Hei og god morgen. Da klokken blitt halv ni.

Ønsker velkommen til investorpresentasjon i Kraft Bank ASA, 2. kvartal 2026.

Mitt navn, det Svein Ivar Førland. Eg administrerende direktør i banken.

I tillegg så har vi med da Ole Jakob Olsnes, som finansdirektør og som kommer til å overvåke chat-løsningen og spørsmål som måtte komme der. Ole Jakob, skal vi bare sjekke at du som sitter på en annen lokasjon i dag har lyd, om mulig?

Ja, tror det skal være i orden her altså.

Det ser veldig bra ut. Takk skal du ha.

Da starter vi bare på presentasjonen. Den jo sendt ut da via børsen sitt system og lagt ut på nettsidene våre.

Og det som sagt mulig å stille spørsmål i chat-løsningen, så besvarer vi de til slutt. Og da starter vi som alltid med en rask gjennomgang av det som Kraft Bank egentlig driver på med.

Målet vårt, det å møte kundene med respekt. Vi betjener en kundegruppe som har en krevende situasjon.

De ikke alltid vant med at når de kontakter finansinstitusjoner eller banker at de blir møtt med forståelse og respekt. Det prøver vi å få til.

Vi leter alltid etter en bedre økonomisk situasjon for kunden etter at vi har fått en løsning hos oss enn det de hadde før de kom inn. Og dersom vi ikke finner en løsning, så vil vi gi et avslag på å kunne hjelpe kunden dersom løsningen ikke blir bedre.

Og vi vil og at kundene våre skal gå tilbake til en ordinær bank. Gjennomsnittlig så ligger de hos oss i cirka 2 år.

Og det egentlig helt greit. Så hele forretningsmodellen vår da egentlig bygd på å hjelpe mennesker ut av økonomiske problemer, og så det da og lønnsomt for oss og for investorene våre, sånn at kombinasjonen av dette veldig god.

Ja. Og det betyr en god del for samfunnet.

Når vi snakker om samfunnsansvar hos oss, så det egentlig den jobben vi gjør i forhold til kundene hver eneste dag. Påvirker mange mennesker og mange lokalsamfunn med at folk får bo i de boligene som de har, og barna får vokse opp i det lokalmiljøet som de har vært alltid.

Tidligere så har vi hatt med en setning her om at vi den eneste norske banken som egentlig nå opererer i dette segmentet, men der så vi nå rett før sommeren så kom da konkurrenten vår, Instabank, og avlyste flytting til Finland. Så nå det da 2 norske banker som fremdeles opererer i segmentet og som holder til i Norge.

Det bra. Så vi har nå hjulpet siden oppstarten nesten 2 850 kunder.

Det ligger på cirka 140 i kvartalet av de som vi da hjelper. Det har vært veldig stabilt over lange tid, og det som da påvirker hvordan det går med veksten vår, det i veldig stor grad innfrielser, altså hvor raskt kundene da går ut igjen.

Dette vi veldig fornøyd med, og det veldig mange som etter hvert nå har fått god hjelp i fra oss. Vi trekker ut hver eneste kunde, og vi viser da oversikt og over hvordan vi definerer de kundene vi har fått inn, om vi ser på det som en suksess, det vil si da at de går tilbake igjen til en ordinær bank etter at de ferdige hos oss.

Vi har betinget suksess, det de som går tilbake igjen til en spesialbank. Noen av de kunne vi nok kalt en suksess og dersom de da går på at de får en lavere pris, men de som går på da mislighold og økt gjeld vil jo da være delvis suksess.

Så det cirka 9-10% som da går ut med at enten boligen blir solgt, tvangssolgt eller inndrevet. Og så det en 3-4% som vi da definerer at vi ikke lykkes med.

De kom til oss i fra en spesialbank, og de går tilbake igjen til en spesialbank. Det liker vi ikke, men det en del kunder som går på nye smeller og som trenger ny hjelp.

Og vi ganske nøye på at når vi hjelper kunder som kommer fra spesialbanker, så skal det være enten på grunn av at de kan få en lavere pris hos oss eller fordi at de har hatt en ny situasjon som har oppstått. Ja, da går vi over på tallene.

Nå skal ikke jeg gå gjennom hvert av disse hovedpunktene her, det kommer vi tilbake igjen til på hver foil etter hvert, men vi har et overskudd etter skatt på 13,4 millioner mot 16,5 i samme periode i fjor. Det noe ned.

Og det vi egentlig ikke helt fornøyd med. De viktigste grunnene til det, det skal vi og komme tilbake igjen til, men jeg kan bare nevne hovedpunktene her.

Det jo da høyere tap enn det vi hadde i fjor og det som egentlig da forventes at skal være normalt for oss. I tillegg så kostnadene noe opp, kommer i veldig stor grad av økt markedsføring som har gitt oss en betydelig større andel med direktekunder som da kommer rett inn til oss.

Resten av disse punktene skal jeg komme tilbake igjen til etter hvert. Men det som det litt oppmerksomhet på, det utbytte.

Der utbetalte vi halvparten av fjorårets overskudd i fjorårsresultatene, og så sa vi at resten vurderer styret forsvarligheten på å betale ut i august. Det hadde styret møte på i går, og utbetaler nå 50 øre til.

Det vil si at de holder tilbake igjen cirka 25 øre for å ta høyde for videre vekst inn i dette året. Men det betyr at samlet sett så vil vi da betale ut 83% av fjorårsresultat i utbytte, samlet da det som ble betalt ut i april og det som kommer nå til å betale ut i august.

Veksten har ligget ganske flatt over et år. Nå ser vi at vi tilbake igjen i nettovekst.

Vi har cirka 120 millioner kroner i nettoutlånsvekst i andre kvartal. Det vi fornøyd med.

Siste 12 måneder så det 230, og det og det som grunnen til at vi da holder tilbake igjen noe av utbyttet for å ta høyde for videre vekst i tredje og fjerde kvartal, sånn at vi kapitalmessig i forhold til kravet ikke har noen utfordringer knyttet til det. Nettoutlån nå, det da på 3 3,840 milliarder, og vi forventer at det vil ligge på 3,9 til 4 milliarder kroner med slutten av året.

Her ser vi da at nysalget det ganske godt på oppi mot 500 millioner kroner, og så det da innfrielsene som egentlig avgjør hvordan nettoveksten ser ut så lenge vi har godt nysalg. Men vi fornøyd med der vi ligger nå på vekst.

Det forventer vi at vil vare videre, og vi ser at det har vært et godt trykk i markedet. Vi registrerer og at det økning som rapporteres i fra inkassoselskapene på både inkasso og forbruksgjeld som tatt opp i løpet av første halvår og sommeren nå i år, som vi forventer at det vil medføre at det flere kunder som kommer til å trenge hjelp i den perioden vi nå går inn i.

Veldig ofte så jo september en av de månedene der det veldig stor pågang, der mange får trykket etter sommerferien som de har vært gjennom. Resultatet som sagt, vi ikke helt fornøyd med det, men det greit nok, tror jeg rett å si.

13,4 millioner etter skatt, 26 millioner før skatt. Det tapsavsetningene som påvirker allermest.

De skal vi komme tilbake igjen til. Det gir en avkastning på egenkapitalen for konsernet på 10,5%.

Der hadde vi 14,1 i fjor, og vi har jo sagt ganske lenge at vi forventer at det skal løpende ligge opp i 15%. Det forventer vi ennå, men vi ser at vi har fått en dip nå på grunn av egentlig det som har med mislighold og tapsavsetninger.

Ser vi da på inntektssiden, så det litt lavere inntekter i kvartalet. Mye av det kommer da ifra dette 100% eller nesten 100% nå eide låneformidlingsselskapet som heter Varde, som da har hatt et svakere kvartal enn vanlig.

Samtidig så har vi egentlig morarenter som inntektsføres på boliger som da solgt, som vanligvis gir oss en del ekstra inntekter i hvert kvartal. Det har vært litt lavere i dette kvartalet.

Ja. Kostnadsutviklingen, den høyere.

Vi har brukt mer på markedsføring, det helt bevisst, sånn at når vi får direkte saker inn som da ikke kommer fra låneformidlere, så det da en helt annen økonomi rundt det for kunden og som bank. Og de inntektene ble jo da periodisert over 2 år, mens kostnaden ved den direkte markedsføringen, den kommer direkte.

Og det egentlig det som gjør at det slår ut her i stor grad. Ellers så ligger kostnadene veldig stabilt.

Ja, og vi investerer som vanlig i nye IT-systemer på den takten som egentlig har holdt disse årene. Renterisikoen tror jeg ikke vi skal bruke så veldig mye tid på nå, men vi rapporterer på den ennå.

I den grafen her, altså oversikten, så viser jo da disse grønne punktene lån som gitt med rentegaranti. Vi hadde jo mye av det, og det ga oss en del utfordringer når rentene steg kraftig.

Nå vi gjennom det, og det egentlig for så vidt en normale andel som ligger med det nå. Vi gir fremdeles disse lånene med en 5% rentenetto over vår egen innskuddskostnad, og de egentlig som så ikke en utfordring for banken lenger.

Og det et godt produkt for mange kunder, for det låser jo da utviklingen i renten for de i alle fall i forhold til oppsiden. Denne oversikten med utlån, altså størrelsen og loan to value, altså hvor høy belåningsgrad det på boligene, har og vært veldig stabil over lang tid.

Vi ser at 67% av utlånene under 6 millioner i størrelse. 94% av utlånene, de under 85%.

Nå det jo gitt en økning på at en kan belåne opp til 90%, det vi veldig forsiktige med. Og med det boligmarkedet som vi nå ser kanskje særlig i de største markedene på Østlandet, så betyr det at vi skal være litt forsiktige.

Gjennomsnittlig belåningsgrad, den altså på nesten 67%, og engasjementene fremdeles på 2,3 millioner, og det egentlig nivåer som helt likt til det som en vanlige sparebank har. Det eneste som skiller vår portefølje ifra ordinære sparebanker, det at våre kunder har betydelig høyere misligholdsrisiko enn det som kunden i en ordinær bank vil ha på grunn av at de kommer inn til oss med problemer allerede, selvfølgelig.

Kan og nevne at disse verdiene som da ligger bak disse her belåningsgradene, de oppdateres kvartalsvis. Vi har fått spørsmål på hva betyr da boligprisnedgangen som nå observert i markedet i store deler av landet egentlig, det tatt inn her i den grad det reflektert i boligprisene på omsatte boliger, så verdiene som vi har med her, de oppdatert per 30.6.

Og da altså ja, nesten alle lånene våre sikret med pant i bolig. Vi gir noen få lån i tillegg, og så ligger vi igjen med noen få lån på boliger som blitt solgt der det da ikke fikk en pris som var nok til å innfri lånene hos oss fullt ut.

Og det og noe av det som gjør grunnlaget for tapsavsetningene som vi har både dette kvartalet, men og i tidligere kvartal, at det boliger som omsettes enten frivillig eller med tvangssalg der prisen som oppnås lavere enn forventet og det ligger litt lån igjen. Det tar vi da løpende og setter av for.

Ja. Tapsgraden da, den som sagt høyere enn det vi forventer og det vi egentlig liker.

Det må vi være helt ærlige på, og det disse boligene og omsetningene som jeg nå nevnte som mesteparten av grunnen til det som ligger bak det. Her det og kundeadferd og ulik opptreden i forskjellige situasjoner som slår inn, men dersom kunder trenerer at boliger blir solgt, når kunden da i mislighold, så vil de da ligge og generere ytterligere renter som legges på lånene og som da gjør at en etter hvert spiser opp den sikkerhetsmarginen som en startet ut med når lånet ble innvilget.

Så noe av den viktigste jobben vi gjør akkurat nå, det å prøve å finne ut de planene kundene legger, har de egentlig tenkt å følge de. Det slår i veldig stor grad ut i økonomien for oss på den enkelte kunden.

Vi har ikke konstatert noen tap i kvartalet, og samlet sett siden vi startet opp så det da konstatert 13,5 millioner kroner. Og det da altså siden 2018, og da har vi i den perioden kvernet igjennom 12 milliarder i lån som da ligger bak de konstateringene som.

Og der har vi da oversikten her på avsetningene og misligholdet. Så vi ser at det ligger stabilt på og har ligget det i en lang periode på pluss/minus 15%.

Det og noe som vi jobber enormt mye med hver dag, prøve å drive det inn og drive det ned. Men det en veldig seig materie når kunder kommer inn i en situasjon der de da får betalingsproblemer.

Etter at vi hadde den perioden med sterkt økende renter og egentlig dyrtid i samfunnet på veldig mange områder, så har det og slått inn for de som da blitt kunder hos oss og som var kunder hos oss, sånn at de har fått en mer krevende situasjon. Det slår seg ikke ut i den samme størrelsen på tap, selv om tapene har økt en del, men mislighold gir oss likevel mye arbeid, og det binder selvfølgelig en del kapital.

Kapitaldekningen, den på 24,3% etter annet kvartal. Hvis vi hadde regnet med årsresultatet, det vil si at da måtte vi revidert det, så hadde vi vært på 25,5%, så det komfortabelt med det vi har til disposisjon.

Vi har et kapitalkrav nå som på 23,7%, og med den forventede veksten som vi da har i tredje kvartal så valgte da styret å holde tilbake litt av utbyttet. Og det nok sånn det kommer til å se ut og framover de årene vi går inn i.

Det ikke den store veksten, så betaler vi overskuddet ut som utbytte. Det en fornuftig vekst, ja, så tar vi den, og da holder vi tilbake det vi trenger til det, kanskje på det nivået som vi ligger på nå.

Ja. Vi forventer for så vidt ingen endring i kapitalkravet ifra myndighetene totalt sett p.t.

Vi har vært igjennom dette tidligere, hvordan det ble bygd opp, men vi har registrert nå at, som jeg nevnte i starten, en av konkurrentene våre som egentlig var i ferd med å flytte til Finland fikk en ny gjennomgang ifra Finanstilsynet og en reduksjon på nesten 2% i kapitalkravet sitt. Det for så vidt en veldig lik organisasjon og portefølje som oss, som vi har jo da et berettiget håp om at en ny gjennomgang og hos oss vil kunne gi en reduksjon i kapitalkravet og for Kraft Bank.

Ja, utbytte da høyt etter at vi la om policyen på det i år, sånn at nå har vi betalt ut snart 83% for i år. Vi har og betalt ut tidligere, som dere ser i oversikten her, og vi kommer nok til å gå mer over til å være en utbyttebank enn det som var planen når vi startet opp etter at vi da har tatt ut den veksten som vi trengte fram til der vi nå.

Og så blir det en avveining med veksten som kommer løpende og hvordan konkurransen ser ut i markedet. Vi kommer ikke til å være villige til å gå inn i noen sånn sterke priskriger der vi skal gi vekk overskuddet for volum.

Da velger vi heller å være litt forsiktige og betale tilbake penger til eierne. Ja, og da har vi her de samme hovedpunktene som vi hadde i starten med overskuddet, med rentenettoen, veksten vi fornøyd med.

Kostnadsgraden kommer nok ikke til å være så høy som nå. Egenkapitalavkastningen forventer vi skal opp tilbake igjen løpende mot 15.

Tapsavsetningene har vi et sterkt mål om å få ned og egentlig levere på det nivået vi var på i første kvartal i år. Yes.

Da, Ole Jakob, har ikke jeg chatten oppe, men det har du.

Ja, da kan jeg ta det første spørsmålet. Det spørsmålet økningen i kostnadsgrad, betydelig opp til 44% i kvartalet, og spørsmålet kort og godt: Dette et midlertidig nivå, eller hvor ser vi det?

Der var det jo tre hovedkostnader i hovedsak i kvartalet. Det markedsføring som nevnt, så har vi brukt noe ekstra på juridisk bistand i noen kundesaker, og så har vi og brukt noe mer på IT.

Juridisk, den vil jo svinge, men når det gjelder markedsføring så det opportunistisk, men vi bruker mer på egen markedsføring, og det får vi jo igjen på inntjening nå. Når det gjelder hvor skal den her ligge, så blir den og påvirket av at vi har relativt mye likviditet nå, og etter omleggingen på fondsandeler som vi i hovedsak plasserer likviditet i, så ble jo inntektene på de ført på andre driftsinntekter, så inntekter fra likviditetsplasseringer ikke en del av rentenettoen lenger, det var de tidligere.

Vi har en litt svakere renteinntekt blant annet på grunn av at vi har litt nedperiodiseringer av sånne morarenter når de kommer. Ja, et langt svar på et kort spørsmål.

Potensialet til banken lavt på 40-tallet. Når vi der, der har vi vært enkelte kvartaler, da vi fornøyd kostnadsmessig, men ja, det mange elementer, da bare forbedringen av rentenettoen.

Så håper jeg det svarte på spørsmålet. Så det et spørsmål du kan få svare på, Svein Ivar: Det aktuelt å øke produktspekteret på Kraft Bank med for eksempel å tilby kredittkort?

Ja. Vi diskuterer løpende alle mulige produktmuligheter, men når det gjelder kredittkort så har vi vurdert at det må du faktisk ha en distribusjon for å legge ut som god.

Du må ha egentlig ganske spesialiserte systemer for å drive med det, så vi har valgt i alle fall så langt å si at det gjør vi ikke. De som vi ser lykkes med kredittkortvirksomhet, de har veldig ofte distribusjon gjennom samarbeid med store kundeorganisasjoner, om det trening eller alt mulig, flyselskap, butikker, kundefordelsprogrammer og så videre.

Så vi tror faktisk ikke at vi rigget for å gjøre det per i dag. Det kan selvfølgelig endre seg, og vi vurderer og vi regner jo på og diskuterer alle mulige segmenter egentlig løpende etter hvert som de dukker opp.

Men kredittkort har vi konkret vurdert og sagt nei, ikke nå. Egentlig akkurat det samme med forbrukslån, der vi ser at det betydelige utfordringer med drift i Norge, sånn at vi tror vi bruker pengene mer fornuftig med å være i det segmentet vi og gjøre det vi kan her.

Neste spørsmål, det svarte vi litt på, men jeg kan kanskje utdype litt til. Utbytteandelen på 83% av konsernresultatet noe vi kan forvente framover, eller var det ekstraordinært?

Svaret på det for nesten være både ja og nei. Altså, utbyttepolitikken inntil 100%, og det kommer til å brukes nokså opportunistisk, som også sagt ved årsavslutningen.

Det kommer til å praktisere det forrige år, sånn at vi tar ut 50% en gang i året etter generalforsamling, og så ønsker vi å beholde litt fleksibilitet framover. Og så ville vi se da etter halvåret gått om det rom for å utbetale mer.

Og så endte det jo på 83%. Så blir det sånn at hvis det blir mye vekst, så må vi beholde og holde tilbake mer, og har vi ikke vekst, så betaler vi tilbake til aksjonærene.

Så det kommer an på, men lønnsom vekst jo kanskje det vi vil ha allermest, men det gjelder å være disiplinerte. Og så det selvfølgelig mange ting som kan endre seg i kapitalkrav og rådighetsmuligheter på egenkapital og så videre, men alt annet like så blir det sånn det har praktisert framover som nå.

Ja. Så var det et spørsmål til: I dag guider dere på over 15% egenkapitalavkastning.

Hva de viktigste driverne for å løfte avkastningen fra 10,5 dette kvartalet, og når forventer man å nå det? Det viktigste på lang sikt jo å ha vekst, fordi at alt annet kostnader øker, altså lønn og husleie og driftskostnader det tikker oppover som kostnader gjør for alle andre.

Langsiktig så må en ha vekst, men vi ikke desperate på å ha det verken på ett eller to eller tre kvartaler. På kort sikt, og hvis vi da tenker neste kvartal, så det tapsavsetninger og en kontroll på kostnadene.

Det de to viktigste driverne. Renteinntektene våre, de tikker i riktig retning.

Vi har betydelig økte renteinntekter hvis vi sammenligner første halvår da i 2025 og 2026. Så hadde vi over 194 millioner i renteinntekter i første halvår 2026 mot 172 i første halvår 2025.

Og den skal nok fortsette littegrann til oppover, sannsynligvis i samme farten. Og så det å optimalisere balansen.

Akkurat nå per i dag så har vi veldig mye likviditet. Vi må ikke ha mer, men det ikke veldig raskt gjort å endre innskuddsmasse.

Ja. Håper det var svar på spørsmålet, men tapsavsetninger og kostnader på kort, og vekst på lang sikt.

Okay. Innskuddsdekningen veldig høy.

Hva tenker man rundt det? Det var jeg litt inne på.

Nå har vi veldig mye innskudd og da veldig mye likviditet som vi har satt ned prisen på uten at det foreløpig har resultert i veldig mye utgang, men det har i alle fall bremset inngangen. Det jo noe som skal med innskuddssammensetningen og prising av det må vi løpe ned, men det ikke veldig raskt å endre sammensetningen.

Ja. Så et spørsmål: Hvor mye nedgang i renteinntekter mot Q1 skyldes endring i mora?

Det husker ikke det tallet helt i hodet. Kan det ha vært 1-2 millioner cirka?

Jeg kan ikke ta det helt på ordet for det. Ja.

Da tror jeg vi var igjennom alle spørsmålene.

Ja, veldig bra. Hvis det noen som har eller får nye spørsmål etter hvert, så ta gjerne kontakt med oss.

Enten Ole Jakob eller meg. Vi liker veldig godt å få spørsmål og telefoner eller mailer ifra aksjonærer, eiere og andre som interesserte.

Kom det et siste spørsmål der, Ole Jakob?

Ja, det gjorde det. Historisk har innskuddsdekningen vært lavt på 100-tallet.

Det en målsetning? Svaret på det nei, vi har egentlig ikke en målsetning på innskuddsdekning, fordi at det den eneste finansieringen vi har utover obligasjonslån og egenkapitalen.

Så det sånn at vi styrer til å ha cirka 15% av balansen da i likviditetsformål, og da ender du opp på cirka 100 i innskuddsdekning, det på en måte limiten vår, så det det vi prøver å styre mot. Og så ligger vi noe høyt nå.

Så ja. Men vi styrer prisingen av innskudd ganske enkelt etter behov.

Har vi for lite innskudd og for lite likviditet, så setter vi opp prisen, og har vi for mye, så må vi justere ned. Men det ikke en konkret målsetning på det.

Nei, og som du sa i stad, Ole Jakob, så satte vi jo ned renter for en periode siden, og selv om det ikke påvirker volumet direkte akkurat nå, så betyr det jo da at kostnaden vil jo reduseres videre.

Ja, den fikk effekt fra 24. juni, så det var jo ingen effekt på dette kvartalet.

Nei. Okay.

Da tror jeg vi sier takk for at dere var med. Veldig kjekt å se at så mange har lyst til å ha presentasjonen vår.

Ta kontakt som sagt, og så vi tilbake igjen i oktober med tredje kvartal. Takk skal dere ha.