Ja. Da skal jeg få ønske velkommen til fremleggelse av fjerde kvartal 2025 i Bouvet.

Mitt navn Per Gunnar Tronsli, og så har jeg med meg Steffen Garder, så vi skal gjøre dette her på sedvanlig måte. Velkommen til dere som har møtt opp her fysisk, og så har vi jo dere som følger oss på stream.

Og så gjør vi det som sagt på sedvanlig måte: Vi kjører presentasjonen vår, jeg forteller litt om hva vi jobber med, så kommer Steffen etterpå og forteller mer om tallene i litt dybde, og så tar vi spørsmål. Og da har vi en mikk her, så da får alle de som på stream, dere får også med dere spørsmålene.

Jeg går først til noen av høydepunktene i dette kvartalet. Og det jo hyggelig å ha et kvartal hvor vi fortsetter å vinne avtaler og fornyer tillit.

Og dette kvartalet så det jo mye å ta fram, men vi tar jo fram særlig Riksrevisjonen, som vi har vunnet en stor ny avtale på. Jeg skal si mer om den og hva det vi jobber med dem på.

Og så har vi fått fornyet tillit hos gode, kjære kunder som Aker BP, Equinor, Arbeidstilsynet. Så jo fjerde kvartal, det også et kvartal hvor vi gjør våre årlige kundetilfredshetsundersøkelser og kanskje aller viktigst, medarbeiderundersøkelser.

Det har gitt oss mange hyggelige bekreftelser. Vi har mye å jobbe med, men jeg har tenkt å dele litt om det litt senere i presentasjonen.

Og så litt av høydepunktene i forhold til tallene. Vi kommer jo inn med driftsinntekter på nesten 1 milliard, med 998 millioner, drøye.

Og så får vi et driftsresultat på drøye 103 millioner kroner, og så gir det en EBIT-margin, en driftsmargin på 10,4%. Steffen skal gå litt i dybden på det, og så se litt på driverne på det.

Veldig hyggelig dette kvartalet, så har vi fra forrige kvartal en nettovekst i antall medarbeidere på 13, så vi avslutter kvartalet med 2 367 medarbeidere i Bouvet. Så det jo sånn at fjerde kvartal, det markerer jo slutten og sistekvartal på året 2025.

Vi kommenterte jo på det i rapporten at det har vært et år som også har hatt mye i seg, også litt krevende i forhold til markedssituasjonen. Men driftsinntektene våre, de havner jo på tett på 4 milliarder, 3 milliarder 912 millioner kroner.

Og så får vi et driftsresultat på året på 437 millioner, nei 473 millioner. Det gir jo en driftsmargin på 12,1%.

Da vi ser det året under ett, så må vi jo bare si det at det et godt år. Historisk i Bouvet-sammenheng så leverer vi god lønnsomhet.

Skulle sikkert ønsket noe mer i forhold til vekst i medarbeidere, men jeg skal komme litt tilbake til det og si litt mer om. Men det et godt år.

Det solid lønnsomhet i et nokså krevende marked. Så til alle bouvetere som følger oss, så har jeg lyst til å si tusen takk.

Det har vært kjempeinnsats som har skapt disse resultatene. Og så på bakgrunn av da disse resultatene så har jo styret i Bouvet vedtatt å foreslå for generalforsamlingen et utbytte per aksje på 3 kroner.

3 kroner per aksje, til beslutning og utbetaling første halvår. Så det var noen av høydepunktene.

Så skal jeg gå litt videre inn i og snakke litt om hvordan driften har vært. Og som jeg sa, så avslutter vi året med 2 367 medarbeidere i Bouvet.

Og det jo opp netto med 13 medarbeidere fra foregående kvartal, fra Q3, og fra samme periode i fjor, altså fjerde kvartal 2024, så det en nettovekst på 7. Isolert sett så kunne man jo sikkert ønsket seg noe høyere nettovekst, men der den bakenforliggende historien for det og forklaringen på det, det den samme som jeg har delt her egentlig også forrige kvartal.

Vi har et turnover som stabilt og lavt. Og mens rekrutteringsaktiviteten, den har jo vært direkte tilpasset det som vi har sett av muligheter i markedet.

Så der vil jeg gi egentlig veldig honnør til hele organisasjonen og ledelsen rundt i alle regioner egentlig, som går på det å tilpasse den rekrutteringen i forhold til det vi har sett av muligheter. Og det vanskelig idrett, men der synes jeg vi dette året har klart å tilpasse det meget meget bra.

Skal si litt om sektorene og det som rører seg der. Olje, gass, fornybart, det jo vår absolutt største.

Det bra, det stabilt. Noe mindre justeringer der, ned 2,2%.

Innad i den sektoren der så ser vi vi var jo ute med en pressemelding her i løpet av 2025 på at vi hadde vunnet en ny avtale hos Aker BP. Det jo en av de avtalene som har hatt en veldig positiv utvikling på omsetningen i olje og gass, og noe vekst og utvikling på nye oppdrag på Vår Energi.

Og så har vi hatt noe ned på Gassco og noe ned på Equinor. Men uansett, det en sektor som vi ser stabilt behov og etterspørsel som vi ser nå fremover.

Offentlig og forsvar, dette jo en sektor som kanskje vi har vært litt motstrøms i. Mange har kommunisert rundt at det har vært krevende i offentlig sektor.

Vi har jo over de seneste kvartalene så har vi fortalt om at dette her har vi hatt økende omsetning. Og det særlig som jeg også har nevnt på tidligere kvartalsfremleggelser, det særlig innenfor Forsvaret som har hatt økt etterspørsel.

Og så har vi vunnet avtale på NAV, som også bidrar til utviklingen på offentlig sektor, og kunder som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir. Og her det flere som har positiv utvikling, så Kystverket også, samlet der, og det vi opplever i Sverige på Solna kommune, som en kommune rett utenfor Stockholm.

Så der det bra. Og nå har de jo rundet 20% av vår omsetning, så det vi jo kjempeglad for.

Men som sagt, en stor del av det vi ser i offentlig, som dere ser her, utgjør 20%, en stor andel av det jo aktiviteten vi har på Forsvaret, som bra og stigende. Så har vi energiforsyning, som også en sektor som vi historisk har hatt stort fotfeste i og ligger rundt 20%.

Nå vi litt under, og det der vi har den største nedgangen. Årsaken til det ganske enkel.

Det knyttet til to særlig to to kunder og leveranser. Det ene at vi har avsluttet en del leveranser på Elvia, og den andre det jeg har snakket om her tidligere, at vi her fra Norge så har vi levert løsninger til balanseringen i Svenska kraftnät her fra Norge.

Og mye av de leveransene flyttet til Sverige og overtatt av Svenska kraftnät selv. Så det årsaken til den utviklingen som vi ser der.

Og så har vi tjenesteytende, og der har vi jo veldig hyggelig utvikling, selv om det en litt mindre sektor hos oss. Men der har vi kunder som Innovasjon Norge, Den norske kirke, Viking Redningstjeneste, KS Digital og Offshore Norge og så videre.

Så bra utvikling. Går til litt sånn kundesammensetning.

Og i de aller fleste kvartalsfremleggelsene som jeg har hatt, så har jeg kunnet fortelle om at vi har hatt den stadig økende konsentrasjon. Så de 10 største, de 20 største har alltid utgjort en stadig større andel av vår omsetning.

Jeg ikke helt sikker på statistikken her, men dette en av de første gangene som jeg sier at den har roet seg noe. Så der det litt ned, både på de 10 største og de 20 største.

Så hvis man tenker at omsetningen ligger stort sett flatt, så betyr det at det flere kunder som bidrar til vår samlede omsetning. Så jeg holder ikke noe spesielt negativt eller positivt på det, men det en hyggelig utvikling at det at vi leverer mer til flere kunder selvsagt glad for.

Offentlig, privat, vi står støtt i begge et bein godt plantet i hver av de sektorene. Ikke noe spesielt å kommentere annet enn de kommentarene jeg allerede hadde som går på de justeringene som innad i de forskjellige.

Og så har vi vårt lodd i livet: Vi prioriterer jo veldig sterkt eksisterende kunder. Det betyr at hoveddelen av aktiviteten vår alltid og hvert kvartal knyttet til eksisterende leveranser.

Det jo noen ganger en liten utfordring i forhold til å vinne nye kunder. Dette kvartalet så det jo vanligvis så har det vært én og to kunder som utgjør den utviklingen var av kunder som vi ikke jobbet med for 12 måneder siden.

Dette kvartalet det jo særlig innenfor kommunal sektor, så det vi gjør på KS Digital, en case jeg hadde oppe her og fortalte hva vi jobbet med tidligere. KS Digital jobber jo med å lage tjenester for kommunemarkedet, så store og små kommuner kan kjøpe standardiserte tjenester fra KS Digital.

Der har vi flere team som jobber med det. Også det vi gjør på Asker kommune, Bærum kommune, kunder som utgjør de nye.

Det også kunder vi har nevnt her tidligere. Nortømmer og også renovasjonsselskap som i Bergens-kommune rundt Bergen, som håndterer all renovasjon i den regionen.

Så mange fine nye kunder. Men generelt fordeling som tidligere.

Så har vi det at det gøy å fortelle om avtaler vi har fått. Jeg nevnte Riksrevisjonen, og vi vant jo en stor ny avtale med Riksrevisjonen i fjerde kvartal.

Og her har vi jo riksrevisor selv i spissen for Riksrevisjonen. Og alle kjenner jo Riksrevisjonen, dette jo Stortingets uavhengige kontrollorgan.

Gjennomfører regnskapsrevisjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll. I sitt virke så det jo sånn at Riksrevisjonen da samler inn enorme mengder data fra de virksomhetene de gjør gjennomsyn og ettersyn hos.

Og det vi bygger for Riksrevisjonen, det det som man kan kalle en hybrid dataplattform, som noe i egen rigg og noe i skyen. Og det vi jobber med her, det noe av det vi også skrev om i kvartalsrapporten, at vi jobber jo veldig mye med teknologi, men vi jobber veldig mye mer med alt det som omkringliggende, som handler om å skape forretningsnytte ut av teknologi.

Og det vi gjør der et eksempel på det. Der jobber vi med en helt ny dataplattform, men en ny dataplattform skaper ingen kundeverdi hvis det ikke innarbeides i arbeidsprosesser, i måter å jobbe på, måter å samhandle på, måter å dele på.

Så de kompetansene vi bidrar med inn i det prosjektet der og inn i den utviklingen, det ganske typisk for tjenestesammensetningen i Bouvet. Det teknologer som lager det vi kan kalle frontend- og backend-systemer, men det veldig mye med arkitektur, det veldig mye med endringsledelse, vi går inn i arbeidsprosesser og jobber med organisasjonen sånn at man jobber på en ny og mer effektiv måte med teknologi.

Veldig glad for denne. De har store ambisjoner for årene som kommer og fram mot 2030, så her kommer vi til å ha mye spennende å jobbe med.

Så har vi Digdir, Digitaliseringsdirektoratet. Og kort fortalt så jobber jo Digitaliseringsdirektoratet, de jobber med å gjøre egentlig din og min digitale hverdag, når vi besøker offentlige tjenester, enklere.

Så de jobber for et offentlig Norge hvor digitale tjenester skal være lettere og mer brukervennlige å bruke, blant annet. Bakgrunnen for akkurat det som heter da Designsystemet, som vi har vært med Digdir og jobbet med, det har vært at når man ser rundt i offentlig sektor, så ser man at her det ulik grad konsistens og universell utforming som lagt til grunn i utformingen av disse systemene, og kanskje en litt ulik tilnærming til å utforme brukervennlige løsninger.

Så da har vi jobbet med Digdir på å lage det som kalles da, det har et eget navn, Designsystemet. Og det det handler om, egentlig et rammeverk, et designsystem som tilgjengelig for alle i offentlig sektor for å bygge enda bedre digitale løsninger.

Og så det litt morsomt fordi at dette her handler jo først og fremst om offentlig sektor, men dette ting som adopteres også i privat. Så da kan man bruke dette rammeverket, dette designsystemet til å bygge enda bedre og universelt utformet digitale løsninger.

Så det noe vi har gjort i kvartalet. Og så har vi Stangeland Maskin.

Stangeland Maskin, det jo stor norsk entreprenør. Vi har jo snakket om disse tidligere.

Her har vi bygd dataplattformen for dem, altså der de samler inn all data om driften sin. Det ting vi har gjort med Microsoft-teknologi og Fabric og så videre og så videre.

Det som var caset her at, og det går egentlig også på å skape forretningsnytte ut av innsamlede data. Og her hadde Stangeland Maskin et ønske om å bli enda bedre på å utnytte disse dataene og skape reell forretningsverdi.

Så da gikk man inn på HMS-området. Og så samles det inn masse hendelser i HMS-kontekst inn i denne dataplattformen, og så bruker vi da kunstig intelligens på å analysere de innsamlede dataene, se på trender og se på konkrete hendelser, og så jobbe med kunstig intelligens, og det derfor man snakker om AI-agenter, trigger de på den innsamlede data og de analysene som gjøres, og foreslår konkrete tiltak i HMS-arbeidet.

Og på sånn måte så bruker vi teknologi til å skape enda bedre og forretningsnære løsninger. Så det var de kundene vi hadde tenkt til å snakke om.

Og så har jeg lyst til å bare ta opp én ting som vi jobber med, og dette kommer alle våre kunder og veldig mange av ikke bare våre kunder, men mange kunder i det norske markedet til å jobbe med i 2026. Dette EUs nye regelverk for cybersikkerhet.

Det jo besluttet av EU. Det forventet besluttet ved lov i Norge i løpet av 2026.

Dette regelverket treffer alle virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester. Så samfunnskritiske virksomheter blir påvirket eller blir direkte berørt av dette.

Og dette handler jo veldig mye om tekniske løsninger i hvordan du håndterer sikkerhet og cybersikkerhet, men veldig mye utover det så handler dette her om ledelsessystemer, om hvordan du forankrer sikkerhetsarbeidet i organisasjonen og i øverste ledelse og i styret, og ansvarliggjøring av styre og ledelse i at man følger opp dette. Vi som en leverandør til veldig mange samfunnskritiske leverandører eller virksomheter, vi påvirkes også av dette.

Så vi forbereder oss på dette regelverket, og i tillegg så hjelper vi kundene våre å forberede seg på dette. Så store deler av våre kunder, de berøres jo veldig direkte på grunn av den karakteren det i virksomheten.

Så da tilbyr vi tjenester hvor vi går inn og jobber med dem på dette regelverket, stort og komplekst regelverk, hvor vi jobber med analyse av tilstand hos dem, vi kommer opp med planer om hvordan de skal etterleve og tilnærme seg nytt regelverk, og så jobber vi med dem i gjennomføring og innføring. Igjen gjennomgangstemaet midt i denne, at ja, vi jobber med mye teknologi, men vi jobber med veldig mange av de styringssystemene og det som treffer organisasjonen som rundt teknologi.

Så får vi se om det blir innført. Vi regner med at forventningen at det innføres i løpet av 2026.

Og da lager vi også kurs i dette her, så det bare å komme, og så kan dere lære mer om NIS 2. Kjempegøy.

Og da jeg inne i kurs. Om kursvirksomheten.

Dere som her fysisk i dag, dere jo i vår kursvirksomhet her nå. Det jo en viktig og kjær del av vår virksomhet, selv om den ikke utgjør så mye av omsetningen.

Men her kjører vi massevis av kurs hele året. Vi kjører jo veldig mye kurs som rent tekniske, og det en stor etterspørsel etter den kursporteføljen vi har her, mye tekniske kurs, mye kunstig intelligens og også veldig mye kurs rundt metodeverk og produktledelse, teamledelse og så videre og så videre.

Så spennende kursportefølje og som åpenbart treffer godt. Jeg har lyst til å løfte fram noen ting.

Jeg blir alltid imponert der jeg pleier å ta inn denne historien om kurs ved hver årsavslutning. Og da ser vi at i år så har vi hatt altså 426 kurs, og det mer enn 6 000 deltagere som gjennom akkurat disse lokalene for kursdeltagelse her.

Og så det en annen ting: I Bouvet så tilbyr vi hele året en stor samling med frokostseminarer. Alt det organiserer vi gjennom denne virksomheten.

Så da dette året her så har det jo vært en veldig fokus rundt kunstig intelligens og for så vidt mye annet, men vi har hatt 45 frokostseminarer på tema og mer enn 4 000 deltagere på det. Så dette her en viktig del av vår virksomhet.

Men hvorfor dette her så bra og kvaliteten så bra? Det én ting: De som holder disse kursene, det Bouvet-konsulenter som ute 5 dager i uka og jobber med det nyeste og det mest spennende og de viktigste og viktige virksomheter, tar med seg læring fra de prosjektene og kommer inn her og kjører innmari gode kurs.

Så det bare å delta, lære mye, mye å lære. Helt til slutt før jeg slipper til Steffen, som skal si litt om og gå dypere med tallene, så har jeg lyst til å komme tilbake til det punktet jeg begynte med, at fjerde kvartal jo et kvartal hvor vi gjennomfører våre årlige medarbeiderundersøkelser og kundetilfredshetsundersøkelser.

Og dere kjenner vår ambisjon. Vi har en ambisjon vi holder høyt.

Vi bruker den i organisasjonen hele tiden, og da sier vi at vi har som ambisjon å være det mest troverdig konsulentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Det jo et mål vi nok aldri kommer helt i mål med, og det vel egentlig ikke poenget med den ambisjonen.

Det at vi skal strekke oss i å jobbe med disse tingene hver eneste dag. Så når vi gjør disse årlige undersøkelsene, så det godt å se at vi får gode bekreftelser.

På medarbeiderundersøkelsen så har jeg lyst til å løfte fram to ting. Det ene at det svært høy deltagelse.

Det mange som engasjert i hvordan kan vi utvikle den arbeidsplassen enda bedre. Så der har vi deltagelse på godt over 90% i medarbeiderundersøkelsen.

Og så hvis jeg skal sånn personlig trekke fram én ting der som jeg setter veldig pris på, så det det som handler om det som her kanskje på nynorsk omtales som lojalitet, men det handler egentlig om om folk har lyst til å være i Bouvet og ser det som en langsiktig arbeidsplass. Og der scorer vi godt.

Og på kundeundersøkelsen så igjen, så må jeg bare si takk til alle de bouvetere som står i dette her hver eneste dag, for de tilbakemeldingene vi får derfra kjempegode. Og der det særlig to ting som jeg legger merke til, og som jeg veldig glad for: Det ene at kunden anser oss som en langsiktig samarbeidspartner, det hyggelig, men enda viktigere kanskje, det at tilbakemeldingen at vi scorer veldig høyt på relevant kompetanse.

Og da vi vet hva som skjer i det markedet rundt oss med kunstig intelligens og alt det, om hvordan det påvirker våre leveranser, så det en veldig god bekreftelse. Så med de ordene så tenker jeg, Steffen, da kan du si litt mer om tallene.

Jo, takk for det. Da det tid for tall.

Det vel det dere har sett frem til, regner jeg med, alle sammen. Da skal vi se først på fjerde kvartal isolert, og så ser vi på 2025, helår 2025.

Så ser vi her da at i fjerde kvartal endte driftsinntektene på 998 millioner kroner, og det en nedgang på 2,7% sammenlignet med samme periode i fjor. EBIT ble 103 millioner, som 16 millioner lavere, tilsvarende en nedgang på 13,1%.

Det gir en EBIT-margin på 10,4% mot 11,6% i samme periode i fjor. Og så ser vi da på broanalysen her nede, så får vi et tydelig bilde av hva det som har påvirket utviklingen i EBIT, og den største endringen i kvartalet at vi har hatt en lavere faktureringsgrad.

Den ned 2,3 prosentpoeng, og det reduserer EBIT med 28 millioner. Og så det viktig å påpeke at faktureringsgraden, den varierer da mellom geografier og fag, og som derfor sier vi at nedgangen ikke generell.

Den gjelder kun enkelte områder påvirket av markedstilpasninger, økt konkurranse og prosjektpauser. Lederne følger kapasiteten og tiltakene tett.

I dette kvartalet det også tatt ut mer ferie og avspasering enn i samme periode i fjor, og det henger sammen med de inneklemte dagene i forbindelse med juleferien. Og det påvirker resultatet da negativt med 2 millioner kroner, som dere kan se her.

Personalkostnader på nivå med fjoråret til tross for en underliggende lønnsvekst. Dette utlignes i stor grad av lavere resultatbetinget godtgjørelse til ansatte og bortfall av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% for inntekter over 850 000.

Sistnevnte utgjør i kvartalet 12,1 millioner kroner. På den positive siden økte timeprisene med 2,8%, som bidro med 26 millioner kroner i kvartalet.

Og gjennomsnittlig antall ansatte, som dere ser, jo tilnærmet fjerde kvartal i fjor, og påvirker derfor ikke resultatet. Det samme gjelder antall arbeidsdager.

Her det heller ingen forskjell mot fjoråret. Hvis vi da går tilbake til tabellen, så ser dere at resultatet etter skatt endte på 72 millioner, tilsvarende 69 øre per aksje.

Hvis vi ser da året under ett, så det dette bildet. Omsetningen for 2025 da endte på 3,9 milliarder, som en marginal nedgang fra 2024.

EBIT ble 473 millioner kroner, en reduksjon på 17 millioner, tilsvarende 3,5%. Og det gir en EBIT-margin på 12,1% mot da 12,5% året før.

Broanalysen viser at den største positive bidragsyteren i timepris økningen i timepris. Timeprisen steg med 3,3%, noe som løftet EBIT med 115 millioner kroner.

Vi har også en positiv effekt fra øvrige kostnader på 29 millioner. Dette skyldes hovedsakelig lavere amortisering på egenutviklet programvare og lavere sosiale kostnader.

I tillegg ser vi en mindre positiv effekt fra antall ansatte på 3 millioner. På den negative siden har vi først og fremst en reduksjon i faktureringsgraden på 1,9 prosentpoeng.

Dette trekker EBIT ned med 90 millioner kroner. Og årsaken til nedgangen den samme som jeg beskrev for kvartalet, at den ikke generell, men det variasjoner mellom regioner og fagområder.

Personalkostnadene økte med 58 millioner kroner i 2025, hovedsakelig som følge av 4,3% lønnsvekst de siste 12 månedene. Denne effekten ble delvis utlignet av lavere resultatbetinget godtgjørelse og bortfall av den ekstra arbeidsgiveravgiften, som for året reduserte kostnadene med 15,8 millioner.

Det ingen kalendereffekt året under ett. Resultat etter skatt for 2025 endte da på 359 millioner kroner, som 25 millioner eller 6,5% lavere enn 2024.

Resultat per aksje ble 3 kroner og 46 øre mot 3 kroner og 69 øre året før. Da går vi videre, så ser vi på dette bildet, og da ser dere utviklingen litt over tid, kvartal for kvartal.

Og så kan vi da starte litt med omsetningen, som vi allerede har vært inne på, at fjerde kvartal ligger da 28 millioner bak fjerde kvartal i fjor, men det jo da vesentlig opp fra forrige kvartal, tredje kvartal altså. Og hvis vi zoomer litt inn, så ser vi at honorarinntekter fra egne ansatte endte på 911 millioner, og det marginalt ned fra fjoråret.

Men vi ser at omsetningsnedgangen i all hovedsak skyldes da redusert bruk av underkonsulenter. Bruken ned 14,7% til 72 millioner kroner.

Underkonsulentene da utgjør nå 7,2% av kvartalsomsetningen mot 8,2% i kvartalet i fjor. Og det jo da, som vi har sagt før, i tråd med vår strategi om å prioritere fast ansatte.

Redusert bruk av underkonsulenter gir også en effekt på kostnadene. Derfor det lavere varekost.

Det ned 13%. Personalkostnadene stort sett stabile til tross for 4,3% økning i lønn.

Og det fordi det motvirkes da av lavere resultatbetinget godtgjørelse, bortfall av ekstra arbeidsgiveravgift. Da tar vi en titt på cashflowen.

Den ser sånn ut. Kontantstrømmen fra driften var 363 millioner kroner i kvartalet mot 539 i samme periode i fjor.

Og som dere ser, så jo kontantstrømmen alltid veldig god i fjerde kvartal. Og for hele 2025 var kontantstrømmen 347 millioner.

Broanalysen, den viser at kvartalet startet med et bankinnskudd på 373 millioner. Driften genererte 94 millioner i positiv kontantstrøm, og IFRS 16 bidro med ytterligere 17 millioner.

Innbetalinger fra kunder ga en arbeidskapitalendring på 253 millioner. Dette helt i tråd med det vi ser av normale sesongvariasjoner.

På investeringssiden hadde vi en kontantstrøm på minus 2 millioner. Her inngår blant annet 2,8 millioner i earn-out for oppkjøp av Headit i oktober 2023.

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var negativt med 41, primært knyttet til utbetaling av tilleggsutbytte for 2024 på 70 øre per aksje. Og til slutt, IFRS 16-effekter fra leieforpliktelsene våre trakk kontantstrømmen ned da med 22 millioner kroner.

Totalt sett endte vi da kvartalet med en god kontantbeholdning på 672 millioner kroner. Og så til slutt tar vi en kort titt på balansen.

Den viser fortsatt en solid og robust finansiell situasjon. Vi har fortsatt ingen langsiktig gjeld og en ubenyttet kassekreditt.

Egenkapitalen ender da, som dere ser her, på 24,5%, og likviditetsgraden endte på 1,20. Det var tallene, Per Gunnar.

Takk.

Gir ordet tilbake til deg.

Tusen takk. Skal jeg bare si litt om hvordan vi hvordan vi ser tiden vi står i og noen refleksjoner fremover.

Det noen som har sagt at det vanskelig å spå, spesielt om framtiden, så jeg skal være forsiktig med det, men det vi hvis noen hovedpunkter og det vi ser vi står i, så det ikke noe tvil om at vi hvis vi sier vi står i som headwind, ja, det et noe tyngre marked. Og jeg tror vi ser det aller best da vi titter rundt oss.

Jeg synes denne organisasjonen Bouvet, vi har håndtert det godt, men vi ser jo at rundt oss så har det vært sammenlignbare aktører som i større grad har utfordringer. Så da vi ser på etterspørselen og markedssituasjonen som har vært gjennom året, så har det vært det har svingt en del, men sånn generelt som akkurat der vi står nå, så ser vi at vi i et noe tyngre marked.

Det setter selvsagt en agenda hos oss. Det betyr at vi veldig veldig fokusert rundt salg, nye kunder.

Det handler om at vi handler veldig mye om at vi tett på de kundene for å trekke det meste ut av de mulighetene som vi har, og levere godt til kundene våre. Så en del sånn hvis jeg kan kalle det litt sånn business as usual, fokus på de tingene som som vi kan jobbe med.

Og jeg pekte på de tingene som utenfor oss, og så det klart at det setter en agenda for oss internt, at vi må bli enda bedre, enda litt mer effektive, og det jobber vi med. Og det synes jeg vi lykkes bra med.

Så behøver vi ikke å kommentere på den utviklingen som vi har rundt oss i forhold til teknologi og marked. Det en rivende utvikling, egentlig en det har jo vært noen spekulasjoner, og mange mener mangt om hva som treffer konsulentbransjen.

Min påstand igjen at dette handler ikke om teknologiutviklingen, dette handler om et marked som litt softere. Men vi står jo midt i en ganske vesentlig tornado da det gjelder også kunstig intelligens.

Det tar jeg inn i nest siste kulepunktet. Det setter en veldig agenda i Bouvet i forhold til å investere i den kompetansen som nødvendig og krevet i dag, men enda mer i forhold til det som krevet fremover.

Så det hvis jeg skal beskrive én hovedagenda hos oss, så det veldig høyt på vår prioriteringsliste, og setter en veldig agenda i hele organisasjonen. Sterkt fokus på forretningsverdi.

Jeg kan vel si det sånn: Jeg har beskrevet en del kundecase, særlig Riksrevisjonen som et eksempel her, hvor som beskriver hva vi jobber med. Og da vi snakker om kunstig intelligens, så handler jo det ofte om teknologi, og så det veldig mange som glemmer at for å skape verdi av det, så handler det om alt det som rundt, som handler om arbeidsprosess, og få det inn så det faktisk forandrer virksomheten.

Det et veldig fokus hos kundene våre. Så vi jo et teknologihus, men det vi ser kundene etterspør i mye mye større grad nå, det og da vi for eksempel snakker om kunstig intelligens, det å finne de riktige anvendelsene, men da vi har funnet de riktige anvendelsene, jobbe godt med organisasjonen og få det innført og implementert med endret måte å jobbe på, sånn at du faktisk får ut forretningsverdi.

Og det beskriver egentlig veldig mye av det vi leverer i markedet. Vi leverer teknologi, og så leverer vi alt det som handler om design og arbeidsprosesser rundt det, endringsledelse, kompetanseutvikling, for å skape samlet forretningsverdi.

Så der føler der opplever vi veldig sterkt at kundene har behov for det vi tilbyr. Og det et fokus hos kundene våre, og det videreutvikler vi.

Så handler det om det nest siste punktet som handler om agendaen dette setter. Vi lever kan si det at kunstig intelligens og alt det som skjer der, det det liksom overveldende noen ganger, men det setter en også en veldig positiv agenda i et kompetansehus som vårt.

Vi lever av å fornye og foredle kompetanse, og og nå det egentlig på høygir i lys av den utviklingen som skjer. Og så siste punkt: Ja, vi ser hos sammenlignbare aktører rundt oss, konkurrenter, så har man så ser man jo at de går ned i antall ansatte, så det gir jo noen rekrutteringsmuligheter.

Og så vi veldig opptatt av å ikke ikke miste hodet av det. Vi ansetter veldig gode folk, og så ansetter vi i den takten som vi mener riktig i forhold til markedsmulighetene.

Så der vi en organisasjon som ikke motivert av vekst alene, vi motivert av å drive godt, skape god lønnsomhet, ansette gode folk og bygge en solid organisasjon for tiden som vi har fremover. Så det agendaen i Bouvet, og det tror jeg vi kommer til å fortsette med i hele 2026.

Så med de ordene så har jeg lyst til å si tusen takk, spesielt tusen takk til dere som kom hit. Vi var litt redd for en fredag før vinterferien, veldig glad at dere tok tiden, og tusen takk til dere som fulgte oss.

Og igjen til alle bouvetere som har vært med å skape dette: Tusen takk for strålende jobb. Så vil jeg ønske alle en riktig riktig god helg.

Spørsmål?

Ja. Spørsmål ja, det glemte jeg.

Det noen som har Ja. Jeg var bare opptatt av helgen jeg, vet du.

Det bra. Håkon Nelson i Kepler Cheuvreux her.

Jeg har tre spørsmål, så tenkte jeg bare kunne begynne først på utviklingen i topp 10 kunder. Den jo ned, så jeg bare egentlig lurer på om det ned i revenue fra de kundene eller det mer salg til de resten, hvis du skjønte

Ja. Jeg har ikke gjort ikke sant, samlet Ja, det litt sånn usikker på akkurat det hva riktig svar på det.

Uansett så tror jeg svaret ville vært at det helt marginalt. Ja.

Men vi kan titte inn i det, men jeg tror det ikke noen vesentlige endringer i topp 10. Det det ikke.

Nei, takk.

Jeg kommenterte jo dog på at vi hadde litt nedgang på Equinor, men allikevel så gjorde ikke noe poeng av det, for det egentlig ikke noe poeng, mindre justeringer egentlig.

Takk for det. Og så jeg har to på AI og produktivitet og timeføringer.

Så først så lurer jeg på om det noe endring i måten dere jobber på de siste årene og om antall ansatte ikke et like godt parameter på fremtidig inntjening hvis dere da potensielt mer effektive?

Ja da, det et kjempeinteressant spørsmål. Det eneste jeg helt sikker på, det at måten vi jobber på, det kommer til å utvikle seg i tiden vi har foran oss.

Og det jo det vi jobber med. Det å være veldig veldig tydelig i hvordan det kommer til å endre seg, det synes jeg litt vanskelig å gi et godt svar på.

Men det jo ikke noen tvil om at hvis du ser på tekniske fag da, som en del av det vi leverer, så i det tekniske fag leverer, så det jo klart at disse verktøyene, de skaper jo noen vesentlige muligheter, og det effektiviserer mye av det vi gjør. Og så det det at de jobber jo med veldig mange ting som utenfor, altså utover bare å skape teknologi.

Så jeg skal være forsiktig med å gi den prognosen, men dette endrer seg hele tiden. Og hvis vi tar bare et perspektiv bakover, så har det også endret seg hele tiden som jeg har vært i IT-bransjen.

Så det der mener jeg en kontinuerlig sak, og så det litt mer steroider i dag, og så jobber vi for å som en stor leverandør og et stort kompetansehus til å ta dette til oss og endre måten vi jobber på. Og akkurat hvordan det blir og hvordan det påvirker, det tror jeg en fremtidig diskusjon.

Takk. Og så siste fra meg.

Jeg bare lurte lite grann på om du kunne kommentere på timeprisene, for at du sier at de økte med 3,3% i år, mens lønnsveksten var 4,3%. Hvorfor dere ikke klarer å putte disse kostnadene tilbake på kundene, og hvordan jeg skal tenke liksom de neste årene da?

Hva skal vi si til det, Steffen? Det jo korrekt observert.

Og det klart det setter jo hvis jeg kan si det sånn da i hvert fall fram Steffen har kanskje en annen refleksjon på det, men jeg i hvert fall veldig klar på at det setter en agenda hos oss også i om vi lever i et marked hvor det etterspørsel etter kompetanse og god kompetanse koster. Samtidig så vet vi at og du kan de regnestykkene bedre enn de fleste i forhold til vekst i nyutdannede og så videre og hvordan lønnsmassen utvikler seg, så det klart at dette setter i en virksomhet som oss så setter jo dette en agenda i forhold til at vi driver godt, at vi jobber med godt med kostnader, at vi jobber med effektiv drift for å ta inn og kompensere noe av det der.

Så jeg vet ikke, Steffen, om du har lyst til å

Nei, nei, det eneste jeg kan si, det jo et makrobilde her hvor det ubalanse da, ikke sant, mellom inflasjon og det som lønnsforventningene til arbeidstakerne, også i vår organisasjon. Det det ene, og det andre jo, som Per Gunnar har vært inne på, det jo en så knallhard konkurranse der ute at vi kan, skal ikke si dessverre, men vi kan ikke snu oss rundt og så bare legge den økte kostnaden på kundene våre.

Da det noen andre som kommer og snapper de oppdragene fra oss. Så vi må jobbe internt, som Per Gunnar sier, med vår kostnadsbase, og så får vi bare hele tiden prøve å synliggjøre verdien vi skaper for kundene sånn at vi kan ha den høyeste prisen vi kan ta.

Det en personlig kommentar, men akkurat en sånn situasjon som sånn marked det nå, det egentlig et godt marked. Nå må vi jobbe med det som virkelig betyr noe: Vi må bli innmari god på å selge, vi må bli innmari god på å levere, vi må bli innmari god på å utvikle kompetanse, og så må vi drifte kjempebra.

Så jeg mener det der en veldig positiv agenda som tvinger oss til å jobbe godt med det som egentlig har vært suksessen i Bouvet hele tiden, at vi har klart den balansen. Og det har vi en plan om å fortsette med.

Så da noen snakker om litt sånn marked, sviktende marked og eller svakere marked og så videre, så snakker man ofte om det i en litt sånn negativ kontekst. Det gir noen muligheter for oss som virksomhet til å jobbe godt med de tingene som bygger et solid butikk.

Klar for helg etter det.

Nils fra Nordea. Det jo naturlig å fokusere veldig på Norge, åpenbart største delen av virksomheten der, men kan du si litt om Sverige, hvordan tilstanden der og hva man på en måte tenker fremover?

Ja, vanskelig å si hva vi tenker fremover, men det klart Sverige, bare for å si det, hvis vi snakker om at det har vært litt svakere marked i Norge 2025, så det nesten et gjesp i forhold til hvordan det har vært i Sverige. Og det tror jeg vi alle klar over.

Det har jo påvirket noe i forhold til vår dog lille virksomhet. En personlig refleksjon, jeg har alltid ønsket at vi var enda større og sterkere i Sverige.

Akkurat i 2025 så har ikke det vært noe utpreget ønske at vi skulle ha så veldig mye stor aktivitet akkurat i det markedet i de tider. Vi ser jo litt lysning der.

Vi jobber jo med hvis det skulle vise seg at vi ser muligheter i det svenske markedet, så har vi jo en skandinavisk ambisjon, men vi allikevel ganske konservative i det, så vi får se. Akkurat nå så jobber vi med å utvikle den virksomheten vi har, rent organisk.

Så det agendaen nå. Da vi vel der at jeg kan ønske god helg.

Men da må jeg bare si takk for at dere kom, og så takk for at dere lyttet på. Og så må alle ha en fin dag resten av fredagen, og så god helg.

Takk for oss.