God morgen alle sammen her i salen hos SB1 Markets i Oslo og til alle dere som følger oss online. Mitt navn Inge Reinertsen, konsernsjef i SpareBank 1 Sør-Norge, og det en glede å kunne ønske velkommen til denne førstekvartalspresentasjonen.

Og med meg har jeg og Eirik Børve Monsen, som vår finansdirektør. Vi vil sammen gi en gjennomgang av tallene, og så vil det bli åpent for spørsmål både fra salen og på nett i etterkant av det.

Det har vært et hektisk år så langt for konsernet. Vi jobber knallhardt for å bli enda mer effektive, og vi jobber for å opprettholde veksten i et marked som til en viss grad preget av urolig geopolitisk landskap.

Første kvartal preget av en kombinasjon av god vekst og god kontroll på kostnader som følge av vår evne til å ta ut synergier i kjølvannet av en svært viktig fusjon mellom Sørøst-Norge og gamle SR-Bank. Konsernet har som mål å redusere 150 årsverk som følge av den fusjonen, og vi svært godt i rute med å levere på det, der vi har så langt i løpet av de 18 månedene siden fusjonen tatt ut 90 årsverk.

Og vi har nå gjennomført og har under gjennomføring viktige organisatoriske endringer som har startet i konsernledelsen og forplanter seg videre på nivå 3 og 4, der vi mandag kommende uke klar til å annonsere ledelsesnivå 4, og med det hele ledelseskabalen lagt og vil fra 18. mai implementere den nye organiseringen, som vil understøtte en organisasjon med økt handlekraft, kortere beslutningsveier, mindre behov for koordinering, og der vi i betydelig grad har økt kontrollspennet for hver enkelt leder.

Så det betyr enkelt sagt mer ansvar til færre personer og økt organisatorisk effektivitet. Samtidig som vi snakker mye om effektivitet, så vi svært opptatt av å holde kunden i fokus og trykke ut mot markedet.

Vi har gjort en betydelig satsing i Oslo nå sist med kjøpet av Panorama Eiendomsmegling, og vi nå sterkt til stede i Oslo med cirka 110 medarbeidere fordelt på alle de områdene som konsernet dekker. Og bare for å illustrere hva dette betyr, så har vi bare i løpet av de siste 6 årene vokst ifra i underkant av 1 milliard i personmarkedsportefølje til 28 milliarder i dag.

Så vi har en betydelig organisk vekstkapasitet innforbi de rett i overkant av 50 kontorene våre, der vi satser sterkt på kombinasjonen av flinke rådgivere og fysisk tilstedeværelse med de beste digitale tjenestene som tilgjengelig. Makro rundt oss jo veldig sammensatt, og jeg skal ikke gå inn i noen nitidig analyse av det.

Vi gleder oss over at det en situasjon med reallønnsvekst i landet. Samtidig så det fremdeles press på prisene, og det skal være et rentemøte som får annonsering senere i dag som alle nok følger spent med på.

Men oppi dette så holder arbeidsledigheten seg lav. Det har den gjort i en lang periode, og vi ser at boligprisutviklingen positiv.

Spesielt gjelder dette på Vestlandet, men samtidig har nybyggingstakten vært ganske lav, så det jo høyst varierende hvor mye omsetninger det av boliger, og det klart både for våre eiendomsmeglere og for oss i bank så betyr jo omsetningsantallet like mye som prisutviklingen i seg selv. Men makrobakteppet bra for å kunne drive lønnsom og god bank.

Fusjonen har vært ekstremt viktig for oss. Det hadde en strategisk dimensjon med å få en bank som veldig godt balansert i forhold til personmarked, bedriftsmarked, i forhold til de forskjellige geografiene, og det gav oss en veldig god mulighet til å effektivisere driften.

Både innforbi personell, som jeg har vært inne på allerede, det betydelige driftssynergier for øvrig, og en mye større bank, som vi nå har blitt, har og klare synergier på fundingsiden. Som illustrasjonen nede viser, så vi cirka halvveis i det synergiuttaket i forhold til full årseffekt, og vi jobber ufortrødent videre innforbi alle disse 3 hovedområdene.

Og som Eirik vil vise litt senere, så gir dette en veldig god kostnadsutvikling der 12-månedersveksten på 1,6% for øyeblikket, og der vi har tatt ut 90 årsverk, og de kostnadene som og har vært med det, allerede reflektert i våre kostnadstall. I forhold til fremtidig effektivitet, så gir det et veldig godt utgangspunkt for å drive enda mer kostnadseffektivt framover.

Vi en ambisiøs bank. Vi har mål om å være på pallen når det gjelder finansiell avkastning, med en egenkapitalavkastning større enn 14% understøttet av god kredittkvalitet, bredde i inntektene, vekst og effektivitet.

Vi har dette kvartalet gjort en liten tilpasning når det gjelder utbytte. Vi har tidligere annonsert at vi skulle ha minimum 50% kontantutbytte.

Det sånn at alle banker må kvartalsvis søke Finanstilsynet om å få lov til å ta med delårsresultater når en beregner soliditet. Enkelt sagt så fikk vi ikke lov til å gjøre det siden vi hadde sagt mer enn 50% i utbytte.

Så i vår kapitaldekning nå så ikke delårsresultatet med i den. Og vi har derfor som følge av det endret ordlyden tilbake til omtrent 50%.

Det en formalitet, realiteten den samme. Vi skal ha lønnsom vekst, vi skal ha god kapitaldistribusjonsevne i form av kontantutbytte, og som aksjebank så har vi og muligheten til å bruke tilbakekjøpsprogram, og det gjorde vi jo i første kvartal og ønsker å ha den muligheten og framover.

Målsettingen på kostnadseffektivitet, den da at vi over tid skal være under 35% på cost/income-mål. Dette bildet viser en veldig godt diversifisert og balansert bank mellom personmarked, bedriftsmarked, mellom geografier, mellom øst og vest for vannskillet.

Og dette den viktigste strategiske endringen som vi har gjort i løpet av de siste årene. Med dette kartet så har vi tilstedeværelse der befolkningen bor og der vi ser befolkningsstrømmene går mot.

Det gir oss en veldig sterk distribusjonskraft. Og som bildet viser, så har vi nå en jevn og god vekst i samtlige markedsområder, selv om makro i forhold til vekst kan være litt forskjellig på de områdene.

Dette har vært en viktig strategisk endring for konsernet i løpet av den siste 10 til 15 års perioden, der vi enkelt sagt har gått fra å være oljebanken SR-Bank med utgangspunkt i Rogaland til å bli et mye bedre diversifisert finanskonsern og når det gjelder de forskjellige forretningsområdene våre. Så denne utviklingen vi veldig godt fornøyd med og gir oss en veldig god tilgang på ny vekst og med et veldig lavt kostnadspådrag for å realisere den veksten.

Hovedtallene for kvartalet gode. Vi leverer 11,8% egenkapitalavkastning for kvartalet.

Det gjør vi til tross for at vi, i likhet med andre banker som har rapportert, har press på nettorenteinntekter. Det mange faktorer som spiller inn på det i første kvartal.

Men jeg gleder meg over at vi har en god utlånsvekst, spesielt bedriftsmarkedet tilbake etter et litt krevende fjorår med negativ vekst utover året, så det veldig god vekst dette kvartalet i bedriftsmarkedet og en god vekst i personmarkedet. Vi vokser ikke bare på den ene siden av balansen, det en veldig høy innskuddsvekst, og bare i dette kvartalet så vokser vi med 4%, og vi på tosifret innskuddsvekst når vi ser på 12-måneders basis.

Den underliggende kvaliteten i porteføljen, den veldig god. Dette kvartalet har da gitt 59 millioner i nedskrivinger.

Det 99 i individuelle, og det 40 reverseringer på de gamle gruppevise eller IFRS 9 nedskrivingene. Men samlet sett så viser dette en svært god kvalitet i porteføljen vår, og dette tilsvarer da lave 6 basispunkter av bruttoutlån.

Det gir da et resultat per aksje på 4,1 kroner, som ganske stabilt i forhold til de tidligere kvartalene. Og det bringer oss til hovedfoilen på resultatet, og da skal jeg gi pekestokken over til Eirik Børve Monsen, som vil ta en del detaljer, og så vi begge tilbake og svarer på spørsmål etterpå.

Vær så god, Eirik.

Takk, Inge, og god morgen alle sammen. SpareBank 1 Sør-Norge har et resultat etter skatt på 1,6 milliarder nå i første kvartal.

Det en flat utvikling fra fjerde kvartal, men en nedgang på 137 millioner fra første kvartal i fjor. Og nedgangen fra i fjor primært forklart med en reduksjon i nettorenteinntekter.

Ser en derimot på endringene fra fjerde til første kvartal, så de mer sammensatt, og vil på de neste foilene gå igjennom disse endringene linje for linje. Om vi begynner med nettorenteinntekter, det to forklaringer som viser hvorfor vi går ned på nettorenteinntekter fra fjerde til første kvartal.

Det press på margin, og så det to færre rentedager nå i første kvartal sammenlignet med fjerde kvartal, så 25 millioner per rentedag. Når det gjelder margin, så det flere faktorer.

Vi får full effekt nå i første kvartal av den siste rentenedsettelsen som ble gjort i november i fjor, kombinert med at vi har hatt en høy NIBOR nå i hele første kvartal, med bortfall av skattetrekkskontoer. Og så har vi og denne påløpte renterseffekt, som gjør en ganske stor effekt fra fjerde kvartal til første, med at du får full effekt i fjerde og veldig liten i første.

Og så har du og sterk konkurranse både på bedrifts- og privatmarkedet. Så det summen av det som forklarer denne reduksjonen i margin.

Utlånsveksten samlet for både privat og bedrift på 3,7%. Det privat, og dette 12-månedersveksten, det markedet som bærer den veksten.

Men som Inge inne på, så ser man og en god og positiv utvikling på bedriftsmarkedet i første kvartal i år. Innskuddsvolum godt, på 14%.

Korrigerer en for offentlig innskudd, så den på 8%. Og utlånsveksten i privatmarkedet, som dere ser, på 5,7% siste 12 måneder.

Det 1 prosentpoeng bedre enn kredittveksten til husholdningene. Når dere ser på innskuddsvolumet her, så vi på 8,1%, så det og svakt bedre enn markedsveksten.

Bedriftsmarkedet, det har en nullvekst siste 12 måneder. Korrigerer en for valuta, så veksten på 0,7%.

Og isolert sett for kvartalet nå så ser vi at vi har en vekst på 1,9%. Så det arbeidet som ble satt i gang i fjor høst med å bli enda mer proaktive og jobbe med å få i gang utlånsveksten igjen, bærer frukter, og det ser vi nå i Q1.

Og det vi veldig godt fornøyd med. Innskuddsveksten på hele 20,1%.

Korrigerer en for offentlig innskudd, som vi ofte gjør, så vi nede i 6,3%, som likevel cirka det dobbelte av markedsveksten til ikke-finansielle institusjoner siste 12 måneder. Når det gjelder provisjon og andre inntekter og endringen fra fjerde til første kvartal, så det mye sesong som forklaringen her.

Både betalingsformidling og sparing har en sånn engangsavregning som kom i fjerde kvartal, så det forklarer nedgangen nå i første kvartal. Og så har du en motsatt effekt på regnskapshus og eiendomsmeglerne, hvor de har høysesong i Q1 versus fjerde kvartal.

Når det gjelder endringen fra første kvartal i fjor til første kvartal i år, så har vi økte provisjonsinntekter på forsikringssiden, og så har vi og veldig god aktivitet på eiendomsmeglerne. På finanslinjen så ser vi fra fjerde til første kvartal at vi har en nedgang i inntekter fra eierinteresser, og der det samtlige deleide selskaper har noe svakere resultat nå i første kvartal enn de hadde i fjerde.

Cirka halvparten av den nedgangen som vises her på 89 kommer fra SpareBank 1 Gruppen, og mye forklart med et svakere finansresultat. Utbytte og verdiendring på aksjer veldig mye forklart med Rogaland Sparebank, som både betaler utbytte og som har hatt en positiv verdiutvikling nå i første kvartal.

Og på derivatene så det basis-swapene som har en positiv verdiendring. Vi fortsetter å sekke dere på synergiuttakene, og tredelingen står seg som var vist tidligere.

Det personalsynergier, driftssynergier og fundingsynergier. Og vi godt i rute med å ha tatt ut 90 årsverk av de 150 som vi har sagt vi skal ta ut i løpet av året i år.

Det gjør at personalsynergiene der de skal være, kanskje litt foran faktisk. På driftssynergier så vi og godt i rute.

Det en kombinasjon av kostnadsuttak og harmonisering av produkter. Når det gjelder fundingsynergiene, så vi litt bak plan, og det skyldes at vi har en høyere innskuddsvekst enn det vi la til grunn.

Der vi godt posisjonert sånn at vi kan og regne med at vi skal rulle ut mer av dette sertifikatprogrammet i Europa i løpet av den resterende delen av året og da hente inn mye av det. Kostnadene vi godt fornøyd med utviklingen i første kvartal.

Fra fjerde til første så vi ned litt over 4% på kostnadene. Og så vi, som Inge sa, opp 1,6% når vi korrigerer for fusjonskostnader første kvartal i fjor til første kvartal i år.

Og da det greit å ha med seg, som allerede Inge var inne på, at vi har i de kostnadstallene som vi ser her, så har vi tatt alt av kostnader som relaterer seg til uttak av de 90 fulltidsansatte som på en måte tatt ut. Og så har vi jo da ikke fått fulleffekt av at de tatt ut på lønnskostnaden.

Så det jo noe som ligger som en positiv ting frem i tid. IT-kostnader fra første kvartal i fjor til i år økt.

Det i henhold til plan og budsjett. Det da primært forklart med den økningen i Tieto-kost som kom i fjor høst.

Og så ser vi på administrasjonskost, både fra fjerde til første og år for år, så den ned og viser og at systematisk arbeidet viser at vi har redusert reisekost, bruker konsulenter og innleie blant annet, som gir resultater her. Vi har en solid utlånsportefølje, som allerede vært inne på.

Tap på 59 millioner, eller unnskyld, nedskrivinger på 59 millioner nå i første kvartal, 99 millioner individuelle, 90 av de på bedriftsmarkedet, så og si alt på bedriftsmarkedet. Og så har du de modellbaserte, hvor det var en reversering på 40.

Og den reverseringen primært forklart med at du har en migrering på noen engasjement til trinn 3, sånn at de da ble flyttet ut og inn i de individuelle på 90. Ja, og nevne det med 6 basispunkter her som var inne på i nedskrivingene nå i kvartalet, det jo litt under halvparten av det vi regner som normaliserte tap i kvartalet, som mer mellom 12 og 15 basispunkter.

Og så har vi en ren kjernekapital på 17,67%. Det 93 basispunkter ned til minimumskravet til myndighetene.

Og så gjør vi da en teknisk endring i utbyttepolicyen vår, som Inge var inne på, tar den tilbake til omlag 50%. Og det gjør vi som sagt kun fordi, altså tanken i fjor høst når vi endret til minst var jo å sikre nedsiden i forbindelse med at vi begynte med tilbakekjøp av aksjer, så var det jo noen spørsmål om det skulle gå på bekostning av kontantutbytte.

Så det at vi da sa minst var jo egentlig for å tydeliggjøre at bunnen, altså det ikke rundt 50%. Mens tilsynet tolket det motsatt med at vi da skulle betale ut 100% av utbytte.

Og det var absolutt ikke intensjonen. Så der gjør vi en teknisk justering tilbake igjen, men understreker at det ikke endrer tenkningen vår rundt utbytte.

Og vi jobber kontinuerlig med optimalisere kapitaldekningen, både for å sikre lønnsom vekst og for å ha en sterk kapitaldistribusjon. Og så helt til slutt på min del her, solid likviditet.

Det gjør at vi godt posisjonert for å rulle ut videre det sertifikatprogrammet som vi har lagt inn som en del av synergieffektene i resten av året. Så med det, Inge, da.

Takk for det, Eirik. Det alltid krevende å se inn i den berømte glasskula, men vi en bank som veldig godt posisjonert.

Vi en bank som og ambisiøse om å være på pallen, og vi ser et makro rundt oss som i sum vi anser som positivt for å kunne drive en bank som vokser og samtidig jobber hardt med egen kostnadseffektivitet, sånn at vi mest mulig konkurransedyktige. Dette skal vi gjøre i en verden som fremdeles rundt oss urolig.

Vi kan jo hver dag håpe at den skal bli bedre, men vår jobb uansett å utnytte de mulighetene som ligger i markedet, og vi føler oss veldig trygge for at vi med den nye banken og de grepene som vi har tatt og de grepene som vi skal ta framover, vil ha en bank som svært konkurransedyktig og som vil ha en kombinasjon av god vekst og god lønnsomhet og god evne til å distribuere kapital tilbake til våre eiere. Så med det, så var vi igjennom det som vi hadde tenkt å dekke ifra presentasjonen, og da det åpent for spørsmål fra salen.

Så da, Eirik, kan du og meg ta plass her og prøve å besvare.

Hei, Morten Aasen, Tandem Holding. Senere i dag så blir det en avklaring om det blir renteheving eller ikke.

Sannsynligvis så blir det en nå eller i juni. Videre kommer det vel til å bli ytterligere minst en renteheving utover.

Dette vil jo påvirke, sånn som man ser nå, BNP, som flater ganske godt ut i Norge, hvilket medfører at aktiviteten lavere i Norge, boligbyggingen blir lavere i Norge. Hvordan føler dere at det vil påvirke banken med hensyn til både utlån og også tapspotensialet?

Du jo inne på noen faktorer som kan få betydning i forhold til total aktiviteten, og det kan en gjerne si da med et minus fortegn. Samtidig så det sånn at inni et bankregnskap og inni driften til bank, isolert sett så en høyere rentebane bedre enn en lav rentebane.

Og det handler om den enkle ting at vi lever av en kombinasjon av margin på utlånssiden i forhold til referanserenter og det samme på innskuddssiden. Så sånn sett så det, alt annet like, lettere å opprettholde en god total margin når rentekurven ligger et godt stykke over nullpunktet enn sånn som det for eksempel var under COVID der innskuddsmarginen var så og si borte.

Men som alltid i økonomien så det faktorer som teller i den ene og den andre retningen. Og så tror jeg vi hele tiden skal huske på at hvis renten går opp, så det jo fordi at vi trenger en slags brems i økonomien og at det underliggende faktisk sterkt.

Og i så måte så jo ikke en høyere rente bare bad news, selv om det selvfølgelig har en innvirkning på lommeboka til enkelte personer her og nå. Det jo den innstrammende effekten som det i så fall ment å ha.

Og så får vi bare avvente beslutningene fra Norges Bank og se hva som kommer både med dette rentemøtet og senere. Men det ingenting negativt i bankdriften, isolert sett i sum, om det skulle bli en høyere rentebane.

Tapsiden, hvordan vil du vurdere det?

Nei, det jo sånn at kvaliteten på utlånsporteføljen vår veldig god. Vi har jo en rekke indikatorer.

Vi følger på både kortsiktig mislighold, langsiktig mislighold, spørsmål om overhopp og så videre. Og vi ser det jo og at det avspeiler seg på innskuddssiden.

Altså den gode innskuddsveksten som både i personmarkedet og bedriftsmarkedet, den kommer jo av en grunn, nemlig at det overskuddslikviditet i bedrifter, det penger i husholdningen som mer finner veien til innskuddskontoene enn til fornyelse av kjøkken og bygging av nye hus. Men totalsituasjonen så god at det ingen grunn for å tenke at skulle vi få en renteøkning eller 2, så vil det i dramatisk grad endre evnen til å betjene gjeld.

Den veldig god og har holdt seg veldig god lenge i den norske økonomien, både på privat side og bedriftsside.

Martin Nilsen, SpareBank 1 Markets. Jeg bare tenkte sånn på bedriftsmarkedsporteføljen, hvis vi skal tenke et år fram nå, hvilke områder eller hvilke sektorer det man ser for seg vekst da på en måte?

Det spesielle skiller seg ut, eller det mer bredt?

Vi har jo som ledd i vår, kaller det, diversifiseringsstrategi vært veldig bevisst på å ikke bygge konsentrasjonsrisiko, spesielt i enkeltsegmenter. Og i en fase der vi veldig opptatt av lønnsom vekst, så betyr det at vi hele tiden gjør vurderinger ned på mikronivået når det gjelder prising og hvor langt vi vil strekke oss for å ta veksten.

Og da har vi ikke blinket ut spesielle sektorer eller geografier som vi har isolert sett et vekstmål som nummer 1. Vi tar veksten der som den lønnsom, og det vil våre gode kolleger på bedriftsmarkedsiden jobber med hver eneste dag.

Og om da veksten kommer i Oslo eller om den kommer i Vestland, det handler egentlig allermest om muligheten til å ha lønnsom vekst. Og vi veldig godt skrudd i hop i forhold til kompetanse innforbi forskjellige bransjer.

Den nye organiseringen som vi gjør på bedriftsmarkedet vil skape enda større tydelighet i forhold til de forskjellige bransjene. Og derfor vi og veldig godt posisjonert for å kunne ta lønnsom vekst på bedriftsmarkedet uten å bygge opp konsentrasjonsrisiko og dårlig kredittkvalitet selv om vi vokser.

Så posisjonen vår veldig god.

Jeg tenkte jeg kan ta et til med på personmarked og litt sånn hvordan man skal tenke på margin. Altså, vi ser jo vi også at det veldig sterk konkurranse om dagen, og det fortsatt mye overskuddskapital i de mindre bankene, så det fortsatt ganske god vekstkapasitet.

Men synes man konkurransen den fortsatt økende, eller det på en måte stabilisert seg nå på et høyt nivå som kanskje vil vedvare litt før det da roer seg ned igjen? Litt sånn hva skal man tenke videre på utlånsmarginen på PM egentlig sånn inn i 2026?

Konkurransen jo stabilt høy, og vi rigger oss alltid for at konkurransen kommer til å forbli høy og kanskje enda høyere. Og derfor vi så opptatt av kostnadseffektivitet, for det litt sånn at hvis marginene kommer under press så hjelper det ikke bare å gønne på med volum heller.

Da handler det vel så mye om evnen til å drive effektivt. Så vi jobber veldig målbevisst på å ha en kombinasjon av en fornuftig vekst som skal være innvannende i forhold til 14% målet, samtidig som vi jobber knallhardt for å trimme kostnadsbasen vår, som ikke starte i, kaller det, produktkalkylen med et handikap på kostnadssiden.

Og derfor vi og veldig tilfreds med den posisjonen og de mulighetene vi har i kjølvannet av fusjonen, og gjør alt vi kan med måten vi tegner organisasjonskartet, hvor vi har kapasitet. Og som dere og ser i presentasjonen, så har vi på veien tatt ut 90 årsverk, og det en ganske stor årseffekt av det, fordi at vi tør ikke stole på at marginbildet plutselig skal gi oss en slags medvind som gjør at vi kan slappe av.

Vi rigger oss alltid for hardere konkurranse, og da det viktigste forsvarsverket å være så effektiv som mulig.

Jeg tenkte jeg kan ta et siste. Med sånn på det risikovektgulvet på boliglån i Norge, har man noe ny kommunikasjon eller hva tenker man rundt det?

Det skal vel revurderes sent i høst, og sånn sett ville vært egentlig bra da for IRB-bankene hvis det kommer ned igjen på en måte. Men har man hørt noe der eller har man noen tanker om hva som kan skje til høsten?

Jeg tror jo det bred enighet blant IRB-bankene om at julepresangen fra tidligere finansminister Vedum, som var en stein i sekken i forhold til økte risikovekter, egentlig helt ubegrunnet. Så vi har jo selvfølgelig et håp om at dette skal reverseres med neste korsvei, og våre risikomodeller sier jo ikke at vi i nærheten av å skulle ha trengt et gulv på 25%.

Og vi jo selvfølgelig veldig opptatt av at skal vi være gode på risikostyring, så må risikostyringsmodellene brukes. De må diskriminere mellom høy og lav risiko, hvis ikke så kunne alle bare vært på standardmodeller.

Så vi har jo et håp selvfølgelig om at regulerende myndigheter skal la IRB-bankene i enda større grad få lov til å bruke modellene som da altså diskriminerer mellom høy og lav risiko.

Ja, takk.

Ja, Eirik, vil du svare på det?

Ja, nå med en buffer nå på 93 punkter så vel sånn som vi vurderer det, det en komfortabel buffer, som gjør jo en løpende vurdering hele veien på hvordan vi skal distribuere kapitalen og bruke kapitalen. Så ja, det vel det vi kan si.

Vi ønsker jo primært å ha en vekst som innvannende i forhold til 14% kravet vårt, men vil da hele tiden og samtidig vurdere økt distribusjon. Og det med tilbakekjøpsprogram en veldig god, kaller det, mekanisme i tillegg til kontantutbytte og balansen mellom lønnsom vekst og kapitalposisjon, som vi vurderer hele tiden når vi eventuelt skal bruke det verktøyet.

Men det ikke sånn at vi har en selvstendig ambisjon om tilbakekjøp som da trumfer både kontantutbytte og vekst. De andre tingene kommer egentlig først, og så kommer tilbakekjøpsprogram som et komplementært verktøy til de andre tiltakene.

Det en blanding av de store nordiske bankene og de andre, kaller det, midsize sparebankene til de små lokale sparebankene. Det over 70 banker til stede og som kjemper om kundene hver dag, og den konkurransen hard, den skjerper oss.

Og vi veldig glad for å være skrudd i hop på en måte som gjør at vi kan lede an i det å være kostnadseffektiv, for det vil over tid definere konkurransekraften. Men det ingen enkeltaktører som vi bare tar kunder av eller bare mister til.

Det litt umse over tid og på tvers av geografier, men vi monitorerer jo avgangen veldig nøye innforbi, kaller det, segmenter og markedsområder, og det en del av og det å være, kaller det, konkurransedyktig, at du har et øye i sidespeilet til hva konkurrentene gjør.

Takk for det, Øyvind. Takk til alle som fulgte oss her i salen hos SB1 Markets, og takk til dere som fulgte oss live.

Ha en god dag videre alle sammen. Takk.