Jeg heter Baste Tveito, konsernsjef i Scana, og sammen med meg i dag Morten Riisa, vår finansdirektør. Vi skal ta dere gjennom tallene og utviklingen i første kvartal.

Alle følger oss på nett, og de spørsmålene dere måtte ha kan dere stille i chatten, den skal dere finne øverst til høyre, så blir det en egen Q&A-session etter vi ferdige å presentere. Som vanlig så har vi disclaimerne våre med her.

Den går ikke gjennom i detalj, men dersom noen ønsker å se på detaljene i den så finnes den selvfølgelig sammen med den utgitte kvartalsrapporten. Kort om Scana og selskapene våre.

Scana består i dag av 8 porteføljeselskaper, som vi viser i denne oversikten. Vi organisert i 2 divisjoner, og her har det vært en endring siden forrige kvartal, fordi Mongstad Industrier nå fusjonert inn i PSW Technology.

Og formålet jo da å utnytte synergiene mellom selskapene ytterligere. De fleste selskapene tilhører offshoredivisjonen.

Vi leverer et bredt spekter der av produkter og tjenester til olje og gass, både onshore og offshore, shipping, marine og havvind. Energidivisjonen består jo da fremdeles av PSW Power & Automation, som leverer batterilagringsløsninger både til nettbalansering og til lading.

Leverer også systemløsninger for elektrifisering, det vi kaller for e-house moduler, leverer landstrømsanlegg, nødkraftsystemer. Dere kan finne mer detaljert informasjon om hvert enkelt selskap på de respektive nettsider, og disse nettsidene kan du også nå via å gå via vår nettside scana.no.

Vi leverer et godt første kvartal med en solid fremgang i fra samme periode i fjor. Omsetningen endte på 417 millioner kroner med en EBITDA på 51 millioner og en justert EBITDA på 52 millioner.

Vi demonstrerer god disiplin i selskapet, leverer gode resultater selv om markedet har vært noe roligere enn det vi kunne ønsket. Vi lønnsomme nå i perioder med litt lavere aktivitet, og det gjør oss robuste, samtidig som det har vært viktig for oss å beholde evnen til rask vekst når den kommer.

Ordreinntaket var på 312 millioner kroner, og det tar ordrereserven til 1,08 milliarder ved utgangen av kvartalet. Noe lavere ordreinngang enn vi skulle ønsket oss, men korrigerer vi for et eksepsjonelt sterkt Q1 i 2025, som inneholdt avrop på en av opsjonene i rammeavtalen vi har mot Equinor, så det en betydelig fremgang i fra i fjor.

Markedet fortsatt svært lovende fremover. Vinteren har vært rolig, men pipelinen svært sterk både innen olje og gass og elektrifisering.

Uroen i verden gjør kunden mer avventende på kort sikt, samtidig så det den samme uroen som gjør energisikkerhet og elektrifisering enda viktigere enn tidligere. Det treffer godt med det vi i Scana leverer.

Oppsummert så viser vi at vi leverer gode resultater i et roligere marked, med bedre robusthet og kapasitet for videre vekst. Hvis vi ser litt på offshore, så leverer de et godt kvartal med bra aktivitet og en solid inntjening.

Og på Mongstad så ser vi forbedring i flere av segmentene. Det gjelder blant annet modifikasjoner og vedlikehold, elektro, offshore-reisegruppen vår og ikke minst fabrikasjon, som har hatt et veldig høyt aktivitetsnivå i perioden.

Samtidig så det viktig å si at vi fortsatt har segmenter som skal utvikles videre, og her handler det ikke om kostnadsreduksjonsprogrammer, den jobben har vi gjort, nå handler det om å få mer effekt ut av organisasjonen gjennom bedre effektivitet og høyere aktivitet. Vi har i kvartalet også hatt en kortere stans ved Equinors Mongstad-raffineri, og sånne stanser, det vil det komme flere av.

Det en aktivitet som passer oss godt med den kompetansen og den kapasiteten som vi har bygd opp lokalt. Mongstad Industrier som sagt fusjonert inn i PSW Technology.

Det handler først og fremst om å utnytte synergiene bedre, men samtidig så styrker det den samlede posisjonen vår rundt Mongstad og Fensfjorden. Og dette henger tett sammen med det vi internt omtaler som Fensfjordbassenget-strategien vår, og det innebærer at vi skal være tett på kundene og prosjektene i området, på alle sider av fjorden.

Og vi ser at den lokale tilstedeværelsen gir effekt. Flere lokale prosjekter har vokst seg betydelig underveis, og et godt eksempel et prosjekt vi nå har, som startet i Q1 med utleie av en håndfull personer i noen dager, og som nå har vokst seg til over 30 millioner kroner i omsetning.

Prosjektet vil også pågå til slutten av Q2. Og disse tingene skjer fordi vi tett på kunden, og fordi vi har folk og kompetanse lokalt, og vi klarer å mobilisere raskt når behovene dukker opp.

I kvartalet har også vårt svenske datterselskap Subseatec sikret seg en kontrakt på leveranse av stigerørskomponenter til en Singapore-basert kunde for et olje- og gassprosjekt. Og prosjektet i Malaysia, og kontrakten gjelder da en utvidelse av et eksisterende olje- og gassfelt operert av et globalt energiselskap.

Og dette tilknyttet et marked som lenge har vært litt avventende, men som da energiusikkerheten og energiprisene gjør at det nå i betydelig bevegelse. Hvis vi oppsummerer offshore, så har de hatt bra aktivitet, en solid inntjening og en sterk forbedring også utenfor Mongstad.

Og vi har fortsatt områder som skal effektiviseres og styrkes kommersielt. Det handler om mer salg og bedre synergier fremover.

En liten ekstra kikk på noen av segmentene vi har på Mongstad. Subsea- og brønnaktiviteten vår bygger på kompetanse og unik infrastruktur, men betjener jo et internasjonalt marked.

Vi bruker den lokale basen, kompetansen og nærheten til operasjonene for å betjene kunder og prosjekter også utenfor regionen. Vår 15k capping stack vil dekke 3 til 5 brønner i '26, og vi har også god aktivitet innenfor BOP-porteføljen med mange som allerede har vært eller skal innom oss i '26.

Og disse tjenestene, de fører med seg spesialistutleie, tilgangsavgifter, brønnaktivitet, prosjektarbeid, dagleie og spesialutstyr. Og vi har også flere brønner og flere BOP-scope som under avklaring.

Vi har jo tidligere vist at sånne assets som capping stacken kan ha betydelig verdi når vi realiserer de, men det gir også god inntjening og synergier ved utleie. I tillegg så har vi hele denne verdikjeden internt, fra planlegging og mobilisering til operasjonell støtte og emergency response.

Og det gir oss fleksibilitet, det gir oss rask responstid og en sterk kommersiell posisjon overfor kundene. Over til Energy.

Energy fortsetter den positive utviklingen vi har sett i foregående kvartalene. Trenden har snudd, og vi ser at de grepene vi har gjort i organisasjonen gir effekt.

Vi har også trimmet kostnadsnivået og rigget virksomheten for å tjene penger på et lavere aktivitetsnivå enn før, samtidig som det har vært helt avgjørende for oss at vi beholder kapasiteten til vekst når den kommer. Pipelinen meget solid.

Vi ser gode muligheter spesielt innen landstrøm i kombinasjon med batteri og innen e-house moduler til olje- og gassmarkedet. Sistnevnte selvfølgelig også en konsekvens av de høye energiprisene.

I kvartalet så signerte PSW Power & Automation den tidligere omtalte kontrakten for megawatt charging system til Geiranger. Og den leveransen omfatter et batteriintegrert MCS-løsning på 8,4 megawattimer, og det et godt eksempel på hvordan landstrøm, batteri, ladeinfrastruktur kobles sammen i en leveranse for konkrete nullutslippsløsninger mot maritim sektor.

På elektrifisering så ser vi også tydelige markedsdrivere. Ursula von der Leyen sa nylig at Europa må ytterligere akselerere elektrifiseringen av økonomien, både innen industri, oppvarming og mobilitet, og at energiinfrastrukturen må tilpasses en elektrifisert tidsalder.

Det støtter opp under etterspørselen etter løsningene vi leverer, og forsterker en allerede etablert megatrend i Europa. Da skal vi gå over til litt mer detaljer rundt tallene, og da gir jeg ordet til deg, Morten.

Takk for det, Baste. Vi starter litt som vanlig med å se på P&L-en for kvartalet om vi sammenligner med samme kvartal i fjor og mot foregående kvartal.

Vi har da startet 2026 med inntekter på 417 millioner, som en god økning mot samme kvartal i fjor, men en liten reduksjon fra forrige kvartal. EBITDA i kvartalet ble 51 millioner med en EBITDA-margin på 12%.

Og vi ser da en solid økning i absolutt EBITDA og EBITDA-margin målt mot samme kvartal i 2025. Og forrige kvartal, det var et meget godt kvartal, og vi har da noe redusert EBITDA og EBITDA-margin sammenlignet med dette kvartalet.

Avskrivninger på 32 millioner, det gir en EBIT i kvartalet på 19 millioner. Vi har en netto finanskostnader på 5 millioner, som 7 millioner i renter på bankgjeld og leasingforpliktelser samt netto valutagevinst på 2 millioner knyttet til gevinst på valutakontrakter.

Resultat før skatt endte på 14 millioner, og med en skattekostnad på 3 millioner så gir det et resultat på cirka 11 millioner i kvartalet. Vi ser videre på våre divisjoner og starter da med offshoredivisjonen.

Her har vi inntekter i første kvartal på 295 millioner. Dette en økning på 19% fra samme kvartal i 2025 og en reduksjon fra foregående kvartal på 11%.

Vi hadde jo et fjerde kvartal i offshoredivisjonen som var et meget godt kvartal med høy omsetning og høy aktivitet, spesielt da knyttet til aktivitet på Mongstad i forbindelse med produksjonsstans der på raffineriet, og så høy aktivitet på spesifikke forankrings- og installasjonsprosjekter. Så det var forventet at aktiviteten spesielt da på Mongstad ville bli noe redusert i Q1, men uansett veldig gledelig at divisjonen nå i første kvartal fortsatt leverer stabil omsetning over snittet vi hadde i 2025.

Vi har en EBITDA i kvartalet på 47 millioner med en EBITDA-margin på 16%. Og marginforbedringene vi så i divisjonen i andre halvår 2025, de opprettholdes da inn i første kvartal 2026, og alle våre underliggende driftsselskaper i divisjonen leverer positive marginer.

Vi har en ordreinngang i kvartalet på 221 millioner. Det et noe redusert ordreinntak i dette kvartalet med en book-to-bill på 0,8.

Og den største enkeltkontrakten tildelt i kvartalet kom som nevnt i selskapet Subseatec med en kontrakt på leveranser av riser-produkter til et prosjekt i Malaysia. Ordrebacklog i divisjonen, den på 740 millioner, der cirka 351 millioner av denne forventes levert i løpet av 2026, og cirka 340 millioner av backloggen relaterer seg til estimatet vårt på rammeavtalen med Equinor.

Så har vi Energy-divisjonen. Vi ser jo første kvartal viser en positiv utvikling.

Det økning både i inntekter og EBITDA sammenlignet med tidligere perioder. Og det drevet av økt aktivitet og gradvis forbedring av driften.

Vi har inntekter i kvartalet på 132 millioner, en økning da på 3% sammenlignet med samme kvartal i fjor, og en økning på 4% mot forrige kvartal. Det viser stabile inntektsnivåer, men som vi tidligere også har kommunisert, så har vi fortsatt noe for lav aktivitet for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse.

Omsetningsnivået da påvirker også lønnsomheten, men vi ser jo da en god positiv trend inn i første kvartal med en EBITDA på 11 millioner. Ja, og vi ser jo denne bedrede lønnsomheten i divisjonen, og vi har flere gode prosjekter, og vi ser jo at da kostnadstiltakene som ble implementert i 2025 har gitt effekt.

Vi har en ordreinngang i kvartalet på 96 millioner, som en solid økning sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor, samtidig som det en liten nedgang fra foregående kvartal. Det gir en ordrebacklog i divisjonen på 348 millioner, og av dette så forventes 222 millioner levert i 2026.

Ser vi litt på vår netto rentebærende gjeld. Og vi starter med å se på sliden her på søylene til venstre.

Det viser konsernets anvendelse av kapital og finansieringen av denne, og vår kapitalbase, den i hovedsak eksponert mot leasingeiendeler og maskiner og driftsmidler samt immaterielle verdier og goodwill. Og i detalj så gjelder det leieavtalene våre i hovedsak på Mongstad og Godnes.

Det utleieutstyr, capping stack, BESS utleieportefølje, og så det goodwill fra tidligere oppkjøp. Og når dere ser på hvordan denne kapitalbasen finansiert, så har vi en egenkapital ved utgangen av kvartalet på 637 millioner, leasingforpliktelser på 375 millioner, og da denne netto rentebærende gjelden, som da eksklusiv leasinggjeld, på 71 millioner.

Og midt på sliden her så ser vi utviklingen av netto rentebærende gjeld seneste kvartalene. Vi ser at denne opp fra 38 millioner ved utgangen av fjerde kvartal.

Og denne effekten, det tilsvarer da i hovedsak cash-endringen i kvartalet, og kommer tilbake til den endringen på neste slide. Vi ser også at på grafen at nivået fortsatt betydelig under de nivåene vi så i de 3 første kvartalene i 2025.

Og vår netto rentebærende gjeld, den består i hovedsak av 50 millioner i langsiktig bankgjeld med forfall i 2027. Vi har 30 millioner i langsiktig bankgjeld med forfall fortløpende frem mot 2031.

Vi har noen andre mindre poster, og så har vi en kontantbeholdning da på 16 millioner. Og knyttet til vår bankfinansiering så har vi våre covenant-krav, og Scana compliant med alle disse ved utgangen av Q1.

Og vi ser vi har en NIBD over vår rullerende 12 måneders covenant EBITDA på 0,9, som godt under kravet vårt på 2,5. Da ser vi litt på cashflowen i kvartalet, og vi har en kontantstrøm fra drift på minus 4 millioner.

Den består i hovedsak av en EBITDA på 51 millioner og en endring knyttet til arbeidskapitalbinding på minus 52 millioner. Og dette da en økning i arbeidskapitalbinding, og det skyldes i all hovedsak timing i prosjekter og timing på kundeinnbetalinger inn mot kvartalsslutt.

Vi har en kontantstrøm fra investeringer på minus 4 millioner, og det i all hovedsak CapEx, og nivået vårt på CapEx, det som forventet med mindre løpende driftsrelaterte investeringer. Vi har kontantstrøm fra finans, som var negativ med 29 millioner, og det jo en forholdsvis stabil utbetalingsstrøm fra kvartal til kvartal.

Vi har leiebetalinger på fasiliteter og utstyr på 21 millioner, og så har vi betalt rente på 8 millioner, som rente på leasinggjeld og rente på banklån. Og sum cash flow, det gjør at vi går fra en cashbeholdning på 54 millioner ved utgangen av forrige kvartal til en netto cashbeholdning på 16 millioner ved utgangen av første kvartal.

Og ved utgangen av kvartalet så hadde da Scana en likviditetsreserve på 176 millioner. Og til slutt så ser vi på vår ordrebacklog, og denne sliden viser da fordelingen av denne de neste årene.

Og vi har en solid ordrebacklog i konsernet, 1,08 milliarder ved utgangen av kvartalet. Og som vi ser, 573 millioner forventes levert i 2026 med da fordelingen 222 millioner på Energy-divisjonen og 351 millioner på offshoredivisjonen.

Og det var det rundt tallene og detaljene, så da det klart for Q&A og gir ordet over til vår kommunikasjonssjef Anette Dyvik.

Takk, Morten. Før vi går over til spørsmålene som har kommet inn, så vil jeg bare nevne at vi har en investornettside som du kan finne via scana.no.

Det har kommet noen spørsmål siden forrige kvartalsslutt knyttet til aksjonærlistene våre. Disse finner du da på investor web-seksjonen vår.

Her kan dere stille spørsmål også mellom kvartalspresentasjonene, lese svar som vi har gitt til andre aksjonærer, og finne mer informasjon om selskapet. Men jeg tenker vi kan starte med de spørsmålene vi har fått inn i dag.

Det fortsatt mulig å sende inn nye spørsmål underveis. Men det første spørsmålet som har kommet inn, hvordan ser dere på veksten av datasentre som et marked?

Vi har jo gjennom PSW Power & Automation en ganske sterk posisjon i dette datasentermarkedet på nødsstrømsiden, der vi har rammeavtaler med viktige aktører. Og så jo dette et veldig politisk marked, sånn at fremdriften i markedet, altså det jo slik at får man lov til å etablere et datasenter og får man strøm, så gjør man det i Norge.

Så det i all hovedsak red tape da som regulerer hvor fort dette går med datasenter. Vi har en tung posisjon på leveransesiden, både når det gjelder tradisjonelle nødgeneratorer og ikke minst når det gjelder BESS-leveranser.

Men vi jo avhengig av at de politiske beslutningene og tillatelsene innvilges for at vi skal få levert noe. Så på samme måte som andre som leverer til datasenter, så vi veldig avhengig av politikk og byråkrati i denne settingen.

Men vi ser jo de underliggende kommersielle betingelsene absolutt på plass, og det betyr jo i vårt hode at dette kommer, spørsmålet når og i hvilken hastighet.

Takk. Hvis det del to fra samme innsender, dere nevnte forrige presentasjon at dere fortløpende vurderer blant annet utbytte.

Har det blitt diskutert noe mer?

Altså, dette jo en diskusjon som i all hovedsak foregår i styret, og som ikke vi i administrasjonen har så mye med å gjøre. Jeg vet at disse diskusjonene jevnlig oppe.

Hva som blir utfallene og sånt, det kan jeg ikke spekulere i.

Fint. Da går vi videre til neste.

Her et spørsmål. Etter Odfjell Drillings sin BOP-hendelse, har dere merket noe økt etterspørsel etter capping stacken?

Kjøp eller leie for eksempel?

Ikke noe endring som kan knyttes til den hendelsen som blir dratt opp her, men det vi ser at vi har en større interesse for capping stacken i år enn vi hadde i fjor. Det tror jeg mer skyldes at boreprogrammene intensivert, og at vi på en måte har en capping stack som nå kan dekke nesten alle typer brønner, og at vi har et veldig stort geografisk nedslagsfelt for capping stacken.

Så jeg tror ikke det noen sammenheng mellom disse tingene. Jeg tror capping stacken og spesielt da mot utleiemarkedet dreier seg om en generell markedsvekst.

Det energiusikkerhet, det intensivering av boreprogrammer, det et marked i vekst, og det det som gjør at vi også ser økt etterspørsel etter capping stacken.

Takk. Neste spørsmål koblet litt til det første du fikk.

Innsenderen kommenterer at det manglet noe informasjon om datasentersatsingen i forbindelse med Energy-divisjonens kommentarer i presentasjonen. Da oppfølgingsspørsmålet, kan vi da lese dette som at Energy har BESS som et mindre satsingsområde enn tidligere?

Nei, det kan vi ikke. BESS et veldig viktig område for oss, men det jo et faktum både for oss og for alle andre at dette markedet har vært roligere i '25 og i innledningen av '26 enn det vi for eksempel så tilbake i '24.

Og bakgrunnsbildet for det jo i hovedsak at tilbakebetalingstiden opp mot strømpris har vært lenger, og ikke minst denne globale usikkerheten gjør at veldig mye av den private kapitalen har vært mer forsiktig. Dette jo et marked med betydelig innslag av privat kapital opp mot balansemarkedene på strøm og opp mot datasentertillatelser, og når det blir stor usikkerhet, så man mer tilbakeholden.

Vi ser imidlertid at det mer bevegelse nå enn det var i fjor, og vi har aldri hatt en lengre pipeline enn vi har nå på dette området. Så vi regner jo med en vekst, men det har vært rolig, og det har også vært rolig i Q1.

Takk. Neste spørsmål, hvordan offshoreutsiktene nå med energisikkerhet som tematikk for mange land fremover?

Ja. Når det gjelder vedlikeholdsporteføljen da, så ser vi liten effekt av energiusikkerheten.

Der det sånn at vedlikeholdet rundt omkring, det skal gjøres litt uavhengig av oljeprisen, så der det små bevegelser. Hvis du da ser på øvrige leveranser som går mot olje og gass, så det slik at de ser effektene av dette.

Vi ser at den bekymringen vi hadde for at det var lite forespørsler for eksempel forbundet til tie-ins, FPSO-er, nybygg, den type ting, der har det vært en betydelig økning de siste 2 kvartalene. Og det kan i alle fall skyldes at de langsiktige oljeprisestimatene høye, som gjør at i alle fall det det vi blir fortalt, at flere av de prosjektene som har lagt i skuffen tatt ut av skuffen og nå kommet opp på pulten.

Så ja, vi ser den effekten.

Takk. Bare som en påminnelse, det fortsatt mulig å sende inn nye spørsmål.

Da går jeg over til neste som har kommet inn. De siste 6 månedene virket det som at det har vært mange ansettelser som har vært utlyst av selskapene i Scana.

Dette en form for ekspansjon, eventuelt endring av kvalifikasjonsbehov, eller erstatning av tidligere ansatte?

Det selvsagt en kombinasjon av alle disse, men hovedtrenden at vi har redusert overheaden vår og funksjonærnivået, og så prøver vi å jobbe hele tiden med å forsterke det andre i selskapet. Og det jo selvsagt fordi at vi ønsker mer krefter som har fakturerbare timer, og mindre utgifter på de timene som ikke fakturerbare, rett og slett for å gjøre oss mer konkurransedyktige.

Så det jo hovedtrendene. Og så det jo sånn at det knapphet på fagarbeidere generelt i Norge, så det viktig å få tak i de dyktige folkene som fagarbeidere, så det der fokuset har lagt, mens vi reduserer og har redusert oss, som dere kjent med, litt på funksjonærsiden.

Og det jo litt det vi ser når vi da ser på resultatene våre, ikke sant? Vi kunne ønsket oss enda høyere omsetning, men vi klarer å levere sterke resultater, og det fordi at vi mer robuste, mer spisset og mer konkurransedyktige rett og slett.

Takk. Her et spørsmål knyttet til Vest Asset Management, og det knyttet til hvordan de performer per nå.

Det står et spørsmål knyttet til et oppkjøp, men det et selskap som ble stiftet av Scana. Ser dere noen ytterligere synergier knyttet til dette selskapet fremover?

Altså, kanskje 3 ting å si om det. Vest Asset Management har etablert seg som et selskap som leverer stabilt og trygt et lite resultat hver måned.

Når det gjelder strategisk utvikling av Vest Asset Management, så ser vi egentlig én strategisk retning som går på utvikling av Vest Asset Management på egne ben. Det dreier seg om å utvide porteføljen med eiendom som de gjør drift og vedlikehold for.

Og det en strategi vi følger, og som vi jobber med hele tiden, og som vi har noe suksess med. Og så det den andre delen som kanskje spørsmålet gjelder da, og det jo da strategiske prosjekter og strategiske grep som kan gjøres som også har synergier med de øvrige selskapene.

Der det slik at det som hovedstrategien der, det jo det vi kan kalle for shared service i landets kanskje viktigste industriområde, som Mongstad. Altså Vest Asset Management et instrument som har mulighet, evne og gjennomføringsevne med vår støtte og synergier mot de andre Scana-selskapene til å tilby shared service på industriområdet og rundt Fensfjorden.

Og i den sammenheng så det selvfølgelig også synergier til de andre selskapene, men da særlig på dette shared service-området.

Takk. Nå har kommet et spørsmål knyttet til ordreinngangen.

Hva den underliggende årsaken til at ordreinngangen i energisegmentet nesten har stoppet opp dette kvartalet?

Ja, altså for det første så det viktig å huske på at hvis vi sammenligner med første kvartal i '25, så det vesentlig bedre ordreinngang i dette kvartalet enn det var da. Når det sagt, så det slik at usikkerheten nok preger beslutningene.

Det faktisk sånn at pipelinen har aldri vært større enn den nå, og det gjelder egentlig alle tre segmentene våre, men beslutningene færre. Det fører selvfølgelig til økt konkurranse.

Når det få prosjekter som blir besluttet og avgjort og faktisk kommer ut i markedet, så blir det et press, og da blir det færre uttelling på mange aktører, og det nok det vi ser. Fordi den faktiske omsetningen av kontraktene lav, mens pipelinen bare vokser og vokser.

Men likevel, det vesentlig bedre enn Q1 2025, men ja, vi ønsker oss mye mer fart på markedet i Energy, og vi ganske sikre på at det kommer.

Takk. Her et spørsmål som for så vidt knyttet litt til det, men det var litt ekstra momenter, så tenker vi tar det i samme slengen.

Dere kommuniserer at pipelinen på all-time high-nivå samtidig som ordreinngangen i Q1 var på 312 millioner kroner og book-to-bill på cirka 0,75. Kan dere utdype hva som forklarer avstand mellom den sterke pipelinen og den faktiske ordreinngangen i kvartalet?

Det primært timing i kundebeslutninger, lengre salgsprosesser, eller ser dere tegn til at enkelte prosjekter bare skyves ut i tid? Det hang litt sammen med det forrige.

Ja, kanskje 2 hovedtendenser. På elektrifisering så det sånn at usikkerheten rundt payback time egentlig på investeringene preger beslutningene, så selv om vi ser at pipelinen bare øker og øker, så det den usikkerheten som rundt fremtidig prising som gjør at det tar lenger tid.

Så har vi olje og gass. Der ser vi på en måte kanskje et motsatt, altså energiprisene har gjort at etterspørselen større.

Der det mer et kapasitetsspørsmål, ikke sant? Mengden prosjekter når de kommer ut av skuffen og opp på pulten samtidig, så skal alt tastes, prosesseres og ut.

Og begge deler resulterer jo i en pipeline som høy, men en god del prosjekter som også beveger seg mot høyre. Og så, som sagt, de prosjektene som kommer ut, når det for lite i forhold til den kapasiteten som bygd opp i markedet, så vi tilbake til tradisjonell tilbud og etterspørsel, og da blir det prispress.

Så vi trenger på en måte at flere prosjekter faktisk kommer til beslutning for at vi får en bedre balanse i markedet, og det tror vi på i de kvartalene som kommer.

Takk. Da har det kommet et spørsmål knyttet til Equinor-rammeavtalen, som har en opsjon for fornyelse i 2029.

Kan dere si noe om status på dialogen med dem rundt en eventuell forlengelse, og hvilken risiko representerer dette for aktivitetsnivået i 2027 og fremover?

Nå jo vi inne i første året av første opsjon, og i alle fall ikke så jeg kjenner til og i alle fall ikke som har berørt meg, har ikke opsjonsutøvelsen i '29 i det hele tatt vært berørt. Hvis vi skal se bakover i tid, så det sånn at normalt har opsjonsutøvelsene vært gjort i siste halvår av inneverende kontrakt.

Unntaket var jo for oss i fjor, da fikk vi en opsjonsutøvelse nesten et år før vi gikk inn i opsjonen, altså i første kvartal 2025, med en opsjon som startet da i år. Det uvanlig.

Så basert på det vi har av historikk med Equinor og basert på den dialogen vi har, så ikke opsjonsutøvelse et tema. Det vi konsentrerer oss om, det at vi skal ha en fornøyd kunde som opplever og kjenner på at vi en trygg leverandør som jobber sikkert og som leverer effektive tjenester til de.

Og det så enkelt, det stein på stein, og så kommer opsjonene som en konsekvens av det.

Ja. Neste spørsmål som har kommet inn her: Foreligger det noen planer om å redusere antall aksjer utestående ved en reverse split?

En gang til.

Foreligger det noen planer om å redusere antall aksjer i Scana som utestående ved en reverse split?

Du begynte på den, vær så god.

Ja, jeg kan bare fort svare på det at gjør det ikke, så det ingen planer og ikke vært diskutert å gjøre det.

Det var nå et greit svar det. Kommet et spørsmål til, som gjerne går til deg, Morten: Hvordan bør vi tenke rundt endringen i arbeidskapital, ettersom det slår kraftig ut på fri kontantstrøm for hvert kvartal?

Hva en normalisert endring i arbeidskapital i året?

Ja, altså arbeidskapitalen, den har jo økt som nevnt da i Q1, og den varierer jo mye fra kvartal til kvartal. Den varierer mye gjennom kvartalet, og det skyldes at vi veldig prosjekttunge.

Det aktivitetsdrevet, og nå på Q1 så var det mye drevet av noe forsinket innbetaling fra kunder. Og nivået på arbeidskapital vil variere da med aktiviteten, og det har det gjort historisk og vil det også skje fremover.

Vi har en god likviditetsreserve for å ta unna for disse endringene. Vi har et veldig fokus på arbeidskapitalen.

Hvis vi ser historisk så ligger vi under de nivåene vi har vært på, så vi kan jo i hvert fall slå fast at vi har forbedret arbeidskapitalbindingen nå de siste kvartalene. Men forventningen at den vil variere fremover, men ligger nå på et forholdsvis komfortabelt nivå.

Da det kommet et nytt spørsmål her: Ser dere mulighet for å redusere overheaden ytterligere gjennom normale endringer av kostnadsbasen også fremover? Eventuelt å hente ut synergier mellom de operative selskapene?

Ja, men heller ved at vi forsterker kapasiteten på de fakturerbare timene. Vi har ikke noen planer om ytterligere reduksjon av overhead.

Den begynner å fungere veldig godt. Men det kapasitet til vekst, som vi har sagt tidligere i dag, og det betyr at vi skal forsterke oss på den siden av organisasjonen som har fakturerbare timer.

I takt med markedet.

Takk. Da går vi over til neste spørsmål: Hva status på operations i Namibia, da for så vidt nå og så framtidsutsiktene?

Ja, i Namibia så leverer jo vi risertjenester til de som har borekontrakter. Akkurat nå det lav aktivitet, så vi da avhengig av de borekontraktene som måtte komme fremover, og at vi får lov å levere der.

Så der det veldig sånn kort horisont og på en måte innenfor et marked som vi i veldig liten grad kan påvirke. Vi der hvor kundene ønsker at vi skal være.

Det har vært slik i Namibia over lengre tid. Hvis kundene fortsetter å være i Namibia, så skal vi være der i lag med de.

Hvis de reiser annetsteds hen, så blir vi også med der.

Takk. Så ble det nevnt i presentasjonen at alle selskapene i offshore bidrar med positive bidrag inn i resultatet.

Vil det si at trenden i Skarpenord nå snudd? Hva har vært underliggende drivere til dette, marked, interne justeringer, og hvordan fremtidsutsiktene for selskapet, altså Skarpenord?

Altså, Skarpenord har over tid hatt en dyktig administrasjon og ledelse, og de har gjort organisatoriske endringer, de har gjort prosessuelle endringer, slik at Skarpenord faktisk nå over tid har levert stabile, gode resultater, klokkefint. Og det sånn at hvis du går inn og ser på tallene så vil du se at det gjelder tilfelle for de 2 siste årene.

Og det i all hovedsak intern forbedringer på prosess og på organisasjon som da ledelsen, eksisterende ledelse i Skarpenord, har levert på. Så ja, det tror jeg egentlig nok sagt.

Og de fortsetter å levere stabilt. Når det gjelder markedet, så blir de også truffet av det forsterkede offshoremarkedet som jeg snakket om tidligere.

Altså vi har jo et marinemarked som relativt stabilt, LNG forsterket, men nå også det en viss forsterkning innenfor de tradisjonelle olje- og gassleveransene, og henger det sammen med energiprisene.

Takk. Da kom det faktisk flere spørsmål knyttet til det samme temaet: Pågår det en konsolidering innenfor energimarkedet?

Det i alle fall slik at som vi har kommunisert til markedet før rundt Energy-divisjonen vår, så vi i en prosess der vi på en måte over tid bygger opp igjen tall og nivå, og så har vi en plan om å gå tilbake til markedet med PSW Power & Automation når vi kommet dit. Men det også slik at vi ser at det veldig høy aktivitet og interesse i dette feltet.

Og det betyr at vi får en del henvendelser som ytrer interesse rundt PSW Power & Automation, og jeg tror det det som ligger i spørsmålet. Og hvis det skulle skje noe som av større betydning, så det jo sånn at da vil vi melde det til markedet.

Men ja, vi merker en økt interesse, og ja, vi ser at det en del konsolideringstendenser i markedet.

Takk. Da ser det ut som vi nærmer oss på de siste spørsmålene som har kommet inn, men før jeg tar det, det kan jo hende det kommer flere, så vil jeg bare minne om at det fortsatt en mulighet til å sende inn nye spørsmål.

Vi skal ta de som kommer. Her det et lengre spørsmål, så da får dere lytte godt.

Hvilke inntekter har Scana fått av avsaltingsanlegget eller testsenteret til Flocean, som dere har en MoU-avtale med på Mongstad? Til nå har de hentet inn rundt 100 til 200 millioner i markedet fra store aktører i bransjen for videreutvikling av konseptet sitt.

De ble kåret til en av de beste oppfinnelsene i 2025 av Time Magazine, noe som viser potensial. De har nylig laget avtaler blant annet på Maldivene og med Alver kommune, som da der tilknyttet til Mongstad, om montering av disse avsaltingsanleggene og har montert testanlegg flere steder i Asia.

Hvilke kontrakter og inntekter forventer Scana å få av Flocean i fremtiden hvis de skulle lykkes med satsingen?

Kanskje først og fremst si hva vi har gjort sammen med Flocean. Flocean en flott kunde, og vi har levert flere prosjekter til de.

Dette veldig fine folk, og de har et fantastisk spennende produkt. I hovedsak så har vi levert produkter og tjenester ved at vi gjennom Vest Asset Management selvfølgelig gjør drift og vedlikehold og prosjektutvikling av eiendom, bygg og anlegg for de.

Men vi har også via PSW Technology levert tjenester i forbindelse med den første installasjonen og piloten deres som nå står på havbunnen i Fensfjorden, ved at hele testing- og commissioning-scopet ble gjort i våre lokaler. Vi har jo betydelig krankapasitet og pitter og sånn i infrastrukturen til PSW Technology, som da Flocean har gjort seg nytte av for å kunne gjøre all testing og utprøving og sånn lokalt.

Vi guider jo ikke, så hvilke prosjekter vi skulle få fremover fra Flocean, det ønsker jeg ikke å kommentere noe på, annet enn å si at dette en veldig spennende teknologi med fine folk, og vi ønsker de lykke til og håper at vi får lov til også å levere produkter og tjenester til de fremover.

Takk. Da ser det foreløpig ut som vi har fått besvart de spørsmålene som har kommet inn.

Det har kommet mange interessante spørsmål, det takker vi for. Vi vil takke for dere som har fulgt med i dag.

Ta en titt inn på investornettsiden vår via scana.no. Den kan vi vel si at neste uke blir det en lansering av en ny versjon av denne, så det kan gi enda mer investorverdi.

Og der kan dere som sagt sende inn spørsmål også mellom presentasjonene. Her kom det et siste spørsmål, så vi tar det selvfølgelig før vi gir oss, kan hende det kommer flere.

Odfjell Drilling stoppet drift etter hendelsen. Hvor mye har dette betydd for Scana?

Jeg tror jeg skal svare på det sånn at Odfjell en av våre mest stabile og gode kunder, og jeg oppfatter det sånn at Odfjell også oppfatter oss som en av sine stabile og trygge leverandører. Og det betyr at når Odfjell har behov for hjelp, så stiller Scana opp.

Det det jeg har tenkt å si om det.

Yes. Ok.

Ja, men da som sagt, det fortsatt mulig å sende inn spørsmål mellom kvartalspresentasjonene via investornettsiden vår, som dere finner fra scana.no. Vi vil takke for alle gode spørsmål og for at dere har fulgt med i dag, og så ønsker vi dere en riktig god torsdag videre.

Takk for oss.