Tiril
Da ønsker jeg alle velkommen. Velkommen alle sammen til en gjennomgang av delårsrapporten for tredje kvartal.
Vi starter som vanlig med hovedtrekkene i regnskapet, og deretter vil bankens CFO, Vegar Toverud, gi oss flere detaljer. Til slutt vil jeg kommentere på markedsutsikter og forretningsområder.
Og vi svarer gjerne på spørsmål, da til slutt, og de av dere som deltar digitalt det bare å sende spørsmål inn i chatten til møtet. Pareto Bank fikk i tredje kvartal et resultat etter skatt på 27,7 millioner.
Egenkapitalavkastningen etter skatt ble 1,2%. Resultatet var svakt, lønnsomheten forble lav og langt under vår langsiktige ambisjon på 15%.
Begge var påvirket av lånetapsavsetninger innenfor boligutvikling. Nedskrivninger og tap på utlån utgjorde totalt 195,8 millioner i kvartalet, og besto av nettoen av individuelle, modellbaserte og konstaterte nedskrivninger.
Det ble i kvartalet konstatert nedskrivninger tilsvarende 134,3 millioner, det høyeste nivået i et enkelt kvartal for Pareto Banks del. Konstateringene var knyttet til ett bedriftsengasjement og flere engasjementer innenfor boligutvikling.
Nybolig som sektor forblir krevende og salgsmarkedet svakt. Det betyr også at risikoen i deler av bankens boligutviklingsportefølje den forblir høy, og selv om dette reflektert i tapsavsetningene, så utfallsrommet for utvikling i kredittkvalitet fremover i de kommende kvartaler fortsatt relativt stor.
Så har jo arbeidet med å avslutte de vanskelige prosjektene og begrense tapene høyeste prioritet. Det tar imidlertid tid på grunn av prosjektspesifikke forhold og også det svake salgsmarkedet.
Så utviklet dessverre utlånsvolumene seg noe svakere enn forventet i tredje kvartal. Vi fikk som ventet en nedgang innenfor boligutvikling.
Her jo aktiviteten lav og vår risikoappetitt også lav. Men det var prosesser innenfor både bedrift og skip som ikke materialiserte seg som planlagt, og det førte til en nedgang også i volumet.
Så sum utlån endte ved utgangen av september på 17,9 milliarder og var ned 1,9 milliarder fra halvårsskiftet. Gjennomsnittlig utlånsvolum var i tredje kvartal 3,4% lavere enn i andre kvartal.
Så da har jeg gitt dere et overblikk over kvartalet, og så kommer Vegar med flere detaljer nå.
Vegar Toverud
Takk. Jeg starter med denne sliden som gir et godt overblikk over utviklingen de siste fem kvartalene.
Som vi ser øverst til venstre, og egentlig i midten også oppe, så det nå andre kvartal vi ligger med svært lav lønnsomhet. I kvartalet så ender vi med en egenkapitalavkastning på 1,2%.
Dette drives da av lånetapene. Som vi ser nederst til høyre, så ligger vi fortsatt på en årlig run rate på over 4 prosentpoeng i lånetap.
Banken robust, og kapitaldekningen svært sterk. Den blir ikke nevneverdig påvirket av den lave lønnsomheten, og stiger som følge av den reduserte eksponeringen i kvartalet.
Det ser vi oppe til høyre. Ser vi nede til venstre, så ser vi rentenettoen.
Den relativt uendret i kvartalet, ettersom da det lave volumet kompenseres av marginalt høyere marginer og en ekstra rentedag. Jeg kommer tilbake til det senere.
Banken har en overskuddsmodell som direkte knyttet til kapitalavkastningen, og for tredje kvartal på rad så det da ikke blitt satt av noe til bonus, noe som holder kostnadene svært lave, og vi har en kostnadsgrad på 18,2%. Hvis vi ser på tredje kvartal i år mot tredje kvartal i fjor, så ser vi at nettorenteinntekter ned med 6% eller 19 millioner.
Det primært som følge av lavere utlån og som følge av lavere avkastning på likviditetsporteføljen. Ved utgangen av Q3 var utlånene ned med 5,5% i forhold til fjoråret.
Men i snitt for kvartalet så utlånene ned med bare 1,9% sett mot tredje kvartal i fjor. Ergo så må vi forvente en ytterligere nedgang i renteinntekter i Q4 som følge av balanseendringen vi har sett nå i Q3.
Tap på finansielle instrumenter var 9 millioner mer negativt enn i fjor, som følge av spreadutgangen som har påvirket verdsettelsen av de obligasjonene vi har i likviditetsporteføljen, og en negativ verdivurdering på et egenutstedt fastrentelån. Kostnadene våre lave.
De ned 14% i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Personalkostnadene ned med 20% som følge av bonusordningen.
Vi har derfor en kostnadsprosent på 18,2%, ned da fra 19,4% i Q3 i fjor. Tapene på et vedvarende høyt nivå, på 195,8 millioner i kvartalet.
Det medfører at inntjeningen per aksje lav, der 19 øre, og ROE-en som sagt 1,2%. Jeg kommer tilbake til tapene, men starter med å se litt på nettorenteinntekter.
Vi har laget her da en bro fra nettorenteinntekter forrige kvartal. I snitt så utlånsvolumene mot forrige kvartal ned med 3,4%.
Ved slutten av kvartalet så det jo da ned 7,6%, ref. kommentarene rundt Q4 i stad.
Vi har også redusert innskuddsvolumene med 1%, som bidrar med 1 million i lavere innskuddskostnader. Vi har litt lavere fundingkostnader og litt høyere avkastning på likviditetsporteføljen.
Totalt sett så gir fortsatt da denne utlånsnedgangen rundt 9 millioner i lavere bidrag. Lavere aktivitet påvirker også lavere gebyrer som vi bokfører på renteinntektene på 4,7 millioner.
Så får vi da effekt av renteøkningen på utlån som ble gjennomført i slutten av andre kvartal. Det 5 millioner og tilsvarende da renteendringen på innskudd med 3,2, netto 1,8 millioner på marginer der.
Og som følge av utviklingen i rentenivå i Sverige og Norge så har vi også økt kompensasjon på valutaswapene våre. Dessuten så har vi da en ekstra rentedag, som 1,2 millioner.
Og vi ender da ned med cirka 3 millioner eller 2,8 millioner fra forrige kvartal, ettersom da det lavere volumet veier tyngre enn den marginalt forbedrede marginene. De foregående kvartalene har vi jo vist utlånsmarginer som har vært trendet nedover, og på forrige kvartalspresentasjon så sa jeg at dette ikke gir et helt riktig bilde, og at vi på dette kvartalet hadde lyst til å komme tilbake med noe som var mer informativt.
Grunnen til at det har trendet nedover at vi har en kontinuerlig større andel av utlånene våre i Sverige, og når vi måler svenske utlån med svensk Stibor mot norsk Nibor så blir de kontinuerlig lavere. Så dette kvartalet har vi da, som indikert forrige kvartal, splittet mellom svenske utlån og norske utlån.
Så på denne figuren så måler vi da utlånsmarginen vår mot Stibor i Sverige og mot Nibor i Norge, og det gir et mer riktig bilde av hvordan marginutviklingen for lånene. Så vi ser da at lånene våre både i Norge og Sverige har relativt uendret margin, et ørlite tick opp i Norge som følge av nevnte reprisingen.
Ser vi på nettomarginene våre så de litt opp fra Q3 i fjor som følge av en bedre balansetilpasning. Vi har tilpasset oss bedre utlånsvolumet enn det vi hadde i Q3 i fjor etter et relativt høyt fall i utlån i Q2 i fjor.
Og ser vi på innskuddsmarginene så de på roughly samme nivå som forrige kvartal. For øyeblikket så henter vi inn ganske mye innskudd på fastrenter i Q4, og vi forventer derfor at marginen på innskuddene våre vil falle noe i Q4.
Så til tapene. Forrige kvartal økte tapene våre som følge av økte avsetninger på trinn 3-volumene.
Dette kvartalet så ser vi en sterk økning i trinn 3-volum på 607 millioner. Dette gjør at avsetningsgraden vår i dette kvartalet faller ned til 32% fra 36% forrige kvartal, men da fortsatt opp fra 30% i Q1 eller 28 i Q3 i fjor.
Vi opplever at kredittkvaliteten faller på flere engasjementer, og det det som medfører at volumene går over i trinn 3 fra trinn 2 tidligere. Til tross for en oppløsning av modellbaserte avsetninger på 69 millioner som vi har på dels disse engasjementene, får vi totalt sett da 196 millioner i regnskapsførte tap i kvartalet.
Vi konstaterer også 134 millioner, som det høyeste banken noen gang har konstatert på ett kvartal. Hittil i år så har vi da konstatert 97 basispunkter i tap.
Og hvis vi ser på, som vi viser helt til sist i investorpresentasjonen, hvordan konstateringen har vært år for år og hva snittet totalt sett i hele bankens historie, så stiger det da nå til 14 basispunkter per år fra rundt 10 basispunkter tidligere. Vi forventer at dette kommer til å fortsette å øke, ettersom vi vil konstatere mer av det som vi nå har tatt avsetninger for.
Banken svært godt kapitalisert. Ser vi på endringene i ren kjernekapital fra forrige kvartal, så det minimalt med organisk vekstkapasitet vi bygger på grunn av den lave lønnsomheten.
I tillegg så det jo sånn at vi på grunn av høy utbyttegrad i fjor, kun legger til 1,6% av den inntjeningen. Reduksjonen i utlån var som sagt på 7,6%.
Reduksjonen i beregningsgrunnlaget som vi bruker for kapitaldekningen var på 5,9%. Og det styrker kapitaldekningen vår med rundt 130 punkter i kvartalet.
Det begrensede effekter på kapitalen utover dette. Og vi ender da på en ren kjernekapitaldekning på 21%.
Uvektet kapitaldekning enda mer opp, med 160 punkter til 20,4%. Reduksjonen kom for det meste på utlån i Norge, og i svenske kroner så var det relativt flatt i Sverige.
Det gjør at kapitalkravet vårt synker litt til i kvartalet, ned til 14,7. Med 1% management buffer så målet vårt da 15,7% i ren kjernekapital.
Og vi har altså da over 5 prosentpoeng buffer til kapitalkravet vårt. Banken altså ubestridt solid og har veldig god vekstkapasitet til tross for de utfordringene som vi ser på kredittkvalitet i deler av den norske porteføljen.
Og med det så vil jeg gi ordet tilbake til Tiril, som skal gå gjennom litt på de ulike kredittområdene.
Tiril
Det passer fint. Da skal jeg gi en oppdatering på forretningsområder og si litt om utsikter fremover.
Så etter en vekst i eksponering i andre kvartal, så falt eksponeringen med 1,9 milliarder til 23,1 milliarder ved utgangen av september. For ett år siden så var eksponeringen til sammenligning på 23,5 milliarder.
Og på dette bildet så viser vi utviklingen da i eksponering per forretningsområde fra kvartal til kvartal. Og dere ser at nedgangen i volum innenfor boligutvikling fortsatte i tredje kvartal.
Her volumet nå ned med 2,3 milliarder totalt sett fra samme periode i fjor. I tredje kvartal i fjor så rekategoriserte vi noen kreditter fra boligutvikling til ferdigboliger, så 1 milliard av nedgangen på 2,3 milliarder knyttet til det.
Resten skyldes at prosjekter i porteføljen ferdigstilles, og at vi har en lavere tilgang på kreditter som møter våre kreditt- og lønnsomhetskrav. Så fikk vi på næringseiendom noe nedgang i volum, det var som ventet, mens vi på skip og bedrift hadde en svakere utvikling i volumet enn vi hadde forventet fordi det var prosjekter eller kreditter vi jobbet med som ikke materialiserte seg som forventet.
Så skal jeg kommentere litt på hvert område, og jeg starter med skipsfinansiering denne gangen. Her var som sagt aktiviteten god i tredje kvartal, men det var noen kreditter vi jobbet med som ikke materialiserte seg, og det førte til at vi fikk en nedgang i volum.
Vi venter stabil aktivitet, men det fortsatt tøff konkurranse på dette området, og derfor ser vi for oss en flat til svakt fallende eksponeringsutvikling i fjerde kvartal. Det fortsatt stor usikkerhet knyttet til trafikk inn og ut av Hormuzstredet, og skipstrafikken ineffektiv.
Og det understøtter jo etterspørselen også i de fleste shippingsegmenter, hvor det sterke markeder, og vi forventer det fortsetter inn i 2027. Når det gjelder oljeprisen så den volatil, drevet av geopolitisk usikkerhet, og det også synes å vedvare fremover.
Offshoremarkedene holder seg bra, robuste. Det liten flåtevekst og god leteaktivitet, så det forventer vi også fortsetter og viser en god utvikling fremover.
På bedriftsområdet så var eksponeringen ned med 400 millioner mot en forventning om noe vekst, og der hadde vi den samme forklaringen. Det var kreditter vi jobbet med som ikke materialiserte seg som forventet.
Aktiviteten har vært høy gjennom hele dette året og fortsatt høy. Vi har hatt en vekst på over 700 millioner på bedrift samlet i år, men det konkurranse og vi syns konkurransen har økt noe etter sommeren.
Flere banker strekker seg langt på utlånsmargin og også mere spenstig på vilkår. Så har vi gjennom dette året økt innsatsen i Sverige, og vi forventer at på lengre sikt så vil det bidra til videre vekst på bedriftsområdet.
Så næringseiendom. Her forventer vi samlet sett et flatt til svakt fallende volum.
I Norge så vår risikoappetitt lav, i og for seg også kredittetterspørselen, og transaksjonsaktiviteten primært drevet av egenkapitalinvestorene, lyste av høye lange renter. I Sverige det bra aktivitet på dette området, god kredittetterspørsel etter både nybygg og standing assets.
Det risikoappetitt blant investorer når det gjelder lager, logistikk og lett industri, og vi forsiktige med kontormarkedet som følge av ledighet i mange områder på dette området. Og så vil selvfølgelig renteoppgang kunne dempe utvikling og etterspørsel i dette markedet.
Til slutt, boligutvikling. Her forventer vi videre nedgang i volumet samlet sett.
I Norge så dette markedet veldig svakt. Vi har få nye prosjekter som møter våre krav, altså lav tilgang på forretninger.
Det jo med på å ta volumet ned. Aktiviteten generelt jo dessuten lav, og det også prosjekter som ferdigstilles i porteføljen.
Så summen av dette gjør at vi forventer videre nedgang i volum på boligutvikling. Det fortsatt stor prisforskjell mellom brukte og nye boliger.
Bygger seg opp et volum av usolgte, ferdigbygde nye boliger, og vi ser også tegn til økt risiko i salgsmarkedet. I Sverige så det bedre aktivitet.
Vi ser den har tatt seg opp fra lavenivåer, blant annet drevet av et lavt rentenivå og også noe lemping på amortiseringskrav på boliglån i april i år. Her det konkurranse fra banker og spesialiserte långivere, og igjen så vil jo en økning i renteoppgang kunne dempe aktivitet og kredittetterspørsel i dette markedet.
Til slutt, Sverige, spennende for oss. Vi har hatt en bra vekst så langt i år.
I tredje kvartal var volumet flatt, det ventet vi. Så har vi bevilget flere kreditter den siste tiden og har også flere i arbeid, så det betyr at vi forventer en moderat vekst frem mot årsskiftet og inn i 2027 i dette området.
Her var volumet uttrykt da i svenske kroner, som Vegar forklarte, flatt, mens vi hadde noe nedgang når vi omregnet til norske kroner på grunn av at kronen har styrket seg. For øyeblikket så ligger altså eksponeringen på 5,5 milliarder og utgjør nå 24% av bankens samlede kreditteksponering.
Vi jobber langsiktig med å bredde nettverk og kundebase, ser gode muligheter. Vi har jo her mer konkurransekraft enn i Norge på mange måter, i og med at vi har et lavere kapitalkrav, og vi retter oss også på generell basis mot større og enda mer profesjonelle kunder.
Så dette et veldig spennende marked for oss, og vi ser gode muligheter, og hvor hver kreditt vi innvilger gir en egenkapitalavkastning etter skatt på mer enn 15%. Så til slutt: vi og nyboligmarkedet står jo i den mest krevende situasjonen vi har hatt på flere tiår.
Arbeidet med å begrense tapene har høyeste prioritet, men tar tid fordi salgsmarkedet vedvarende svakt og på grunn av prosjektspesifikke forhold. Arbeidet med å lære av den krevende situasjonen har også høyeste prioritet.
Så vi langsiktige og bygger en bank for både oppgang- og nedgangstider, og underveis så vil naturlig nok aksjekursen svinge. Så da vi gjennom presentasjonen, og så åpner vi på vanlig vis for spørsmål, både digitalt og i salen.
Vet ikke om noen i salen brenner inne med noe? Herman?
Her på hjørnet. Ja.
Herman Dahl
Ja, Herman Dahl fra Pareto Securities. Et spørsmål på den store migrasjonen til steg 3 i kvartalet.
Det mulig å si det noen engasjementer som for ganske kort tid siden var en del av den migrasjonen dere hadde til steg 2? Det første spørsmål.
Og så om det noen elementer av innkonsolidering på grunn av grupper som har et engasjement som går i mislighold eller unlikely to pay, og derfor tar dere alt inn i steg 3? Det første spørsmålene.
Tiril
Sistnevnte, det riktig.
Vegar Toverud
Veldig enkelt å si ja på det siste.
Tiril
Mm.
Vegar Toverud
Og så det første et veldig godt spørsmål.
Tiril
Ja.
Herman Dahl
Okei.
Vegar Toverud
Vi indikerte når vi omtalte ett stort engasjement som kom inn med en ganske stor avsetning i trinn 2 forrige kvartal, og Tiril nevnte da at det kan godt hende at dette beveger seg videre til trinn 3 i neste kvartal.
Tiril
Stemmer det.
Vegar Toverud
Ja.
Herman Dahl
Og så hvis jeg husker riktig så har dere tidligere i år kommet og sagt noe rundt årganger som på en måte fortsatt disse som sliter. Har dere noe oppdatert syn på hvilke årganger som på en måte eller det fortsatt sånn at man kan snakke om enkeltårganger som drivende for på en måte steg 3 og problemengasjementene?
Og i så fall hvilke, og hvor mye hvis det mulig å indikere?
Tiril
Jeg vil jo si at svaret det samme, at flere og en stor andel av engasjementene bevilget fra 2022 og tidligere. Så det bildet på en måte uendret.
Herman Dahl
Okei. Ja.
Og så fortsetter jo boligutviklingseksponeringen i Norge å falle, vel rundt 500 millioner i kvartalet nå, til 6,5 milliarder eksponering. Det mulig å si hvor mye av den eksponeringen som gitt i '22 eller tidligere?
Tiril
Det har vi ikke tall med oss på. Noe resonnement vi kan ta der, Vegar?
Vegar Toverud
Det det, men det tar litt tid da. Men vi har jo sagt at, og det gjelder det samme fortsatt, at de 2,2 milliardene vi har i steg 3, det knyttet til eiendom i Norge.
Så av de 2,2 milliardene så det mest naturlig å tenke at brorparten ligger da på utvikling. Noe vil ligge på tomter, noe vil ligge på ferdigbolig, men brorparten vil trolig ligge på utvikling.
Og så har vi vel sagt tidligere at vi har rundt tre års durasjon på de tingene som fungerer da. Og så kan du gjette på det siste.
Herman Dahl
Ja. Og så veldig spent på om dere vil svare på dette, men kan dere si noe om dere treffer på avsetningsgraden på de tingene dere har solgt i kvartalet, på overdratt eiendom?
Tiril
På konstateringene eller på...?
Herman Dahl
Ja.
Vegar Toverud
Det samme. Vi har på de konstaterte tapene i kvartalet måtte reservere opp også i kvartalet.
Herman Dahl
Okei.
Tiril
Mm.
Herman Dahl
Ja. Herlig.
Tiril
Andre spørsmål i sal? Skal vi sjekke chatten?
Vegar Toverud
Ja. Så Simen lurer på det samme, Simen i DNB da, med trinn 2 og trinn 3, som lurer også da på når summen faller, om vi kan diskutere noe rundt det.
Altså summen av trinn 2 og trinn 3 jo ned til tross for at vi har en økt trinn 3-økning. Så jeg vet ikke om du har lyst til å si noe, Tiril?
Tiril
Nei, jeg vet ikke om jeg skjønte det spørsmålet, for å være helt ærlig.
Vegar Toverud
På sliden hvor der vi har trinn 2 og trinn 3, totalt trinn 2- og trinn 3-volum jo ned til tross for at vi har en sterk økning i trinn 3.
Tiril
Ja.
Vegar Toverud
Og han lurer på om vi hadde lyst til å si noe mer om det.
Tiril
Nei, vi gjør jo hele tiden vurderinger i forhold til hvor engasjementene plasseres, så det jo da en bevegelse fra trinn 2 til trinn 3, men også noe bevegelse fra trinn 2 til trinn 1. Så det jo en dynamikk her mellom disse trinnene.
Vegar Toverud
Ja. Og videre så lurer Simen på om det noen av kundene som har eksponering i Sverige også?
Tiril
I trinn 2 eller trinn 3?
Vegar Toverud
I trinn 3.
Tiril
Ja, vi har én liten sak i trinn 3 i Sverige. Det har vi.
Vegar Toverud
Ja. Så har vi jo trinn 3-kunder som også har svensk eksponering, selv om det norske kunder.
Tiril
Mm.
Vegar Toverud
Og så lurer Magnus på om vi tror det kan bli et behov for økt avsetningsgrad på trinn 3, ettersom det faller i Q2.
Tiril
Det jo de tapsavsetningene vi nå presenterer, jo de beste estimatene vi har, men som du var inne på, så lå vi på 36% i Q2, nå vi på 32% fordi det som går inn har noe lavere avsetningsgrad og det som konstatert har noe høyere avsetningsgrad. Vi ligger jo på disse nivåene rundt 30.
Vegar Toverud
Og så lurer Magnus også på om vi ser mye lån som beveger seg i dagens situasjon fra trinn 1 og direkte til trinn 3. Ja.
Tiril
Nei, vi sier at det helt unntaksvis at det går fra trinn 1 til trinn 3, men man kan ha den tematikken med smitte, som Herman spurte om, hvor et engasjement kan ligge i trinn 1 og gå til trinn 3 hvis vi mener øvrige deler av engasjementet hører hjemme i trinn 3.
Vegar Toverud
Og det viser vi også i en note, Magnus, så der kan du jo se bevegelse mellom de ulike trinnene.
Tiril
Oppfølging her?
Herman Dahl
Det mulig å vet ikke om lånetilpasset begrepet på en måte blir det riktige, men det mulig i brede termer å si på en måte hva loan-to-value på den steg 3, eller egentlig hva LGD-en over hele trinn 3-porteføljen?
Vegar Toverud
Det jo de 32 prosentene da.
Tiril
Det på en måte det faktiske tallet.
Herman Dahl
Ja.
Tiril
Og så det selvfølgelig, som vi har sagt før, erfaringstall vi nå dessverre bygger som vi må ta videre med inn i modellene etter hvert.
Herman Dahl
Ja.
Vegar Toverud
Og så det jo et snitt, ikke sant?
Tiril
Mm.
Vegar Toverud
Så siden snittet nå går ned i kvartalet, så jo da de engasjementene vi konstaterer, enten nødt til å ha høyere avsetning enn snittet, eller de nye som kommer inn nødt til å ha lavere avsetning enn snittet. Og nå i kvartalet så opplever vi vel egentlig begge deler.
Herman Dahl
Ja.
Vegar Toverud
Så nytt volum inn i trinn 3 har lavere avsetning enn snittet per Q2, og det vi konstaterer hadde høyere avsetning enn snittet vi hadde i Q2. Og derfor så har vi da den reduksjonen fra 36 og ned til 32%.
Tiril
Mm.
Herman Dahl
Bra. Ja.
Hvis vi ser på den gode porteføljen, kan du si litt om kredittkvaliteten der, om du har noe loan-to-value-tall der sånn som du har på shipping?
Tiril
Ja, vi har ikke egentlig på samme måte loan-to-value på disse prosjektlånene, men som hovedregel historisk så har jo LTV på tomtekreditter ligget på rundt 75% på bevilgningstidspunktet, og så jo det skjerpet inn slik at nye tomtekreditter hovedregelen 50%. Og så har jo forhåndssalget vært en beskyttelse mot verdifall, i og for seg ikke mot svak gjennomføringsevne, men gitt et godt forhåndssalg så har vi kunnet låne opp 100% av kostnadene i prosjekt i Norge, mens vi i Sverige har hatt hele tiden litt strammere vilkår med lavere LTC og også lavere LTV på tomtbestandig.
Men jeg har ikke noen presise tall på den porteføljen som jeg kan dele nå.
Og så guider jo på en måte neste kvartal på Sverige, men sånn dere følger organisasjonen og det markedet, det noe grunn til å ikke vente at dere skal klare å vokse greit inn i neste år og litt med de litt lengre brillene på neste år og året etter?
Tiril
Det jo sånn når man driver virksomhet at konkurransebildet svinger. Sånn har det alltid vært, og vi ser langsiktig gode muligheter for Pareto Bank, og så det nå ganske stor forskjell på eiendom Norge og Sverige.
På bedrift vil jeg si at vi ser gode muligheter både i Norge og Sverige, og at det litt mer sånn øyeblikksbilde nå at volumet gikk ned og flatet litt ut. Men vi venter jo at vi har gode muligheter for vekst på de Norge og Sverige på bedrift også.
Halvparten av veksten i Sverige jo faktisk også på bedriftsområdet. Men vi guider jo på en måte ikke eksakt og sier mest om det kvartalet som ligger foran oss, for vi jo en prosjektbank, ikke sant, så det jo også store bevegelser på en måte og store enkeltlån.
Men grunnleggende det gode muligheter, og så vil dette svinge litt både på grunn av markedsutsikter og konkurransesituasjon. Og akkurat nå bankene kanskje særlig påskrudd her på Østlandsområdet.
Det jo lav aktivitet på eiendom som så varmt både næring og bolig, og det smitter på en måte litt tror jeg ut på hele markedet, så jeg syns det har vært intensivert seg litt etter halvårsskiftet.
Og så siste spørsmål fra meg. Snakket du litt om på en måte at man prøver å lære av den fasen som banken står i, og så antar jeg kanskje at dere har på en måte implementert noe av det dere har lært underveis.
Og så vet jeg at IFRS-regnskapsstandarden slik at dere må ha beste estimat i tapsavsetningen, men føler dere at dere har bedre oversikt over porteføljen nå enn for ett år siden? Jeg antar at dere jobber litt annerledes med å få tak i informasjon eller være mer proaktiv overfor kunder, for eksempel i steg 2 eller ulike segmenter.
Kan dere fortelle litt om på en måte hva dere eller reflektere litt rundt det?
Tiril
Ja, vi har jo gjort en rekke grep, fra dette med å etablere et eget team som jobber med vanskelige saker for å skille det fra kundesiden, som viktig når omfanget blir så stort, så de jobber bare med det å følge opp saker i trinn 3 primært, men til dels også i trinn 2 for å få en mye mer fokusert innsats. Så det jo ett grep, og så det jo også dette med å få på plass rammeverk og struktur på det å overta eiendeler og jobbe med å legge god strategi for de eiendelene som vi har overtatt da, hvor vi altså historisk nok har samarbeidet mer med kunden, mens vi nå tøffere vil jeg si, og enten frivillig samarbeid med kunden overtatt styringen eller faktisk må gjøre det gjennom tvang.
Og så da handler det jo om å tenke godt på hva slags strategi som riktig å velge i den enkelte sak, alt fra å selge umiddelbart til å sitte på det for senere salg eller eventuelt ferdigstillelse. Og det har vi jo gjort, eller brukt alle de strategiene.
Så det har i hvert fall noen refleksjoner. Så og så vi opptatt av læring i den enkelte sak også, ikke sant?
Hva har utviklet seg negativt, hva de tre viktigste punktene som har utviklet seg negativt i forhold til på innvilgelsestidspunktet, og hva på en måte kan vi lære av det og omsette enten på policy eller i covenants-formulering, type oppfølging av kunden. Så det på en måte en rekke ting.
Du kan sikkert supplere litt, Vegar, det jo et stort spørsmål.
Vegar Toverud
Ja, og det gjennomsyrer jo veldig mye av det banken gjør på alle områder. Men det viktig også sånn ref.
den diskusjonen vi hadde i stad med LGD da på tapsaker, ikke sant? Og få det vi nå lærer om hva det faktisk klarer å tape på tapsaker, at vi forer det inn i modellen igjen sånn at når vi priser nye lån så bruker vi den informasjonen.
Og så det selvfølgelig en vanskelig avveining. Altså det de største tapene innenfor denne delen av bransjen på 40 år.
Og med på en måte ett datapunkt nå og ett datapunkt for 40 år siden, det en 10-års bølge, det en 25-års bølge, eller det en 100-års bølge, ikke sant? Det jo litt hvordan man skal vekte og bruke det.
Men vi jobber jo med det her, det dyrkjøpt kunnskap, men vi har den kunnskapen og vi må liksom få mest mulig verdi ut av det.
Tiril
Så det kanskje noe av det viktigste arbeidet, som du inne på nå, som pågår. Det jo det med å på en måte revurdere eller rekalibrere risikoklassifiseringsmodellen da på boligutvikling basert på tapsgraden vi erfarer på de sakene i trinn 3 og det som konstateres.
Vegar Toverud
Michael har et spørsmål om utbytte for 2025, som var på 98% samtidig som steg 3 vokste og vi hadde 105 millioner i tap i Q4. Så hvorfor holdt ikke styret tilbake kapital?
Og det litt vanskelig for oss å komme med et fullgodt svar på styret sin vurdering, men på det samme tidspunktet så hadde vi jo en romslig kapitaldekning, og vi hadde jo prognoser for hvordan eller hva slags behov vi hadde for kapital fremover, som jo styret også hadde. Og 98 eller 50% utdeling for 2025 hadde ingen påvirkning for kapitalbufferen egentlig, som sådan.
Uansett ville vært rikelig med kapital sånn som ting så ut på det tidspunktet styret tok den beslutningen. Helge har et spørsmål om nedskrivinger og lurer på hvorfor nedskriving og tap til boligutvikling mye større hos Pareto Bank enn generelt i Norge og i andre banker.
Tiril
Nei, vi jo en spesialisert bank, slik at vi treffes jo midtskips av at vårt hovedmarked, som også utgjør mesteparten av eksponeringen i porteføljen, står i en så krevende situasjon. Så vår spesialisering gjør jo også at det blir mye mer synlig hos oss fordi vi har en stor andel lån innenfor den sektoren.
Vi skiller oss fra en sparebank og i og for seg fra de andre forretningsbankene på det området gjennom at vi så konsentrert. Så den spesialiseringen har jo både en ulempe og på en måte en styrke.
Så det jo det overordnede svaret på det.
Vegar Toverud
Bra, da var det ingen flere spørsmål på chatten.
Tiril
Flere i sal? Ja.
Roy Kjølsen
Ja, kan ta et litt mer industrielt spørsmål. Roy Kjølsen fra Kjølsen.
For å forstå bedre sammensetningen av de problematiske prosjektene, så det vi vet og det dere har kommunisert det at de fleste av disse låneengasjementene ligger fra et innvilgelsestidspunkt fra 2022 eller eldre. Og i et typisk eiendomsutviklingsprosjekt så man da inne i byggelån, og tallene viser jo også at mye av dette her byggelånsengasjementer.
Og da kan det være interessant hvis dere kunne reflektert litt rundt de engasjementene, hvor mye av risikoen knyttet til faktisk gjennomføringsevnen? Altså faren for at entreprenøren har utfordringer, utvikleren har utfordringer i forhold til på en måte, kan si, verdiforringelse da for en ferdigstilt bolig som åpenbart litt enklere å kvantifisere.
Lurer på om dere kunne reflektert litt rundt det?
Tiril
Ja, jeg vil jo si at dette med gjennomføringsevne en utfordring i mange av disse prosjektene hvor flere ting har inntruffet samtidig. Det kan være en entreprenørkonkurs eller endringer underveis som har ført til økte kostnader som da blir utfordrende for byggherre å bære.
Det kan være, vi har sagt tidligere, også et innslag av type litt sånn offentligrettslig risiko som har dukket opp underveis, men som jo på en måte koblet til gjennomføring og som da igjen har en kostnadsside. Så en god del av det knyttet til gjennomføring, og så jo salgsmarkedet i tillegg nå veldig svakt så det på en måte ikke noe drahjelp i det, og det nevnte jeg også i stad, at du får deg en oppbygging av ferdig usolgte boliger som gjør at exit heller ikke kommer.
Men gjennomføring utgjør en stor utfordring på disse engasjementene, det gjør det. Og det koker jo igjen tilbake, det må jo vi være ydmyke på, på valg av kunde, ikke sant, og vurdering av kunde opprinnelig.
Og vi har tidligere sagt i forbindelse med både første og andre kvartal at rundt 10% av det volumet i trinn 3 knyttet til mindre profesjonelle kunder som ikke har den robustheten og gjennomføringsevnen til å stå i det vi står i nå. Så det jo kunder vi gjerne ikke skulle ha tatt når vi ser på det i dag.
Men så det også kunder der som vi har gjort god forretninger med og tjent godt på og jobbet med over mange år, som også har kommet i en krevende situasjon. Så der har vi også noe av den læringen som Herman leste på.
Det jo dette med å kjenne din kunde og være veldig god på den initielle vurderingen av kundens gjennomføringsevne, og ikke kanskje bare se på prosjekt isolert sett, men legge enda større vekt på kunden.
Roy Kjølsen
Kan jeg tillate meg et lite oppfølgingsspørsmål?
Tiril
Ja, ja, ja, det bare bra.
Roy Kjølsen
Det gjerne slik at i gjennomføring så har du jo en lengre verdikjede da, ikke sant? Du har ikke bare en utbygger, du har en entreprenør, du har entreprenørens underleverandører, ikke sant?
Og du har avtalegrunnlaget mellom de forskjellige i verdikjeden, og så videre. Jeg tillater meg bare å prøve å forstå litt i forhold til hvis dette engasjementer som inngått i '22 da, og se liksom når det man ser lyset i tunnelen i andre enden da?
Og da det ofte sånn at man også må se på liksom hva slags pant det faktisk man sitter igjen med. Og mitt postulat vel kanskje at det enklere å sitte igjen med en ferdigbygget bolig som et pantobjekt enn en byggeplass hvor entreprenøren ikke lenger på byggeplassen.
Kan du si lite grann mer om hvordan dere vurderer det i forhold til det som nå konstatert av ting som ligger i trinn 2 og 3 da?
Tiril
Ja, altså vi har jo prosjekter i alle faser egentlig. Så det jo tomt, ting som i bygging og må ferdigstilles, og ferdigboliger.
Så det jo på en måte svaret på det spørsmålet. Det ikke en overvekt av tomt, men det et tegn i tiden at salg vanskelig, sånn at det å refinansiere usolgte ferdigboliger gjør vi jo nå, men det var jo ikke på en måte et behov for tidligere.
Så det ligger i alle disse fasene. Vil du supplere noe, Vegar?
Vegar Toverud
Ja, altså nevnte jeg vel på spørsmålet til Herman i stad, brorparten av det som ligger i trinn 3 jo i utviklingsprosjekter da. Så vi har mindre tomt relativt, og vi har mindre ferdigbolig hvis vi ser på den totale der.
Og det vel kanskje også en ting som mer krevende for banken å overta. Det enklere for banken å overta eiendom, og det enklere for banken å overta det ferdigstilte.
Men det å gå inn og overta et ikke ferdigstilt utbyggingsprosjekt, det medfører ganske forhøyet risiko og vanskeligere kanskje å estimere prisen. I det alle slipper hvert endestykke og går fra den byggeplassen, så det liksom et spørsmål hva det medfører av kostnader da.
Tiril
Og det selvfølgelig forskjell på et lite kompakt prosjekt med tre-fire eneboliger i Oslo og et større leilighetsprosjekt, for eksempel, og vi har begge deler.
Vegar Toverud
Men vi har jo også da kompetanse, og det har vi jo da også bevist de siste tiden, at vi har kompetanse til å ta over ting som ikke ferdigstilt, for så å ferdigstille det og så selge det. Og det noe som tilbake til læring og organisasjon, altså det jo en kapasitet som vi da nødt til, dessverre da, nødt til å bygge opp hos oss for å ha det også som mulighet for å bevare aksjonærverdier så godt som mulig.
Tiril
Så vi gjorde en viktig rekruttering for litt over et år siden hvor vi ansatte en bygningsteknisk ingeniør, og det utrolig bra å ha i banken og i huset nå. Han har selv drevet entreprenørvirksomhet, har bredt nettverk, en praktiker, kan gå ut på byggeplass, snakker det språket som på en måte kunden har, og en doer, så det har hatt stor verdi for oss.
Flere oppfølgingsspørsmål? Nei?
Vi tilgjengelige hvis det noen som brenner inne med noe, og så da det bare å ta kontakt, og så takker jeg for gode spørsmål og for oppmøtet.
Already premium?