hente ut effektene. Og vi ser det allerede i 2026 at det her begynner å virke.

Det begynner å komme AUM-vekst, vi veldig gode på netto nytegning, og blant de konkurrentene som vi måler oss mot, så vi veldig høyt oppe. Og vi ser at hjulene begynner etter hvert å rulle i eierbankene, og jeg tenker det at når det kommer opp i takt og man får skikkelig drive på den motoren der, så vil den veksten øke godt.

Og så det en veldig skalerbar virksomhet vi driver med. Det ikke dyrere nødvendigvis å forvalte 10 milliarder enn å forvalte 1 milliard så lenge det skjer i det samme fondet.

Så det betyr at det en veldig skalerbar virksomhet. Du kan bygge ganske god lønnsomhet over tid hvis du holder kontroll på kostnadene.

Og der jobber vi med virksomheten vår hele veien. Vi utnytter teknologi der vi kan utnytte teknologi, vi automatiserer der vi kan.

Så det en veldig god kapasitet til å vokse uten tilsvarende kostnadsvekst i vårt selskap. Så oppsummert, det vi har bygd skal gi eierbankene veldig god avkastning etter hvert.

Utgangspunktet i 2026 vi har en solid historikk, vi har et veldig sterkt fundament, vi har allerede en sterk vekst i kapital under forvaltning, og vi har veldig tydelige ambisjoner på hvor vi vil hen. Og målbildet satt: I 2030 vi skal være en mye større forvalter, vi skal være en sentral del av eierbankene sin sparestrategi, og vi skal gi lønnsom vekst til eierbankene som gir god avkastning på eierskapet.

Tusen takk for det, Hilde. Det har vært utrolig gøy å følge reisen deres.

Jeg har hatt gleden av å være med fra det første møtet vi hadde og helt frem til i dag. Og så registrerer jeg at vi har blitt litt puslete på målsettingen i SpareBank 1 Sør-Norge.

Det har jeg i hvert fall notert meg. Dere har jo hatt en reise hvor dere har startet og drevet i mange år som spesialfondforvalter mot en veldig spesifikk nisje av kunder, og plutselig skulle dere ta overgangen til å være en retailfond-forvalter mot et stort, stort massemarked og med blant annet en stor grad av digital distribusjon.

Kan du si lite grann om hvordan dere jobber med bankene og hvordan dere har klart å få til den vridningen der uten å egentlig sable beina under det gamle verdiforslaget også?

Ja, det kan jeg prøve på. Det vi har gjort, det var jeg litt inne på i presentasjonen, sant, at vi ønsker å bygge videre på der vi gode.

Sant, og det høyrenteforvaltningen, det Norge, Norden, det bankfinans. Der vi gode, der vet vi at vi har en force.

Så da har vi bygd et produktspekter der, og så kjøper vi de andre tingene fra de som vil holde på med indeksforvaltning og investment grade-forvaltning. Det en lønnsomhet, du må ha store volumer.

Og så jobber vi veldig tett opp mot rådgiverapparatet i bankene, sånn at de kjenner produktene våre, de kjenner forvalterne, de vet hvordan det går med oss, de påkledd i forhold til hvilke produkter vi har og hva vi leverer. Sånn at de trygge når de skal ut og råde sine kunder.

For jeg tenker en kunderådgiver i banken tar en personlig risiko hver gang du anbefaler å investere i et enkeltprodukt. Og den risikoen ønsker vi å være med på å minimere, sånn at de trygge.

Og så at man i de digitale flatene har gode presentasjoner av fondene, sånn at man forstår hva produktet går ut på og hvorfor man skal kjøpe det.

Vi har også spørsmål fra salen her borte, tror jeg. Starter med Roy.

Takk, takk. Til Borea, dere har jo en veldig bra nettotegning i år som du påpeker.

Bare lurt på hvor stor andel av det gjentakende sparing, hvordan lykkes man med spareavtaler og hvordan det volumet blitt?

Det der jo egentlig ikke informasjon som vi sitter med, for vi har SpareBank 1 Sør-Norge som distributør, og hvem som ligger bak SpareBank 1 Sør-Norge, det vet vi ikke. Men vi vet at det et stort innslag av spareavtaler som gjør at det jevn tilførsel gjennom månedene.

Jeg kan kjapt kommentere at det altså ja, det det. Spareavtaler en veldig viktig del av den strategien her, og det jo den vi ser at det den som akkumulerer over tid og som virkelig blir et ordentlig svinghjul.

Så det har vært en av de områdene hvor vi har fokusert. Og så det jo jevnt over det å få opp Borea sine produkter i vårt produktutvalg som har vært veldig viktig.

Og så det veldig gøy å se at også den klassiske delen av Borea sin virksomhet vokser veldig godt.

Ja, så vi har hatt en milliard i netto nytegning på direkte distribusjon og. Så veksten kommer ikke bare fra retail-siden, det kommer og fra vårt opprinnelige opplegg.

Takk.

Det andre som vil benytte muligheten? Så bra.

Da sier vi tusen takk til deg, Hilde, og til Borea.

Veldig hyggelig.

Vi har også med oss Norne Securities. Norne Securities, det SpareBank 1 Sør-Norge og Frende-gruppen bankene sitt verdipapirforetak.

For SpareBank 1 Sør-Norge så Norne et utrolig viktig selskap som rådgiver innenfor M&A og for obligasjonsutstedelser, både for banken og for banken sine kunder. Så det veldig gøy å ha med nylig tiltrådt CEO i Norne Securities, Stig Sæbørsen.

Takk for det, Hans Olav, og hei alle sammen. Tenkte først gå litt sånn kort innom hvem Norne og hva driver vi med.

Det ikke sikkert alle som kjenner oss så godt, men vi har jo i stor grad de samme eierne som de andre produktselskapene her. Vi litt mindre i størrelse, men hadde i 2025 cirka nesten 160 millioner i omsetning, resultat rundt 20 millioner.

Men de to forretningsområdene vi har, det ene jo sin spare- og investeringsplattform, slik at kunder hos eierne våre og hos andre fondsedistributører, da kjøper de aksjer på vår plattform, eller de handler eller sparer i fond på vår plattform. Så der har vi cirka 20 fondsedistributører på plattformen og cirka 55 distributører på aksjehandelsplattformen.

Så der har vi stort sett alle eierne våre på den plattformen, og så har vi veldig mange av Eika-bankene i tillegg på aksjehandelsplattformen. På aksjehandelsplattformen så har vi fokus på den langsiktige sparekunden.

Vi skal ikke være den mest avanserte plattformen for daytradere og den type ting, men de som sparer langsiktig til pensjon eller til hus eller den type ting. Så sånn som Jonas ville sagt det, det skal være plattform for vanlige folk.

Så det skal være enkelt, trygt og oversiktlig. Så den spareplattformen, spare- og investeringsplattformen, den står for cirka 60% av omsetningen i selskapet.

Og så har vi det som heter Norne Capital Markets, som egentlig investment banking og aksjemegling, hvor hovedvekten hvor vi skal være veldig spesialisert i det vi driver med. Det sparing eller rådgivning mot sparebanker, det M&A, emisjoner og den type ting.

Det kan være M&A for kundene i bankene, og så gjør vi også veldig mye fortrinnsrettsemisjoner og den type kapitalmarkeds oppdrag. Hvis vi ser litt på resultatene og utviklingen vi har, så har vi på spareplattformen cirka 40 milliarder i total AUM.

Vi har fått en god posisjon innenfor de områdene vi skal være spesialisert og jobbe mot. Vi nummer én innenfor emisjoner i sparebanksektoren.

Der har vi hatt cirka 80% markedsandel på emisjoner i gjennomsnitt de siste fem årene. Det samme også for fusjoner eller M&A innenfor sparebanker som slår seg sammen eller kjøpes opp.

Der har vi også hatt en cirka en 80% markedsandel i gjennomsnitt i sparebanksektoren de siste fem årene. Vi jobber også mye med nedsalg fra stiftelser som ofte oppstår som en del av fusjoner.

I tillegg så har vi en veldig god posisjon på market making eller de minste selskapene på Oslo Børs. Der har vi cirka 60% markedsandel på de selskapene som har market making-avtaler på Oslo Børs, og der gjør vi også veldig mye fortrinnsrettsemisjoner eller emisjoner rettet mot de.

Så de siste to årene så har vi kanskje gjort 10 emisjoner i børsnoterte selskaper som veldig knyttet til disse market making-avtalene. I det siste tiden har vi også jobbet mye med å utvikle låneboken eller DCM-satsingen vår.

I fjor fikk vi på plass en bok innenfor DCM og utstedelse av T1, T2 og senior usikrede lån, så har vi nå doblet markedsandelen på 12 måneder fra 5% til 10% både i antall og volum, så det har vært en veldig god reise der. I omsetning så har vi i første halvår 17% opp fra i fjor, 40% økning i resultatet, og i de siste fem årene så har vi et gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst på cirka 17%.

Så første halvår så hadde vi cirka ja, nærmere 90 millioner i omsetning og et resultat på cirka 11,2 millioner. Veien videre: Som sagt, jeg har nylig tiltrådt og vi skal inn i en strategiprosess nå til høsten, så vi har ikke så mye konkrete finansielle måltall som vi skal få på plass.

Det skal vi jobbe videre med utover høsten. Men i det overordnede så skal vi være og bli den ledende plattformen for de langsiktige sparekundene der ute.

Vi har 40 milliarder i AUM i dag, og målet at vi skal i hvert fall innen fem år doble det volumet sammen med distributørene våre. Vi har jo en god posisjon som rådgiver for sparebankene, og den posisjonen skal vi videreutvikle og beholde.

Og et område som vi også vil fokusere mye på, og som vi har mye oppside å gå på, det jo også å jobbe mot BM-kundene til eierbankene våre, og komme enda tettere på de områdene der. Vi har cirka 25% ROE, så vi skal være innvannende for eierne våre, nå ikke ROE nødvendigvis et kjempegodt mål for en type selskap vi, men i hvert fall vi skal i hvert fall være innvannende og være et lønnsomt selskap i familien.

Og for å nå målet, så det jo det viktige vi skal fokusere fremover, det jo den langsiktige sparekunden, men også rundt plattformen, så har vi prøvd å ta ned kompleksiteten. Vi har hatt forvaltning av egne fond, det vi i prosess med å avvikle nå, sånn at vi blir en ren dyrket plattform som eierne våre kan bruke, og gjennom direkte kanaler.

Hvis du ser litt på kanal og distribusjon, så på plattformen cirka 70% av sparevolumet kommer via eierne våre, og 30% kommer gjennom direkte kanalene våre. Mens innenfor Capital Markets så kanskje 70% direkte kunder og 30% kommer via eierne våre, så det et mål vi ønsker å øke.

Men det å få opp volumet på sparing, det jo spareavtaler, det å få EPK på plass, og ta ned kompleksiteten, og ha fokus på enkle, oversiktlige løsninger for kundene. På Capital Markets så jo der vil vi vokse teamet, vi har veldig mye å gjøre for tiden, så vi skal bli enda sterkere på det teamet der.

Vi skal også videreutvikle boken vår og DCM. Vi ikke fornøyd med 10% markedsandel, og vi har mye å gjøre der, både med eierbankene våre og andre banker for å vokse den posisjonen videre.

M&A har vi veldig god posisjon i småbedriftsmarkedet, så der skal vi egentlig jobbe videre for å få enda større oppdrag og enda større oppdragsmengde der. Sånn i det korte, i 2026 og 2027, så jo hva vi skal ha fokus på, det jo et samarbeid med eierbankene som blir hovedfokus eller en av hovedfokusområdene, og for å få enda mer volum både på distribusjonen.

Vi kan samarbeide masse med Borea, det masse volumer av vårt som ikke i Borea i dag, og selvfølgelig hele volumet kan ikke være i Borea, så kundene sparer i forskjellige type fond. Men samarbeid med Borea, men også med Frende og Brage jo ting som veldig viktig for oss, som vi samarbeider mye med i dag, men vi skal bli enda bedre på det samarbeidet.

Vi skal også vokse i direkte kanaler, der har vi ikke vært gode nok, så der skal vi også vokse videre. Og da tror jeg det kommer en undersøkelse i Finansportalen nå i de neste dagene, hvor de også ser på kostnader og sparing og plattformer, og der ut ifra jeg har sett resultatene, så tror vi vi kommer veldig godt ut i den undersøkelsen der.

Vi skal ha et mål om å være en av de billigste og rimeligste plattformene å spare på. Og som sagt, målet vårt jo å vokse veldig, men da må vi bygge organisasjon slik at vi kan øke volumet i en robust og god organisasjon.

Vi ikke blant de største selskapene, så det fortsatt en viss type nøkkelpersonrisiko i selskapet. Den vi nå i ferd med å ta ned, og det også noe som vi skal jobbe videre med for å bli enda tryggere slik at vi kan ta den store veksten som vi håper kan komme fremover.

Og eierne jo blant våre viktigste kunder, så den jobben med å opprettholde den posisjonen vi har innenfor sparebanksektoren og som rådgiver til bankene kanskje noe av det viktigste vi vil jobbe med. Det var sist jeg hadde her.

Tusen takk, Stig. Veldig spennende retning du har satt også for selskapet nå.

Kan du si lite grann om hva betyr det for Norne at SpareBank 1 Sør-Norge nå har blitt en såpass stor bank som den har blitt, og åpner det noen muligheter for dere?

Ja, altså et mål for oss jo å kanskje øke størrelsen på oppdragene vi har innenfor M&A og for emisjoner og den type ting. At sparebanken blir større for større bedriftskunder, gir jo også muligheter for oss til å jobbe med enda større kunder og ta større posisjoner.

Og vi ser allerede så vidt resultater av det, og det selvfølgelig arbeid som har vært over tid, men vi jobber jo både med børsnoteringer og emisjoner og M&A for kunder i sparebanken i dag. Så det samarbeidet med BM-teamet til SpareBank 1 Sør-Norge veldig bra, men vi har også masse å gå på rundt det arbeidet der.

Så jeg tror at det en vinn-vinn for oss at SpareBank 1 Sør-Norge blir større og kommer i flere regioner og får større kunder.

Ja. Og det gjør at vi også har verktøy å ta med i kundemøter som vi kanskje ikke hadde like stor grad før.

Så bra for begge. Det spørsmål fra salen til Norne?

Da sier vi tusen hjertelig takk, Stig.

Ja, takk for meg.

På vegne av banken må jeg si tusen takk til de her vanvittig flotte produktselskapene våre. Tusen takk for at dere kom og delte med oss i dag.

Dere veldig viktige bidrag alle sammen til vårt verdiforslag til kundene våre, og det blir veldig gøy å utvikle de produktselskapene videre sammen med dere. Vi har veldig store ambisjoner for hva SpareBank 1 Sør-Norge skal være i tiden fremover, men jobben den skal også gjøres hvis ikke så blir jo det her bare prat.

Heldigvis så har vi noen med oss i dag som litt over snittet opptatt av å gjøre ord om til handling. Jan-Erik Kjerpeseth, vær så god.

Tusen takk for det. Det vi har prøvd å gjøre i dag jo å illustrere hvordan kapabiliteten til SpareBank 1 Sør-Norge økt gjennom fusjonen mellom Vest og Sør.

Vi knappe fire kvartaler gammel og har allerede styrket kapabiliteten, tror jeg, innenfor produktselskapene som vi har vist her. Vi står på et veldig robust sted, vi har et stort potensial, vi forløser potensialet.

Det tror jeg vi har styrket muligheten for å ta ut gjennom SpareBank 1 Sør-Norge. Så har jeg så vidt vært inne på at vi åpenbart har økt IT-kapabiliteten vår, ressursmulighetene våre i forhold til å være uavhengig og utvikle de beste IT-løsningene for kundene våre i Norge.

Der jeg veldig trygg på at vi på et bra sted. Men dette til syvende og sist handler om jo de rette folkene på bussen.

Og der kanskje det området som jeg ikke klarte å se for meg klart nok når vi fusjonerte, at vi ville styrke oss så mye på. Så med SpareBank 1 Sør-Norge så har vi fått utrolig bra traction når vi skal hente flinke folk, enten det gjelder geografisk ekspansjon eller AI-satsing eller andre områder.

Og for å avslutte denne dagen, så vil jeg ønske fire av de velkommen opp for å snakke litt om hvordan vi skal gå fra preik til handling, hvordan vi skal realisere det ambisiøse målbildet som jeg har vært gjennom frem til 2028. Så velkommen opp, Nelly Maske, påtroppende regiondirektør i Trondheim.

Gi henne en applaus. Raymond Brandløkken, som regiondirektør i Tromsø og i veldig godt driv.

Så har vi Stine Øvrebø, som kommer fra Norges Bank og skal lede AI-satsingen vår og sette retning for den. Og Pål Ekberg, som har vært med litt lenger enn disse, men som har fått en ny rolle som landsdelsdirektør for Sørlandet, som også med her.

Og jeg vil starte med deg, Nelly. Jeg utrolig glad for å få deg på laget.

Du en utrolig solid dame med veldig spennende bankerfaring fra en relevant bank i Midt-Norge. Hatt en liten tur utenom bank, og så skal du tilbake igjen nå for å virkelig bygge en plagsom konkurrent for de andre konkurrentene i Midt-Norge.

Du på vei inn, du skal begynne 1. september, superglad for at du kunne komme så raskt.

Men fortell litt om hvordan du vil angripe den krevende jobben det å bygge nytt land.

Ja, nei, jeg har ikke hele planen grei, men som du sa så så jo Trondheim et spennende marked. Det masse banker i Trondheim og sterk konkurranse, men jeg har jo observert at så langt så har SMN fått lov å holde på markedsandelen sin ganske godt.

Det ingen andre store som Og jeg tenkte at det må vi gjøre noe med.

Veldig spennende da. Du begynner jo med to tomme hender.

Vi jobber med lokaler, skal ikke avsløre så mye der da, men fortell litt om hva du tror tiltrekningskraften til SpareBank 1 Sør-Norge. Og si litt om hvorfor du vil være med på dette vanvittig spennende prosjektet vi holder på med.

Ja, nå har jeg og vært så heldig og vært i bank og fått følge SpareBank 1 Sør-Norge over tid, og jeg jo veldig imponert over hvor ambisiøse man, men også den gjennomføringskraften.

Der hører du, Hilde, vi ambisiøse.

Veldig ambisiøse. Så det inspirerer jo meg, og ikke minst den farten, og den tror jeg kundene våre liker.

Det at vi klarer på en måte både å være lokal, vi som skal være i Trondheim og mine fremtidige kollegaer kjenner markedet, og har lokalkompetansen. Og så har vi en solid og stor bank i ryggen som faktisk ganske mye større nå enn den som markedsleder der.

Så det gir oss en skikkelig kraft.

Også synes jeg du har en kjempespennende bakgrunn, for du har jo både ledet PM-divisjonen i en stor regional sparebank, og så har du også ledet mye av teknologimiljøet i den banken. Så fortell litt om bakgrunnen din, for du har jo en utrolig spennende bakgrunn for det vi skal inn i sammen.

Ja, jeg har da ledet mye av støttefunksjonene, blant annet teknologi og forretningsutvikling og HR i SMN før jeg i 2018 var det vel, tok over PM-divisjonen og ledet den frem til ja, ut 2024. Så jeg gleder meg veldig til å få lov til å være med å bygge den nye nasjonale satsingen i SpareBank 1 Sør-Norge med den kompetansen, fordi man har en sterk markedsandel, man har ambisiøse vekstplaner.

Ble veldig glad når jeg så den transformasjonsprogrammet og overskriftene der, for det også binde sammen den betjente kanalen og de digitale kanalene, der det fortsatt et stort potensiale som jeg gleder meg til å være med å utvikle.

Og helt til slutt, når du skal ansette det beste teamet i Midt-Norge, hva ser du etter? Hva slags folk har du lyst til å ha med deg på laget for å bygge nytt land i Midt-Norge?

Altså der så tenker jeg at vi må tenke litt nytt når vi skal inn i et nytt markedsområde. Det skal åpenbart ha offensive og ambisiøse folk på laget.

Man må selvfølgelig ha kredittkompetansen i bunn. Men samtidig så tror jeg også man kan utnytte hele laget i SpareBank 1 Sør-Norge sånn at man henter litt mer annen rekrutteringstype enn man tradisjonelt har gjort kanskje.

Spennende. Raymond, du jo veteran.

Du har vært der i ni måneder. Utrolig glad for at Aarebrot som skal ha mest cred for å hanke deg inn, jeg vet ikke hvor Aarebrot sitter hen, men han hanket inn Nelly, men dere kjente hverandre fra før.

Men ni måneder, og kanskje fortelle litt om hvor står dere i Tromsø-satsingen nå? Hvor tid du fullt oppe og går?

Fortell litt om teamet du har fått på plass.

Ja, jeg vil nå tenke at vi var egentlig oppe og gikk allerede i starten av året. Da var jeg alene riktignok, så da var det one-man-show da.

Men da hadde vi første BM-kunden på vei ombord, og vi har jo fortsatt med masse gode BM-kunder i Tromsø. Superspennende, så morsomt å være med på.

Siden kom Vegar ombord 1. mars, det var en glede å doble bemanningen.

Vegar leder BM.

Han leder BM, ja. Kom fra Handelsbanken i Tromsø.

En kar jeg kjenner fra før, veldig fornøyd med det. Og så har vi fylt på nå rett før sommeren med PM-siden også, så nå vi komplett fra 1.

september, så vi alle mann alle, med ni stykker i banken. Og så sitter jo Brage Finans sammen med oss med to stykker.

De har måttet flytte inn i våre nye lokaler. Veldig fornøyd med de lokalene.

Og det også de to nye kollegaene fra Brage Finans som har flyttet inn. Megleren kommer ombord.

De to stykker, blir tre for to timer siden, en fullmektig. Så det skjer ting hver dag.

Helt fantastisk spennende prosess å være med på, og det også derfor jeg står her.

Fortell om lokalene og fortell litt om dynamikken i bankmarkedet i Tromsø. Du kjenner det godt.

Du har vært ute av gamet litt. Fortell hvor kom fra.

Du kom jo fra Coop, men kom fra Handelsbanken før det. Fortell litt bakgrunnen din og litt om dynamikken i markedet og...

Jeg bruker å omtale meg selv som et lett bytte for SpareBank 1 Sør-Norge. For jeg prøvde å stikke av fra bankbransjen etter 26 år.

De aller fleste av de årene har jeg vært i Tromsø-markedet, jobbet noen år i Oslo før det. Men for å svare på spørsmålet deg i forhold til bankmarkedet i Tromsø, alle de store bankene representert, det sterk konkurranse.

Vi kjenner på det hver dag, og så kjenner vi også på at vi klarer å bite fra oss. Vi merker at noen litt irritert på oss, og det synes vi bra.

Og så i forhold til lokalitetene, så har vi havnet midt i smørøyet i Storgata. Du skal få...

Spør meg, det var du som bestemte at du skulle sitte der.

Måtte spørre deg da. Men du velkommen på åpningsfesten som nærmer seg.

Skal vi gjøre avtale her nå?

Helt fantastisk fornøyd med lokalene, både i forhold til bygget og sånn som det har blitt innvendig da. Vi sitter på ett plan, Brage sitter sammen med banken og eiendomsmegleren.

Vi skal komme til å få det veldig artig i lag med de andre merkene, og så jeg sikker på at den bemanningen som vi nå har landet, den vil også bidra til litt det som Nelly inne på i forhold til å få det her samhandlingen til å funke mot de andre merkene. Det ikke tvil om det.

Det kommer til å gå veldig bra. Vi i gang i praksis allerede, så vi bare i startgropen.

Men vi merker at det kommet...

Også fortell litt om beslutningsprosessen rundt dette da, for jeg vet at datteren din overhørte en telefonsamtale med Arild. Kan du fortelle litt om var det vanskelig å velge dette, eller?

Det jo litt morsomt da, for vi tilbake i påsken i fjor da, og så kommer det en telefon fra Arild. Og snakker med han kanskje 20 minutter.

Datteren min på da 20 år overhørte samtalen, og så etterpå så skulle jeg redegjøre for hva vi pratet om, og prøve en sjanse, og jeg har akkurat byttet jobb og ut av bank og bla bla bla. Og så sier hun ganske sånn rett på sak da: "Pappa, du kan si hva du vil, men du har bestemt deg."

Hun kjenner deg godt.

Ja, hun kjenner meg ganske godt. Og så overtok den rasjonelle meg da, og begynte å lese meg litt opp og se litt frem på i forhold til sparebankhistorien, om SpareBank 1 Sør-Norge, om fusjonen og alt det dere har fått til, vi har fått til.

Og så skjønte jeg jo ganske fort at det her vil jeg være med på. Her vil jeg være på lag med dere på det her.

Så lett bytte.

Applaus for det. Og så, Stine.

Du nettopp kommet til banken, utrolig glad for å få deg også på laget. Du kom fra Norges Bank, der du har hatt ansvar for å sette retning for AI-satsingen og skalere bruk av AI.

Kanskje fortelle litt om erfaringene fra Norges Bank, hva liksom det viktigste du tar med deg fra den jobben du kommer fra og inn i SpareBank 1 Sør-Norge?

Ja, jobben i Norges Bank, jeg har allerede byttet mentalt, ser jeg, så det jeg langt på vei. Det å snu en tung organisasjon, dere kan jo tenke dere Norges Bank, ganske konservativt miljø, men vi bygde en innovasjonskultur der vi implementerte AI-verktøy på tvers av hele Norges Bank.

Så vi implementerte interne verktøy, vi implementerte også Copilot. Men den erfaringen jeg kanskje tar med meg og kanskje grunnen til at jeg også byttet den strategiske retningen som vi setter i SpareBank 1 Sør-Norge nå.

Vi tar heller og velger AI inn i forretningsprosesser der det faktisk gir verdi, i stedet for å spre AI bredt og smøre tynt ut på hele organisasjonen. Så det kanskje den hovederfaringen som kanskje jeg har lært, som man kanskje kan ta med seg inn her da.

Men også det der med å jobbe med forretningsprosesser i bank og finans og peke ut de riktige use casene og ja, generelt AI til å effektivisere da.

Men sånn du helt i startgropen med oss, men fortell litt som foreløpig, hvor ser du at vi har de største effektene? For det så mye prat om AI, og så en annen kvartalspresentasjon der en fikk spørsmål om å nevne konkrete use cases, og da ble det ganske stilt, men det var veldig fine slider på AI.

Så hvor kan du utdype litt det jeg var inne på, sant? Vi ser på AML, vi ser på kreditt.

Kanskje du forteller litt med dine ord hvor du tenker at vi kommer til å ha noen case med ganske store gevinst innen rimelig tid?

Det akkurat det jeg tenker, at vi ikke har helt konkrete case ennå, for AI såpass nytt. Så AI skal inn i forretningsprosesser, det på en måte å ta strategiske valg og vente med å faktisk bare hoppe på verktøyene og spre det ut på alle prosesser samtidig.

Det da man taper penger på det, tenker jeg da. Så det at vi ikke har hoved-use casene akkurat nå, men heller velger en strategisk retning der vi bygger AI inn i verktøyene våre, i stedet for å på en måte ha tusenvis av AI use case, for de kommer uansett, for ideene der.

Vi har allerede 80 sherpaer som i gang og har kjempegode ideer for hvordan AI kan brukes i deres forretningsprosesser. Men her må vi være strategiske i valgene fremover da.

Men det jo sånn som du sier, vi har allerede bygget AI inn i kredittverktøyene våre, vi tester med BM-kredittverktøy. Så vi har allerede gjort en god jobb, og også noe av grunnen til at jeg jobber her jo teknologimiljøet i Bergen og Kristiansand kjempebra, så det har jeg hørt om utenfra, og det en av grunnene til at jeg kommer hit også.

For jeg ser mulighetene med AI-miljøet der. Og jobbe tett sammen med forretning, og bygge bro mellom forretning og teknologimiljøet.

Men fortell, vi har jo et AI-akseleratorteam som du leder nå, som skal være med å fasilitere diskusjonene rundt omkring, som skal spille på disse sherpaene, programmet som vi har laget. Fortell litt om hvordan du skal angripe jobbingen fra det teamet for å sikre at dette skalerer da.

Det handler jo om å bli kjent med butikken da, og det jo de som kjenner forretningen som sitter på de gode løsningene. Så når vi får koblet teknologimiljøet og vise mulighetene som vi har med AI, og kunne fasilitere de diskusjonene sammen med ekspertene, for vi har jo de beste rådgiverne og de som kan bank best.

Når vi får fasilitert det på en god måte, så tenker jeg vi kommer fremover da. Og disse prosessene må vi kjøre på tvers i alle avdelingene da.

Så jeg gleder meg veldig til å på en måte reise rundt og snakke med alle.

Og så til deg, Pål. Du ikke helt ny da, du har vært med en liten periode.

Du skal fylle rollen som landsdelsdirektør her nede, selv om jeg også skal prøve å være her så ofte som mulig. Så skal vi jo på en måte realisere to hovedkontor, hvor vi i ferd med å også realisere Markens, oppussing av Det blir vel den veien blir det det, kanskje, noe sånt, ja.

Kanskje du forteller litt med dine ord det første året som SpareBank 1 Sør-Norge, nå som landsdelsdirektør. Hva tenker du for det har vært et spørsmål fra salen her: Vi har fått til utrolig mye, vi har krummet nakken, vi har gjort det vi tror vi likevel må gjøre.

Men fortell litt om liksom din opplevelse, ganske kort tid før fusjon så kom jo du fra Nordea, du kommer fra en forretningsbank, sant, og nå leder du PM Sør som går så det griner på PM-vekst blant annet. Men fortell litt med dine ord hva vi har fått til det første året, og hvorfor vi har fått det til, sånn som du ser det ut fra ditt ståsted.

Vi var jo innom det i presentasjonen og i dag. Altså nå føles det en stund siden, altså nå snakker vi om at det et år, men det har gått vanvittig fort, det kanskje 15 måneder vi snakker om nå.

Men det har vært ekstremt gøy reise å være med på. Og det noe med at jeg tror liksom det kanskje reflekterer mest over det hvor fort SpareBank 1 Sør-Norge navnet satte seg.

Altså det var ambisiøst, det var dristig, og så var det ikke det lenger. Det passer jo perfekt inn, og det fordi i kundedialogen, det kanskje det jeg sitter mest igjen med, ute i bedriftsmarkedet, ute i privatmarkedet, spesielt i våre eksisterende områder hvor vi har stor markedsandel, så har jo det gått utrolig bra.

Og det viser jo businessen også. Vi har vært utrolig avklart i forhold til at business as usual når vi har gått opp denne stien her i forhold til fusjonen, og det tilfredsstillende i dag da.

Det også analytikerne legger merke til at vi står der. Og så det helt tydelig at det gevinster i forhold til ganske tidlig.

Verdiforslaget umiddelbart styrket, både for BM og PM, i forhold til SpareBank 1 Sør-Norge, og det står seg utrolig godt i kundedialogen. Jeg tenker for BM sin del soleklart at en løfteevne der som helt nytt, en bransjekunnskap som på et helt annet nivå enn det vi har hatt tidligere.

Du innom teknologimiljøene, for min del så var det en sånn revolusjon når man kom inn til Sør og SR sin gjeng i tillegg til det vi har hatt i Sør fra tidligere. Så ser vi hva vi i stand til å skape alene i dag med Tieto som en viktig part som gjør at vi klarer å lage digitale løsninger mye fortere enn det jeg i hvert fall vant med.

Og ta et eksempel da, sant, for det tror jeg ganske viktig. Det nye kredittverktøyet på PM, der ruller vi det ut nå.

Og hver torsdag, en gang i uken, så sitter de superbrukerne og spiller inn til IT-miljøet hvilke endringer de ønsker å gjøre i kredittverktøyet, ting som ikke fungerer, hva som på en måte forblir grønt eller rødt som bør ha blitt grønt og så videre. Og så prodsetter vi dette hvor lenge etterpå, Asbjørn?

Ja, rett etterpå. Så det jo en helt annen verden da, det å ha IT-miljøet så tett på oss som vi har nå, og evnen til å prodsette nye varianter så kjapt og kunne lytte til linjen da, for eksempel PM-divisjonen i dette eksempelet.

Det betyr jo vanvittig mye.

Ja, altså organiseringen vår den enkel. Det ikke noe godt bevart hemmelighet, men vi en veldig flat organisasjon.

Du vil merke det med en gang, det mye lettere å liksom komme i kjernen av problemstillingene sånn at vi får handlekraft, at vi får fart. Så den tror jeg kjempeviktig, og derfor klarer vi å utvikle oss fort.

Og så må jeg få lov til å fremheve også gavevirksomheten vår. Altså den har jo alltid vært på kartet for en sparebank, både for Sør og Vest, men den også ytterligere styrket, soleklart.

Og det ser vi i forhold til det å være den samfunnsbyggeren i vårt lokalmiljø og stå bak seg enda sterkere i forhold til ja, det den enorme påfyllingen vi har der også.

Og så får vi et spørsmål, sant: Nå når vi blir nasjonal, skal vi bli mindre lokal? Sant, og svaret på det har jo vært at vi blir jo ikke mindre lokal i Stavanger fordi om vi får Nelly i Trondheim.

Og så har vi prøvd å gjøre en del grep på det området, sant. Vi putter gavemidlene ut på kontorene sånn at kontorlederne deler ut gavemidler og bruker de klokt regionalt med sin innsikt.

Så vi gjør jo en rekke tiltak også for å på en måte styrke det lokale verdiforslaget med. Kanskje du sier to ord om hva du tror Markens, den oppgraderingen vi gjør av gamle Sparebanken Sør sitt lokale nå, superviktig for oss i forhold til å tiltrekke oss de rette folkene og de beste folkene i denne regionen.

Kanskje fortelle litt om det prosjektet og hvor vi står hen og hva du tror det kommer til å bety?

Jeg tror viktig å si at vi har gjort et markant løft allerede. Vi har flyttet ut av våre gamle lokaler som var veldig gamle lokaler, til moderne lokaler på Kraftsenteret, og vi har startet jobben med å bygge kulturen, bygge den reisen vi skal inn på i dette signalbygget, som jeg gleder meg helt sinnssykt til å få.

Tror det Q2, Q3, det litt sånn diffust å si, men vi jo virkelig godt i gang med det prosjektet der. Og jeg tror både eksternt og internt at dette jo et kontor som virkelig vil få et løft for hele regionen.

Det blir viktig for regionen, for alle som bor her nede, og det blir en kompetanse som vi har allerede, men ytterligere kunne hente kompetanse gjerne fra Oslo og andre byer som vi kan bygge her. Det klart når jeg jo veldig lokalpatriot her da, men det å ha Norges største sparebank og ha et av to hovedkontor i Kristiansand, det ganske rått.

Og det skal vi sørge for at flere faktisk oppfatter her i denne regionen.

Så må vi bare få Start også til å komme opp. De har gjort det bedre enn målene enda.

Vi har heiet på de to siste kampene, det har hjulpet rett. Jeg trodde det var litt trist å være Brann-supporter og litt lidelse det, men det i hvert fall lidelse å være Start-supporter.

Men helt til slutt, tiden går fort. Nelly og Raymond, hvor vi hen hvis vi ser 12 måneder inn i glasskula?

Hva har vi gjort riktig, hvor vi hen i Trondheim og Tromsø hvis vi liksom har lykkes med den første etappen og den neste etappen? Nelly, Raymond, hvem vil starte?

Ja, jeg må starte. Jeg håper at vi har levert på businesscaset mitt.

Det oppgave nummer en. Men så håper jeg i forhold til kontoret og hvordan det har satt seg i forhold til de rette folkene, som jeg helt overbevist om at vi har fått ombord, men at vi også får den tilbake til samhandlingen da, at den begynner å vise de rette tallene.

Da blir jeg veldig fornøyd. Og så jeg veldig glad i en ting som jeg kjenner igjen i denne banken her, og det at vi tør å utfordre hverandre.

Vi har et miljø på det kontoret som gjør at vi tør å utfordre hverandre og si ifra. Vi ærlig med hverandre, vi tør å krangle.

Det kraftig det der hvis vi klare for det. Og så ikke minst at vi klare til å ta i bruk AI.

Veldig glad for at vi har gjort de grepene vi har gjort på det. Og satt selv i sommer og testet ut kredittverktøyet, og ser jo at det her eksplosivt hvis vi tar det i bruk på den rette måten.

Og jeg helt sikker på at vi gjør det på den rette måten ved at smøre det litt tynt, vi tester ut for å forsikre at vi faktisk tar det i bruk. Hvis vi starter overalt samtidig, så blir det bare grøt.

Vi starter med noe konkret som vi vet gir resultater hvis vi alle tar det i bruk. Så jeg kjenner meg godt igjen.

Jeg har bare en oppfølging der, og det er: Opplever du at det har vært stor interesse rundt etableringen vår i Tromsø? Folk nysgjerrige?

Jeg opplever at vi ofte får nesten overproporsjonalt mye interesse rundt noen av disse kontoretableringene? Ikke like sikkert som du Nelly og vi kommer ikke til å revolusjonere bankmarkedet i disse områdene fra dag én, men jeg opplever at det en veldig nysgjerrighet.

Det ikke det, Raymond, og så du Nelly etterpå da?

Jo, jeg synes det. Fint at lokalmedia har vært veldig opptatt av det her, fra første gang vi lanserte det der, og fulgt opp underveis.

Gavemidlene de veldig interessert i å følge med på hva vi gjør. Så masse oppmerksomhet, og så forsøker vi å gjøre de rette tingene også i andre fora, sosiale medier, innendørsreklame og den type ting, for å sikre at vi får den oppmerksomheten som vi trenger.

For det jo noe med det at vi har en konkurrerende bank som også en sparebank, og som har Norge i navnet sitt. Så det noe der.

Jeg har jo sagt det sånn at min drøm at tromsøværingene sitter og utdanner hverandre på hvem hvem, og hvem vi over middagsbordet. Da har vi nådd et toppmål i kassa.

Tøff konkurrent i Tromsø, og så tøff konkurrent i Midt-Norge. Men jeg opplever at det en stor nysgjerrighet, og får mye spørsmål rundt Trondheim og hva vi skal gjøre og sånt.

Stemmer det, Nelly?

Det stemmer, det har vært veldig gøy med den oppmerksomheten. Det viser jo at SpareBank 1 Sør-Norge lagt merke til, og tror det flere med meg som litt sånn imponert over den offensiviteten og at man faktisk gjør det da, gjennomfører.

Jeg synes det var en fin plass å slutte. Tusen takk til dere for bidraget på scenen.

Gi de en god applaus. Da skal vi gå inn for landing, og jeg skal avslutte med to slider.

Tusen takk for at dere kom. Jeg håper vi har gitt dere et bilde av hvorfor vi tror en investering i SpareBank 1 Sør-Norge en god investering.

Jeg tenker, og jeg håper vi har fått illustrert det, vi unikt posisjonert for videre vekst. Vi vokser bra i hjemmemarkedet vårt.

Vi har ny geografi, veldig flinke folk på vei inn, som kommer til å styrke distribusjonskraften vår. Vi helt i front på kostnadseffektivitet.

Vi i rute på synergiuttakene. Vi kommer til å lykkes med å etablere en bank med et cost/income på godt under 30, som målet vårt.

Vi en bank med lav risiko i porteføljen. Det har vi særlig bevist i dette kvartalet, der vi har inntektsføring på tap og moderate tap for konsernet.

Vi ledende på digital utvikling, det skal vi fortsatt være. Der gleder jeg meg veldig til vi ferdig med teknisk fusjon, og kan få frigjort de ressursene som de siste 12 månedene har jobbet veldig intenst med at vi lykkes med den tekniske fusjonen i oktober.

Og det vi har gjort på blant annet lånesaksbehandling på PM, skal vi replikere på BM, og godt i gang med det. Vi kommer til å lykkes med 100 milliarder i utlån på Bulder ved utgangen av 2028.

Det en bank som vesentlig større enn Sbanken var når det ble kjøpt fra DNB, hvis vi lykkes med det, og det kommer vi til å gjøre. Vi har en fantastisk kraft gjennom samfunnseierskapet vårt på 60%, 1,5 milliard i gaver i år, 1,5 milliard i kundeutbytte.

Vi håper vi kan fortsette med den fordelingen også videre. Et unikt enzym som handlingorientert, og som opptatt av å være et vinnerlag i norsk banksektor.

Vi skal gjøre alt vi kan for å investere i den kulturen videre, sånn som vi har gjort på lederutvikling det første året, og skal fortsette med lederutvikling, bruke Anders Mæland som noen av dere kjenner som har nettopp skrevet en bok, og andre, for å lære av de beste. Og så skal vi fortsatt tenke at det strategiske handlingsrommet vi har, muligheten til å satse, det bygges på veldig god drift i bunn.

Der har vi en god track record hvis du ser på gamle Vest og på en måte proforma på SpareBank 1 Sør-Norge. Vi har en fantastisk totalavkastning siste tre år, siste fem år per 6.

august. Og vi skal fortsette å drive god bank, og ha det gøy, og ikke minst realisere et veldig hårete bankprosjekt der vi skal bygge en ny nasjonal bank.

Med det: Tusen takk for at dere stilte, tusen takk for i dag, tusen takk for alle som bidro fra scenen, og vi håper å se dere igjen neste kvartal.