God morgen alle sammen, og velkommen til presentasjon av SalMars resultat for 1. kvartal 2026.

Navnet mitt Frode Arntsen, konsernsjef i SalMar, og sammen med meg i dag har vi som vanlig CFO Ulrik Steinvik, strategidirektør Runar Sivertsen, og IR-ansvarlig Håkon Husby. Og som vanlig SalMars kvartalspresentasjon både for analytikere, investorer, SalMar-ansatte og mange andre interesserte.

Ekstra velkommen til dere i salen. Jeg sier det hver gang, men vi setter veldig pris på at det så mange som har møtt opp til oss.

Det gjør det jo mye mye artigere å stå her og presentere tallene enn i et tomt lokale, men også for alle som følger oss via webcast, inkludert en del SalMar-ansatte langs hele Norgeskysten i 35 kommuner, som kanskje tar morgenkaffen sin slik som blant annet ledergruppe biologi gjør i dag, og spent på de finansielle tallene nå når den biologiske starten av 2026 har vært så god. En riktig god morgen til alle sammen.

Og vi har jo gledet oss litt ekstra til å legge fram tallene i dag. Det jo ikke alltid vi gleder oss til hvert kvartal, men den starten vi har hatt nå på 2026 har vært meget god for oss i SalMar.

I SalMar så handler det alltid om å produsere laks på laksens betingelser, og derfor det ekstra gledelig å se de rekordsterke biologiske prestasjonene som vi har hatt i sjøen så langt i år. Ja, det faktisk historisk gode biologiske nøkkeltall samlet sett.

Vi har aldri hatt så biologisk gode tall i SalMar når man ser på totaliteten av biologien. Og det her jo ikke noe som kommer av seg selv, men det handler om grep som tatt, som gjort, og som vi kontinuerlig gjør i verdikjeden for alltid å legge forholdene til rette for at laksen skal trives best mulig.

For når vi har god biologi, så får vi også gode finansielle resultat, som dere vil se litt senere i gjennomgangen i dag. Og det jo selvfølgelig og ikke minst den nitidige arbeidet fra alle våre ansatte i SalMar som legger til rette for at vi får til det her.

Hver dag går dere på jobb for å gjøre SalMar litt bedre enn hva vi var i går, og dere har et stort hjerte for laksen, og dere bryr dere om det vi holder på med. Og i SalMar vi et stort lag som presterer det her sammen.

Tusen takk til alle dere. Selve gjennomgangen i dag følger samme rekkefølge som tidligere.

Jeg tar dere gjennom noen høydepunkter for Q1 samt de ulike segmentene, før CFO Ulrik da tar dere gjennom den finansielle oppdateringen. Avslutningsvis så vil jeg vise dere litt av de rekordsterke biologiske nøkkeltallene vi har hatt, før vi avslutter med den økte volumguidingen for 2026.

På slutten av presentasjonen det mulig med spørsmål fra salen, og for de som følger med på webcast, vil det også være mulig å sende inn spørsmål underveis. Totalt for Norge slaktet vi 56 300 tonn til en margin på 27,30 per kilo.

Samlet for den norske virksomheten leverte vi en operasjonell EBIT på 1 536 millioner. Inkluderer vi Icelandic Salmon og SalMar Aker Ocean, slaktet vi 60 300 tonn i kvartalet med et resultat på 1 512 millioner til en margin på 25,10.

Vi har erfart som sagt rekordsterk biologiske prestasjoner i Norge, og i Midt-Norge har vi hatt en meget positiv kostnadsutvikling. Lønnsomheten for Salg og Industri påvirket av at vi oppgraderte InnovaMar, noe som har påvirket kapasitetsutnyttelse, kost og disponering av volum, litt mer detaljer senere i dag.

Som annonsert, fikk vi mot slutten av kvartalet godkjent konvertering av utviklingstillatelsene til Arctic Offshore Farming. Og resultatene for Island og Scottish Seafarms svak, drevet av høy kost i verdikjeden for begge selskap.

Basert på det vi har erfart så langt, øker vi volumguidingen for 2026 med 12 000 tonn i Norge som følge av god biologi. Øvrige segmenter uendret.

I 2026 forventer vi dermed økt slaktevolum opp til totalt 330 000 tonn, en økning på 29 000 tonn eller 10 % fra 2025. Kikker vi litt på segmentene og begynner i Midt-Norge, så slaktet vi 35 900 tonn i kvartalet med en operasjonell EBIT på 1 069 millioner, som gir en EBIT på 29,80 per kilo.

En betydelig økning i slaktevolumet målt mot fjoråret, og samtidig har vi hatt veldig sterke biologiske prestasjoner da i perioden. Det høst 24-generasjonen som vi har slaktet mest av i perioden.

Det her en generasjon som har gått veldig bra i sjø, og derav ser vi og en lavere uttakskost enn hva vi har erfart i tidligere kvartal. Den biologiske statusen vi har i Midt-Norge fortsatt pt god.

Volum i 2. kvartal forventet å bli noe høyere enn hva vi hadde i fjor.

Samtidig forventer vi at kostnadene blir litt høyere. Det drevet av at enkeltlokaliteter med noe høyere kost vil utgjøre en stor andel av volumet i 2.

kvartal. Men ser vi litt videre fra det her, forventer vi at kostnadene skal ned i 2.

halvår. Basert på det vi har erfart så langt, økes volumguidingen for 2026 med 5 000 tonn til 162 000 tonn.

I Nord-Norge slaktet vi 20 400 tonn i kvartalet med en operasjonell EBIT på 644 millioner og en EBIT på 31,60. 2025 var et veldig godt biologisk år for Nord-Norge, og den her utviklingen har fortsatt inn i 1.

kvartal 2026. Men uttakskosten i 1.

kvartal gikk litt opp som følge av en meget sterk lokalitet fra vår 24-generasjon som vi slaktet mye av i Q4 og nå da litt mindre av i Q1. Ser vi framover, så har biologien også her en god status, og det blir fortsatt slakting av høst 24-generasjon også i 2.

kvartal. Vi forventer et litt lavere kostnadsnivå i 2.

kvartal sammenlignet med hva vi hadde i Q1. Volum Q2 forventet betydelig høyere sammenlignet med hva vi hadde i samme kvartal i fjor.

I likhet med Midt-Norge økes volumguidingen for 2026 også for Nord, og den økes med 7 000 tonn opp til 120 000 tonn. Kikker vi på SalMar Aker Ocean, ble det slaktet 300 tonn, en operasjonell EBITDA i perioden på 3 millioner.

Produksjon på Ocean Farm 1, som startet i august, har hatt veldig gode biologiske prestasjoner på den her syklusen også, svært lav dødelighet på under 2 %, god tilvekst, og ingen lusebehandlinger. Vi måtte derfor fremskynde slakting og starte på det allerede mot slutten av Q1 som følge av den her høye tilveksten, og resten av slaktevolumet for året kommer da inn i Q2.

Enheten tømt, og vi lander totalt på litt over guiding, på 5 100 tonn. I tillegg mottok vi en gledelig beskjed da fra Fiskeridirektoratet mot slutten av Q1, ved at vi fikk godkjenning for konvertering av utviklingslisensene til Arctic Offshore Farming, og de 6 122 MTB-tonn vil nå gå inn i vår ordinære produksjonskapasitet i Nord-Norge, noe som gjør at vi kan utnytte de lisensene på lik linje med de andre lisensene vi har i Nord-Norge.

Salg og Industri leverer i det her kvartalet en operasjonell EBIT på -131 millioner. 1.

kvartal jo ofte et lavvolumskvartal basert på sesongmessige variasjoner vi har i næringen. Vi valgte derfor å bruke det kvartalet til å oppgradere vårt største slakteri og videreforedlingsanlegg, InnovaMar på Frøya, i den her perioden for både å øke kapasitet og oppgradere et anlegg som har gått nærmest døgnet rundt siden åpningen i 2010.

Den her oppgraderingen har ført til at anlegget var stengt i store deler av kvartalet, noe som medførte at vi fikk en lavere kapasitetsutnyttelse, og som finansielt påvirket kost i verdikjeden ved at vi har benyttet oss av flere eksterne slakteri, samt at vi da ikke optimalt kunne håndtere all fisken selv i forhold til disponering og videreforedling. Det her jo ikke noe som skal vedvare, men det her var en nødvendig oppgradering for at vi da skal ha både en økt kapasitet og en bedre effektivitet i kvartalene framover.

Kontraktsandelen var på 47 % i kvartalet og hadde et lite minusbidrag versus tidligere kvartal. Både som følge av høyere markedspriser, men også som følge av at vi nå i 2026 har rullet nye kontrakter som har et litt lavere prispunkt enn hva vi hadde for 2025.

Etterspørselen etter våre produkter fortsetter å være meget god, noe som vi blant annet merket på den store sjømatmessen i Barcelona for noen uker siden. Selv om markedsprisene svinger mer enn tidligere, uke for uke, og du opplever ikke bare 1 og 2 kroner, men kanskje 10 kroner forskjell fra en tirsdag til en fredag, så opplever vi at den underliggende etterspørselen ligger der, selv om det har vært litt usikkerhet i markedet knyttet til urolig verdenssituasjon, valuta, frakt med mer, men vi ser at kundene på og ønsker å låse inn volum langt inn i 2027, for laks et strategisk viktig produkt som de trengt til sine kunder.

Vi har derfor et positivt markedssyn videre i 2026, og hvis man ser på flere statistikker på biomassen nå, så peker jo det meste på at volumøkningen allerede tatt ut, og at man forventer nesten ingen tilbudsvekst versus 2025 videre ut året i 2026. I 2.

kvartal kontraktsandelen til SalMar 37 %, og som følge av den økte volumguidingen for året, den totale kontraktsandelen for året redusert noe da ned til 33 %. En liten tur innom Vestfjordene på Island, hvor det ble slaktet 3 700 tonn i kvartalet med en operasjonell EBIT på -2 millioner, eller 50 øre per kilo.

Et svakt resultat, som preget av at vi i perioden valgte å øke slakting fra en lokalitet som har erfart biologiske utfordringer. Den her fisken har lav snittvekt, og dermed påvirket det her både kostnivå og prisoppnåelse i perioden.

Ser vi framover, forventer vi et noe høyere kostnivå i Q2 som følge av noen biologiske utfordringer som fortsatte da inn i Q2. Samtidig forventer vi et betydelig høyere volum i Q2 sammenlignet med Q2 i fjor.

Guidingen for 2026 holdes uendret på 21 000 tonn. Mot slutten av kvartalet kom det også de islandske myndighetene med forslag til nytt regulatorisk rammeverk for havbruk på Island.

Det nye forslaget skal nå til behandling i Alltinget, og vi følger det her tett opp med myndighetene, slik at vi forhåpentligvis kan få på plass et rammeverk som legger til rette for at man kan få tatt ut det potensialet som ligger i havbruk på Island. Vårt tilknyttede selskap i Skottland, Scottish Sea Farms, ble det slaktet 5 400 tonn i perioden med en operasjonell EBIT på 7 millioner, eller 1,30 per kilo.

Slaktevolumet var som ventet i kvartalet lavt, noe som og påvirker kostnivået i verdikjeden. Kostnadsnivået også påvirket av at man i perioden slaktet fra lokaliteter som har erfart også her noen biologiske utfordringer andre halvår i fjor, noe som har gitt forhøyet kost.

Selskapet melder nå om god biologisk status i sjø, og man opprettholder volumguiding for 2026 uendret på 43 000 tonn. Da har vi kommet til slutten av den operasjonelle gjennomgangen, og Ulrik skal ta oss gjennom finansene.

Ja, tusen takk, Frode, og god morgen til dere alle sammen. Det jo sånn at resultat fra lakseoppdrett, det skapes av en kombinasjon av et langsiktig arbeid, hvor både de finansielle og de biologiske resultatene vises forholdsvis lang tid etter at valgene tatt, og et daglig nitidig arbeid, hvor beslutninger må tas basert på stadige endringer i omgivelsene og produksjonsbetingelsene.

Det da viktig med en kultur som gjør at en evner å ta de nødvendige beslutningene til enhver tid, alt med basis i laksens betingelser. På samme måte så det gledelig å se at resultatene på flere biologiske parametere som på historisk høye nivåer i kvartalet her.

Det underbygger for øvrig også noe av hvorfor SalMar kåret til verdens mest bærekraftige matprodusent i 2026, og som videre reflekteres i noen av de finansielle tallene dere skal se på etterpå, samt og, selv om det bærer seg mager, reflekteres i våre volumforventninger, som følge av at vi allerede har realisert et økt volum. Målt mot fjoråret, så har videre det økte slaktevolumet, den økte prisoppnåelsen som følge av høyere superiorandel, og til slutt et stabilt kostnadsnivå i verdikjeden, betydelig bedret det finansielle resultatet i SalMar.

Og i kombinasjon med streng capex-disiplin, den finansielle stillingen vår styrket når vi står her i dag, sammenlignet med når vi sto her i februar. Så la oss se konkret på tallene, og vi starter med noen kommentarer knyttet til resultatorienterte regnskapet, og da først en sammenligning mot 4.

kvartal 2025. Øverst til høyre så ser vi her at operasjonell EBIT falt med 322 millioner sammenlignet med 4.

kvartal, fra 1 834 millioner til 1 512 millioner. En reduksjon i absolutte tall, men endringen per kilo positiv med 3,3.

Sesongmessig lavere volum i 1. kvartal reduserer operasjonell EBIT med 650 millioner.

Økt prisoppnåelse øker operasjonell EBIT med 353 millioner, drevet av økte markedspriser, hvor Fish Pool for 1. kvartal økte med 5,6 kroner per kilo fra 4.

kvartal. Noe som for øvrig en noe lavere prisøkning i 1.

kvartal sammenlignet med tidligere år, som følge av det økte utbudet i 1. kvartal 2026, som SalMar for øvrig var en vesentlig bidragsyter til.

For SalMars del så prisoppnåelsen positivt påvirket av fortsatt høy superiorandel, men negativt påvirket av oppgraderingen på InnovaMar, som har påvirket hvordan vi optimalt kan disponere fisken, og også på grunn av netto prisoppnåelse på fastpriskontraktene på VAP i kvartalet. Netto så økte dermed SalMars prisoppnåelse med cirka 6 kroner per kilo sammenlignet med 4.

kvartal, men fortsatt så prisoppnåelsen svakt under Fish Pool i kvartalet. Som tidligere kommunisert, og dermed som forventet, så ser vi stabilt kost i verdikjeden i 1.

kvartal. Det til tross for at vi har hatt lavt volum på egne slakterier i perioden som følge av bistansen på InnovaMar, og dermed da ikke fått utnyttet kapasiteten i verdikjeden på en optimal måte.

Kostnadene på biologi stabil ved at Midt har gått noe ned, og Nord gikk noe opp. I 2.

kvartal så forventer vi, som også sagt tidligere, kostnadene midlertidig litt opp i Midt, drevet av slakt fra lokaliteter som har hatt litt produksjonsmessige utfordrende forhold i andre halvår 2025, mens kost i Nord forventes å gå noe ned. I sum, stabil kost i 2.

kvartal. Underliggende så det en god utvikling, så vi forventer en kostreduksjon i 3.

kvartal. Endringen på Island og i Ocean utgjør netto negativt 15 millioner, hvor høyere kost for en lokalitet, bistand som følge av forsert slakt for å ivareta fiskevelferd og redusere risiko på vinteren, hoveddriveren.

Ocean leverer igjen på de biologiske parameterne. Beveger oss til oppstillingen, så ser vi at vi har en operasjonell EBITDA på 2 036 millioner og en operasjonell EBIT på 1 512 millioner.

Verdt å merke seg at operasjonell EBIT skapt i 1. kvartal utgjør nær en dobling fra resultatet vi skapte 1.

kvartal i fjor, noe som underbygger tydelig bedringene i de underliggende driverne. Vi ser at produksjonsavgift i Norge og ressurskatt på Island utgjør 69 millioner i kvartalet, en reduksjon på 21 millioner fra 4.

kvartal, forklart med redusert volum. Ikke-gjentagende poster reduserer resultatet med 7 millioner i kvartalet.

Netto virkelig verdijusteringer negativ som følge av lavere forwardpriser i beregningene og færre antall fisk i sjø sammenlignet med utgangen av 4. kvartal 2025.

Resultatandelen fra tilknyttede selskaper negativ med 27 millioner, forklart med negativt totalresultat fra Scottish Sea Farms. Netto finanskostnad, 274 millioner, som 60 millioner lavere enn forrige kvartal.

Reduksjon forklares med i hovedsak lavere gjeldsnivå og lavere rentenivå. Totalt så gir det et resultat etter skatt på 555 millioner, som gir et justert resultat per aksje på 5,9.

Så over til balansen, hvor dere kan se at totalkapitalen redusert med 145 millioner fra forrige kvartal, til 56,9 milliarder. Reduksjonen drevet av lavere virkelig verdijustering på biomassen, samt at capex-nivået nå lavere enn avskrivningene i kvartalet.

Egenkapitalen, den økt til 36,6 % som følge av det positive resultatet etter skatt. Netto rentebærende gjeld redusert med 562 millioner til 20,3 milliarder.

Nøkkeltallet for gjeldsgrad, NIBD delt på EBITDA, redusert til 3,1. Med økt inntjening, streng disiplin på pengebruken, så forventer vi at gjeld og gjeldsgrad vil falle ytterligere framover.

Når det gjelder biomassen, så vil jeg gi noen ytterligere detaljer med tanke på status. La dem alle følge med her.

Ser dere på grafen ned til venstre, så ser vi at biomassen i Norge målt mot fjoråret totalt for alle selskap redusert med 1 %. Målt mot forrige kvartal så biomassen i Norge ned med 6 %.

Gitt tidligere kommentarer det kanskje ikke overraskende at SalMar i Norge øker med 9 % sammenlignet med samme kvartal i fjor. Men at vi opprettholder biomassen i et kvartal hvor det for alle praktiske formål ikke settes ut fisk, kanskje mer overraskende, og underbygger klart den gode produksjonen som vi har hatt i kvartalet.

Og det i kombinasjon med kostnadskontroll gjør at kost per kilo 10 % lavere sammenlignet med 1. kvartal i fjor, og 2 % lavere sammenlignet med forrige kvartal.

I sum så underbygger det grunnlaget for økt volum og redusert kost framover for SalMar. Som nevnt før, vår strategi å være optimalt og robust finansiert til enhver tid, samt være i forkant av forfallene.

Ved utgangen av 1. kvartal 2026 har vi 11,4 milliarder i tilgjengelig likviditet i konsernet, også hensyntatt rammer i de deleide datterselskapene.

I februar så utstedte vi en ny 10-årig obligasjon på 750 millioner. Også som dere ser av grafen ned til høyre, har vi en fleksibel finansiering som diversifisert mellom bank og obligasjon, hvor to forfall kommer neste år.

Vi har tilstrekkelig likviditet til å håndtere forfallene, og kan i tillegg nevne at for både term loan og for RCF har vi opsjoner på forlengelse. La oss se på endring i netto rentebærende gjeld inkludert leasing i kvartalet.

Fra nå av så vil vi endre kommunikasjon av innholdet i netto rentebærende gjeld, som følge av at vi ser at det kan være utfordrende for regnskapsbrukerne å vurdere og sammenligne gjeld og gjeldsgrad. Vi vil derfor nå spesifisere i større grad og trekke ut regnskapsført gjeld som følge av IFRS 16, som omhandler gjeld i forbindelse med leieavtaler, typisk da TC-avtaler ved innleie av brønnbåt.

Leasing vil da være leasing til kredittinstitusjoner framover. Og vi ser da at vi starter med en netto rentebærende gjeld inkludert leasing på 22 549 millioner.

Når vi tar leasing i henhold til IFRS 16 på 1,4 milliarder, så står vi igjen med NIBD og leasing til finansinstitusjoner på 21 147 millioner. I perioden så har vi hatt en positiv kontantstrøm fra drift, hvor EBITDA var 2 milliarder.

Vi har betalt skatter med 70 millioner i perioden. Endring i arbeidskapital, drevet av reduksjon av leverandørgjeld og økt biomasse innen settefisk, økte netto rentebærende gjeld med 201 millioner.

Totalt så utgjør nettoinvesteringene 256 millioner i kvartalet. Det et lavt investeringsnivå, som lavere enn det lavere guidede nivået for 2026.

Investering i varige driftsmidler utgjorde i sum 278 millioner og gjelder i hovedsak relatert til aktiviteten i sjø og utbedringer i forbindelse med stopp på InnovaMar i kvartalet. Hensyntatt betaling av renter og andre endringer endte vi på 20 561 millioner i netto rentebærende gjeld inkludert leasing til finansinstitusjoner ved slutten av 1.

kvartal 2026. En nedgang på 586 millioner.

Og med et volum da på i år på 330 000 tonn, så gir det et forholdstall på gjeld per kilo som ikke høyere enn det bør være. Som Frode nevnte, så fikk vi mot slutten av 1.

kvartal melding om godkjent konvertering av utviklingslisensene knyttet til Arctic Offshore Farming. For det så betaler vi 130 millioner, som har blitt gjennomført tidlig i 2.

kvartal. Konverteringen legger til rette for økt utnyttelse av konsesjonene og følger økt produksjon i kommende perioder og år.

Og med det så jeg kommet til slutten av gjennomgangen, og ønsker vi å gi ordet tilbake til Frode.

Ja, takk Ulrik. Før vi tar strategisk oppdatering, så vil jeg få dere i en riktig modus og en god stemning, og hva vel bedre enn å komme i rett modus og god stemning med å se en liten film fra Frøya?

Man kan ofte føle seg litt alene i denne jobben. Alene med tankene sine, utpå det uendelige havet.

Det høres kanskje ut som en oppskrift på å føle seg liten og ubetydelig, men det det ikke. Havet en påminnelse om at vi en del av den samme helheten.

Og selv om man bare et bittelite hjul i maskineriet, maskineriet noe å være stolt av. Det større enn et enkeltmenneske.

Samtidig fungerer det ikke uten et enkeltmenneske. Det 4 % av maten vi spiser som kommer fra havet?

5 %? Man hører jo med en gang at det ikke går.

Det matmangel. Det klart vi må finne måter å utnytte havet på.

Og selv som en liten del av det, det utrolig inspirerende å være med på. Det det som gjør jobben meningsfull.

Ja, som filmen prøver å vise da, så opererer vi i en svært viktig og meningsfull næring. Og hver dag så går vi på jobb for at verdens befolkning skal få næringsrik, sunn, bærekraftig, proteinrik mat på bordet.

Det faktisk ingen industriell animalsk proteinproduksjon som leverer de volumene vi gjør på en så bærekraftig måte. Og når vi ser unge nyutdannede, ny kompetanse, ny kunnskap, jenter, gutter som kommer inn i næringen vår sammen med de gamle sjøulker som har vært med fra tidenes morgen, så det den miksen vi vil ha i SalMar for at vi skal bli det beste laget.

Og på filmen nå så så dere noen av våre flinke ansatte som arbeider på det som vi omtaler som Gullrekka på utsiden av Frøya, ikke langt fra InnovaMar, hovedkontoret vårt. For et år siden når vi sto her, så sa vi at nå skulle vi sette ut fisk i det her området, og vi ønsket dem lykke til med neste produksjonssyklus etter at vi har hatt en krevende generasjon med ulike problemer.

Og det lagt ned en fantastisk innsats, og det leveres gode nøkkeltall når det kommer til biologi, og det ser vi veldig gode resultater nå når vi begynner å slakte fra de her lokalitetene. Men så det sånn da, at det ikke bare de her lokalitetene som har prestert godt for oss hittil i 2026.

Faktisk nå så det områder og lokaliteter i Nord-Norge som har produsert vel så bra i samme periode, så det ikke bare snakk om ei Gullrekke i SalMar lenger, det snakk om flere gullrekker og flere områder i SalMar-systemet som leverer fantastiske resultater for tiden. Vi må faktisk både 10 og 15 og 20 år tilbake i tid for å se tilsvarende tall i SalMar, og som sagt, totaliteten det beste vi noengang har hatt.

Og hvis vi kikker på de siste 4 månedene, og tok vi med oss april og, så sammenligner vi med snitt siste 10 år, så ser vi at dødeligheten ned 52 %, og så har vi med en lille rundingen som viser versus 2025 year-to-date, og da bare for å vise dere både litt øyeblikksbilde, men også da 10 år da i den store sirkelen. Og dødeligheten altså 52 % ned, tilveksten 31 % bedre, superiorandelen 10 prosentpoeng høyere, og snittvekten 7 % høyere.

Vi har nevnt det flere ganger i dag. Jobben vår å legge til rette for at produksjonen skal være på laksens betingelser.

Og vi blir jo ekstra glad når vi ser de her biologiske resultatene, og at vi nå mer tilbake på skal vi tørre å kalle det normale SalMar-tall, hvor de biologiske tallene dunker inn én etter én og skal være på bransjeledende nivå. Det sånn vi skal ha det i SalMar, og vi skal tørre å si det: Vi skal være bransjeledende på de tallene og de nivåene vi leverer på biologi.

Og vi skal fortsatt legge til rette for at produksjonen vår blir stadig bedre. Det jo svært mye som kan skje selvfølgelig når vi driver i havet og driver med biologi, men resultatene vi har handler ikke bare om én ting eller ett grep.

Vi har fokus på kontinuerlig gjennomføre tiltak i verdikjeden som gjør oss bedre. Og som alltid for SalMar, rett teknologi til rett lokalitet helt avgjørende, og én løsning ikke svaret for alle lokaliteter.

Alle lokaliteter forskjellig. Derfor må vi sørge for at vi bruker den rette teknologien som best egnet til enhver tid.

Og så må vi få litt hjelp fra myndighetene. De må være med oss på laget og sørge for at vi får litt raskere, litt enklere prosesser for å ta i bruk og øke produksjonen på de gode lokalitetene, og at vi får på plass en teknologinøytral miljøfleksordning.

Vi viser så tydelig nå hva det betyr å ha fisk på gode lokaliteter. Vaksiner også viktig.

Husk vi bruker ikke noe antibiotika i næringen, og kontinuerlig utvikling og gode vaksiner også særdeles viktig. Og så snakker vi sjelden om avl og genetikk, men det her og veldig lange og viktige utviklingsløp.

Det tar lang tid før man ser effektene av det, men det ikke noe tvil om at rett genetikk med på å skape gode biologiske resultater. Og vi nevner at på SalMar Genetics sitt stamfiskanlegg så starter vi nå en utbygging for at vi skal ha en enda større kapasitet til å produsere mer av vår egen genetikk i årene framover.

Vi vet at SalMar Rauma en svært god laksestamme. I tillegg så det fôr, ernæring, lusebehandling, lukkede merder, brønnbåter, slakting, videreforedling.

Altså vi i SalMar har en rekke forbedringspunkter gående. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går.

For vi i SalMar har alltid sagt: Vi skal gå foran, vi skal lede utviklingen av næringen videre. Og i disse dager da så det jo en voldsom utvikling innenfor AI for havbruksnæringen.

Vi annonserte jo for kort tid siden at vi har inngått et større strategisk samarbeid med Tidal for å styrke den her utviklingen videre. Vi har allerede utstyr fra Tidal i drift i dag, og framover håper vi å se enda flere effekter ved helseovervåking av fisken, autonom fôring, ny lusebehandlingsteknologi, og bruk av AI for å få enda større innsikt i all den dataen vi har både for fisk, utstyr og miljøet vi opererer i.

Det en veldig spennende tid vi inne i, og vi har tro på at det her kan bidra til at vi får en enda større forståelse av hva laksen sine behov, slik at vi kan bli enda mer effektiv framover, og slik at vi kan fortsette å legge fram gode biologiske nøkkeltall også framover. Da går vi mot slutten og avrunder dagens presentasjon.

Vi summerer opp og nevner da volumøkningen i Norge øker med 12 000 tonn opp til 282 000 tonn. Tar med det vi forventer fra andre segmenter, så gir det oss en total på 330 000 tonn for 2026, som da en vekst på 29 000 tonn eller 10 % sammenlignet med fjoråret.

Som dere ser av grafen til høyre, begynner vi nå virkelig å ta ut noe av det volumpotensialet vi har i verdikjeden og som vi har nevnt flere år nå. Og vi forventer videre økning i volum i årene framover.

Det 48 000 tonn økning eller 15 % fra 2026 i videre potensial i verdikjeden, uten at vi trenger å gjennomføre store kapasitetsøkende investeringer. Vi har et positivt syn på det som foran oss.

Biologien som nevnt god, og vi forventer at kostnadene skal ned andre halvår. Guidingen framover har jeg gått gjennom, oppsummert til høyre.

Og selv om vi øker guidingen med 12 000 tonn for 2026, det viktig å nevne at det her en vekst som vi allerede har realisert i 2026. Så vi forventer lavere volumvekst både hos oss selv, men også globalt resten av året, sammenlignet med den volumveksten og den enorme produksjonen man så sommer/høst i 2025.

Kundene ønsker mer laks. Etterspørselen opplever vi som underliggende fortsatt god.

Da har vi kommet til slutten, og vi svarer gjerne opp spørsmål.

Kan dere si litt om fôrkost, kanskje hva dere ser på fôrpriser og endringer i fôrkonverteringen sammenlignet med i fjor for eksempel?

Ja. Ja, fôrkostnadene, det var et tema.

De var tellende gjennom kvartal i fjor, og sånn i partallsformater hvor det stabil fra 3. kvartal i fjor til og med i dag.

Så opplever vi og press på marine råvarer først og fremst. De vegetabilske råvarene jo forholdsvis stabil, enkelte også fallende.

Men på marine råvarer så det jo, da fiskeolje og fiskemel, som følge av fisket, følge av kvoter med mer, så det jo velkjent at det økende. Det jeg vil legge til kanskje, at det skjer jo mye på råvaresiden, sånn at det liksom ikke en til en lenger det der.

Så med den kompetansen som, og med reelt tilgjengelige alternativer, så ser vi en miks og vi har flere verktøy å spille på da i en situasjon som vi i nå med kanskje økte marine råvarer. Så det må vi ha med oss, så det grunn til å tro at den økningen vil kunne dempes noe av nettopp alternative råvarer, innenfor både olje og på mer proteinsiden.

Men akkurat nå, det stabil fôrpris i Q2 sammenlignet med Q1. Også da hjulpet av en sterkere krone, det kan sies, som har dempet veksten på marine råvarer.

Henrik Sjølie, Pareto. Kan dere si noe om hvor mye av tapet i Salg og Industri som kan knyttes til at InnovaMar var stengt?

Ja, røfflig så det halvparten.

Martin Kaland, ABG Sundal Collier. Har dere klart å dytte alt av økte transportkostnader over på sluttkunde, eller det i enkelte tilfeller at dere også må ta det selv, og hvilke segmenter blir påvirket negativt i så fall?

Logistikkostnadene noe, men i sum så ser vi at det har en uvesentlig påvirkning på våres marginer i fem til to. Og som du og sier, og markedsforholdene endrer seg noe, så [unclear] vesentlig negativ effekt på det i det korte bildet.

Og da litt i forbindelse med de logistikkutfordringene som har vært, hvor det dere sender mer volum, hvor sender dere mindre volum, og hvordan opplever dere da etterspørselen til ulike markeder eller segmenter?

Vi sender I det store bildet så sender vi omtrent uendret volum til de ulike markedene, sånn som vi har gjort før. Vi sender mindre til Midtøsten, riktig nok, i forhold til all den uro som der.

Noe mindre til USA, og da det Europa som har tatt kanskje noen prosent mer da. Ellers så har det vært periodevis, som du inne på, med logistikkutfordringer, litt uro, litt sånn nervøsitet på enkelte dager, enkelte uker, som har bidratt til at noe pris har økt, og og ikke alt videreført på kunde.

Men som Ulrik sier, så det ikke store store ting i det store bildet, men men de kostnadene eventuelt som har kommet på ekstra, og som du har spurt om, ligger jo da på SI-segmentet.

Christian Nordby, Arctic Securities. Norsk biologi jo fantastisk, men på Island så har det jo vært noe issues og sykdom.

Kan dere fortelle litt mer om hva det har vært på Island?

Som vi sa da, så det den underliggende driften på Island har hatt en klar bedring i det siste periodene. Men vi så en nødvendighet av å forsere utslakting ved en lokalitet, som da medførte slakt på lav snittvekt og ikke på et kostnivå som det naturlig skulle komme da senere.

Så det forklaringen til resultatet som nå det. Men underliggende så det en vesentlig bedring i drift på Island.

Hei, Alexander Aukner her, DNB Carnegie. Kan dere minne meg på, hva det som skal være hoveddriverne av den 15 % volumveksten de neste 2 årene, gitt at biologien i Norge nå på 10-year high?

Så 2028-targeten var jo 15 % over der vi i dag. Hvordan kommer vi dit?

Det jo masse faktorer som det jobbes med. Og mye av det resultatet av, som vi har sagt, et langsiktig arbeid og kortsiktig arbeid.

Og det ene går nå på genetikk, kan vi vel si det. Altså status på biomasse, altså innhold i biomassen som vi har i SalMar i dag, gjør at vi har en, la oss si, en genetikk som vi mener den riktige, som da på over 80 % av biomassen har den i dag, sammenlignet med i fjor på samme tid hvor det var 50 % som var riktig.

Og vi ser vesentlige effekter av bare det siste året. Det med å forklare hvorfor statusen på fisken mye bedre i år enn i fjor, og som gir grunnlag for den økte tilveksten med mer.

Tilveksttallene som du så her jo for 4 måneder, ikke sant, og det jo et resultat av reelle tiltak som gjort, ikke sant, som gir grunn til at også skal vedvare. Videre så det går jo på robust smolt, som også en del av genetikk, men videre robust smolt, smoltkriteriene som legges til grunn, og strategien vi har der i forhold til både utsett, utsettprofil, snittvekt med mer.

Vi jobber på innsatsfaktorer på fôr i forhold til nye fôrtyper, resepter, som vi har så det masse elementer. Inkludert også økt bruk av postsmolt.

Som med å underbygge at vi vil komme tilbake til en hva skal jeg si, normal slaktetall på våre MTB.

Det kommer jo blant annet med nye lukkede merder nå rundt årsskiftet som vi skal sette fisk i, og hvor vi skal begynne å produsere postsmolt i sjø, som og vil gi en bedre utnyttelse av MTB og tillatelser. Så og vi har fortsatt mange områder og mange lokaliteter som har issues med seg, som ligger og i tallene her, sånn at det fortsatt ytterligere oppside i forhold til de lisensene vi har, og vi helt sikker på at vi skal klare å få mer ut av det.

Takk.

Ja. Nei, men da har vi kommet til veis ende.

Tusen takk for oppmerksomheten, og igjen, takk for at dere orket å møte opp i salen. Det synes vi veldig artig.

Neste presentasjon i august. Det blir en god sommer, og dere som i Oslo jo velsignet med mer sol enn hva vi som regel, men uansett, alle sammen får ha en flott sommer og husk å ha mye laks på menyen gjennom hele sommeren.

Takk for oss.