] } ``` Let's double-check all details of the audio. Audio details: Language: Norwegian (mostly) + English question & answer at the end.

Speakers: 1. Sissel Rinde (Informasjonsdirektør / VP Media Relations at Equinor / Information Director): "Veldig kjekt at så mange ville komme her i dag, og kjekt å se nye ansikter her også, og veldig hyggelig at folk også følger oss digitalt.

Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør. For dere som her i rommet, så en kjapp sikkerhetsbrifing.

Jeg har lyst å informere om at vi ikke har planlagt brannøvelse, så dersom alarmen går, så skal dere gå ut samme vei som dere kom inn. Og vi som kjent her, vi skal følge dere ut og sikre at dere kommer dere helt ut av bygget, og at vi sprer oss der til vi får nærmere informasjon.

Vi starter med en presentasjon her i dag fra konsernsjefen, og deretter så åpner vi for spørsmål i plenum. ...

dere trykker inn en knapp på mikrofonen på bordet, sånn at også de som følger oss digitalt hører spørsmålene. Og som vanlig, så tar vi oss tid til spørsmål i etterkant også, til separate intervjuer.

Og i tillegg til Anders, så har vi også med finansdirektør Torgrim Reitan. Så vi flere som tilgjengelige for spørsmål.

Og med det, så vil jeg ønske deg velkommen opp, Anders."

"Ja, tusen takk Sissel, og velkommen alle sammen. Kjekt å se så mange her midt i ferietida..."

Wait, let's identify how speaker labels should be formatted: "begin each speaking turn with the speaker's name and role when they are stated on the call (e.g. "John Smith (CFO):").

When the operator introduces the next caller by name and firm, or hands the call to a named person ("I will now turn the call over to Jane Doe, CFO"), use that identity for the immediately following turn. Reuse exactly the same label whenever the same voice returns."

- Sissel Rinde: "Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør." -> Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): - Anders Opedal: introduced as "konsernsjefen" and "Anders" -> Anders Opedal (Konsernsjef): or Anders (Konsernsjef): ?

Wait, did she say Anders or Anders Opedal? She said "konsernsjefen" and "Anders".

Is his full name mentioned or just Anders? Just "konsernsjefen" and "Anders", though in the company it's Anders Opedal, let's see if full name is stated: "fra konsernsjefen", "velkommen opp, Anders".

Let's check the rule: "Identify speakers: begin each speaking turn with the speaker's name and role when they are stated on the call (e.g. "John Smith (CFO):").

When the operator introduces the next caller by name and firm, or hands the call to a named person ("I will now turn the call over to Jane Doe, CFO"), use that identity for the immediately following turn. Reuse exactly the same label whenever the same voice returns."

Wait, Sissel Rinde states: "Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør." -> `Sissel Rinde (Informasjonsdirektør):` She introduces: "konsernsjefen...

Anders" -> `Anders (Konsernsjef):` or `Anders Opedal (Konsernsjef):`? Wait, let's check: "When the operator introduces the next caller by name and firm, or hands the call to a named person ("I will now turn the call over to Jane Doe, CFO"), use that identity for the immediately following turn."

Let's check callers introduced by Sissel: 1. "første spørsmål går til Anders Lie Brenna fra EnergiWatch" -> `Anders Lie Brenna (EnergiWatch):` 2.

"Neste spørsmål går til Lars Taraldsen i EnergiWatch" -> `Lars Taraldsen (EnergiWatch):` 3. "Neste spørsmål går til Nora Buli i Reuters" -> `Nora Buli (Reuters):` 4.

"Lars Taraldsen i EnergiWatch" -> `Lars Taraldsen (EnergiWatch):` 5. "Roar Valderhaug i E24" -> `Roar Valderhaug (E24):` 6.

"Russell Searle-Knight fra Upstream" (or Russell Searancke from Upstream - let's listen carefully / check pronunciation: "Russell Searancke fra Upstream") -> `Russell Searancke (Upstream):`

Sissel says: "Vi starter med en presentasjon her i dag fra konsernsjefen... og i tillegg til Anders...

ønske deg velkommen opp, Anders." Anders (Konsernsjef): or Anders Opedal (Konsernsjef):?

Wait, if only "Anders" and "konsernsjefen" are spoken, "Anders (Konsernsjef):" or "Anders Opedal (Konsernsjef):"? In standard transcription guidelines, using "Anders (Konsernsjef):" or "Anders Opedal (Konsernsjef):" - wait, let's look at the rule: "begin each speaking turn with the speaker's name and role when they are stated on the call (e.g.

"John Smith (CFO):"). When the operator introduces the next caller by name and firm, or hands the call to a named person ("I will now turn the call over to Jane Doe, CFO"), use that identity for the immediately following turn."

If she said "konsernsjefen" and "Anders", "Anders (Konsernsjef):" is exact to what was spoken, or `Anders (Konsernsjef):`. Let's listen and transcribe every single turn and word very carefully!

Let's review the whole audio turn by turn. --- Turn 1: Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Veldig kjekt at så mange ville komme her i dag, og kjekt å se nye ansikter her også, og veldig hyggelig at folk også følger oss digitalt.

Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør. For dere som her i rommet, så en kjapp sikkerhetsbrifing.

Jeg har lyst å informere om at vi ikke har planlagt brannøvelse, så dersom alarmen går, så skal dere gå ut samme vei som dere kom inn. Og vi som kjent her, vi skal følge dere ut og sikre at dere kommer dere helt ut av bygget, og at vi sprer oss der til vi får nærmere informasjon.

Vi starter med en presentasjon her i dag fra konsernsjefen, og deretter så åpner vi for spørsmål i plenum. Dere trykker inn en knapp på mikrofonen på bordet, sånn at også de som følger oss digitalt hører spørsmålene.

Og som vanlig, så tar vi oss tid til spørsmål i etterkant også, til separate intervjuer. Og i tillegg til Anders, så har vi også med finansdirektør Torgrim Reitan.

Så vi flere som tilgjengelige for spørsmål. Og med det, så vil jeg ønske deg velkommen opp, Anders."

"Output format: plain text, one paragraph per speaker turn, each starting with "Speaker Name: ". No timestamps, no headers, no commentary, no markdown."

"Every paragraph must begin with a speaker label, including the operator's opening and the first prepared remarks. Never output an unlabeled paragraph."

Rule: "Output format: plain text, one paragraph per speaker turn, each starting with "Speaker Name: ". No timestamps, no headers, no commentary, no markdown."

Rule: "Every paragraph must begin with a speaker label, including the operator's opening and the first prepared remarks. Never output an unlabeled paragraph."

This means each speaking turn is ONE single paragraph, or if multiple paragraphs, EVERY paragraph must begin with a speaker label! "one paragraph per speaker turn, each starting with "Speaker Name: "."

Each turn = one paragraph starting with the Speaker Name! Let's transcribe Anders' presentation verbatim:

"Ja, tusen takk, Sissel, og velkommen alle sammen. Kjekt å se så mange her midt i ferietida.

Så det jo sånn da at i de siste ukene så har jo alle øynene vært rettet mot USA. Og for oss så var jo kapitalmarkedsdagen i juni i New York høydepunktet.

Men så registrerte vi jo da at det var andre nordmenn i USA som også skapte vel så stor begeistring som det vi gjorde. Men på kapitalmarkedsdagen så sa vi at vi skal ha mer energi, høyere kontantstrøm og industriledende avkastning.

Og som dere vil se, så har vi gjort mye i 2. kvartal som faktisk da støtter opp under dette.

I New York så var vi også veldig tydelige på ambisjonen vår, å være en leverandør av pålitelig energi til en verden i omstilling. 2.

kvartal har også igjen vist hvor viktig det med trygge og stabile energileveranser i en volatil verden. Av milepæler fra kvartalet så har jeg veldig lyst til å framheve Ringvei Vest.

Vi beregner at prosjektet totalt sett vil bidra med 240 millioner fat oljeekvivalenter, altså omlag et halvt Castberg. Dermed dette faktisk et av de største prosjektene i tidlig fase på norsk sokkel.

Gjennom en rekke transaksjoner så har vi lagt grunnlag for å gå videre med prosjektet, først med DNO, så med Vår Energi. Prosjektet skal potensielt knytte sju funn og ett leteprospekt, fordelt på 8 lisenser med 6 ulike eiere, til Troll B-plattformen, som dere ser bak meg her på skjermen.

Som operatør så har vi vært områdearkitekt, og gjennom transaksjonene så har vi forenklet kabalen på tvers av lisensene. Og nå har partnerskapet investeringsviljen som trengs for å bygge ut funnene raskere til eksisterende infrastruktur.

Dette også et ekko av det vi gjorde på Halten Øst. Der forenklet vi også eierskapet for utbyggingen, og nå Halten Øst en av de viktigste bidragsyterne til produksjonsøkningen vi har hatt i det siste året.

Så Ringvei Vest et godt eksempel på hvordan samarbeid og samordning av eierinteresser kan øke verdiskapningen og ressurser. 2.

kvartal nok et sterkt kvartal for Equinor. Nye felt i produksjon, inkludert Irpa og Symra som startet opp i kvartalet, bidro til 3% økt produksjon sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Dette solid arbeid fra folka våre som nå bærer frukter. Vi har hatt gode revisjonsstanser, og vi har hatt høy regularitet på landanleggene våre.

Vi har også økt produksjonen internasjonalt på grunn av Addax i Storbritannia og Bacalhau i Brasil. Og i tillegg til Ringvei Vest har vi også hatt flere andre strategiske milepæler: kontraktstildeling for flere av prosjektene i første bølge av raskere havbunnsutbygginger, investeringsbeslutning på Twin-prosjektet for å sikre mer gass ifra Troll, og investeringsbeslutning på Greater Plutonio i Angola.

God produksjon og stabile leveranser kombinert med høyere priser i kvartalet gir også sterkere finansielle resultater. Justert driftsresultat fra kvartalet på 11,5 milliarder dollar, det nest beste 2.

kvartalet vi har hatt noensinne. Bokført resultat etter skatt på 4,8 milliarder, kontantstrøm fra drift og etter skatt så langt i år på 13,7 milliarder, justert resultat per aksje på 133 cent.

Styret har besluttet et utbytte på kvartalet på 39 cent per aksje, og som annonsert på kapitalmarkedsdagen, så forventer vi totale tilbakekjøp av aksjer på 3 milliarder dollar i år. Og årets tredje transje på 1,125 milliarder dollar, den starter i morgen.

Før jeg går mer inn på resultatene, vil jeg som alltid si noe om sikkerhet. Fra 1.

til 2. kvartal ligger frekvensen på alvorlige hendelser og personskader forholdsvis stabilt med henholdsvis 0,25 og 2,8 per million arbeidstimer.

Vi har sett en liten økning i begge disse tallene i begynnelsen av året sammenlignet med 2025, og derfor forebyggende arbeid avgjørende for å bli bedre. Vi jobber systematisk som industri med kursing og opplæring for å styrke forståelsen av hvordan vi kan jobbe sikkert.

Og dette et viktig tiltak for å sikre at alle som på jobb for Equinor kommer trygt heim hver eneste dag. Produksjonsøkning gjorde at gjennomsnittlig produksjon for kvartalet ble på 2,2 millioner fat per dag.

Så langt i år har vi hatt en produksjonsvekst på 6%, og dette veldig sterkt levert fra organisasjonen. Jeg har lyst til å nevne Johan Sverdrup, som legger bak seg nok et sterkt kvartal.

Vi har tidligere sagt at vi forventer produksjonsnedgang mellom 10 og 20% i 2026. Vi forventer nå at nedgangen vil havne i nedre del av dette spennet.

Internasjonalt påvirkes produksjonsøkningen i kvartalet av nedsalg i Peregrino og Argentina siden 2. kvartal i fjor.

Viktige bidragsytere til økningen, som Johan Castberg og Halten Øst, kom i produksjon i første halvår i 2025. Vi har derfor forventet større produksjonsvekst i første halvår av 2026 enn i andre halvår.

De gode leveransene så langt i år gjør at guidingen for året nå mer robust, selv om vi nylig har hatt noe nedetid på Castberg. Segmentet Power kan også rapportere om produksjonsvekst.

Dette drevet av offshore vindprosjektet Dogger Bank, som gradvis kommer i produksjon, samt nye prosjekter på land. Godt arbeid over tid, god produksjon og høyere priser gir gode finansielle resultater.

Vi har høyere realiserte priser sammenlignet med samme kvartal i fjor, både for gass i Europa og olje. Dette bidrar til enda bedre resultater, både i Norge og internasjonalt.

Vi har gode resultater i USA, og i tillegg ser vi for resten av den internasjonale porteføljen 50% høyere priser og nesten 100% høyere resultat sammenlignet med samme kvartal i fjor. Og en av grunnene 4% produksjonsøkning, men dette viser også tydelig hvordan den nå fokuserte internasjonale porteføljen skaper ytterligere verdi ved høye priser.

Vi har også gode resultater for MMP, 777 millioner før skatt, godt over guidingen på 400 millioner. Her bidrar sterke tradingresultater, særlig på råolje, samt høy regularitet og gode marginer for raffineringsvirksomheten vår på Mongstad.

Tradingvirksomheten vår bidrar også til bedre resultater for Power. Prisene vi har sett i 2.

kvartal påvirkes av den ekstraordinære situasjonen. Samtidig har både kvartalet og de siste ukene vist hvor viktig det å være robust for raske svingninger i energimarkedene.

Og mot dette bakteppet har vi en portefølje med relativt lavere risiko, lavere kostnader og lavere CO2-utslipp. Sammen med en god tradingorganisasjon og en sterk balanse vi godt posisjonert for å skape verdi også i et volatilt marked.

I 2. kvartal hadde vi en kontantstrøm fra drift og etter skatt på 7,7 milliarder dollar, 13,7 milliarder for året så langt, og dette et resultat av både høyere produksjon og høyere priser.

Vi har i kvartalet mottatt 150 millioner dollar fra Addax. Vi har også fått 558 millioner dollar fra salg i Argentina og bokfører en gevinst på 467 millioner dollar for dette.

Vi har i tillegg solgt halvparten av våre aksjer i Scatec for 171 millioner, og for det har vi bokførte gevinster på 61 millioner dollar gjennom hele eierperioden. Vi betalte til sammen rundt 7 milliarder dollar i skatt i kvartalet og 1,1 milliarder dollar i kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Etter skatt, kapitaldistribusjon og investeringer endte nettokontantstrøm på 4,4 milliarder dollar. Vi har en sterk balanse, solid kontantposisjon på rundt 24 milliarder dollar, og gjeldsgraden har blitt redusert til 10,4% ved utgangen av dette kvartalet.

Og med de prisene markedet forventer, vil gjeldsgraden trolig gå noe ned mot slutten av året. Vi leverer stødig også i 2.

kvartal. Guidingen for investeringer, produksjon og kapitaldistribusjon ligger fast.

Som nevnt har styret vedtatt et kontantutbytte på 39 cent per aksje, og vi forventer totalt tilbakekjøp av aksjer på 3 milliarder for året under ett. Som nevnt, tredje transje på inntil 1,125 milliarder dollar starter i morgen.

Som presentert på kapitalmarkedsdagen i juni, dobler vi tilbakekjøp for 2026. Fra 2027 forventer vi tilbakekjøp på 2 til 4 milliarder dollar ved oljepriser mellom $60 og $80 per fat og europeiske gasspriser mellom $7 og $11 per mmbtu.

Så har jeg lyst til å avslutte med en av mine favoritt-slider fra kapitalmarkedsdagen. Denne oppsummerer veldig godt hva vi skal levere til kunder, til aksjonærer og til samfunnet.

Og disse tallene representerer godt arbeid i mange år fra hele Equinor, og det vi skal jobbe sammen mot 2030. Vi har en solid plan og en god strategi for å levere mer energi, høyere kontantstrøm og industriledende avkastning.

Og 2. kvartal representerer et sterkt bidrag til dette.

Så med det, Sissel, da ordet tilbake til deg." Let's double-check the Q&A turns:

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Ja. Og da åpner vi for spørsmål i salen, og første spørsmål går til Anders Lie Brenna fra EnergiWatch."

Anders Lie Brenna (EnergiWatch): "Dere har produksjonsøkning, og dere har lagd prognoser for at dere kommer til å produsere veldig mye mer fremover enn det som tidligere var tenkt. Som største aktør på norsk sokkel, har dere produksjonsøkning nok til at Sokkeldirektoratet kan oppdatere sine prognoser for fremtiden, fordi de jo litt dystrere med tanke på hvordan det kommer til å falle i årene fremover?"

Anders (Konsernsjef): "Nei, nå får det være opp til Sokkeldirektoratet hva de oppdaterer. Det som vi har fokus på, det at vi ser at vi har et større potensiale til å produsere mer fra norsk sokkel enn det vi la til grunn tidligere.

Det baserer seg på at vi har tatt seismikk og ny teknologi, identifisert nye potensielle funn, vi har boret flere brønner, vi har funnet, for eksempel Luffe og Langemann som vi fant i fjor, et område hvor vi trodde det var tomt. Og alle disse tingene her viser at det mer å hente ut.

Og så har vi endret måten vi jobber på på norsk sokkel for å få raskere utbygginger. Vi har vært ute i markedet, vi har fått nye vedlikeholdskontrakter, vi har fått nye subsea-kontrakter, og vi har fått nye borekontrakter.

Alt dette gjør at vi mener at vi skal levere på de oppdaterte prognosene som vi har og de måltallene som vi har. Og så det andre aktører på norsk sokkel også, og så sammen så jobber vi hardt for å vise at norsk sokkel har en lang levetid framover.

Akkurat nå så det viktig, norsk sokkel viktigste leverandør av olje og gass til Europa akkurat i disse tider."

Anders Lie Brenna (EnergiWatch): "Hva med gasskraften? Dere hadde en nedgang i gasskraftproduksjon i et kvartal hvor Statkraft, som ikke liker å prate om gasskraft, hadde veldig mye økning, og de oppgraderer et av sine gasskraftverk, og Statkraft produserte nå tre ganger så mye gasskraft som Equinor.

Hva skjer med gasskraften til Equinor nå og fremover?"

Anders (Konsernsjef): "Ja, den gasskraften som vi har nå, det jo Triton i UK. Det et gasskraftverk som kommer av og på i forhold til grid-operatøren hvordan de trenger kraft.

Og i perioder så trenger de mye kraft, og da har vi gått bra, og i andre perioder så har vi gått noe redusert på grunn av at det ikke har vært behov for det. Så ligger jo Statkraft sine kraftverk i Tyskland og vårt i UK, så det jo litt forskjellige markeder.

Men vi ser jo at gasskraftverk viktig framover i energimiksen i de ulike land. Og derfor har vi sagt at vi satser på alle teknologier som sol, vind og gasskraftverk og batterier for å sikre at vi kan levere en totalpakke til våre kunder."

Anders Lie Brenna (EnergiWatch): "Hvor stor andel vil gasskraften gjøre av de 10+ TWh dere snakker om i 2030?"

Anders (Konsernsjef): "Nei, det alt avhengig av hvordan vi kan gjøre lønnsomme investeringer innenfor de ulike teknologiene. Det at vi ser Power som ett område der velger vi å investere i de teknologiene som gir best avkastning.

Akkurat nå så det onshore vind i Brasil som gir god avkastning, batterier i Polen, og derfor så har vi fokus på det, men vi ser også på gasskraftmuligheter i tillegg til det."

Anders Lie Brenna (EnergiWatch): "Takk."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Neste spørsmål går til Lars Taraldsen i EnergiWatch."

Lars Taraldsen (EnergiWatch): "Takk. Et spørsmål om letestrategien deres.

Dere har en ganske mye høyere treffprosent på brønnene deres nå enn dere hadde før. Samtidig funna betraktelig mindre.

Har dere gitt opp troa på nye giganter som Sverdrup og så videre, eller ikke nødvendigvis Sverdrup, men kanskje Castberg eller andre ganske store felt? Den tida over?"

Anders (Konsernsjef): "Vi gir aldri opp trua. Og vi har jo sagt at 20% av de letebrønnene vi skal bore utenfor på en måte eksisterende områder.

Høyere treffprosent reflekterer jo at vi har gode folk, god teknologi, og en god del av disse brønnene blir boret i nærheten av eksisterende infrastruktur der vi veit at det mer å hente. Samtidig så ser vi på nye muligheter, og derfor så det viktig at vi får en langsiktig strategi nå i forbindelse med stortingsmeldingen for å åpne opp nye områder, slik at vi kan også gå ut i nye områder og lete, og forhåpentligvis gjøre større funn enn det vi gjør akkurat nå."

Lars Taraldsen (EnergiWatch): "Takk."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Neste spørsmål går til Nora Buli i Reuters."

Nora Buli (Reuters): "Ja, hei. Bare lurte på om du kan utdype litt deres tanker rundt geopolitisk situasjon som har blusset opp igjen nå, som bidro jo til et sterkt 2.

kvartal. Hvordan forventer dere at ting utvikler seg i 3.

kvartal for eksempel?"

Anders (Konsernsjef): "Nei, det jo litt vanskelig å si. Det som vi ser jo at etterspørselen etter olje og gass hos oss, den stor.

Det høye raffineringsmarginer for tiden på grunn av at raffinerte produkter trengs, og derfor går europeiske raffinerier for full gass for tiden. Når Hormuzstredet stengte i begynnelsen av mars, slutten av februar, så var jo oljelagre og produktlagre ganske fulle, og verden har på en måte trekt på disse lagrene.

Det vi ser nå, det at disse lagrene begynner å gå og bli tomme, og ved nye innstengninger og stengninger av Hormuzstredet og potensielle konflikter også i Rødehavet, så det mindre lagre å trekke på. Så framover så kan det bli en mer anspent situasjon i forhold til tilgjengeligheten av olje og ikke minst produkter.

Vi følger med på Hormuzstredet, og så følger vi med på hva med Kina, når begynner de igjen å trekke på kjøp av olje. Så hvordan dette utvikler seg framover, det gjenstår å se, men vi vet i hvert fall at vi har en litt annen lagersituasjon nå enn vi hadde i februar, og det vil vi nok merke i tiden framover."

Nora Buli (Reuters): "Hva med gass?"

Anders (Konsernsjef): "Når det gjelder gass, så for det første så kommer det ikke gass ut av Qatar sånn som man først hadde tenkt at nå åpner det opp igjen. Det ser vi at den gassen som skulle kommet fra Qatar, den skulle gått til Asia, og det gjør at LNG som tidlig på året kom inn til Europa, det går nå til Asia.

Lagrene i Europa veldig lave. De 15 prosentpoeng lavere enn normalen.

Det det nest laveste de har vært de siste 15 årene, og det trengs betydelige mengder gass for å komme tilbake til normalen, faktisk tilsvarende 15% av norsk årsproduksjon av gass. Så vi tror ikke at nødvendigvis Europa klarer over 80% denne høsten å fylle opp lagrene, og det gjør at Europa går inn i en vinter med litt høyere eksponering enn en har hatt tidligere vintre."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Da var det nok et spørsmål til Lars Taraldsen i EnergiWatch."

Lars Taraldsen (EnergiWatch): "Takk. Liten oppfølging på Nora og markedet.

Du har tidligere sagt at etter Midtøsten-konflikten så hører dere plutselig fra kunder dere ikke hører så ofte fra lenger. Har dere fått noen andre overraskende forespørsler på etterspørselssiden i kvartalet som har gått nå?"

Anders (Konsernsjef): "Nei, egentlig ikke. Så vi fikk jo veldig mye henvendelser når denne situasjonen oppsto, og så begynte jo ting å normalisere seg litt utover i kvartalet.

Og så ser vi at all olje omtrent og all gassen vi produserer i Norge, det går faktisk til Europa, sånn som vi har sett i de siste årene. Så det har ikke vært så veldig store bevegelser, men vi ser for eksempel at den oljen vi produserer i Brasil veldig attraktiv i Kina og så videre.

Så vi har en global, kan du si, reach på vår tradingvirksomhet og salgsvirksomhet."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Da neste spørsmål til Roar Valderhaug i E24."

Roar Valderhaug (E24): "Hei, Roar her. Et spørsmål som går i en litt annen retning, det gjelder tilbakekjøpene.

Dere har jo varslet en ny politikk her med 2 til 4 milliarder hvis oljeprisen ligger for $60 til $80, men sånn som jeg har skjønt på det nå, så gjelder det først for 2027. I år så blir det 3 milliarder dollar cirka.

Har ikke vurdert å fremskynde dette litt da? Oljeprisen ligger jo langt over det intervallet som dere har satt.

Hvorfor fremskynder dere ikke og øker ikke tilbakekjøpene alt i år?"

Anders (Konsernsjef): "Så vi annonserte i februar et tilbakekjøpsprogram for 2026 på 1,5 milliarder dollar, og så i forbindelse med kapitalmarkedsdagen så dobler vi det basert på de prisene vi har sett i første halvår, og til 3 milliarder dollar, og det det som tilbakekjøpsprogrammet for 2026. Og så starter vi det nye rammeverket fra 2027, så det ligger fast."

Roar Valderhaug (E24): "Kan jeg få lov å spørre: Hva skal dere gjøre med alle pengene dere da? Dere har jo nå en nettogjeldsgrad på under dette målinntervallet på 15 til 40%, det ligger ned på 10 nå, og risikerer å bli negativ gjeldsgrad i løpet av året.

Hva skal dere gjøre med alle pengene hvis ikke dere skal dele ut til aksjonærene?"

Anders (Konsernsjef): "Nå har vi pensjonert den 15 til 30, det gjorde vi i forbindelse med kapitalmarkedsdagen. Så vi fokuserer på å ha et finansielt rammeverk der blant annet kredittrating og opprettholde den i et veldig volatilt marked viktig.

Når det gjelder pengene våres, så går de i stor grad også til norske myndigheter, 110 milliarder betalt inn i 1. kvartal, både av skatt og utbytte.

Så skal vi fortsette å investere i en veldig attraktiv portefølje. Vi investerer jo 12 milliarder, 120 milliarder norske kroner, hvert eneste år, der 60% går til norsk sokkel.

Og så har vi cirka, vi regner 4 milliarder i kontantutbytte og 3 milliarder i tilbakekjøp i løpet av året. Og så det viktig å huske på at vi i en veldig syklisk industri.

Høye priser nå, men det ikke så mange ukene siden vi snakket om at det vil bli lavere priser, og i begynnelsen av året så snakket vi om svært lave priser. Så for oss det viktig å ha en sterk balanse, ha penger på bok, slik at vi kan opprettholde en jevn investeringsprofil uansett hva prisene.

Det ser vi, det gir best avkastning, det gir best forutsigbarhet for våre leverandører og også internt, så gjør at vi kan utnytte den prosjektporteføljen vi har maksimalt."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Da går neste spørsmål til Russell Searancke fra Upstream."

Russell Searancke (Upstream): "Takk. Beklager at Anders må ta det på engelsk."

Anders (Konsernsjef): "That's no problem."

Russell Searancke (Upstream): "There's a reference in the quarterly to a settlement in the Hugin unit. Is that material?

Is that somehow related to Yggdrasil? To your interest, equity interest in Yggdrasil?"

Anders (Konsernsjef): "Please, Hugin?"

Russell Searancke (Upstream): "Yeah, the Hugin unit."

Anders (Konsernsjef): "No, that's not anything material."

Russell Searancke (Upstream): "Nothing material. Okay.

Then just one more question on the project waves. That was good news, but is there more to come in 2026?"

Anders (Konsernsjef): "Actually, yes. Now we have approved the first wave of this type of projects.

We've been in the market. We announced maintenance contracts earlier this year.

Now we have the subsea contracts. We also increased our rig exposure with new rigs, and actually new rig coming into the Norwegian Continental Shelf.

We have what's needed to now execute on the first wave, and we will announce a second wave in the end of the year, and then the third wave towards June next year. All of this is now kind of lined up, and the organisation is changed.

The work processes are changed. We are now in the execution mode of all these faster subsea tie-in projects."

Sissel Rinde (Informasjonsdirektør): "Ja, da det ikke flere spørsmål i plenum, så da runder vi av denne sesjonen, og så legger vi opp til en-til-en-intervjuer med Anders og Torgrim etterpå. Takk for nå."

--- Let's check the formatting rules again: - "Output format: plain text, one paragraph per speaker turn, each starting with "Speaker Name: ". No timestamps, no headers, no commentary, no markdown."

- "Every paragraph must begin with a speaker label, including the operator's opening and the first prepared remarks. Never output an unlabeled paragraph."

- "Final response must contain ONLY the transcript text (no preamble, no closing remarks, no markdown fences or blockquotes)." - Check monetary numbers and percentages: - $55 million, 44.3%, 64 cents, $11.5 billion, $4.8 billion, $13.7 billion, 133 cents, 39 cents, $3 billion, $1.125 billion, 0.25, 2.8, 2.2 million, 6%, 10 og 20%, 3%, $150 million, $558 million, $467 million, $171 million, $61 million, $7 billion, $1.1 billion, $4.4 billion, $24 billion, 10.4%, $60 og $80, $7 og $11, 10+ TWh, 20%, 15 prosentpoeng, 15%, 80%, $1.5 billion, 15 til 40%, 10%, 15 til 30, 110 milliarder, 12 milliarder, 120 milliarder, 60%, 4 milliarder, 3 milliarder.

- Wait, when Norwegian words for numbers/currencies are used: "Preserve all numbers exactly as spoken. Write monetary amounts and percentages with digits and symbols (e.g.

$55 million, 44.3%, 64 cents)." "11,5 milliarder dollar" -> $11,5 milliarder or $11.5 billion?

Wait: "Write monetary amounts and percentages with digits and symbols (e.g. $55 million, 44.3%, 64 cents)."

In Norwegian: "$11,5 milliarder" or "$11.5 milliarder" / "$11,5 milliarder dollar"? Spoken was: "11,5 milliarder dollar" -> $11,5 milliarder (or $11.5 milliarder).

Let's check 39 cent -> 39 cents / 39 cent. Let's make sure everything is crisp, accurate, completely matching verbatim spoken Norwegian and English.

Veldig kjekt at så mange ville komme her i dag, og kjekt å se nye ansikter her også, og veldig hyggelig at folk også følger oss digitalt. Jeg heter Sissel Rinde og informasjonsdirektør.

For dere som her i rommet, så en kjapp sikkerhetsbrifing. Jeg har lyst å informere om at vi ikke har planlagt brannøvelse, så dersom alarmen går, så skal dere gå ut samme vei som dere kom inn.

Og vi som kjent her, vi skal følge dere ut og sikre at dere kommer dere helt ut av bygget, og at vi sprer oss der til vi får nærmere informasjon. Vi starter med en presentasjon her i dag fra konsernsjefen, og deretter så åpner vi for spørsmål i plenum.

Dere trykker inn en knapp på mikrofonen på bordet, sånn at også de som følger oss digitalt hører spørsmålene. Og som vanlig, så tar vi oss tid til spørsmål i etterkant også, til separate intervjuer.

Og i tillegg til Anders, så har vi også med finansdirektør Torgrim Reitan. Så vi flere som tilgjengelige for spørsmål.

Og med det, så vil jeg ønske deg velkommen opp, Anders.

Ja, tusen takk, Sissel, og velkommen alle sammen. Kjekt å se så mange her midt i ferietida.

Så det jo sånn da at i de siste ukene så har jo alle øynene vært rettet mot USA. Og for oss så var jo kapitalmarkedsdagen i juni i New York høydepunktet.

Men så registrerte vi jo da at det var andre nordmenn i USA som også skapte vel så stor begeistring som det vi gjorde. Men på kapitalmarkedsdagen så sa vi at vi skal ha mer energi, høyere kontantstrøm og industriledende avkastning.

Og som dere vil se, så har vi gjort mye i 2. kvartal som faktisk da støtter opp under dette.

I New York så var vi også veldig tydelige på ambisjonen vår, å være en leverandør av pålitelig energi til en verden i omstilling. 2.

kvartal har også igjen vist hvor viktig det med trygge og stabile energileveranser i en volatil verden. Av milepæler fra kvartalet så har jeg veldig lyst til å framheve Ringvei Vest.

Vi beregner at prosjektet totalt sett vil bidra med 240 millioner fat oljeekvivalenter, altså omlag et halvt Castberg. Dermed dette faktisk et av de største prosjektene i tidlig fase på norsk sokkel.

Gjennom en rekke transaksjoner så har vi lagt grunnlag for å gå videre med prosjektet, først med DNO, så med Vår Energi. Prosjektet skal potensielt knytte 7 funn og 1 leteprospekt, fordelt på 8 lisenser med 6 ulike eiere, til Troll B-plattformen, som dere ser bak meg her på skjermen.

Som operatør så har vi vært områdearkitekt, og gjennom transaksjonene så har vi forenklet kabalen på tvers av lisensene. Og nå har partnerskapet investeringsviljen som trengs for å bygge ut funnene raskere til eksisterende infrastruktur.

Dette også et ekko av det vi gjorde på Halten Øst. Der forenklet vi også eierskapet for utbyggingen, og nå Halten Øst en av de viktigste bidragsyterne til produksjonsøkningen vi har hatt i det siste året.

Så Ringvei Vest et godt eksempel på hvordan samarbeid og samordning av eierinteresser kan øke verdiskapningen og ressurser. 2.

kvartal nok et sterkt kvartal for Equinor. Nye felt i produksjon, inkludert Irpa og Symra som startet opp i kvartalet, bidro til 3% økt produksjon sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Dette solid arbeid fra folka våre som nå bærer frukter. Vi har hatt gode revisjonsstanser, og vi har hatt høy regularitet på landanleggene våre.

Vi har også økt produksjonen internasjonalt på grunn av Addax i Storbritannia og Bacalhau i Brasil. Og i tillegg til Ringvei Vest har vi også hatt flere andre strategiske milepæler: kontraktstildeling for flere av prosjektene i første bølge av raskere havbunnsutbygginger, investeringsbeslutning på Twin-prosjektet for å sikre mer gass ifra Troll, og investeringsbeslutning på Greater Plutonio i Angola.

God produksjon og stabile leveranser kombinert med høyere priser i kvartalet gir også sterkere finansielle resultater. Justert driftsresultat fra kvartalet på $11,5 milliarder, det nest beste 2.

kvartalet vi har hatt noensinne. Bokført resultat etter skatt på $4,8 milliarder, kontantstrøm fra drift og etter skatt så langt i år på $13,7 milliarder, justert resultat per aksje på 133 cent.

Styret har besluttet et utbytte på kvartalet på 39 cent per aksje, og som annonsert på kapitalmarkedsdagen, så forventer vi totale tilbakekjøp av aksjer på $3 milliarder i år. Og årets tredje transje på $1,125 milliarder, den starter i morgen.

Før jeg går mer inn på resultatene, vil jeg som alltid si noe om sikkerhet. Fra 1.

til 2. kvartal ligger frekvensen på alvorlige hendelser og personskader forholdsvis stabilt med henholdsvis 0,25 og 2,8 per million arbeidstimer.

Vi har sett en liten økning i begge disse tallene i begynnelsen av året sammenlignet med 2025, og derfor forebyggende arbeid avgjørende for å bli bedre. Vi jobber systematisk som industri med kursing og opplæring for å styrke forståelsen av hvordan vi kan jobbe sikkert.

Og dette et viktig tiltak for å sikre at alle som på jobb for Equinor kommer trygt heim hver eneste dag. Produksjonsøkning gjorde at gjennomsnittlig produksjon for kvartalet ble på 2,2 millioner fat per dag.

Så langt i år har vi hatt en produksjonsvekst på 6%, og dette veldig sterkt levert fra organisasjonen. Jeg har lyst til å nevne Johan Sverdrup, som legger bak seg nok et sterkt kvartal.

Vi har tidligere sagt at vi forventer produksjonsnedgang mellom 10 og 20% i 2026. Vi forventer nå at nedgangen vil havne i nedre del av dette spennet.

Internasjonalt påvirkes produksjonsøkningen i kvartalet av nedsalg i Peregrino og Argentina siden 2. kvartal i fjor.

Viktige bidragsytere til økningen, som Johan Castberg og Halten Øst, kom i produksjon i første halvår i 2025. Vi har derfor forventet større produksjonsvekst i første halvår av 2026 enn i andre halvår.

De gode leveransene så langt i år gjør at guidingen for året nå mer robust, selv om vi nylig har hatt noe nedetid på Castberg. Segmentet Power kan også rapportere om produksjonsvekst.

Dette drevet av offshore vindprosjektet Dogger Bank, som gradvis kommer i produksjon, samt nye prosjekter på land. Godt arbeid over tid, god produksjon og høyere priser gir gode finansielle resultater.

Vi har høyere realiserte priser sammenlignet med samme kvartal i fjor, både for gass i Europa og olje. Dette bidrar til enda bedre resultater, både i Norge og internasjonalt.

Vi har gode resultater i USA, og i tillegg ser vi for resten av den internasjonale porteføljen 50% høyere priser og nesten 100% høyere resultat sammenlignet med samme kvartal i fjor. Og en av grunnene 4% produksjonsøkning, men dette viser også tydelig hvordan den nå fokuserte internasjonale porteføljen skaper ytterligere verdi ved høye priser.

Vi har også gode resultater for MMP, 777 millioner før skatt, godt over guidingen på 400 millioner. Her bidrar sterke tradingresultater, særlig på råolje, samt høy regularitet og gode marginer for raffineringsvirksomheten vår på Mongstad.

Tradingvirksomheten vår bidrar også til bedre resultater for Power. Prisene vi har sett i 2.

kvartal påvirkes av den ekstraordinære situasjonen. Samtidig har både kvartalet og de siste ukene vist hvor viktig det å være robust for raske svingninger i energimarkedene.

Og mot dette bakteppet har vi en portefølje med relativt lavere risiko, lavere kostnader og lavere CO2-utslipp. Sammen med en god tradingorganisasjon og en sterk balanse vi godt posisjonert for å skape verdi også i et volatilt marked.

I 2. kvartal hadde vi en kontantstrøm fra drift og etter skatt på $7,7 milliarder, $13,7 milliarder for året så langt, og dette et resultat av både høyere produksjon og høyere priser.

Vi har i kvartalet mottatt $150 millioner fra Addax. Vi har også fått $558 millioner fra salg i Argentina og bokfører en gevinst på $467 millioner for dette.

Vi har i tillegg solgt halvparten av våre aksjer i Scatec for 171 millioner, og for det har vi bokførte gevinster på $61 millioner gjennom hele eierperioden. Vi betalte til sammen rundt $7 milliarder i skatt i kvartalet og $1,1 milliarder i kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Etter skatt, kapitaldistribusjon og investeringer endte nettokontantstrøm på $4,4 milliarder. Vi har en sterk balanse, solid kontantposisjon på rundt $24 milliarder, og gjeldsgraden har blitt redusert til 10,4% ved utgangen av dette kvartalet.

Og med de prisene markedet forventer, vil gjeldsgraden trolig gå noe ned mot slutten av året. Vi leverer stødig også i 2.

kvartal. Guidingen for investeringer, produksjon og kapitaldistribusjon ligger fast.

Som nevnt har styret vedtatt et kontantutbytte på 39 cent per aksje, og vi forventer totalt tilbakekjøp av aksjer på $3 milliarder for året under ett. Som nevnt, tredje transje på inntil $1,125 milliarder starter i morgen.

Som presentert på kapitalmarkedsdagen i juni, dobler vi tilbakekjøp for 2026. Fra 2027 forventer vi tilbakekjøp på $2 til $4 milliarder ved oljepriser mellom $60 og $80 per fat og europeiske gasspriser mellom $7 og $11 per mmbtu.

Så har jeg lyst til å avslutte med en av mine favoritt-slider fra kapitalmarkedsdagen. Denne oppsummerer veldig godt hva vi skal levere til kunder, til aksjonærer og til samfunnet.

Og disse tallene representerer godt arbeid i mange år fra hele Equinor, og det vi skal jobbe sammen mot 2030. Vi har en solid plan og en god strategi for å levere mer energi, høyere kontantstrøm og industriledende avkastning.

Og 2. kvartal representerer et sterkt bidrag til dette.

Så med det, Sissel, da ordet tilbake til deg."

Ja. Og da åpner vi for spørsmål i salen, og første spørsmål går til Anders Lie Brenna fra EnergiWatch.

Dere har produksjonsøkning, og dere har lagd prognoser for at dere kommer til å produsere veldig mye mer fremover enn det som tidligere var tenkt. Som største aktør på norsk sokkel, har dere produksjonsøkning nok til at Sokkeldirektoratet kan oppdatere sine prognoser for fremtiden, fordi de jo litt dystrere med tanke på hvordan det kommer til å falle i årene fremover?

Nei, nå får det være opp til Sokkeldirektoratet hva de oppdaterer. Det som vi har fokus på, det at vi ser at vi har et større potensiale til å produsere mer fra norsk sokkel enn det vi la til grunn tidligere.

Det baserer seg på at vi har tatt seismikk og ny teknologi, identifisert nye potensielle funn, vi har boret flere brønner, vi har funnet, for eksempel Luffe og Langemann som vi fant i fjor, et område hvor vi trodde det var tomt. Og alle disse tingene her viser at det mer å hente ut.

Og så har vi endret måten vi jobber på norsk sokkel for å få raskere utbygginger. Vi har vært ute i markedet, vi har fått nye vedlikeholdskontrakter, vi har fått nye subsea-kontrakter, og vi har fått nye borekontrakter.

Alt dette gjør at vi mener at vi skal levere på de oppdaterte prognosene som vi har og de måltallene som vi har. Og så det andre aktører på norsk sokkel også, og så sammen så jobber vi hardt for å vise at norsk sokkel har en lang levetid framover.

Akkurat nå så det viktig, norsk sokkel viktigste leverandør av olje og gass til Europa akkurat i disse tider.

Hva med gasskraften? Dere hadde en nedgang i gasskraftproduksjon i et kvartal hvor Statkraft, som ikke liker å prate om gasskraft, hadde veldig mye økning, og de oppgraderer et av sine gasskraftverk, og Statkraft produserte nå tre ganger så mye gasskraft som Equinor.

Hva skjer med gasskraften til Equinor nå og fremover?

Ja, den gasskraften som vi har nå, det jo Triton i UK. Det et gasskraftverk som kommer av og på i forhold til grid-operatøren hvordan de trenger kraft.

Og i perioder så trenger de mye kraft, og da har vi gått bra, og i andre perioder så har vi gått noe redusert på grunn av at det ikke har vært behov for det. Så ligger jo Statkraft sine kraftverk i Tyskland og vårt i UK, så det jo litt forskjellige markeder.

Men vi ser jo at gasskraftverk viktig framover i energimiksen i de ulike land. Og derfor har vi sagt at vi satser på alle teknologier som sol, vind og gasskraftverk og batterier for å sikre at vi kan levere en totalpakke til våre kunder.

Hvor stor andel vil gasskraften gjøre av de 10+ TWh dere snakker om i 2030?

Nei, det alt avhengig av hvordan vi kan gjøre lønnsomme investeringer innenfor de ulike teknologiene. Det at vi ser Power som ett område, der velger vi å investere i de teknologiene som gir best avkastning.

Akkurat nå så det onshore vind i Brasil som gir god avkastning, batterier i Polen, og derfor så har vi fokus på det, men vi ser også på gasskraftmuligheter i tillegg til det.

Takk.

Neste spørsmål går til Lars Taraldsen i EnergiWatch.

Takk. Et spørsmål om letestrategien deres.

Dere har en ganske mye høyere treffprosent på brønnene deres nå enn dere hadde før. Samtidig funna betraktelig mindre.

Har dere gitt opp troa på nye giganter som Sverdrup og så videre, eller ikke nødvendigvis Sverdrup, men kanskje Castberg eller andre ganske store felt? Den tida over?

Vi gir aldri opp trua. Og vi har jo sagt at 20% av de letebrønnene vi skal bore utenfor på en måte eksisterende områder.

Høyere treffprosent reflekterer jo at vi har gode folk, god teknologi, og en god del av disse brønnene blir boret i nærheten av eksisterende infrastruktur der vi veit at det mer å hente. Samtidig så ser vi på nye muligheter, og derfor så det viktig at vi får en langsiktig strategi nå i forbindelse med stortingsmeldingen for å åpne opp nye områder, slik at vi kan også gå ut i nye områder og lete, og forhåpentligvis gjøre større funn enn det vi gjør akkurat nå.

Takk.

Neste spørsmål går til Nora Buli i Reuters.

Ja, hei. Bare lurte på om du kan utdype litt deres tanker rundt geopolitisk situasjon som har blusset opp igjen nå, som bidro jo til et sterkt 2.

kvartal. Hvordan forventer dere at ting utvikler seg i 3.

kvartal for eksempel?

Nei, det jo litt vanskelig å si. Det som vi ser jo at etterspørselen etter olje og gass hos oss, den stor.

Det høye raffineringsmarginer for tiden på grunn av at raffinerte produkter trengs, og derfor går europeiske raffinerier for full gass for tiden. Når Hormuzstredet stengte for i begynnelsen av mars, slutten av februar, så var jo oljelagre og produktlagre ganske fulle, og verden har på en måte trekt på disse lagrene.

Det vi ser nå, det at disse lagrene begynner å gå og bli tomme, og ved nye innstengninger og stengninger av Hormuzstredet og potensielle konflikter også i Rødehavet, så det mindre lagre å trekke på. Så framover så kan det bli en mer anspent situasjon i forhold til tilgjengeligheten av olje og ikke minst produkter.

Vi følger med på Hormuzstredet, og så følger vi med på hva med Kina, når begynner de igjen å trekke på kjøp av olje. Så hvordan dette utvikler seg framover, det gjenstår å se, men vi vet i hvert fall at vi har en litt annen lagersituasjon nå enn vi hadde i februar, og det vil vi nok merke i tiden framover.

Hva med gass?

Når det gjelder gass, så for det første så kommer det ikke gass ut av Qatar sånn som man først hadde tenkt at nå åpner det opp igjen. Det ser vi at den gassen som skulle kommet fra Qatar, den skulle gått til Asia, og det gjør at LNG som tidlig på året kom inn til Europa, det går nå til Asia.

Lagrene i Europa veldig lave. De 15 prosentpoeng lavere enn normalen.

Det det nest laveste de har vært de siste 15 årene, og det trengs betydelige mengder gass for å komme tilbake til normalen, faktisk tilsvarende 15% av norsk årsproduksjon av gass. Så vi tror ikke at nødvendigvis Europa klarer over 80% denne høsten å fylle opp lagrene, og det gjør at Europa går inn i en vinter med litt høyere eksponering enn en har hatt tidligere vintre.

Da var det nok et spørsmål til Lars Taraldsen i EnergiWatch.

Takk. Liten oppfølging på Nora og markedet.

Du har tidligere sagt at etter Midtøsten-konflikten så hører dere plutselig fra kunder dere ikke hører så ofte fra lenger. Har dere fått noen andre overraskende forespørsler på etterspørselssiden i kvartalet som har gått nå?

Nei, egentlig ikke. Så vi fikk jo veldig mye henvendelser når denne situasjonen oppsto, og så begynte jo ting å normalisere seg litt utover i kvartalet.

Og så ser vi at all olje omtrent og all gassen vi produserer i Norge, det går faktisk til Europa, sånn som vi har sett i de siste årene. Så det har ikke vært så veldig store bevegelser, men vi ser for eksempel at den oljen vi produserer i Brasil veldig attraktiv i Kina og så videre.

Så vi har en global, kan du si, reach på vår tradingvirksomhet og salgsvirksomhet.

Da neste spørsmål til Roar Valderhaug i E24.

Hei, Roar her. Et spørsmål som går i en litt annen retning, det gjelder tilbakekjøpene.

Dere har jo varslet en ny politikk her med $2 til $4 milliarder hvis oljeprisen ligger for $60 til $80, men sånn som jeg har skjønt på det nå, så gjelder det først for 2027. I år så blir det $3 milliarder cirka.

Har ikke vurdert å fremskynde dette litt da? Oljeprisen ligger jo langt over det intervallet som dere har satt.

Hvorfor fremskynder dere ikke og øker ikke tilbakekjøpene alt i år?

Så vi annonserte i februar et tilbakekjøpsprogram for 2026 på $1,5 milliarder, og så i forbindelse med kapitalmarkedsdagen så dobler vi det basert på de prisene vi har sett i første halvår, og til $3 milliarder, og det det som tilbakekjøpsprogrammet for 2026. Og så starter vi det nye rammeverket fra 2027, så det ligger fast.

Kan jeg få lov å spørre: Hva skal dere gjøre med alle pengene dere da? Dere har jo nå en nettogjeldsgrad på under dette målinntervallet på 15 til 40%, det ligger ned på 10 nå, og risikerer å bli negativ gjeldsgrad i løpet av året.

Hva skal dere gjøre med alle pengene hvis ikke dere skal dele ut til aksjonærene?

Nå har vi pensjonert den 15 til 30, det gjorde vi i forbindelse med kapitalmarkedsdagen. Så vi fokuserer på å ha et finansielt rammeverk der blant annet kredittrating og opprettholde den i et veldig volatilt marked viktig.

Når det gjelder pengene våres, så går de i stor grad også til norske myndigheter, 110 milliarder betalt inn i 1. kvartal, både av skatt og utbytte.

Så skal vi fortsette å investere i en veldig attraktiv portefølje. Vi investerer jo 12 milliarder, 120 milliarder norske kroner, hvert eneste år, der 60% går til norsk sokkel.

Og så har vi cirka, vi regner $4 milliarder i kontantutbytte og $3 milliarder i tilbakekjøp i løpet av året. Og så det viktig å huske på at vi i en veldig syklisk industri.

Høye priser nå, men det ikke så mange ukene siden vi snakket om at det vil bli lavere priser, og i begynnelsen av året så snakket vi om svært lave priser. Så for oss det viktig å ha en sterk balanse, ha penger på bok, slik at vi kan opprettholde en jevn investeringsprofil uansett hva prisene.

Det ser vi, det gir best avkastning, det gir best forutsigbarhet for våre leverandører og også internt, så gjør at vi kan utnytte den prosjektporteføljen vi har maksimalt.

Da går neste spørsmål til Russell Searancke fra Upstream.

Takk. Beklager at Anders må ta det på engelsk.

That's no problem.

There's a reference in the quarterly to a settlement in the Hugin unit. Is that material?

Is that somehow related to Yggdrasil? To your equity interest in Yggdrasil?

Please, Hugin?

The Hugin unit.

No, that's not anything material.

Nothing material. Okay.

Then just one more question on the project waves. That was good news, but is there more to come in 2026?

Actually, yes. Now we have approved the first wave of this type of projects.

We've been in the market. We announced maintenance contracts earlier this year.

Now we have the subsea contracts. We also increased our rig exposure with new rigs, and actually new rig coming into the Norwegian Continental Shelf.

We have what's needed to now execute on the first wave, and we will announce a second wave in the end of the year, and then the third wave towards June next year. All of this is now kind of lined up, and the organisation is changed.

The work processes are changed. We are now in the execution mode of all these faster subsea tie-in projects.

Ja, da det ikke flere spørsmål i plenum, så da runder vi av denne sesjonen, og så legger vi opp til en-til-en-intervjuer med Anders og Torgrim etterpå. Takk for nå.