] } Per Gunnar Tronsli: Ja, da skal jeg få ønske velkommen til fremleggelse av førstekvartalsresultatene våre for 2026. Mitt navn jo Per Gunnar Tronsli, og så har jeg med meg Steffen Garder.

Og vi følger standard rutine. Jeg forteller om butikken og hva vi har drevet med, og så kommer Steffen og forteller litt mer om tallene.

Så gjør vi igjen hel standard prosedyre. Vi har jo folk her i Sørkedalsveien, og så har vi jo alle dere som på stream, så vi kjører presentasjonen, og så tar vi spørsmålene til slutt så alle får med seg det.

Så det. Første kvartal 2026 for Bouvet, det var et godt kvartal.

Vi vinner avtaler, vi får flere medarbeidere, og så leverer vi en god lønnsomhet. På avtaler vunnet, så nevner vi i rapporten det vi har gjort på Kystverket, det vi har vunnet på Aker BP, det vi har vunnet på Nye Veier og i Stavanger kommune.

Alle de skal jeg si litt mer om, hva det vi gjør på de. Så har vi, det gledelig, vi vokser jo med antall ansatte.

Siden samme periode i fjor, så vokser vi jo med 44. Jeg skal komme litt tilbake til det og si litt mer om hva det for noe og hvor de rekruttert.

Og så har vi tallene. Vi leverer en omsetning på 1 milliard og 37 millioner, som noe ned fra samme periode i fjor, som var 1 milliard og 74.

Og så leverer vi jo da et driftsresultat på 127 millioner kroner, som gir en EBIT-margin på 12,3. Det vi både glad og stolte for.

Og så har jeg lyst til å si, nå det ikke så mange fra Bouvet her i salen, men jeg har lyst til å si tusen takk til alle som har stått på tidlig og seint for å levere de resultatene. Det har vært en god jobb.

Så tusen takk. Med tanke på antall ansatte, så avsluttet vi jo kvartalet med 2 391 medarbeidere.

Og det som jeg sa, det jo opp 44 fra samme periode i fjor og 24 fra foregående kvartal, altså Q4 2025. Bakteppet for dette ganske likt som det jeg snakket om forrige kvartal.

Vi har lav turnover. Og så tilpasser vi jo alltid denne rekrutteringsaktiviteten i forhold til de mulighetene vi ser.

Og da har vi altså sett at vi har hatt rom for og ser noen muligheter, så har vi giret opp rekrutteringen på noen områder. Det som dette, det jo rekruttering av erfarne og i hovedsak teknisk orientert kompetanse.

Så har jo vi vært også veldig tydelig på at vi et selskap, i disse tider så det veldig mange som snakker om at det seniorenes tid, og det sikkert også riktig, men vi jo også et selskap som fokuserer også på rekruttering av yngre og nyutdannede. Det kommer jo normalt senere i året, men denne rekrutteringen, det handler jo om erfarne, særlig med teknisk bakgrunn.

Så det vi kjempeglad for, så 2 391. Gleder oss til å runde 2 400 og enda mer etter hvert.

Litt om sektorene våre og hva som har skjedd der. Olje og gass, fornybart, noe økning.

Det det handler om, det økt aktivitet på kunder som Aker BP, som jeg skal fortelle om litt senere, og Vår Energi. Og så det noe redusert aktivitet på Equinor, men samlet sett noe økt aktivitet.

Så har vi offentlig, og i offentlig så det jo også offentlig virksomhet og forsvar. Og der ser vi også noe økning som hyggelig.

Det som av kunder der som vi ser økning på, det kunder jeg egentlig snakket om her tidligere, Skatteetaten som var en ny avtale vi vant for noen kvartaler siden, der har vi sett en ganske vesentlig oppgang, og Riksrevisjonen som vi også har delt om her. I tillegg til det, så har vi jo økt aktivitet på Solna kommune utenfor Stockholm og Kystverket som jeg skal snakke om litt senere, og ikke minst på NATO innenfor forsvar.

Så hyggelig utvikling. Sektoren som vi har nedgang på, det energiforsyning.

Den nedgangen litt sammensatt, men i hovedsak så handler det om nedgang på Statnett. Som mange kjent med, så valgte jo Statnett flere parallelle rammeavtaletilbydere.

Så det vi ser her, det resultatet av noen av de transisjonene som har vært med å overføre oppdrag mellom leverandører. Og så har vi da noe nedgang på energiforsyning da med Statnett.

Og så har vi økningen på tjenesteytende. Og riktig nok en relativt liten sektor, men med viktige og interessante kunder.

Der vi har sett økt aktivitet der, kunder som Innovasjon Norge, Den norske kirke og en kunde jeg har snakket ganske mange ganger om her på disse tidligere presentasjonene, og det KS Digital, og det KS Digital gjør med å bygge tjenester for Kommune-Norge, og Offshore Norge. Så bra utvikling på de fleste, noe nedgang på energiforsyning som har gitt noe vekst på tjenesteytende og øvrige.

Så har vi litt sånn nøkkeltall om kundesammensetningen. Vi jo kjempestolte og glad for at, og det har jeg snakket om himla mange ganger, om at vi har høy aktivitet hos de viktigste kundene hos oss.

Det har jo gitt oss mye, og det gir oss mye. Det gjør at vi opparbeider god domenekompentanse, vi har tette relasjoner, vi gjør mye for viktige kunder, så det vi ser dette kvartalet, så ser vi noe nedgang blant de 10 største og de 20 største.

Det gir jo litt rom for å levere på andre, og det kommer jeg tilbake til. Vi har jo en del nye kunder som vi jobber med, så det helt fint.

Så har vi fordelingen offentlig og privat. Der ser vi at vi øker.

Hvis vi ser det jeg nevnte om omsetningen så jo den noe ned, men i realiteten ganske flat, så den omfordelingen vi ser innenfor privat og offentlig eie, den jo egentlig knyttet til det som jeg snakket om på kraftforsyning. Det det som gjør det utslaget på nedgangen på offentlig eide og økningen på privat.

Og så har vi da dette med nye kunder, og der har vi jo en del kunder som vi har sett da omsetning på som vi ikke hadde omsetning på samme periode i fjor, altså første kvartal 2025. Og det jo virksomheter som Asker kommune, Bærum kommune, og kunder i sektoren skogsdrift og tømmerdrift, Norskog og Viken Skog, og ikke minst en spennende kunde som vi jobber med i Vestland fylke som heter BIR, jobber med renovasjonstjenester til nærmere en halv million mennesker i 10 kommuner tilknyttet og rundt Bergen.

Så det litt om kundesammensetningen. Og så hadde jeg lyst til å snakke litt om de fire kundene som vi løftet fram i rapporten og som jeg nevnte innledningsvis, og hva det vi gjør hos de.

Og den første jeg har lyst til å snakke om, det jo Kystverket. Og på Kystverket så har vi dette kvartalet vunnet nye rammeavtaler.

Og det to rammeavtaler. Den ene for nasjonale tjenester.

Kystverket har en virksomhet som spredt ut i Norge, så dette handler om tjenester på tvers av alle de virksomhetene på nasjonal basis. Og så det en rammeavtale som knyttet til lokasjon Haugesund.

Det full bredde på stort sett alt det vi gjør. Det handler om systemutvikling, UX, altså tjenestedesign, prosjektledelse, arkitektur og data science.

Så hele rekka egentlig. Og så har vi vært så heldig at vi har fått jobbe med Kystverket helt tilbake siden 2013.

Og da på tidligere presentasjoner her har jeg jo fortalt om BarentsWatch, hvilke løsninger vi har jobbet med for overvåkning og informasjonstjenester for alle disse nordlige havområdene. Så det har vi jobbet med siden 2013.

Og så har vi jobbet med forvaltning og videreutvikling av det som heter SafeSeaNet. Og SafeSeaNet, det jo en sånn nasjonal meldeportal for fartøy langs kysten pluss tilgang til havner i Norge.

Kystverket, viktig spiller i totalforsvaret, viktig samfunnsoppdrag. Og så vi kjempeglad for at vi har fått fornyet tillit og kommer til å jobbe med de i mange år fremover.

Så det en avtale som vi har fått i kvartalet. For et kort år siden, så informerte vi om at vi har fått en stor avtale med Aker BP.

Og under den så det jo også avrop og egne konkurranser. Og dette kvartalet så har jo vi da vunnet to nye avtaler med Aker BP.

Og disse avtalene, de jo da knyttet til Yggdrasil-utbyggingen. Og det den største pågående utbyggingen på norsk sokkel for tiden.

Og Yggdrasil, det ganske spennende, for det bygges ut med lavbemannede og ubemannede plattformer, og så skal disse fjernstyres fra kontrollrom på land i Stavanger. Det krever digitalisering, så de to avtalene vi har fått her nå, den ene handler om det som handler om sensordata ute på installasjonene, altså ute på plattformene, innsamling av det.

Og det handler om overvåkning av industriapplikasjoner der ute og industrisystemer, lekkasjer, overoppheting, og så videre og så videre. Så masse alarmer som samles inn.

Og den andre avtalen, den handler om det som skjer i kontrollrommet. Den handler om å synliggjøre og tilgjengeliggjøre den informasjonen for operatørene som sitter inni det kontrollrommet i Stavanger.

Så det handler rett og slett om bedre løsninger til operatørene og bedre beslutningsstøtte. Dette spennende for oss.

Det spennende for Aker BP naturligvis, og så det spennende for oss å få lov å være med. Dette her og blir en av de mest digitaliserte feltene på norsk sokkel.

Og så det veldig spennende for oss å få være med, fordi at det styrker oss på det vi kaller industriell IT. Og det på de greiene, det veldig industrielle, det veldig fysiske, drift av plattformer og installasjoner.

Så det vi kjempeglad for. Og dette jo den kunden som jeg nevnte i sektoren for olje og gass hvor vi har sett definitivt økt aktivitet etter de inngåtte avtalene som ble vunnet.

Så det bra. Nye Veier, der har vi ny kunde, der vi tildelt også nye avtaler.

Nye Veier, det jo et statlig eid aksjeselskap. Det handler om planlegging og utbygging, drift og vedlikehold av definerte veistrekninger i Norge.

Dette jo et tiltak fra regjeringens side om å raskere kunne bygge ut konkrete veistrekninger. Og det oppdraget deres, og vi tildelt en avtale der som handler om å bygge en dataplattform.

Og for Nye Veier så handler dette om å bygge en dataplattform med sikre løsninger og bruk av diverse teknologi, også kunstig intelligens og data science, for å analysere og behandle de dataene. Så for Nye Veier så dataplattform viktig byggestein i å levere enda bedre veitjenester til oss som samfunn.

Så det den for oss. Dette en virksomhet som har hovedsete i Kristiansand, så dette jo aktivitet som vi ser i vår region Sør i Kristiansand og Arendal-virksomheten i hovedsak.

Og den siste kunden jeg har lyst til å løfte frem Stavanger kommune, og der vi kjempeglad for at vi har fått fornyet tillit hos Stavanger kommune. Stavanger kommune jo ledende.

De har fått mange utmerkelser i Kommune-Norge for bruk av teknologi for å bygge enda bedre samfunnstjenester. Og vi har jo da vært så heldige å få jobbe med Stavanger kommune helt siden 2019, hvor vi har bygget og forvaltet det som Stavanger kommune kaller sin datasjø.

Og datasjøen i Stavanger kommune, den samler inn masse data fra ulike fagsystemer, og så bruker de det til å analysere og predikere og bygge nye samfunnstjenester. Helt konkret, et eksempel der hvordan Stavanger kommune har vært helt ledende og framme i forhold til å predikere pasientflyt inn mot legevakta i Stavanger.

Og hva handler det om? Det handler om at man bedre kan tilpasse tjenester og kapasitet og bemanning i forhold til det trykket man forventer å se på legevakta.

Så for Stavanger kommune så jo dette et av de kanskje viktigste tiltakene i å bli enda mer datadrevne, bruke god data og god analyse for å bygge enda bedre tjenester for alle som bor i regionen. Så det de fire avtalene som jeg hadde lyst til å løfte frem.

Og så det jo sånn at det omtrent umulig å holde en kvartalsfremleggelse i disse dager uten å fortelle litt om hva det vi gjør med kunstig intelligens og hvordan påvirker kunstig intelligens vår virksomhet og våre kunder. Og vi jo et selskap som har vår virksomhet hos veldig viktige samfunnsaktører i Norge og Sverige.

Og våre kunder, de leverer jo da til alle oss helt kritiske og samfunnskritiske tjenester. Av den grunn så det jo viktig at vi i alt vårt virke, når vi snakker om ny teknologi, tilnærmer oss dette med et stort fokus på sikkerhet og datakvalitet og ta vare på sensitive data.

Og det klart at det noen utfordringer når vi begynner å snakke om kunstig intelligens. Og i den lille skissen som vi har beskrevet dette i, så det egentlig fundamentet, og det fundamentet for det vi gjør internt, og det vi gjør eksternt hos våre kunder med det.

Så du kan godt si at vårt oppdrag i Bouvet, det med de kundene og med den kompetansen vi har, så handler dette for oss om å introdusere og bruke kunstig intelligens på en måte som sikker og ivaretar alle krav til kvalitet og datasikkerhet både internt og eksternt. Det treffer oss i hovedsakelig tre dimensjoner.

Det ene internt. Vi bruker kunstig intelligens i Bouvet for å effektivisere vår egen drift og endre oss, utvikle oss, og gjerne brukes ord som å transformere oss.

Det jo mange ulike motiver når man snakker om effektivisering og transformering, for oss så handler ikke det om at vi skal bli færre til å levere de samme tjenestene, men vi skal bli mer effektive og enda bedre til å forvalte vår strukturkapital. Den strukturkapitalen vår som skaper våre konkurransefortrinn hos kundene våre, og vår strukturkapital, det jo type konsulentprofiler, CVer, beskrivelser av prosjekter vi har vært inne i, våre metoder, arbeidsmetodikk, og så videre.

Alt det bruker vi i dag kunstig intelligens for å forbedre. Og så det det som virkelig der hvor vi mener vi kan skape konkurransefortrinn for Bouvet gjennom bruk av kunstig intelligens, og det i våre leveranser.

Og jeg kan jo si det sånn at i stort omfang bruker vi kunstig intelligens i våre leveranser i dag. Så skal det sies at det strekk i laget, noen kunder veldig fremoverlent, andre mer tilbakeholdne, men det kommer litt an på hva slags data og hvilken situasjon og utfordringer de står i.

Men i stort omfang så bruker vi kunstig intelligens i våre leveranser. Det som fundamentet i vår virksomhet i dag, så det et enormt fokus rundt kompetanseutvikling, bygge masse kompetanse rundt bruk av disse verktøyene og bruk av kunstig intelligens i leveransene.

Hvordan vi skaper konkurransefortrinn handler om hvordan vi tar den kompetansen inn i våre arbeids- og leveransemodeller, hvordan vi innarbeider det i vår metodeverk og måter å levere på, og gjøre konsulentene våre klare og gode til å jobbe med kunstig intelligens inn i leveransene. Og da må det inn i metodeverk og arbeidsrutiner og verktøysett som vi har med oss.

Og så til slutt, så skaper det muligheter. Og dette muligheter vi i dialog med kundene våre om i dag allerede.

Og det den tredje trekanten som handler om nye muligheter og forretningsmodeller. Det ikke noe tvil om at kunstig intelligens, det gjør oss også mer effektive, det gjør at vi kan ta på oss litt andre oppgaver.

Et eksempel som vi i noen dialoger om, det jo legacy-systemer som hos kundene våre, hvordan vi kan både forbedre, utøke dem og eventuelt også erstatte de. Ved at vår custom-utvikling mer effektiv og konkurransedyktig.

Og det muligheter som vi går etter i dag. Og da kommer det inn andre måter å levere det også kommersielt, men det ligger nok litt lenger frem.

Så spennende utvikling, mange muligheter for oss. Og så har det skapt en enorm energi i virksomheten rundt kompetanseutvikling og ta dette inn i måter vi leverer på.

Så det var det jeg hadde tenkt å si, og så skal Steffen snakke om våre tall.

Ja, takk for det. God morgen, alle sammen.

Da skal jeg snakke litt om tallene for første kvartal 2026. Der har vi de.

Og her ser dere at i kvartalet så hadde Bouvet driftsinntekter på 1 milliard og 37 millioner kroner. Det var altså en nedgang på 3,5% sammenlignet med samme kvartal i fjor.

EBIT ble 127 millioner, tilsvarende en EBIT-margin på 12,3%, ned fra 14,4% året før. Ser vi nærmere på broanalysen, så blir det tydelig hva som forklarer utviklingen i EBIT.

Og den største negative driveren lavere faktureringsgrad, som ned 1,8 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor. Dette reduserer EBIT med omlag 25 millioner kroner.

Denne utviklingen vurderes som periodisk og markedsdrevet og ikke ansett som en strukturell endring i etterspørselen etter Bouvets tjenester. Variasjonen konsentrert i enkelte områder og følges tett opp i linja.

Vi ser videre at antall arbeidsdager var likt med første kvartal i året før. Men påsken, den falt jo da i begynnelsen av april, men kvartalet ble likevel påvirket av økt uttak av ferie og avspasering i forkant av påsken, det vil si i slutten av mars måned.

Dette påvirket EBIT negativt med cirka 12 millioner kroner. På den positive siden så bidrar en prisøkning på 2,1%, som isolert sett styrker resultatet med 20 millioner.

Prisutviklingen må sees i sammenheng med et mer konkurransepreget marked, der vi bevisst balanserer pris, volum og utnyttelse, og vurderer dagens nivå som forenlig med god lønnsomhet over tid. Og til slutt, en økning i gjennomsnittlig antall ansatte med 1,3% bidro som dere ser marginalt til resultatet.

Resultat etter skatt i kvartalet ble 97 millioner, og resultat per aksje endte på 93 øre. Ser vi litt nærmere på omsetningen, nedgangen både i absolutte tall og relative tall størst knyttet til bruken av underkonsulenter.

Underkonsulentbruken redusert med 21,7% til 68 millioner, og utgjør nå 6,6% av omsetningen i kvartalet mot 8,1% i samme kvartal i fjor. Dette et bevisst grep for å sikre marginer og samtidig prioritere leveranser med egne ansatte.

Honorarinntekter fra egne ansatte utgjorde 955 millioner kroner i kvartalet, ned 1,8% fra samme periode i fjor. Totale kostnader samlet sett under kontroll med en nedgang på 1%.

Dette i hovedsak drevet av redusert bruk av underkonsulenter, som gir en redusert varekost på 23,4%. Personalkostnadene økte med 1,1%, men likevel stabile totalt sett, til tross for en lønnsvekst på 4% det siste året, blant annet fordi resultatbasert godtgjørelse lavere.

Da går vi videre, ser vi litt på cashflowen også. Og som dere ser her, så kontantstrømmen fra drift første kvartal var negativt med 49 millioner kroner.

Dette hovedsakelig drevet av sesongmessige variasjoner i arbeidskapital, og i tråd med det vi normalt ser i første kvartal. Ser vi de siste 12 månedene samlet, har vi en kontantstrøm fra drift på 333 millioner kroner, som godt på linje med resultatet i perioden.

Broanalysen viser at kvartalet startet med bankinnskudd på 672 millioner kroner. Ser vi driften genererte 114 millioner kroner i positiv kontantstrøm, og IFRS 16 bidro med ytterligere 18 millioner.

Endringen i arbeidskapital forklares hovedsakelig av kortsiktige fordringer som økte med 132 millioner kroner i kvartalet. Dette sesongmessig og i tråd med det vi normalt ser.

Vi vurderer ikke økningen i kundefordringer som økt risiko. Kundeporteføljen består i hovedsak av store, solide og offentlige virksomheter, og konsernet har ikke hatt tap på fordringer i første kvartal.

I tillegg påvirkes arbeidskapital negativt av endringer fra 2026, der ansattes skattetrekk nå betales til Skatteetaten månedlig i forbindelse med lønnsutbetaling, mot tidligere per termin. Denne endringen isolert sett påvirker arbeidskapitalen negativt med omlag 60 millioner kroner.

Og så ser vi videre at kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var negativt med 50 millioner kroner, knyttet til kjøp av egne aksjer i forbindelse med konsernets aksjeprogram til ansatte. I tillegg bidro IFRS 16-effekt på leieforpliktelser negativt med 23 millioner, og da totalt sett endte vi kvartalet med en kontantbeholdning på 551 millioner kroner.

Og så til slutt noen korte ord om balansen. Bouvet har fortsatt en svært solid finansiell stilling, som vi akkurat så, over en halv milliard kroner i disponible likvide midler.

Vi har ingen rentebærende gjeld, og vi har ubenyttet kredittramme på 100 millioner kroner. Kapitalallokeringen ligger fast, med prioritet om en attraktiv og forutsigbar utbyttepolicy, samtidig som vi opprettholder høy finansiell fleksibilitet.

Det var det, Per Gunnar. Da setter jeg ordet tilbake til deg.

Tusen takk. Da skal jeg bare dele noen tanker om tiden vi står i og det vi har foran oss.

Vi har skrevet litt om dette i rapporten. Men jeg kan ta det første.

Alle som titter rundt seg i markedet vet at det mange som kjenner på at det litt tøffere tider. Og det merker jo vi.

Så tematikken tøffere konkurranse, det merker vi. Og det ser vi jo også i noen av tallene også.

Så det ikke noe tvil om, så i en del konkurranser nå så merker vi det prispresset. Og så det mange om beinet.

Akkurat det at det mange om beinet plager oss ikke så går det vel ikke heller an å lese rapporten vår på en annen måte enn at vi snakker om det som har skjedd gjennom kvartalet, altså inne i kvartalet. Og det ikke noe tvil om at det var en saktere start i januar, og så har det vært en positiv utvikling.

Og en av de tingene som vi peker på i rapporten, så det jo det at det en økende grad av forespørsler og aktivitet og tilsynelatende behov i markedet. Det har vært en positiv utvikling i kvartalet som vi også har grunn til å tro vi vil se fremover.

Så ganske høy aktivitet i markedet i forhold til forespørsler, særlig i offentlig sektor. Og der vi godt plassert, så det vi glad for.

Så nevnte jeg det som skjer på teknologisk utvikling, AI og så videre. Vi lever i en utrolig spennende tid.

Så hvis noe som har aktivert et kompetansehus som Bouvet, så det virkelig den tiden vi lever i nå. Men det handler om læring, kompetanseutvikling, men veldig konkret på det jeg faktisk snakket om, som handler om å ta dette her inn i måter vi leverer på og arbeidsmetodikk og tooling som vi har med oss ut til kundene.

Så det en spennende og lærerik tid. Kunder, veldig opptatt og det har noe kanskje med den økonomiske situasjonen til mange av våre kunder, ekstremt opptatt av verdi og det noe som gjenspeiler seg i alle våre leveranser egentlig, at kundene veldig opptatt av den verdien skapt.

Og det tenker vi en ganske så sunn og god utvikling. Og til slutt, tilgang til kompetanse.

Det henger sammen med det første poenget jeg tar opp, at det tøffere tider der ute. Måten vi merker det på, ja, vi merker det på økt konkurranse i tilbud og tilbudssammenheng, men vi merker det også i forhold til tilgang på flinke folk.

Og et av de resultatene, det så dere jo det vi kunne fortelle om, økt antall ansatte. Så det en positiv side av et marked som for mange litt tøffere.

Og så det sånn at i sånne tider, det gode tider, det bra for Bouvet. Vi må jobbe for og jobbe for omsetning, vi må jobbe for lønnsomheten vår, og så må vi jobbe hardt for å levere godt og rekruttere godt.

Og det har vi tenkt til å fortsette med. Så vi har jo en ganske en betinget optimistisk utsikt i forhold til den tiden vi mener vi har foran oss.

Så det det jeg hadde tenkt til å si, og med Steffens ord, så oppsummerer det kvartals oppsummeringen vår. Hvis noen har spørsmål, så kan vi ta dem her.

Og så har vi med oss, jeg må bare si det, vi har med oss når dere ser du skal stille spørsmål, så må jeg bare si jeg har med meg selv, og så har jeg med Steffen, og så har vi Lisbet her, så jeg håper vi klarer å svare på alle spørsmålene.

Øystein Lodgaard, ABG. Kan starte med et spørsmål på dette rundt KI.

Har dere merket noen endring fra kundene deres i hva de forventer av dere etter dette med KI, for eksempel mer effektive prosjekter, det legger press på pris og antall timer man forventer det skal brukes på et prosjekt?

Vi kommenterte litt på det. I forhold til KI så ser ikke vi hvis du kobler det til tallene våre, så mener vi at vi det ser ikke vi noen sammenhenger i.

Det som skal si at kundene forventer andre ting av oss, det riktig, men det heller ikke noe nyansert bilde. Noen kunder vil si at de ønsker å redusere noe på teamene, noen vil si det.

De aller fleste sier at de vil ha mer for samme, sånn at vi kan utvikle mer for samme. Så det ikke noe enhetlig bilde, men vi ser ikke og Steffen kommenterte på det, strukturelt i forhold til våre tjenester var ordene Steffen brukte, og vi ser ikke det.

Så det sånn at det endrer veldig mye av måten vi leverer på i teamene og teamsammensetning og hvordan man jobber, så det en stor endringsagenda. Men koblet til det du interessert i og da du tenker på tallene, så ser vi det ikke.

Nei. Det blitt begynt å bli noe, vi hører noen andre snakke om kanskje at man forventer et over tid en litt endring i inntekts- eller prismodellene for prosjekter, at man kanskje ikke bare skal prise ting på timer, men kanskje verdi levert?

Det noe dere ser noe til i det hele tatt?

Vi ser jo altså det det jo veldig mange som snakker om, og det ser vi jo ikke enda. Vi tror det ligger noen potensialer der, og vi snakker jo med kunder om nye ting vi kan ta tak i og jobbe med, og så overordnet diskutere at dette kan vi se på vi åpne for å diskutere andre måter å kommersielt pakke.

Når det skal sies, så det en ganske kompleks materie. Og veldig mange av våre kunder, der bruker vi jo statens standardavtaleverk og så videre, og det å så få fundert den type kommersielle modeller i den type avtaleverk, det jo en liten utviklingsvei.

Så da jeg snakker om det, så skal jeg si vi lener oss fremover i det, avviser det ikke, men vi har ikke sett den utviklingen materialisere seg enda. Så da vi, men vi veldig fokusert på de nye mulighetene dette gir oss til å erstatte legacy-applikasjoner og så videre, så det åpner jo for noen muligheter for oss.

Og så tusen takk, og så litt på de kontraktene dere snakker om i kvartalet, det jo noen fornyelser, men kanskje med noe endring i scope. Kan du si litt om hvor det ting som skal erstatte eksisterende prosjekter som går ut, eller det ting som skal drive vekst for dere videre?

Nei, det jo vekst. Hvis du tar de kan ta to av dem da.

Som jeg snakket om innledningsvis her, så Kystverket har vi jo hatt en avtale med lenge. Nå den fornyet og forlenget.

Så det jo aktivitet fremover. Så har du Aker BP som hvor vi for, som jeg sa, et kort år siden annonserte at vi fikk en stor rammeavtale, så dette call-offs innenfor det og konkurranser innenfor den rammen av en rammeavtale.

Så det for oss nye ting.

Og kan vi si hvor

Og Stavanger kommune, som jeg nevnte, de eksemplene der, det også nye ting, altså videreføring og fortsatt aktivitet på ting vi har jobbet med i flere år.

Har du nå de ansatte du trenger for å levere på disse prosjektene, eller fører dette til at du må ansette en del flere i de kommende kvartalene?

Ja, grunnen til at vi vokser med netto 44 siden samme periode i fjor, jo en vurdering av at her har vi godt av å styrke oss. Og så, som jeg sa, så styrker vi oss på hovedsakelig her på teknisk side, og så styrket vi oss nå med erfarne.

Og så kommer jo vi alltid til å utvikle oss med en balanse med nyutdannede, mindre erfarne og erfarne. Men det kommer da senere i året.

Takk.

Det var mange. Du tok alle du da.

Det noen som har noen flere spørsmål? Nei, hvis ikke, så takker vi for oss, og så ønsker vi dere velkommen til da vi skal snakke om andre kvartal rett over ferien.

Så takk for at dere kom, takk for at dere som lyttet på, så sees vi igjen om ikke så lenge.