God morgen og velkommen til resultatfremleggelse for 4. kvartal for Selvaag Bolig.

Mitt navn Sverre Molvik, og jeg administrerende direktør, og jeg skal sammen med finansdirektør Kristoffer Brunvold gå igjennom dagens agenda. Begynner med å se på litt høydepunkter i fra kvartalet og året, så ser vi på det operasjonelle, så tar Kristoffer oss igjennom det finansielle, så ser vi på marked, fremtidsutsikter og litt spørsmål til slutt.

Vi leverte et bra resultat i 4. kvartal, og for året 1 krone og 40 øre cirka i earnings per share, som bra i forhold til markedssituasjonen.

Vanskelig marked å manøvrere i, og det viser at vi har en god forretningsmodell og gode til å gjennomføre verdikjeden vår egentlig gjennom hele verdikjeden på en effektiv måte. Vi solgte bolig for cirka 700 millioner i 4.

kvartal og for cirka 3 milliarder for hele året. Vi har en ordrereserve da ut av året på 6,6 milliarder, 900 enheter-ish, og har etter det med en god start i år så har vi dratt på ytterligere, så nå har vi 7,8 milliarder i ordrereserve pt.

i og med at vi hadde en knallstart på året, så har vi klart å byggestarte allerede en del boliger, 166 faktisk. Vi kjøpte gjennom året i fjor 900 eller tomter tilsvarende 900 enheter.

Fylte altså på tomtebanken. Vi ferdigstilte langt færre enn det, så netto fylt på tomtebanken.

Og det gjør vi motsyklisk, kjøper i mot eller i lavkonjunktur for å klare å regne hjem disse prosjektene på en bedre måte enn du gjør i en høykonjunktur. Det gode resultatet da på drøye 1,40 per aksje gjør at vi innstiller på et utbytte på 1 krone per aksje for året, som tilsvarer cirka 70% av earnings per share.

Ja, ser litt sånn kjapt på nøkkeltallene, så hadde vi et sterkt Q4 med mange ferdigstilte eller overleveringer. Verdien på de var cirka 1,6 milliarder og en margin da på 19%, så et sterkt Q4, bedre enn da i fjor etter IFRS.

Og for hele året så hadde vi 2,8 snaue milliarder i omsetning etter IFRS og en margin på 15%. Etter løpende avregning, altså når vi tar ut inntekter og resultater løpende gjennom prosjektets levetid, så hadde vi 984 millioner i omsetning i 4.

kvartal og 13,5% margin. Som bra, og som viser at vi har god margin på den porteføljen som i gang.

3,3 milliarder for året da og 11,6% etter løpende avregning det også. Kristoffer går mer grundig gjennom tallene i sin gjennomgang.

Ja, hvis vi ser på det operasjonelle, så har vi hatt altså et rekordsterkt salg så langt i år. Vi har hatt 3 eller 4 vellykkede salgsstarter i Oslo, Ski, Bergen og Stockholm.

Så vi solgte faktisk hele 257 enheter per i går og til en verdi til hele 1,8 milliarder så langt i år, som jo veldig sterkt. Viser at vi treffer bra da på prosjektutviklingen og har de tomtene, prosjektene som etterspørres i et ellers vanskelig marked egentlig.

Av disse enhetene så var det 38 av disse kom da gjennom såkalte bokningar da i Sverige, som en variant av forhåndssalg, men litt kaller det slakkere avtale som gjør at man lettere kan hoppe av, bare dette til informasjon. Det står litte grann mer om det i fotnoter i presentasjonen.

Men de som kjøper, betaler da en fee, og hvis de hopper av, så taper de noe penger. Men det ikke sånn all verden, det sånn 15 000 15 000 kroner per enhet.

Når prosjektene byggestartes, så blir det en bindende kontrakt. Vi har i tillegg prosjekter som kan legges ut gjennom året, cirka 1100 som tilsvarer en 1100 enheter gitt at markedet tar unna, så vi har mye å selge på i år.

Mange spennende prosjekter. Blir spennende å se hvordan markedet blir.

I Q4 så byggestartet vi 122 enheter. Et prosjekt på Lørenskog, og så har vi da i tillegg nå per i går bestilt ytterligere så langt i år 166 enheter, som gjør at vi da har per 10.

februar 1078 enheter i produksjon, som da høyere enn ved årsskiftet, til en verdi av da 7,8 milliarder. Veldig viktig å ha selvfølgelig fokus på å ha produksjonsvolumet oppe, slik at vi kan skape IFRS-resultater da i årene fremover.

Og det jo det vanlige, kaller det jaget som vi styrer etter, og dette her gjør jo at vi får flere ferdigstillelser i '27 som gir da earnings per share i '27. Vi kommer til å jobbe videre i kvartalet selvfølgelig for å få enda flere byggestarter, så får vi se hvordan det går i forhold til både salg og ikke minst offentlig godkjenninger som går relativt tregt for tiden.

Tomtebanken, vi kjøpte, som jeg sa innledningsvis, så har vi fylt på den. Vi kjøpte 3 prosjekter eller 3 tomter i år, en tomt på Kolbotn, og så har vi kjøpt ut en partner i Ski.

Det faktisk det ene prosjektet som vi la ut her, som har solgt bra på. Og så har vi et samarbeidsprosjekt i Drammen.

Vi på kjøperen fortsatt og jobber med flere nye leads som kan medføre at vi kjøper, bygger på tomtebanken vår ytterligere i løpet av kvartalet og året. Ja.

Tilbake da til selve kvartalet, så solgte vi 106 boliger i Q4 til en verdi da av 708 millioner. Totalt sett for året 466 enheter.

Som dere ser, så det svakere enn i 2024, hvor det var 568 enheter, men bedre enn i '23. Dette her har jo vært, kaller det tunge år, alle de 4 siste årene, der meget vanskelig marked, høy rente, veldig høye byggekostnader, vanskelig å få regnet hjem prosjekter, så vi veldig godt fornøyd med at vi får til det vi gjør.

12 måneders rullerende salg 3 milliarder kroner da i altså 2025. Dette setter det i perspektiv at vi faktisk allerede i år har solgt for 1,8 milliarder på 6 uker, så det jo egentlig en veldig fin start på året.

Vi byggestartet i Q4, som jeg nevnte innledningsvis, 122 enheter, og så ferdigstilte vi 261 enheter i kvartalet, som gjør at ordrereserven ligger da på cirka 6,6 milliarder, 912 enheter. 60% av det var solgt i utgangen av kvartalet, og mer nå naturligvis.

Og dette her den som jeg nevnte nå litt på operational. Den jo nå oppe i 7,8 per 10.

februar fordi vi har byggestartet da 166 enheter på toppen av det her. Ferdigstillelsene i år guider vi nå litt opp på, så det blir faktisk økt til 688 enheter i 2026.

Så jobber vi nå, som jeg sa, med å få økt og få så mange som mulig i produksjon som kan ferdigstilles i '27 og så '28 selvfølgelig og så videre. Det det vi jobber på og har hatt en veldig god start i år med å få til.

Kristoffer, da kan du ta.

Ja. God morgen.

Da skal vi se på de finansielle høydepunktene i kvartalet. Starter da som vanlig med resultatet i IFRS, hvor da inntektene og kostnadene i prosjektene treffer resultatet ved overlevering av boligene til kundene våre.

Her fokuserer vi da på proforma-resultatet, hvor vi da inkluderer vår andel av samarbeidsprosjektene brutto. Dette gir et bedre bilde av det vi faktisk har i porteføljen vår, i og med at vi har en del samarbeidsprosjekter.

Overleverte da 261 enheter i kvartalet, hvorav da 67 var fra samarbeidsprosjekter. Hovedoverleveringen i kvartalet var da Lørenpark, som på Løren.

Vi har et prosjekt på Skårer i Lørenskog, Solbergskogen Pluss i Ås, og så har vi og da overlevert et prosjekt på Lerke Brygge i Stavanger. Dette ga oss da inntekter på vel 1,6 milliarder i kvartalet.

Og da inkluderte andre inntekter på 34 millioner, dette stammer jo da fra fakturert prosjektledelse og drift av Pluss Servicesentrene våre. Prosjektkostnadene kom da inn på rundt regnet 1,3 milliarder.

Vi har flinke prosjektsjefer, og vi styrer prosjektene med god kostnadskontroll. Og igjen da bidrar jo vi til å holde kostnadene nede gitt at vi også da har fastpriskontrakter på alle prosjektene våre.

Resultatene her ville vært betydelig verre hvis vi ikke hadde sikret disse kontraktene som overleveres da i år gitt krigen som kom i '22. Da disse kontraktene har gått inn før krigens start.

Så det gjør at vi klarer å levere gode marginer også i dette kvartalet. Andre kostnader kom da inn på 89 millioner.

Det på samme nivå som i fjor. Vi har en fast kostnadsbase med fast antall ansatte, og andre driftskostnader klarer vi å holde stabilt.

Så det vi jo fornøyd med, at vi klarer å holde kostnadene på et stabilt nivå. Rapporterer da en justert EBITDA på 303 millioner, da inkludert disse finanskostnadene da på 149 millioner som ligger i varekostnadene etter IFRS.

Finanskostnadene her jo da byggelånsrenter, renter på selgerkreditter og opsjonspremier, og det da et betydelig, kaller det finanselement da, som ligger i varekostnadene. Ser vi da for kvartalet da, 1,6 milliarder omsetning og en margin på 19%, sammenlignet da med 918 millioner i Q4 '24 og 17% margin.

Ser vi den omsetningsveksten da som vi hadde fra samme kvartal i fjor, så jo det selvfølgelig da grunnet at vi overleverer da mange flere enheter i det kvartalet her, da 261 mot 172 i tilsvarende periode i fjor. Helt nederst da, rapporterer et resultat per aksje på 1 krone og 37 øre, opp da fra 50 øre i tilsvarende periode i fjor.

Og da igjen da, dette jo da mye høyere overlevert volum som gjør at vi får et bedre resultat. Ja, skal vi se på tilsvarende resultat for hele året 2025.

Da overleverte vi da 433 boliger, hvorav da 91 var fra samarbeidsprosjekter. Det ga oss da totalinntekter på 2,8 milliarder og en margin på 15%.

Dette da sammenlignet med en omsetning på 3 milliarder i fjor, 3,1 milliarder, og da en margin på 16%. Andre kostnader, 288 millioner, litt ned fra i fjor.

Justert EBITDA, 410 millioner. Helt nederst da rapporterer vi et resultat per aksje på 1 krone og 42 øre for året.

Det ned da fra 1 krone og 90 øre i 2024. Og igjen da, dette skyldes jo da at vi har overlevert 433 i år mot 532 i fjor, så det et naturlig resultatfall.

Ja. Skal vi se på segmentrapporteringen.

Det jo det som gir det beste bildet av virksomheten, det vil si norske regnskapsregler, hvor vi da følger den løpende avregningsmetode, som best reflekterer hvordan det står til i selskapet og den verdiskapningen som skjer da. Det den her ledelsen følger opp selskapet på.

Her også da proforma, hvor vi tar inn omsetning fra vår andel i samarbeidsprosjektene. Og ser vi da denne løpende avregningsmetode jo da tar du alle prosjektene i produksjon, tar du salgsgrad ganger ferdiggrad, som gir en uttaksgrad, som betyr at du løpende tar ut da omsetning og resultater i prosjektenes gjennomføringsperiode.

I dette regimet da, Q4 '25, så hadde vi da en omsetning på 984 millioner og en margin på 14%. Og det jo da etter overhead-kostnader, betyr at vi har solide prosjektmarginer på det som i produksjon.

Ser på 12 måneders rullerende da, så vi på 3,3 milliarder og en margin på 12%. Ja.

Skal vi se litt på cash flow. Gikk da inn i kvartalet med 201 millioner i banken.

Hovedpunktene i kvartalet jo da at vi har positiv cash flow fra drift på 255 millioner. Og dette skyldes jo da selvfølgelig mange overleverte enheter og da derigjennom redusert varelager.

I tillegg så har vi da positiv cash flow fra investering på 63 millioner. Dette skyldes jo da tilbakebetaling av lån som vi har hatt til samarbeidsprosjekter, og da så har vi solgt 50% av aksjene i et samarbeidsselskap også i kvartalet.

Til slutt da, hovedpunkt, negativ cash flow fra finansiering, og dette knytter seg jo da til nedbetaling av byggelån i perioden. Det jo mange overleveringer i kvartalet, og da det naturlig at du nedbetaler byggelånene med den cashen.

Netto da en økning da i kvartalet på 54 millioner bringer oss da ut av kvartalet med 255 millioner i banken. Ja.

Skal vi se på balansen. Ingen store endringer fra forrige kvartal i balansen vår.

Totalbalanse da på 6,8 milliarder, hvor vi da har en solid egenkapitalandel på 35,4%, tilsvarende da en bokført verdi per aksje på 25 kroner og 60 øre. Endringen da fra forrige kvartal, varelageret ned med 87 millioner, det kommer jeg tilbake til.

Andre fordringer på samme nivå som forrige kvartal. Cashen var da opp med 54 millioner, som vi var igjennom på forrige slide.

Forskuddet fra kundene våre nå på 37 millioner totalt, og ligger da inkludert i annen kortsiktig gjeld da i denne balansen. Så det jo verdt å merke det foreslåtte utbyttet da på 1 krone per aksje, cirka 94 millioner da, det ligger jo da ikke inkludert i denne balansen.

Det treffer jo balansen først ved utbetalingstidspunktet, som da i 2. kvartal.

Ja. Se på varelageret.

Dette jo omtrent på samme nivå som forrige kvartal. Kommentere litt på endringene her.

Vi ser jo da at bokført tomtebeholdning har gått opp med 18 millioner til 500 millioner. Dette jo da aktiverte renter i perioden.

Vare i arbeid ned med 145 millioner. Dette skyldes jo at vi har overlevert masse prosjekter som drar varelageret ned, men netto da en nedgang på 145.

Og så har vi da ferdigvarelageret, som litt opp fra forrige kvartal med 41 millioner. Dette skyldes at vi ferdigstilte jo mange prosjekter i Q4.

Det nå da naturligvis noen usolgte på dette. Vi har da 45 usolgte enheter ved utgangen av kvartalet.

Tilsvarende tall i fjor var 81, så dette jo da en vesentlig nedgang fra samme periode i fjor. Vi hadde da 38 da ved utgangen av Q3.

I tillegg så har vi da 22 solgte og ferdigstilte enheter, som overleveres da i kvartalene som kommer nå, meste av de da i Q1 da. Så vi veldig fornøyd med ferdigvarelageret og nivået på det.

Vi ikke da bekymret gitt beliggenheten på dette og tilbudet av nye boliger i våre markeder, så dette forventer vi selges da i de kommende kvartalene. Ja.

Da har vi årlig da en ekstern verdiveurdering av tomtene i egen balanse. Vi har jo en del tomter i egen balanse som av ulike årsaker ikke solgt over til Urban Property.

Hoveddelen av vår tomtebank ligger i Urban Property, så her har vi litt igjen, som en del uregulert eiendom blant annet. Denne da bokført til 501 millioner i vår balanse.

Så har vi da en ekstern verdsetter som har verdivurdert dette da til 678 millioner, det vil si en merverdi på 177 millioner. Og dette da tilsvarer da cirka 1 krone og 90 øre per aksje.

Dette prosjekter som kommer frem i tid, som det en god merverdi på. Ja.

Skal vi se på gjelden. Total rentebærende gjeld da på 3 milliarder, litt ned fra forrige kvartal, som var på 3,2 milliarder.

Dette skyldes jo at vi har nedbetalt en del byggelån i kvartalet. Det store her jo selvfølgelig byggelånene da med 2,3 milliarder.

Så har vi da gjeld til Urban Property, som tilskrives da selgerkreditter og tilbakekjøpsavtaler på 730 millioner. Og så har vi da litt tomtelån igjen på det vi har i egen balanse.

Den så vi var bokført til 500 millioner. Dette lånet på det 33 millioner da ved utgangen av kvartalet.

Det ingen endring i vilkårene på disse lånene, og vi har heller ikke trukket opp på noen av toppfasilitetene våre ved utgangen av kvartalet. Netto rentebærende gjeld da rapporterer vi på 2,8 milliarder utgangen av kvartalet, litt ned fra forrige kvartal, hvor det var på 3 milliarder.

Se på utbyttet. Selvaag Bolig har jo prioritert gode utbytter til aksjonærene våre helt siden børsnoteringen i 2012.

Her ser vi jo da historikken tilbake til 2012. Vi har en utbyttepolicy om at vi skal dele ut minimum 60% av årsresultatet til aksjonærene.

Og dette utbyttet skal selvfølgelig veies opp mot likviditets- og fremtidsutsiktene våre. Styret foreslår da et utbytte på 1 krone per aksje for 2025, og det tilsvarer da 70% av resultatet per aksje.

Vi jo da veldig fornøyd med at vi har klart oss gjennom et svakt nyboligmarked nå i 3 4 år begynner det å nærme seg. Og vi har klart å være solide.

Vi passer på likviditeten vår, og det gjør at vi i posisjon til å betale utbytte også for 2025, som vi fornøyd med. Ser vi da på historisk samlet da, så har vi tjent cirka 62 kroner i resultat per aksje og delt ut da 57 kroner totalt.

Dette jo da 92% da totalt i utdeling. Det jo også inkludert denne Urban Property-transaksjonen vår da, som vi hadde i 2020.

Vi har også da som mål å fortsatt gi god direkteavkastning til aksjonærene våre fremover, og det hjelper jo på med den gode starten vi har hatt på året nå med et salg på 1,8 milliarder og allerede byggestart på 166, som gir oss resultater i '27. Til slutt så skal vi se på avkastning på egenkapitalen.

Den har vært under press. 12 måneders rullerende her de siste kvartalene, og det skyldes jo selvfølgelig nyboligkrisen som vi hadde i '26, hvor det salget stoppet opp, nei '22, unnskyld, hvor det har vært noe utfordrende, og det slår ut nå fordi vi får færre overleveringer i '24 og '25.

Ser vi da på 12 måneders rullerende resultat da, da 133 millioner siste 12 måneder, og dividerer det på inngående balanse på egenkapitalen da, de siste for 12 månedene, så det 6% avkastning. Denne forventer vi da vil stige da igjennom 2026 når vi da får 688 ferdigstillelser, så vil naturlig at den vil gå opp da.

Det var det vi hadde på det finansielle. Da skal Sverre ta oss igjennom en oppdatering på markedet.

Ja. Begynner å se på Begynner med å se på ubalansen i eller balansen mellom etterspørsel og tilbud, kaller det, i i Oslo.

Det har jo vært en en historiefortelling som har vært ganske lik de siste årene. Det vil si det ferdigstilt langt mindre enn det som mange prognostiserer behovet.

Nå det jo et behov, såkalt estimert behov, på 4 3950 enheter i Oslo. Det her har jo falt siden forrige rapportering, og det jo fordi det en fremskrivning, så en beregningsmodell som egentlig påvirkes av hvor mye som har blitt ferdigstilt de siste årene.

Som litt rart, så hvis jo mindre du ferdigstiller, jo lavere blir det fremtidige behovet. Det jo selvfølgelig ikke relevant egentlig i Oslo, fordi etterspørselen jo ikke drevet av det.

Etterspørselen jo stor naturligvis, men at man ikke har evnet å regulere og gjennomføre boligprosjekter gjør jo at man ikke får noe særlig befolkningsvekst eller da ferdigstilte boliger naturligvis. Så det som tilfelle her at det fortsatt et gap.

Det ble ferdigstilt veldig få enheter i fjor, 1368 i Oslo. I år så estimeres det til å bli 2150, så får vi se hva det blir.

Det har en tendens til å bli lavere enn disse estimatene. Og særlig de fremtidige estimatene i '27 og '28 her tipper jeg kommer til å bli en del lavere i og med at det fryktelig vanskelig å komme i gang med prosjekter, og det for lite regulert og for lite lagt ut, og særlig i områder hvor det lar seg regne hjem.

Så vi får se. Men det i hvert fall et gap fortsatt mellom tilbud, etterspørsel, eller behov og ferdigstillelser i Oslo.

I Akershus så har også det fremtidige behovet blitt redusert. Samme metode her, der man ser på det som ferdigstilt.

Det har blitt ferdigstilt litt færre boliger i det siste i Akershus, så det lavere estimert behov fremover. Så den her var på 5400 enheter da vi rapporterte i forrige kvartal, nå den på 4800.

Det ferdigstilles Det estimeres at det blir ferdigstilt 4600 da i år. Så får vi se hva det blir.

Og så så da ligger det liksom nærmere egentlig det estimerte behovet, og kanskje litt over da hvis det stemmer disse prognosene på 5100 enheter-ish da i året i '27 og '28, så vil det jo være litt over behovet. Oslo og eller Stor-Oslo må ses på i sammenheng.

Derfor så viser vi denne sliden, hvor det totale estimerte behovet da i Oslo og Akershus på 8700 enheter, og så blir det ferdigstilt under det. Det nærmer seg riktignok da i '27 og '28, gitt at dette prognosen riktig som sagt, men det også et under et oppbygd behov da, for dette her har jo vært et stort gap i flere år.

Og erfaringsmessig, som sagt, så tviler jeg jo på, med mindre det skjer noe fornuftig i politikken, så vil det nok bli vanskelig å dra i gang veldig mange av disse prosjektene. Det stort sett de som innenfor ringen, og du skal ikke langt det mange bydeler hvor det ikke lønner seg å bygge boliger i dag i Oslo også.

Hvis vi ser da i Bergen, så det egentlig litt samme storyen her. Det nedjustert fremtidig behov, men det bygges veldig lite i Bergen.

Og det skyldes at det også, i likhet med Oslo, blitt regulert altfor lite, og det fortsatt treghet i regulering, selv om jeg må berømme de og si at det på bedringens vei i Bergen, egentlig langt bedre der enn det eller det også bedre enn i Oslo da for så vidt, at man man ønsker å regulere mer, men det har i hvert fall blitt mer resultater og det for vår del i Bergen da at man har fått flere prosjekter igjennom. Det blir ferdigstilt færre i hvert fall, og det en veldig lav tilbudsside på nybolig i i Bergen, eller ferdigstillelser i Bergen.

Stavanger derimot, der har man fått opp dampen brukbart fra veldig lave nivåer. Der det et fremtidig et estimert behov på 1400 enheter.

Det skyldes I Stavanger så har det jo siden oljekrisen bygget blitt bygget fryktelig lite boliger, og så har det blitt et oppdemmet behov. Konsulenter og andre har begynt å reise tilbake igjen i og med at oljeprisen har løftet seg, og det kommer det vel en befolkningsvekst i regionen, som gjør nå at det har blitt har vært greit å byggestarte mye prosjekter, og det blir ferdigstilt mer enn behovet.

Dette her viser egentlig hvor feil dette her såkalte behovet da, for det har ingen sammenheng med faktisk etterspørsel, for fakta jo at i Stavanger så det veldig høy etterspørsel også per i dag fordi det så stort oppdemmet behov og etterspørsel da. Mange som reiser tilbake og jobber i blant annet i oljesektoren.

Så ser vi da på hvis vi ser på året, hvordan det utviklet seg i fjor, så har var det lav tilbudsside, rundt 1000 eller i underkant av 1000 enheter i Oslo inne i 2025. Og så ble det lagt ut 800 boliger, og så solgt litt mindre enn det, og sånn sett litt bedre tilbudsside da ut av året.

Det vil si inn i 2026. Så litt økning i tilbudssiden der på nyboligfronten.

Akershus, litt det samme, litt økning, solgt litt mindre enn det som lagt ut. I Bergen det solgt litt mer enn det som lagt ut, så der tilbudssiden veldig lav fortsatt, 575 enheter der ved årsskiftet.

Trondheim så det veldig høy tilbudsside, men solgt egentlig ganske bra i forhold til befolkningen da, over 1000 enheter som ble solgt, eller over 1100 enheter. Og i Stavanger så har det blitt solgt det som har blitt lagt ut.

Så hvis vi ser på det her, det som interessant å se på, disse indikatorene her på hvordan det ligger an med tilbudssiden i forhold til befolknings befolkningen i byene. Da ligger fortsatt Oslo på et lavt nivå, selv om det noe høyere tilbud enn det det har vært de siste par årene ved årsskiftet, eller per 1.

februar, sorry. Så 13 1400 enheter-ish da, eller 1,9 enheter per 1000 capita.

Tilbudssiden i Akershus ligger der den har ligget på i forhold til befolkningen, cirka på rundt mellom 5 og 5,5 har gjort det i flere år nå. Så god tilbudsside egentlig i Akershus, og veldig lav i Bergen, som dere ser, tilsvarende nivå som i Oslo i forhold til befolkningsmengden.

I Trondheim det fortsatt, kaller det kjøpers marked, veldig god tilbudsside der. Og i Stavanger så ligger det litt midt imellom, men fortsatt ikke veldig høy høy tilbud i Stavanger i forhold til befolkningen.

Brukthåndmarkedet, her har vi jo det jo en god indikator å følge med på, og vi har jo sett at særlig i Oslo så har det jo vært fjoråret var jo preget av at det ble veldig mye utleieboliger som ble lagt ut, det var veldig høy tilbudsside. Nå det faktisk på et fornuftig nivå ser det ut som nå.

Får gjenstå å se hva som skjer da, det kan godt hende det litt for tidlig, det egentlig litt for tidlig å si noe om hvordan den utvikler seg, hvor mye overheng det av utleieboliger som skal ut, eller om det begynner å ha blitt solgt nok, det vet vi ikke. Leieprisene har jo steget mye, som dere sikkert har observert i avisene de siste dagene, og det kommer til å fortsette.

Så det mulig at det begynner å bli gunstig å beholde disse boligene, det vet jeg ikke. Vi får se hvordan det utvikler seg.

Men det i hvert fall et Oslo-fenomen egentlig, så litt høyere tilbudsside i Oslo. I Akershus så det fallende tilbud på brukt, som jo for så vidt lovende sånn sett i forhold til etterspørselen på nytt i Akershus.

Og så det rekordlave lavt tilbud i Stavanger og Bergen, og det merker jo vi godt, blant annet som jeg nevnte innledningsvis, hatt gode salgsstarter. Nå har vi for så vidt også hatt det i Akershus og Oslo da, men det i hvert fall veldig god etterspørsel og godt salg i Bergen om dagen, og det ikke så rart når det så lav tilbudsside, og i Stavanger også.

Så hva gjorde dette her med prisen i året? Hvis du så på året isolert og totalt sett så steg jo prisen i Oslo med 3,4%, som egentlig var forholdsvis svakt, i hvert fall i forhold til mange av såkalte ekspertene, så ble det jo lavere prisvekst i Oslo enn mange forventet.

Det skyldes nok i veldig stor grad at det ble lagt ut fryktelig mye utleieboliger, så tilbudssiden ble økt ganske kraftig. Og i Bergen så har det vært en kraftig vekst, som jo henger veldig godt sammen med den lave tilbudssiden, og like dann da i Stavanger, kraftig vekst i fjor, rekordsterk egentlig.

Trondheim mer på et eller på et lavt nivå, naturligvis, veldig høy tilbudsside der. Og så langt i år så begynner Oslo egentlig litt sånn historisk sett, han passer egentlig ikke veldig sterkt, og dette her jo syklisk selvfølgelig, bare så det til informasjon så det jo selvfølgelig vanligvis veldig sterk måned januar.

Egentlig første halvår jo en sterk sesong for boligprosjektutviklingen. Men ser Bergen her sånn, så det jo sterkt, og det har det jo vært i 3 år, og det har vært lav tilbudsside i 3 år.

Trondheim mer moderat, mens også i Stavanger-området så har det vært en sterk vekst, som henger på greip i forhold til det vi nettopp sa da i forhold til vekst og befolkningsvekst i i Stavanger-området og veldig lav tilbudsside i i Bergen. Ja, hvis vi ser litt grann på prosjektene, dette her jo noe vi pleier å vise frem.

Vi har ganske mange store områder gående, som mye av det kaller det terskelvolumet vårt, som vi har hatt og som har holdt holdt oss kaller det godt flytende og gitt gode resultater i i disse årene, tunge årene. Og det jo på Snøbyen Lørenskog blant annet, så har vi jo prosjekter som vi hele tiden legger ut etter hvert som markedet tar unna, og vi får salgsstartet nok til å finansiere prosjektet og byggestartet de.

Nå legger vi ut nye. Der har vi et Pluss-prosjekt i markedet nå blant annet.

Landås tilsvarende, det på Asker, der det litt tilsvarende. Der har vi et prosjekt i 2 prosjekter i salg, ett som i produksjon og ett Pluss-prosjekt som i salg, som kommer til å komme i gang i løpet av når vi oppnår tilstrekkelig salg, sannsynligvis i løpet av et par-tre måneder til.

Skårersbyen, der har vi jo bygget veldig mye. Der vi på siste trinnene nå og byggestartet av disse 122 enhetene.

Det var på det siste feltet der, så vi har bare Ja, vi jobber oss egentlig ut der, og det på rekordtid. Der har vi bygd 1100 boliger der siden 2020, det vel.

Solsiden Sandsvågen i Bergen, det et Pluss-prosjekt som vi også Der byggestartet de siste siste trinn nå på på nyåret. Fint Pluss-prosjekt på Minde i Bergen.

Der har vi også mye Ja, det kommer jeg til, vi har flere prosjekter som kommer etter det. Solbergskogen, det i Ski, det også et Pluss-prosjekt som vi selger på.

Der kommer vi på et nytt felt som vi legger ut til høsten. Der har vi noen leiekontrakter på eksisterende bygningsmasse, så vi får vi får ikke lagt ut før.

Markedet tilsier egentlig at vi kunne lagt ut nå. Sandsli i Bergen har vi også 1200 enheter, 500-ish som Pluss, men der har vi solgt unna en del, og vi har flere prosjekter gående der.

Ja, kom vel litt inn på det som jeg nevnte innledningsvis, at vi har solgt da for 1,8 milliarder så langt i år, det jo på de prosjektene som jeg nettopp viste, pluss dratt av disse salgsstartene her. Og dette her jo Telekvartalet som det heter, det det gamle hovedkontoret vårt som vi har som jeg har snakket om mange ganger her, som vi holdt på å regulere i brukt 10 år på å få regulert, som jo var helt drøyt.

Der la vi ut Det står 180 108 enheter, vi la ikke ut alle, jeg tror vi la ut 90-ish, og solgte faktisk da eller solgt i løpet av de par ukene vi har hatt det ute nå 66 faktisk av de, så det kjempestart på det. Det kommer vi til å byggestarte, vi har solgt nok til å byggestarte, men der det hele tiden da noe offentlig saksbehandling som dessverre tung, så vi får se hvor lang tid det tar før vi får den rammen på plass, men håper at vi kommer i gang så fort som mulig, men det avhengig av å få den saksbehandlingen på plass, som sagt.

Rådhushagen, dette var et prosjekt som vi hadde i samarbeid med en partner tidligere, har vi kjøpt ut og snudd oss rundt. Kjøpte de ut i i Q4 og salgsstartet nå.

Og vi har solgt 29 av tror vi la ut 60 eller 65, men første trinn besto av 89 enheter, som vi kommer til å byggestarte også i løpet av ja, jeg tipper vi starter det i Q2, begynnelsen av Q2. Terrasse Kvartalet i Stockholm, det et veldig fint prosjekt som ligger i Norra Djurgårdsstaden, som da ja, en en god beliggenhet, en god bydel i i Stockholm.

Hadde vi kjempeinteresse, og hadde over 250 var det vel inne på salgsstarten inne i altså i salgslokalet den dagen vi åpnet, som jo helt insane mange mennesker. Stockholmerne veldig glad i våre Pluss-prosjekter, så det en veldig etterspørsel, og det sånn bokningsprosess i Sverige som tar mye lengre tid enn i Norge.

Så så langt da, eller det var det vil si i går i går kveld, så hadde vi solgt 33, men det det vel en 15 20 av disse kontraktene som under signering nå, så det reelle salget ligger sikkert på nærmere 50 da i forhold til den salgsstarten, som veldig, veldig bra. Så det kommer vi også til å byggestarte.

Det går Vi får ikke byggestartet det før det før eiendommen klar, så vi ute og selger i god tid nå, men forhåpentligvis så får vi byggestartet det med offentlige godkjenninger da til i løpet av Q2. Sandsli i Bergen, vi har mange prosjekter ute der.

Vi har jo allerede to under bygging i dette området. Her har vi valgt å selge 96 enheter til en investor, som gjør at vi har byggestart av det.

Byggestartet vi også i løpet av denne tidligere denne uken her. Og det første fase i dette prosjektet, som inneholder da 206 enheter.

Kommer vi til å legge ut et nytt trinn her i løpet av kort tid, i løpet av kvartalet. Så dette her veldig veldig sterke salgsstart som sagt i alle disse områdene, så det tyder på at det en etterspørsel som veldig solid i i markedet.

Og tross da renter og den situasjonen vi har med høye leiepriser, som nok ironisk nok hjelper oss litt da, selv om det kanskje ikke politisk den politiske hensikten, men det gjør det nok fordi det begynner jo å bli så høye priser at det kanskje litt gunstig å leie ut likevel etter hvert. Ja, hvis vi ser da på prosjekter som kommer, som også synes jeg veldig spennende, det at vi begynner nå å få trygghet, sikkerhet for at vi får regulert Fornebu.

De første 500 enhetene av dette store prosjektet vårt på 2000 enheter på Fornebu kommer nå i løpet av februar eller senest mars. Det veldig bra, så vi kommer til å legge ut det i markedet i løpet av første halvår.

Det veldig spennende. Da får vi jo en en ny sånn stor maskin som blir liggende i bunn og drar altså det såkalte terskelvolumet som vi liker å å kalle det.

Mellomåsveien, som vi kjøpte da i fjor, det kommer vi til å legge ut, det også et stort prosjekt som det kommer til å bli flere trinn med ja, det blir både Pluss-enheter, og det blir noe rekkehus og vanlige boliger. Lilleaker i Oslo, det får vi også nå endelig regulert i løpet av kvartalet.

Det litt mer uklart enn det vi har igjen, det kommer vi til å legge ut forhåpentligvis gitt at det blir regulert. Jeg tør ikke å love noe på andres vegne sånn sett, eller saksbehandleres eller offentlig saksbehandling, men forhåpentligvis i løpet av første halvår.

Bjerke et stort prosjekt som vi jobber med litt lengre sikt. Vi får nok ikke det regulert eller bygget salgsklart før i 2027.

Fredrikstad har vi et stort samarbeidsprosjekt på 2000 enheter. Der det regulert, 1300 første enhetene regulert, men det mer som skal på plass.

Det utbyggingsavtale, det store kraner som står der historisk, som det diskuteres hvem det som skal ta kostnadene med å vedlikeholde og sikre, slik at ikke de faller ned på noen. Det jo farlige store konstruksjoner.

Så det ikke så lett å få til alle disse kravene i en fei, så vi får se om det blir i år eller neste år vi legger ut det første trinnet der. Høyda i Moss, det noe vi et stort prosjekt som vi inngikk samarbeid med i fjor, nei i 2024, men der har vi der har vi fått frem veldig god fremdrift, så der kan det Det hadde vi egentlig tenkt ikke skulle komme før i planlagt før '28, der vi i '27.

Så det ser veldig positivt ut. Det har vært statsforvalter og men noen rekkefølgekrav som vi har fått avklart.

Så har vi en hel del prosjekter, spennende andre prosjekter. Det kommer mange i Stockholm.

Skal vi ikke snakke så mye mer, det tar lang tid med det her, men vi har i hvert fall mange andre prosjekter som kommer. Summa summarum så har vi veldig mye bra i pipelinen, egentlig kort oppsummert det vi det jeg vil prøve å få frem her.

Så hva betyr det i forhold til fremtidstro og og hva vi ser i den krystallkula, så det jo egentlig veldig positivt for Selvaag Boligs del. Vi har mange spennende prosjekter.

Det en et underliggende behov, en høy etterspørsel i forhold til tilbudssiden i de områdene hvor vi opererer, som gir en god trygghet. Vi har så langt i år fått eller hatt et rekordhøyt salg historisk med 1,8 milliarder og byggestartet allerede 166 enheter, som vi sikrer da flere ferdigstillelser i '27, som gir earnings per share og utbyttepotensiale til aksjonærene våre i '27, som viktig naturligvis.

Vi har også en ordrereserve da som på 1078 enheter totalt sett per 10. eller 12.

februar. Vi ser at det blir bedre tider går mot bedre tider i Sverige i forhold til både renten, den jo lav, 1,75 jo Stibor nå.

Det kommer en boliglånsforskrift, kaller det endring i Sverige ved at de kommer til å lempe på amortiseringskravene. Det vedtas i disse dager, jeg lurer på om det den uken her, og det vil tre i kraft 1.

april. Det betyr at boligkjøperne i Sverige kan få for eksempel avdragsfritt lån, ha litt mindre egenkapital inn i prosjektene sine, inn i i boligkjøpet sitt, som gjør at det blir mye lettere for folk flest å kjøpe en bolig, som veldig positivt for vår del i de prosjektene som ikke ligger i sentrale Stockholm, altså ordinære boliger som vi har i markedet, for eksempel Barkarby.

Så det ser vi frem til, ser positivt på, og vi har jo allerede fått en god indikasjon på at sentrale Stockholm, der det ganske bra trykk allerede. Vi har en stor tomtebank med mange prosjekter, og vi har ikke minst muskler til å kjøpe flere prosjekter, og det kommer vi til å gjøre fremover.

Så det egentlig positivt avhukning på veldig mange av hovedelementene for å drive butikken vår. Oppsummert så hadde vi et godt resultat i året, synes vi selv, i forhold til den vanskelige situasjonen det å operere i vår bransje.

Det litt sånn perfekt storm har vært nå i 4 år. Og ja, solgte greit i Q4 og 3 milliarder for året, og som sagt da en kjempestart i år, første 6 ukene 1,8 milliarder.

Vi har en god ordrereserve, per i dag så den på 7,8 milliarder da, utgangen av året 6,6. Kjøpt tomter, skal kjøpe mer og gir da et utbytte på 1 krone per aksje.

Det var det vi hadde, så da kan vi ta et spørsmål hvis det Hallo?

Hei, unnskyld. Hei, Herman Caspersen, ABG.

Dere jo ganske spesifikke på når det kan komme regulering på disse 1. halvår '26 potensielle salgsstartene.

Gitt at reguleringene går sånn som dere håper da, kan dere da være litt mer spesifikke på når vi kan forvente at disse boligene legges ut? Snakker vi slutten av 1.

halvår på alle, eller kan det komme noen måneder tidligere?

Kan si på et sånt stort område da for eksempel, hvis vi regner med at du tenker på Fornebu for eksempel, så det 470 enheter-ish i den reguleringen i kaller to forskjellige prosjekter, et Pluss-prosjekt og et ordinært prosjekt, så det sånn at vi tegner jo parallelt på den såkalte rammesøknaden parallelt som reguleringen foregår. Og så det avhengig av hvis reguleringen går igjennom, så kan det også komme noen endringer på den som gjør at du må tegne om det du parallelt tegner, som gjør at det kanskje tar en måned eller to ekstra, fordi det så mange detaljkrav, så det ikke bare å tegne opp en planløsning, du skal ha alt prosjektert perfekt, og derfor det litt seigt.

Men det vi gjør at vi salgsstarter gjerne på innsendt rammesøknad, så den dagen vi sender inn rammesøknaden, så salgsstarter vi. Det har vi også gjort på Telekvartalet nå, det dere så bildet av her.

Men da det en risiko for at du får en tilbakemelding fra saksbehandler, "Nei nei, dette her likte vi ikke helt, så må omprosjektere igjen." Må du tegne om noe.

Så derfor så det litt vanskelig å være spesifikk på det, og særlig i og med at det så uforutsigbart i Norge. Nå Norge generelt jo ikke jeg direkte, men i hvert fall i Bergen og Oslo det uforutsigbart.

Skal ikke si noe negativt om Bærum, for de faktisk veldig flinke. Så det et ganske langt og vagt svar, men jeg håper på og pusher på hver dag for at det skal skje så tidlig som mulig.

Så hvis det blir regulert nå i februar, så håper jeg at vi ute i mai. Ikke sant?

Man kan ikke love noe mer enn det, fordi det kan komme tilbakemeldinger som gjør at du må tegne om en del ting, og da Vi kan ikke ta en kjemperisiko på en salgsstart, vi må vite at vi innenfor det som regulert, ellers så rykker vi tilbake til start, så må vi kansellere alle forhåndssalgene våre, og da blir det dyrt og dumt for aksjonærer og selskap.

Tusen takk. Og bare et sånn spesifikt spørsmål.

Det var litt høyere other income-bidrag på topplinjen i dette kvartalet her. Hva var det som drev det?

Ja, det litt catch-up på fakturerbar prosjektledelse gjennom året, så det også noe høyere inntekter på Pluss Servicesentrene våre, fordi vi har fått flere ferdigstilt Pluss-prosjekter i år som har økt fakturerbar servicetjenester. Men hovedparten av det en one-off på prosjektledelse.

Tusen takk. Og siste spørsmål.

Utbetalingen impliserer på året da, en litt høyere utdelingsgrad enn man har sett de siste årene. Kan dere si noe om hvilke vurderinger som har ligget til grunn der?

Vent da. Det vel kanskje mer tilfeldig.

Det jo fremtidsutsiktene, tryggheten på likviditet og i den usikre situasjonen som nå så det jo Vi et konservativt selskap egentlig, men det skal noe til å betale utbytte i det hele tatt hvis vi tar det først, og så gjør vi det likevel, det policyen vår. Og det jo fordi at vi i en veldig god posisjon og vi veldig trygge på at det her greit å gjøre, ellers så hadde vi jo ikke gjort det.

Vi har jo ikke trukket opp på noen av toppfasilitetene våre ever egentlig, og har fortsatt ikke gjort det. Så vi ligger så godt an at det safe.

Ingen egentlig sammenheng ellers. 1 krone et passe beløp.

Hvis vi skulle tatt 95 øre, så hadde det vært litt rart hvis det bare sammenlignbart med i fjor for eksempel. Det rundt og fint.

Nice. Tusen takk.

Da har vi to spørsmål på nett. Hvis man sammenligner Telekvartalet og Terrasse Kvartalet, så ser det ut som Oslo etterspør små leiligheter, mens i Stockholm det også stor interesse for de store og dyre.

Hvordan ser dere likheten og forskjellen mellom de to markedene?

Ja, det jo veldig godt observert. Det akkurat det som forskjellen da.

På terrassen det som lagt ut nå, der har du høyere kvadratmeterpris på 140 kvadratmeters leiligheter enn det du har på de små leilighetene. Og det fordi svenskene har jo vært mye flinkere, stockholmerne, der har det vært tilpasset markedet mye mer, så utbyggere har fått bestemme.

Så det mye bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i de fleste segmenter, men akkurat i denne bydelen så det for lav tilbudsside på store leiligheter, mens det en metning på små i større grad. Ergo så skjer det.

I Oslo så det fortsatt sånn at det har vært langt høyere salg på de små enhetene fordi nettopp det jo en regulert sak i Oslo. At det politikere som jo selvfølgelig ikke har noe greie på dette her egentlig, men de har et ønske om at det skal bygges store leiligheter for eksempel.

Mens markedet etterspør jo små i og med at det 50% enpersons husholdninger i Oslo og altfor få små leiligheter. Så det en god observasjon, og det rett og slett det det.

Sånn det, og da har vi utnyttet det. Men det vanskelig å få til så mange store leiligheter som egentlig ønsket da på terrassen da, så litt motsatt.

Spørsmål til på nett. Det ser ut til å bli et litt tomrom i Sverige med nye salgsstarter frem til 2027 2028.

Skyldes dette reguleringen på tomtene dere har, eller mer markedet?

Det skyldes reguleringen på de tomtene vi har, og ikke minst det en opsjonsavtale. Mange av de markanvisningene opsjoner som gjør at vi tiltrer de når kommunen har gjort sitt, det vil si de skal gjøre en del infrastrukturutbygging.

Så det noen av disse opsjonsavtalene hvor man diskuterer pris fordi prisen eller markedet tålte en høyere tomtepris når noen av de avtalene ble inngått enn det de gjør nå, så de reforhandles. Og da velger kommunen heller kanskje å utsette å gjøre det de skal gjøre, slik at det kan ta litt lengre tid.

Men det kan godt være at noen av de prosjektene her kommer tidligere. Det et estimat.

Tør ikke å ta sjansen på det. Jeg tror at noen av de prosjektene kan komme i '26.

'27 mente jeg, sorry.

Takk, da var det ingen flere spørsmål.

Yes, takk for i dag.

Takk for i dag.