Velkommen, velkommen alle sammen til en gjennomgang av delårsregnskapet for første kvartal. Vi starter med hovedtrekkene i regnskapet, deretter vil bankens CFO, Vegar Toverud, gi oss flere detaljer.

Til slutt så vil jeg kommentere på forretningsområder og markedsutsikter. Vi svarer gjerne på spørsmål da til slutt, og for de av dere som deltar digitalt det bare å sende inn spørsmål i chatten til møtet.

Pareto Bank fikk i første kvartal et resultat etter skatt på 76,7 millioner. Egenkapitalavkastningen etter skatt ble 5%.

Resultatet var svakt, lønnsomheten lav og langt under vår langsiktige ambisjon på 15. Begge var påvirket av høye lånetapsavsetninger i kvartalet.

Sum nedskrivninger og tap på utlån utgjorde totalt 155,9 millioner. Modellbaserte nedskrivninger økte med 15,8 millioner og var koblet til økte makroøkonomiske tapsavsetninger i lys av utsikter til renteoppgang.

Så var de individuelle nedskrivningene på 121,2 millioner, og de var i all hovedsak innenfor boligutvikling. Det ble konstatert tap tilsvarende 18,9 millioner i kvartalet, også innenfor boligutvikling.

Det meget vanskelig for mange boligbyggere for øyeblikket. Prisvekst har ført til vesentlig høyere byggekostnader og en større forskjell i pris mellom nye og brukte boliger.

På kort sikt så venter vi et stort antall usolgte, ferdige boliger, og oppbyggingen av et volum av usolgte enheter det gjør at utbygger og bank blir sittende lengre med finansiering enn opprinnelig planlagt for. Det svake nyboligmarkedet har over tid bidratt til en sterk økning i tapsavsetningene og kan medføre at også i kommende kvartaler så vil disse kunne bli liggende på et forhøyet nivå.

Så startet året med utlånsvekst. Sum utlån var opp med 2,5% eller 475 millioner, ettersom allerede bevilgede kreditter i Sverige ble trukket opp og vi hadde en bra økning i bedriftsutlån.

Så sum utlån økte med 2,5% fra årsskiftet til 19,2 milliarder. Gjennomsnittlig utlånsvolum var i første kvartal 1,5% høyere enn i fjerde kvartal, så vi startet året med vekst.

Så det var hovedtrekkene i første kvartal, og så vil Vegar nå gi dere flere detaljer.

Takk. Det bildet her gir et godt overblikk over utviklingen de siste fem kvartalene.

Hvis vi starter nederst til venstre, så ser vi at rentenettoen relativt lik som det vi har sett de siste kvartalene, og etter at vi opplevde en sterk negativ vekst på starten av fjoråret. Det som verdt å merke seg at vi i dette kvartalet har flyttet rentekompensasjonen på valutaswapene våre til rentenettoen.

Ser vi oppe til venstre og oppe til høyre, så ser vi at lønnsomheten har falt dramatisk de siste par kvartalene, og det drives av økningen i tap. Som vi ser nede til høyre, så tapene i dette kvartalet 82 basispunkter, eller over 3% hvis vi hadde sett det på annualisert basis.

Banken har en overskuddsmodell som knytter kapitalavkastningen direkte til de ansattes bonus. Den putter ansatte og aksjonærer i samme båt.

Med så lav avkastning som vi har hatt dette kvartalet, så blir det da ikke avsatt til bonus for første kvartal noensinne i bankens historie. Det gjør at kostnadene lave, og at cost/income 18,1 i kvartalet, som vi ser helt nederst.

Oppe til høyre så ser vi kapital, ren kjernekapitaldekning, og banken ubestridt solid, og det kommer vi tilbake til utviklingen i kapital senere. Ser vi først på utviklingen på Q1 i forhold til Q1 i fjor, så ser vi at nettorenteinntekter redusert med 30 millioner eller i overkant av 9%.

Dette primært som følge av 6,5% lavere utlånsvolum sett da i forhold til første kvartal i fjor. Det også som følge av at vi har trukket ned likviditetsporteføljen mye.

Likviditetsporteføljen faktisk ned rundt 30% i forhold til Q1 i fjor. Vi har fortsatt å redusere innskuddene for å tilpasse balansen også dette kvartalet, og for andre kvartal på rad så har vi redusert innskuddsporteføljen vår med 12%.

Vi nå da nede på et nivå der vi ikke har lyst til å slippe oss mye mer ned på innskudd, og vi har derfor satt opp prisen på fastrenteinnskuddene våre. Det gjør at vi får en mark-to-market-effekt på eksisterende balanse av fastrenteinnskudd, nærmere bestemt 9,8 millioner i kvartalet, og det forklarer da de andre inntektene som vi har.

Totalt sett så inntekter ned med rundt 6,5% i forhold til Q1 i fjor. Kostnadene våre lave og ned 9% mot tilsvarende kvartal i fjor.

Det skyldes bonusordningen, som jeg snakket om i stad, og kommer da som en direkte konsekvens av den lave egenkapitalavkastningen. Dette kvartalet har vi da satt av 0 til bonus mot da 9,1 millioner i Q1 i fjor.

Derfor ender vi da også på 18,1% i cost/income mot da 18,5 i fjor. Tapene høye, og de vil jeg komme tilbake til senere.

Inntjeningen per aksje da på 84 øre og egenkapitalavkastningen langt under ambisjonen. Hvis vi ser nærmere på utviklingen i nettorenteinntekter, så det mange effekter som beveger seg i kvartalet som følge av de balansetilpasningene som vi gjør.

Som tidligere var inne på, så snitt utlån opp med 1,5% i kvartalet. Det bidrar med 6 millioner ekstra i renteinntekter.

Nedgangen i innskuddsvolum i forrige kvartal og dette kvartalet reduserer rentekostnadene med ytterligere 17 millioner. Så har vi da en reduksjon i likviditetsporteføljen vår, som vi har trukket kraftig ned for å finansiere både utlånene og kompensere for de lavere innskuddene, som utgjør 25 millioner.

I disse 25 millionene så det også da press på marginer på innskuddssiden, så lavere avkastning på innskuddsporteføljen, som rundt 3 millioner av dette. I fjerde kvartal hadde vi høy aktivitet, og vi hadde en eksponeringsvekst på hele 3,9% i løpet av ett kvartal.

Det medførte at vi hadde høye gebyrinntekter, som vi booker på rentenettoen i forrige kvartal. Så sett i forhold til Q4, så det lavere aktivitet og 4,4 millioner i mindre inntjening som vi booker på rentenettoen i kvartalet.

Så får vi full effekt også av rentenedsettelsene vi gjorde på utlån i Q4. De ble jo gjennomført mot slutten av november, så vi fikk litt i overkant av en måned med da redusert margin på utlån i forrige kvartal.

Nå får vi det fulle kvartalet, og det utgjør 7 millioner. Samtidig så har vi hatt også litt lavere renter på innskudd, som utgjør 3 millioner.

Totalt sett der så har vi en liten marginslitasje på rundt 4 millioner, men det kompenseres da av høyere rentekompensasjon, som de siste 5 millionene. Så har vi også to færre rentedager, og det utgjør i overkant av 5 millioner.

Så det mange effekter som beveger seg mot hverandre, men hvis vi skal oppsummere, så det 11 millioner i reduksjon i rentenetto fra Q4 til Q1, og de 11 millionene forklares i hovedsak av to færre rentedager, som 5 millioner, og lavere gebyrinntekter, som i overkant av 4 millioner. Ser vi på marginene på produktene våre, så utlånsmarginene ned.

Det kommer som følge av den fulle effekten av rentejusteringene i Q4, som jeg har snakket om, samtidig som at NIBOR har beveget seg oppover, spesielt da i mars. Utviklingen på innskuddssiden relativt flat.

Samtidig så går rentenettoen vår totalt sett opp, og det da ikke som følge av forbedring i produktmarginene, men som følge av miks på balansen. Utlån utgjør da ved utgangen av Q1 en høyere andel av balansen enn det gjorde ved inngangen: 78% av balansen ved utgangen mot 74% ved inngangen, og siden utlånene våre har høyere renter enn snittbalansen, så trekker det da rentenettoen oppover.

Så til tapene. Tapskostnadene i kvartalet dessverre svært høye, de høyeste i bankens historie på et kvartal.

I Q1 konstaterer vi 19 millioner i tap, ned fra 30 millioner i forrige kvartal, men fortsatt på et høyt nivå. Dette gjør vi dels i sammenheng med at vi tiltrer eiendom, så hvis vi ser på balansen så øker også den eiendommen som vi har tiltrådt på balansen med 9 millioner, opp til 68 millioner.

I fjor konstaterte vi totalt sett 20 basispunkter i tap. Etter Q1 så har vi da allerede konstatert 10 basispunkter, og vi forventer jo at det kommer til å øke i løpet av året.

Som tidligere var inne på, så har de økte renteutsiktene i kvartalet medført at vi i vår makromodell tar økte avsetninger på eiendomsporteføljen vår. Det utgjør 18,1 millioner, for å være eksakt.

Ser vi på utviklingen i kvartalet på restansetall, så har vi en økning i trinn 3 på 233 millioner. Det tilsvarer 18% økning i løpet av kvartalet.

Denne utviklingen skyldes da forverring i kredittkvaliteten på store engasjementer innenfor eiendomsutvikling. De fleste tilhørende kunder som har vært i banken i mange år.

Som følge av det, så setter vi av ytterligere 121 millioner i avsetninger. Det gjør at hvis vi ser på avsetningsgraden vår, hva vi har satt av til trinn 3 mot hva vi har i trinn 3-eksponering, så øker den nå da til 30%, fra 26% forrige kvartal og 24% for et år siden.

Banken svært godt kapitalisert. Ser vi på endringene fra forrige kvartal, så bygger inntjeningen i kvartalet svært lite kapital.

Og her det en teknikalitet: På grunn av det høye utbyttet for 2025, så setter vi av kun 1,6% av inntjeningen i Q1, Q2 og Q3 i løpet av 2026. For Q4 så påvirker det ikke kapitalposisjonen, og i praksis så påvirker det ikke banken i det hele tatt.

Men når vi rapporterer kapitaldekning for Q1, Q2 og Q3, så innregner vi mindre enn de vanlige 50 prosentene som vi vanligvis har innregnet, nå regner vi da inn kun 1,6%. Det som påvirker kapitaldekningen, ren kjernekapitaldekning nå i kvartalet, da dels opptrekk på kredittlinjene, altså utlånsveksten, og dels noe kredittforverring som følge av utviklingen i non-performing loans, med videre.

Totalt sett så utgjør det 40 basispunkter. Det begrenset innslag av andre effekter nå i kvartalet, og ren kjernekapital faller derfor til 19,8.

Ser vi på kravet vårt, så kravet vårt justert marginalt ned som følge av at mesteparten av veksten kommer i Sverige. Så vårt rene kjernekapitalkrav nå 14,9%, og hvis vi har en managementbuffer på 1% på toppen så vi da på 15,9, som Finanstilsynets forventning til vårt kapitalnivå.

Vi vil ligge med en buffer over det, men bufferen vår for øyeblikket rundt 4 prosentpoeng, som for høyt. Det betyr at banken har svært stor vekstkapasitet fremover og ubestridt solid.

Det samme ser vi på leverage ratio. Leverage ratioen vår nå opp til 18,9 fra 18,2 forrige kvartal, drevet da av den reduksjonen vi gjør på balansen generelt, til tross for at utlånene opp.

Da skal jeg gi en oppdatering på forretningsområder og markedsutsikter. Etter sterk eksponeringsvekst i fjerde kvartal så var volumet flatt i første kvartal.

Så ved utgangen av mars så var samlet kreditteksponering for Pareto Bank på 24,2 milliarder. Eksponeringen var 2,3 milliarder lavere enn ved utgangen av mars i fjor, og det da innenfor boligutvikling volumet i hovedsak ned.

På dette bildet så viser vi nettopp utviklingen i eksponering fra kvartal til kvartal per forretningsområde, og vi ser her at eksponering mot boligutvikling ned fra toppen på 11 milliarder til 8,2 milliarder nå. Og denne nedgangen på 2,8 milliarder forklares av to ting: 1 milliard knyttes til en rekategorisering av eksponering hvor 1 milliard flyttet fra kategorien byggekreditter eller boligutvikling til ferdige boliger, mens 2,8 milliarder koblet til lavere tilgang på kreditter på dette området som møter våre krav til lønnsomhet og kvalitet, i kombinasjon med at prosjekter ferdigstilles og dermed innfris også lån i banken.

Ser vi på første kvartal totalt sett, så ser dere at vi hadde en nedgang da i kategorien ferdige boliger, så var boligutvikling og næringseiendom flatt, og så hadde vi en svak nedgang på skipsfinansiering, og så fikk vi en god vekst på bedriftsutlån med 450 millioner. Så skal jeg kommentere litt på hvert område, og jeg starter da med boligutvikling.

Som vi har vært inne på flere ganger, nyboligmarkedet forblir krevende. Bruktmarkedet jo heldigvis velfungerende, men kostnadsinflasjon har ført til vesentlig høyere byggekostnader, og det nå en stor prisforskjell mellom nye og brukte boliger.

I tillegg så kommer det jo at det utsikter nå til renteoppgang, så summen av dette gjør jo at prosjekter skyves ut i tid og det lav aktivitet da på dette området. Lav aktivitet fører også med seg økt konkurranse, og vi erfarer nå at noen banker strekker seg både på lønnsomhet og vilkår.

Vi sier nei til en del prosjekter som ikke møter de kravene vi har til kvalitet for øyeblikket. Utfallsrommet for vekst fremover fortsatt stort.

Det vanskelig å presist anslå når prosjekter blir ferdigstilt og tilhørende lån i banken blir innfridd, og også som en følge av et svakt nyboligmarked så ser vi at det tar lenger tid for kundene våre å møte våre krav til forhåndssalg. Det betyr at også trekk under bevilgede byggekreditter skyves ut i tid.

Så helt konkret da for andre kvartal, så venter vi et flatt utlånsvolum og en svak økning i kreditteksponering. Så bedriftsområdet, som jo det nest største området vårt.

Her hadde vi bra aktivitet og bra vekst i første kvartal. Eksponering var opp med 450 millioner.

Vi jobber systematisk og har gjort det over lang tid med salg på dette området, og vi venter videre vekst i andre kvartal her. Nå også veksten på dette området understøttet av aktivitet og tilgang på gode forretninger i Sverige.

Til slutt skipsfinansiering. Her har det vært bra aktivitet og dealflow i første kvartal, men det forblir tøff konkurranse.

For andre kvartal så venter vi noe oppgang i eksponering innenfor offshore. Så det jo generell høy usikkerhet da på grunn av krigen i Iran, og det påvirker alle shippingsegmenter og særlig tanksegmentet.

Her vil etterspørselen i stor grad være påvirket av tilgang på tonnasje, som litt begrenset. Olje- og gasspriser volatile, har steget, og det klart blir de liggende på et høyt nivå så vil det også være negativt for BNP-vekst, og da påvirke negativt også flere shippingsegmenter.

Så det økt fokus på energisikkerhet. Det underbygger aktivitet og markedsutviklingen på offshore.

For egen del så venter vi noe eksponeringsvekst på offshore i andre kvartal. Så hvis jeg da skal oppsummere for banken samlet sett, så ser vi for oss noe vekst i utlån og noe vekst i eksponering for banken samlet sett i andre kvartal.

Så har vi vært inne på at Sverige viktig. Vi hadde en bra vekst i Sverige i første kvartal.

Volumet var opp med 534 millioner til 4,7 milliarder, som vist her. Og vi forventer videre vekst i andre kvartal.

I første kvartal så kom jo veksten gjennom at vi allerede hadde bevilget kreditter og disse ble trukket opp som planlagt. Vi har også bevilgede kreditter som vi venter vil bli trukket opp i andre kvartal, og vi har en del spennende prosesser også som vi regner med at vil materialisere seg.

Vi øker innsatsen i Sverige, har nå et team på bedrift med tre kundeansvarlige som jobber i dette markedet annenhver uke, og fokus fortsatt naturlig nok på bredere nettverk og kundebase. Tilgangen på forretninger som sagt god, kvaliteten høy.

Vi jobber langsiktig. Ambisjonen å bygge en diversifisert portefølje, og hver forretning gir oss en egenkapitalavkastning etter skatt på mer enn 15%.

I Pareto Bank vi langsiktige, og vi bygger en bank for både oppgang- og nedgangstider. Og underveis så vil aksjekursen svinge.

Forskjellen i totalavkastning mellom banken og Oslo Børs noe mindre nå enn hva den var ved årsskiftet. Og det naturlig, da vi og vårt hovedmarked jo nå står midt i en perfekt storm hvor mange negative forhold har slått til samtidig.

Så med det så vi klare for ikke appendiks, men for spørsmål. Så vi kan kanskje starte i salen, sånn som vi ofte gjør, og så skal vi sjekke etter hvert i chatten om det noen spørsmål der.

Så jeg vet ikke om det noen her som har lyst til å spørre om noe? Det det.

Herman Zahl fra Pareto Securities. På disse store eller større engasjementene som du nevnte som har flyttet til steg tre nå, det mulig å si noe mer konkret om hva som på en måte har endret seg hos disse kundene i løpet av kvartalet og hvordan informasjonsflyten var til dere siden det ikke var slik ved nyttår?

Jeg kan kanskje heller prøve å karakterisere litt det volumet i trinn 3 først. Det jo ikke mulig å knytte det volumet eller oppgangen i tapsavsetninger til én forklaring, og det kreditter som ligger i ulike stadier, fra tomt til ferdige boliger.

Hvis vi likevel skal prøve å gi litt mer innsikt, så har vi denne gangen forsøkt å kategorisere volumet litt i henhold til en hovedfaktor. Og det vi ser da at rundt halvparten av volumet i trinn 3 har en eller annen form for regulatorisk, politisk, offentligrettslig risiko eller innslag av risiko ved seg.

Det kan være endring i regulering underveis, for eksempel fase 1 versus fase 2 av et prosjekt. Det kan være dårlig underlagsinformasjon fra en kommune.

Det kan være rekkefølgekrav som øker eller endrer seg underveis, for å nevne noen eksempler. Og ser vi på det volumet, så kan vi henføre rundt 55-56% av nedskrivningene i trinn 3 til den kategorien.

Så har vi rundt 9% av volumet i trinn 3 hvor kundens gjennomføringsevne ikke god nok. Altså har vi gjort en for dårlig vurdering av den risikoen.

Så det kunder vi ikke burde ha tatt og skulle ønske vi ikke hadde tatt, og den risikoen forsterkes i et vanskelig marked selvfølgelig. Og ser vi på hvor stor andel av nedskrivningene i trinn 3 som kan henføres til den kategorien, så det omtrent det samme, altså 9%.

Og resten det vanskelig på en måte å trekke frem en hovedfaktor for å forklare. Og som jeg bare gjentar også at det som typisk skjer når et prosjekt utvikler seg negativt jo at flere forhold slår inn, og når markedet i tillegg vanskelig, så blir tid nå mye dyrere og en risiko i seg selv enn hva det var i et sterkt, velfungerende nyboligmarked.

Så det ikke helt direkte svar, men det i hvert fall for å gi litt mer flavor, holdt jeg på å si, på det volumet, så kan du sikkert supplere litt, Vegar.

Ja, det vanskelig å svare veldig konkret på spørsmålet, all den tid vi kan ikke si altfor mye om kundene våre. Så det liksom den store problemstillingen.

Det jo knyttet til flere kunder, og det knyttet til alle innenfor eiendomsutvikling. Og det sånn at det færre kunder som går ut av trinn 3 i kvartalet enn det det for eksempel var forrige kvartal, som en del av den nettoen man ser i utvikling.

Så har vi jo kommentert i rapporten på at de fleste som nå kommer inn og som driver den økningen som du refererer til, kunder som har vært hos banken i mange år.

Vi har jo geografisk en konsentrasjon rundt Østlandet, så spørsmålet som kanskje ikke man hørte var om det var et østlandsfenomen, så vi sier at hovedtyngden Østlandet, ja.

Tusen takk. Det var veldig bra svar, synes jeg.

Og så kan du fortelle litt om hva dere gjør med organisasjonen når dere har så mye problemlån? Nå har dere overtatt noen eiendommer, og så at dere har en kredittavdeling som håndterer det, og dere ønsker å ikke sitte på det så lenge, ifølge årsrapporten.

Så bare lurte på hvordan det på en måte påvirker organisasjonen og om det egentlig hemmer, da? Eller liksom hva dere gjør, har dere nok kompetanse internt, og så videre?

Det klart at det en ny situasjon for oss. Nå har vi jo stått i det i en periode, men det en ny situasjon for oss.

Vi har jo løpende vurdert hvordan vi synes det hensiktsmessig å jobbe med disse vanskelige sakene og valgte jo ved årsskiftet å etablere et restruktureringsteam. Og det handler ikke om at vi ikke tidligere har jobbet med det, men vi anså da at det var riktig tidspunkt for å konsentrere innsatsen enda mer i stedet for å ha kundeansvarlige som skulle jobbe både med vanskelige saker og drive med vanlig akkvisisjon og kundeoppfølging.

Så nå har vi et restruktureringsteam bestående av tre seniorer, en advokat, og vi har også ansatt en bygningsteknisk ingeniør. Og sistnevnte har vært veldig nyttig og viktig for oss.

Så det har vært en bra styrking av relevant kompetanse for oss. Så jeg vil si at dette noe vi løpende vurderer, og at jeg syns vi har et godt oppsett nå.

Men vi kjenner det jo alle på kroppen at det tøft. Vi lærer, bygger kunnskap i hele banken, for det jo ikke bare det konkrete arbeidet med vanskelige saker, men dette griper jo på en måte gjennom hele organisasjonen helt ut i regnskapsavdelingen, hvordan man håndterer det å ta over eiendommer rent regnskapsmessig, et cetera.

Dette med bonus jo også et element. Det første gang vi opplever at vi har en avkastning som gjør at vi ikke setter av til bonus, og hvilken effekt det har på ja, motivasjon jo også et element.

Så det mange sider ved det. Så det viktige at vi fleksible, tilpasningsdyktige.

Vi jo en lettbent, liten bank. Vi bruker markedsmulighetene der hvor de, og vi opptatt av å lære og bli en enda mer robust og bedre bank gjennom det vi nå erfarer.

Flere spørsmål?

Kan vi sjekke chatten?

Det ingenting på chatten som jeg får opp, men nå må jeg se om jeg har falt av internett.

Kan bare sjekke om vi finner det.

Jeg logger inn på nytt, jeg, så. Ja.

Ja, så Arne lurer på denne endringen som vi gjør i rapportering av rentekompensasjon på valutaswapene våre, om vi kan utdype hva som bakgrunnen for denne endringen, hvorfor vi gjør det i et svakt marked, og om det påvirker sammenlignbarheten eller resultatpresentasjon mot tidligere kvartaler. Så hvis jeg skal svare på den, bakgrunnen for endringen fordi vi mener at det riktigst å føre dem på den måten, og det noe vi har prøvd å få til over en periode, og vi har fått endelig godkjennelse av revisor, som enig med oss at det riktig å føre det på den måten og ikke sånn som vi har gjort det tidligere.

Det at vi gjør det da i et svakt kvartal helt tilfeldig. Det planlagt lenge før vi visste hva tapene var.

Og om det påvirker sammenlignbarheten, så håper vi ikke det. Hvis du ser i APM-en så har vi reworket alle kvartalene tilbake til 2011 eller noe sånt noe.

Så forhåpentligvis så bør det være god sammenlignbarhet også historisk. Ambisjonen jo da å gi bedre regnskapsinformasjon enn det vi har gjort tidligere.

Kommet et spørsmål fra Kjetil: "Det jo høy ledighet i Sverige. Kan dere utdype litt om hvilke kriterier dere har for utlån til eiendom i Sverige?"

Ja, på generell basis så har vi strengere kriterier i Sverige, naturlig nok, fordi det et nytt marked for oss. Så vi har et høyere egenkapitalkrav både på næringseiendom og på tomtefinansiering i den grad vi gjør det i det svenske markedet.

Vi har også som hovedregel kausjonsstillelser på de lånene vi gir, ofte på hele lånebeløpet. Så litt sånn overordnet så vil jeg si at vi har en strengere da policy i det svenske markedet på både boligeiendom og næringseiendom enn i Norge, og også et krav til høyere lønnsomhet.

Bra.

Noen som lurer på noe mer? Vi svarer gjerne.

Nei? Da runder vi av.

Vi tilgjengelig for spørsmål, vi, både senere i dag og senere i uken, så takk for at dere kom og takk for gode spørsmål.