Takk for det, Rolf Jarle, og god ettermiddag allesammen. Det alltid kjekt å komme i gang igjen etter sommeren på denne fellespresentasjonen, og jeg skal ta dere gjennom noen av høydepunktene for SpareBank 1 Sør-Norge.

26. oktober 2023 var en milepæl for to banker: SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 SR-Bank, for da kunngjorde vi en stor fusjon mellom det som var landets sjuende største sparebank og landets største sparebank.

I løpet av de mindre enn 3 årene så har vi klart å levere over 100% avkastning til eierne våre. Vi har klart å bygge to banker sammen til ett lag, og vi har, i bilterminologi, mekket mye under panseret for å få en bank som virker best mulig for kundene våre, og som samtidig en god plass å jobbe og skaper avkastning for eierne.

En milepæl var det 10. februar når vi kunngjorde ny konsernledelse.

For å illustrere de synergiene som ligger i en sånn fusjon, så var det til sammen 18 i konsernledelsen i de to bankene. Nå det 6.

Det kalles synergier. Og det forplanter seg videre i organisasjonen.

Vi har oppi dette og vært offensiv. Vi har kjøpt eiendomsmeglerforetak, men det en regel som sier, «Don't fall in love with your assets.»

Vi har tatt et valg som annerledes enn det alliansen for øvrig har gjort. Vi har funnet ut at til å drive regnskapshusene våre så krever det så mye på teknologi at vi har funnet en partner som kan enda mer om teknologi og om regnskap enn det vi kan.

Og vi kunngjorde her for en tid siden at vi selger 55% av forretningspartner, og på den måten og lar dette med forenkling og effektivisering rulle videre i konsernet. Det frigjør kapital.

Det frigjør kapasitet. Og vi ønsker, enkelt sagt, å fokusere det enda mer inn mot kjernevirksomheten, og det vi tror vi aller best på, nemlig å drive lønnsom bank.

Noen tenker at i Stavanger alle veldig rike. Ja, det noen som har tjent mye penger i løpet av et oljeeventyr på 50 år, men det først og fremst en bank som har jobbet veldig målrettet med sparing.

Vi har i alliansen et felles forvaltningsselskap, som Ronny skal presentere senere. Vi veldig stolte over at vi har jobbet så hardt med dette over tid, at vi i den dynamiske eiermodellen eier nesten 43% av det selskapet.

Og det veldig hyggelig som bankkonsern at vi vokser mye på innskudd. Vi vokser og mye på spareområdet, og det en svært viktig del av vårt samletilbud til kundene.

Det nå en gang sånn at det lettere å drive god bank når det går bra rundt oss. Og med det geopolitiske landskapet vi har, så tror jeg vi alle i denne salen nesten både overrasket og, ikke minst, lettet over at det går så bra for norsk økonomi som det gjør.

Energi har blitt tiltakende viktig. Det har vi mye av i hele landet, og i særdeleshet der vi har fremdeles den tyngste delen av porteføljen vår.

Vi driver bank, kort sagt, i et markedsområde som vi anser for veldig positivt i forhold til å drive lønnsom bank. Understøttet av lav arbeidsledighet, fornuftig inflasjon, god boligprisutvikling i en del av markedet, som jo og betyr en del for oss på vekst på personmarked, blant annet.

Vi spør kundene våre 3 ganger i året, og her har vi oppsummert for det området der vi til stede med våre 54 kontorer. Og som dere vet, så en indikator over 50 indikerer at det flere, enkelt sagt, optimister enn pessimister.

Dette forover-skuende og viser at det dempet, men likevel i sum positive forventninger i næringslivet i forhold til framtiden. Og det tenker vi et hyggelig bakteppe å utøve godt bankhåndverk i.

Fusjonen var selvfølgelig startskuddet på det å skulle både skape en ny organisasjon og få den til å virke, og å ta ut synergier. Der vi godt på vei.

Vi annonserte opprinnelig et mål om å ta ut 300 millioner i synergier. Det har vi senere ved to anledninger økt.

Og i forbindelse med endring av konsernledelsen i februar, så økte vi dette synergianslaget til 550 millioner. Det vi svært godt på vei til å ta ut.

Og på noen områder så ligger vi foran skjema, og dere skal få litt detaljer på det fra Eirik. Men dette noe som har vært svært viktig for konsernet å lykkes på.

Og vi har snakket veldig mye om at nå må vi ikke bli så opptatt av det interne at vi glemmer det aller viktigste, nemlig kunden. Vi har jobbet knallhardt for å holde veksten gjennom de 3 årene.

Og det ekstra hyggelig at dette kvartalet, der vi faktisk har gjort de største interne endringene i reorganisering siden krisen som var på 1990-tallet, så leverer vi og veldig sterk vekst. Det gir en veldig god respons på at hardt arbeid, det betaler seg.

Vi ambisiøse. Vi har en ambisjon om å være på pallen og levere over 14% egenkapitalavkastning, og det inkludert den goodwillen som oppstod i forbindelse med fusjonen.

Vi skal være kostnadseffektive. Vi skal jobbe godt på å kapitalisere på alt som vi har av felles investeringer og infrastruktur sammen med våre 11 gode alliansevenner og gode produktselskap i familien.

Og vi skal ha en god kombinasjon av vekstevne og kapitaldistribusjonsevne. Måltall som ikke ser veldig annerledes ut i forhold til de andre SpareBank 1-bankene vi har rundt oss.

Og dette en bransje der ingenting kan patenteres. Alt handler om eksekvering og evne til å sette ut ting i livet.

Og der skal vi være så gode at vi over tid på pallen når det gjelder egenkapitalavkastning. I løpet av de 10 siste årene så har denne nye banken blitt veldig annerledes ifra det gamle Sørøst var, som og bestod av flere banker, og det gamle SR-Bank var.

Det har vært en reise som har handlet om å øke diversifisering, bygge ned konsentrasjonsrisiko, få tilgang til nye markedsområder, men på en lav kostnadsvekst. Trekker en vannskille opp ifra Lindesnes, så det temmelig nøyaktig 50% på hver side av vannskillet.

Og det gir oss en veldig god diversifisering. Vi har 54 kontorer.

Vi har en sterk distribusjonskraft med folk på bakken. Vi har en sterk distribusjonskraft gjennom gode digitale løsninger, med bransjens beste mobilbank.

Vi har tenkt å kapitalisere på dette. Vi tror at dette en distribusjon som så sterk at vi skal kunne ta markedsvekst pluss på en lønnsom måte, men uten å starte nye kontorer.

For det vet vi hva betyr. Det har vi gjort selv, både på Agder og i Hordaland og i Oslo, for å gjøre det som vi har kontroll på.

Men det dyrt. Vi i en fase nå der vi effektiviserer og kapitaliserer på det som vi har bygd opp sammen.

Og det gjør at vi og har en veldig sterk distribusjonskraft. Da det ekstra kjekt å kunne presentere de tallene som vi gjør for kvartalet.

Vi har en utlånsvekst bare i 2. kvartal, og det altså det kvartalet der vi har implementert nye organisatoriske enheter, nye ledere på nivå både 3 og 4 i organisasjonen.

Vi har en utlånsvekst og på 2,6% i kvartalet. Og for de som gode i hoderegning, ganger en det på 4, så impliserer jo det en veksttakt på rundt 10%, omregnet til årlig tall.

Og som dere ser, det sterk vekst både på personmarked og bedriftsmarked. Det viser om en bank med en sterk kultur, med et godt samarbeid.

Vi har klart å sette ett lag. Og der jeg så privilegert å få lov til å være lagkaptein på en bank, der samarbeidet mellom de tillitsvalgte og ansatte utrolig godt.

Det skaper konkurransekraft. Vi vokser ikke bare på utlånssiden.

Vi vokser enda mer på innskuddssiden. Og holder vi det sammen med utviklingen i AUM på forvaltning, så ser vi at dette en bank som virkelig vokser.

Kvaliteten udiskutabel god. Lave nedskrivinger av 54 millioner tilsvarer 5 basispunkter.

Og vi på vei mot målet til 37 med 37,8% kostnadsprosent. Og vi gjør det med god soliditet.

Vi har akkurat nå startet runde to av tilbakekjøpsprogram. Det noe vi kan gjøre siden vi aksjebank.

Og det en del av våre samlede virkemidler for å skape best mulig avkastning til eierne. Kombinasjon av lønnsom vekst, godt kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer når vi anser det for å være den beste måten å optimalisere kapitalprosenten på.

Nå har jeg da som vanlig vært han CEO-en som har stjålet noen poengene av finansdirektøren, men Eirik, da skal du gi oss litt mer detaljer. Vær så god.

Takk for det, Inge, og god ettermiddag allesammen. Vi har et resultat nå i 2.

kvartal før skatt på 2 milliarder og 82 millioner. Det en bedring fra forrige kvartal og en bedring fra 2.

kvartal i fjor. Nettorenteinntekter litt ned, 1,6% ned fra 1.

til 2. kvartal.

Forklaringen der stigende NIBOR gjennom 2. kvartal, 33 punkter høyere enn i 1.

kvartal, kombinert med at vi ikke får økt utlånsrenten ut mot privatmarkedet før nå tidlig i 3. kvartal.

Utover det så har vi god underliggende drift og fremgang på alle områder. Nettoprovisjon og andre inntekter har vi en fremgang kvartal for kvartal.

Det samme har vi på inntekter fra eierinteresser. Vi har god kostnadskontroll, lave tap, og ikke minst, som Inge var inne på nå, vi har og veldig god vekst.

2,6% vekst i kvartalet, det gjør at vi nå har 5,1 5,3% 12 måneders vekst. I tillegg så har vi og en god samlet innskuddsvekst, som dere ser her.

Og hvis vi ser på personmarkedet først, så fortsetter vi med en god vekst der. Der hadde vi 2,5% vekst nå i kvartalet, som gjør at vi oppe på 6,3% på 12 måneders basis, godt over husholdningenes kredittvekst, som var på 4,7%.

Innskuddsvolumet litt ned fra forrige kvartal, men fremdeles på 6,7%, fremdeles over markedsveksten. Og når det gjelder bedriftsmarkedet, så har vi da en kvartalsvekst nå på utlånssiden på 3,3%, som Inge var inne på.

Det gir 4,1% nå på 12 måneders vekst, som på par med markedsveksten. Korrigerer vi for valuta, så har vi en vekst på 4,4%.

Så vi har god traction nå, og det arbeidet vi har gjort nå i hele første halvår gir virkelig resultater nå i 2. kvartal.

Innskuddsveksten og veldig høy, fortsatt veldig høy på bedriftsmarkedet, 23,7%. Korrigerer en for offentlig innskudd, så har vi en vekst der på 9,7%.

Vi har god utvikling i provisjon og andre inntekter. Ser en først øverst her fra 1.

til 2. kvartal, så ser vi vi har vekst på alle områder.

Liten nedgang på regnskapshuset med en sesongvariasjon. Og så vi og veldig godt fornøyd med eiendomsmegleren.

Vi representert i hele Sør-Norge. Litt forskjellige utfordringer der i 2.

kvartal, men veldig godt fornøyd med det samlede resultatet til eiendomsmegleren. Og ser en år for år i 2.

kvartal, så ser en at vi har god utvikling på alle områder der og. Det som står her på kredittforetak, minus 27 millioner, det da boligkreditt og næringskreditt som på vei ut av.

De fikk vi jo inn i forbindelse med fusjonen med Sørøst. Der jobber vi med å komme oss ut.

Nå vi ute av SpareBank 1 Næringskreditt, og så har vi og tatt ned eksponeringen i SpareBank 1 Boligkreditt betydelig. Korrigerer en for de 27 millionene, så har vi en vekst år for år i 2.

kvartal på 6,6%, som mer på linje med utlånsveksten i samme periode. Når det gjelder nettoinntekter fra finansielle investeringer, så har vi og god utvikling der.

Fra 1. til 2.

kvartal så ser vi vi har en økning på 132 millioner fra eierinteresser. Det jo Fremtind som bidrar mest her, men i tillegg så har vi og gode bidrag fra BN Bank, SpareBank 1 Forvaltning og SpareBank 1 Betaling.

Tilsvarende år for år, god økning i inntekter fra eierinteresser. Fremtind, Forvaltning og Betaling som bidrar til det.

Vi har noe nedgang på utbytte. Det skyldes at Rogaland Sparebank, som vi har en eierpost i, de betalte utbytte i Q2 i fjor.

I tillegg så får vi naturligvis nok nå mindre utbytte og fra Bolig- og Næringskreditt, siden vi har solgt oss ned der. På aksjer og egenkapitalbevis så hadde vi en engangseffekt i fjor.

Vi solgte oss ut av et selskap som het Aritma, som var et selskap i Finstart Nordic-porteføljen. Der hadde vi en gevinst på 31 millioner i 2.

kvartal i fjor, i tillegg til at vi har hatt en liten verdinedgang på aksjeposten vår i Rogaland Sparebank. På synergiuttakene så vi i rute på det meste, holdt jeg på å si.

Vi fortsetter å ta ut synergiene. Vi ferdig nå med det vi kaller for driftssynergier.

De har vi tatt ut fullt ut. Det jo da en kombinasjon av kostnad og inntektssynergier.

I tillegg så vi foran skjema på personalsynergier. Vi tok ut nå 31 årsverk i 2.

kvartal, og har da til sammen tatt ut 121 årsverk av de 150 som vi skal ta ut i løpet av året. Når det gjelder fundingsynergiene, så vi litt bak skjema.

Det skyldes at vi har hatt større innskuddsvekst enn det vi la til grunn. Spesielt offentlig innskudd har vært veldig høye første halvår, som gjør at vi ikke har fått utstedt så mye av det nye CP-programmet, altså sertifikatprogrammet som vi skal gjøre i Europa.

Når det sagt, så god utlånsvekst nå i 2. kvartal og en forventning om noe nedgang i de innskuddene fra offentlig sektor spesielt i andre halvår, vi optimistiske på å kunne ta igjen mye av dette gapet nå i andre halvår.

På kostnadene så leverer vi en økning på 1,1% nå fra 1. til 2.

kvartal. I det tallet, og i den personalkostnaden på øverste linje på minus 3, så det absorbert inn et sentralt lønnstillegg på 2,3% fra 1.

mai. Når det gjelder år for år, korrigert for fusjonskostnader i fjor og dette forliket med Tietoevry, så har vi en kostnadsøkning på 2,7% i mor.

Og i det tallet så det absorbert inn både et lønnsoppgjør på 4,3%, generelt så har vi hatt høy prisstigning på varer og tjenester vi kjøper, og så har vi og den veksten som vi har selvfølgelig inne i disse tallene. I tillegg, som og nevnt etter 1.

kvartal, i personalkostnader så det og inkludert de kostnadene som knytter seg til uttaket av de årsverkene som vi tar ut. Vi har jo ikke gjort en sånn stor engangsavsetning for det.

Det koster noe å ta ut mennesker, og det ligger inne i disse tallene. Så det og på en måte en oppside til neste år.

Lave tap, som Inge og nevnte, 54 millioner, eller 5 basispunkter. Vi guider på at vi skal ligge mellom 12 og 15 basispunkter, så det betydelig under det som på en måte normaliserte tap.

Av de 54 så 88 88 millioner individuelle, og så har vi en reversering på 35 millioner på modellbaserte. Og den reverseringen på 35 millioner i sin helhet engasjement som da flyttes ut av modell og over på individuelle.

Kapitaldekning: vi har en ren kjernekapitaldekning på 17,51%. Der har vi en buffer ned til minimumskravet på 77 basispunkter.

Vi får nå igjen lov til å innregne 50% av delårsresultatet, så det da inkludert i disse 17,51%. Og som Inge og nevnte, så har vi satt i gang, sist uke så satte vi i gang et nytt tilbakekjøpsprogram.

Vi kjøper tilbake 1% til av aksjene våre. Og som en betingelse for å få lov til å gjøre det fra Finanstilsynet, så må vi innregne effekten av det i den rene kjernekapitaldekningen i forkant.

Så i de 17,51% så det tatt ut 45 basispunkter som da knytter seg til tilbakekjøpsprogrammet. Som det, Inge, så tenker jeg at jeg gjennom min del.

Takk. Herman Dahl fra Pareto Securities.

Et spørsmål på de fundingsynergiene, siden dere vokser så mye på offentlig innskudd nå. Det slik å forstå at betingelsene på de anbudene på en måte svært attraktive for kommunene nå, og kommer de til forfall i løpet av høsten, siden dere venter å ta ut de fundingsynergiene såpass nært forestående?

Normalt en avtale med kommunene med 3 års varighet og opsjoner på forlengelse, og da det sånn at hvis kommunen syns det ser attraktivt ut i forhold til å reforhandle, så har de en tendens til å bli forlenget, hvis ikke så har de en tendens til å komme ut på anbud på nytt. Og det betyr at akkurat på den delen av fundingen så har en på en måte en bundet margin i avtalens løpetid.

De jevnt fordelt både gjennom året og i forhold til varighet, så de kommer til fornyelse til enhver tid. Og så vil prisingen framover avhenge av de øvrige, altså de totale markedsforhold.

Men det ikke tvil om at når volumet blir så stort, så da på en måte residualen at vi ikke har behov for så mye markedsfunding, og det har vært situasjonen hittil i år.

Kan du legge til og når det gjelder kommunene, så én ting prising, men det andre økonomien. Så det vel heller forventning om litt strammere kommuneøkonomi utover høsten som eventuelt vil og bidra til reduksjon.

Takk. Roy Tilley fra Arctic.

Jeg tenkte å snike inn to spørsmål, men jeg ser på deg at det blir ett. Kan du si litt mer om den veksten i kvartalet?

For det var jo plutselig en veldig oppsving både på PM og BM. Kan du si litt mer om, og spesielt på BM, hvilken sektor det kommer i?

Og snike inn et til allikevel, beklager, men nå setter dere i gang tilbakekjøp med en 10% annualisert veksttakt for øyeblikket. Det kanskje fair å anta at den skal litt ned i andre halvår, eller?

Vi guider ikke på veksten isolert sett. Vi kjører veldig disiplinert i forhold til avkastning på kapital.

Det betyr at veksten kommer på tvers av geografi, på tvers av bransjer. Dette kvartalet har vi en del økning i shipping.

Det mot etablerte aktører, lave belåningsgrad og god kontraktsdekning. Så vi tar veksten der som den lønnsom, og som en stor bank som vi, så har vi og en veldig bred kontaktflate inn mot den delen av næringslivet som har behov for større lån, smidig behandlingstid, og som veldig ofte og har behov for kapitalmarkedstjenester.

Så vi vokser og veldig bevisst i en veldig lønnsom del av bedriftsmarkedet og allokerer kapital der han inntjent i forhold til avkastningsmålet på 14%.