Takk for det. Velkommen til gjennomgang av et godt 4.

kvartal for Sentia og et meget godt første år på børs. Tallenes tale da, så har vi en omsetning på 3 milliarder 158 millioner, som opp 21% fra 4.

kvartal i fjor. Vi har et resultat før skatt på 227 millioner kontra 119 på samme tid i fjor.

Vi har en ordreinngang på 1,676 i forhold til 2,8 på samme periode i fjor. Vi har en ordrereserve som 2 milliarder bedre enn på samme tidspunkt i fjor, 18 kontra 16, og vi har en sterk netto finansiell posisjon på 4 milliarder 135 millioner, cirka 370 millioner mer enn i fjor.

Og et forslag til utbytte på 5,50 per aksje fra styret. Vi har jobbet mye med å utvikle et godt samarbeid mellom den norske og svenske enheten for å posisjonere oss for fremtidig vekst i Sverige.

Vi har posisjonert oss til å kunne levere på flere spennende prosjekter i Sverige, og det jo litt av meningen med organisering av konsernet vårt, at vi skulle kunne ta store, spennende, komplekse prosjekter i Sverige med lokal kompetanse i Sverige og HENT sin erfaring med store prosjekter fremover. Pendlerkulturen som innført i, og som vi har hatt lenge i Sentia, den vil hjelpe oss med å ta prosjekter rundt omkring i hele det ganske land i Sverige som også i Norge.

På HMS- og sikkerhetssiden så har vi en skadefrekvens med 7 skader, ingen med alvorlig utfall, ganske stabilt i forhold til en normalsituasjon, for det om en hver skade selvfølgelig én skade for mye. Vi har et H-tall på 2,1, reaktive parametere som interessant nok i seg selv på grunn av at markedet bruker det som benchmarking, men det fokuset vårt går på proaktive parametere for å bruke all vår erfaring til å ytterligere redusere skadetallet.

Sykefraværet på 5%. Ordretilgangen på cirka 1,7 som nevnt i kvartalet.

Det som mest interessant å se på her, at ordrereserven ved årsskiftet var 18,1 kontra 16,1 på tilsvarende periode i fjor. To nye prosjekter av flere som vi har ervervet i perioden, så det et nytt datasenteranlegg i Narvik for Aker Nscale, 25 MW, kommer litt tilbake til datasenter etterpå, og så et badepalass i Sverige, Lerum kommune i Sverige, på cirka 200 millioner.

Litt om datasentersegmentet. Datamengden i verden, den øker stadig og i rekordstor fart.

Vi har drivere her: AI, skyløsninger, datalagring, digitalisering. Datasenter som en kritisk infrastruktur, et marked med raskt økende etterspørsel, og det kapitalintensivt.

Litt hva et datasenter består av, og grunnen til at jeg nevner det, at HENT og våre svenske enheter prøver jo å tilpasse seg det som til enhver tid mest interessant i markedet, og der hvor det muligheter til å erverve nye ordre. Og datasenter absolutt en av de mest interessante mulighetene fremover.

Datasenter i korte trekk da, består jo av et bygg, relativt enkelt bygg, bygg og infrastruktur, og så det det som kalles MEP: mekanisk, elektrisk og rørlegger, og så har du GPU, grafikkprosessorer. Det liksom de tre delene det består av.

Det skal gå fort, veldig fort når du bygger datasenter. Det veldig kapitalintensivt, hvorav investeringene i bygg utgjør cirka 30%, og det som kalles MEP, altså installasjoner innenfor mekanisk, elektrikere og VVS da, utgjør 70%.

Og generelt sett så koster datasenter mellom 80 og 100 millioner per MW. Og så det litt om kontraktsformene her, og grunnen til at vi nevner det, det at vi jobber med mange potensielle, spennende prosjekter innenfor det segmentet.

I Norge så har vi per i dag to datasentre under produksjon, og det Skygard her i Oslo, og det for, som tidligere nevnt, Aker Nscale i Narvik. Da gir jeg ordet over til Sverre som vil gå litt mer i detalj i tallene.

Takk, Jan. Da skal jeg gå inn i tallene for 4.

kvartal og foreløpig resultat for 2025. Hvis vi begynner i 4.

kvartal, 4. kvartal hadde vi en omsetning på 3,2 milliarder, som var en vekst på 21% fra samme kvartal i fjor.

Resultat før skatt på 227 opp fra 119. Det en rekordhøy resultat og resultatmargin.

Hovedgrunnen til at den så mye bedre enn i fjor selvfølgelig fordi det mange gode prosjektprestasjoner og god drift i enhetene. I tillegg så i fjor så hadde vi en reklassifisering eller revurdering av syntetiske aksjer som påvirket resultatet negativt i fjor med 46 millioner.

Uansett, vi ender opp med 7,2% margin på EBITA i kvartalet mot 4,6 i fjor. Når vi ser på hele året under ett, så hadde vi 11,7 milliarder opp fra 10,5, altså en vekst på 11,8% som også en god vekst for året.

Resultatmessig, resultat før skatt 731 mot 640 i fjor, gir en margin på 6,2 mot 6,1 i fjor. Det vi veldig fornøyd med, også med tanke på at for tallene i år inkluderes det kostnader i forbindelse med IPO på cirka 35 millioner.

Så sånn sett dette et godt resultat for hele 2025. Og som Jan sa, vi jobber mye med samspill, og vi ser at andel samspill eller partnering-prosjekter har økt fra 67 til 76% av vår totale omsetning i år.

Så går vi videre på HENT. Også i HENT har vi hatt en omsetningsvekst på 10,9% i kvartalet.

HENT også leverer svært gode resultater med 203 millioner mot 158 i fjor, representert ved en resultatmargin før skatt på 8,5 mot 7,3. Vi sa det i forrige kvartal, vi har hatt en del prosjektavslutninger i 2.

halvår og de påvirker resultatet både i 3. kvartal og i 4.

kvartal. Men i tillegg så det mange andre gode prosjektprestasjoner som gjør at det god drift og et godt resultat for både i kvartalet og for året som helhet.

Ordreinngangen på omtrent på samme nivå som i fjor, og vi har en utgående ordrereserve på 14,5 i HENT mot 13,3 i fjor. Når det gjelder Sverige, så ser man at man har en formidabel omsetningsvekst.

Vi har en omsetning på 760 millioner mot 434 året før. Det på nesten 74%, og for året så den på 54%.

Det virker helt formidabelt, men omsetningen i 2025 litt høyere enn 2023 og nesten så høyt som 2022. Så vi har snart tatt en recovery på det omsetningsnivået vi var på i 2022.

Så sånn sett vi veldig glad for den utviklingen vi har hatt siste året. Og en annen grunn jo at i fjor hadde vi veldig mange prosjekter i det vi kaller prosjekteringsfasen, altså fase 1.

De ble konvertert rundt nyttår i fjor til produksjonsfasen, så alle de prosjektene da blitt i produksjonsfasen i år med betydelig høyere omsetning. Også god drift i Sverige.

Vi har et resultat før skatt på 31 mot 20 i fjor. Marginen har dog gått litt ned, men det en god margin, for det flere prosjekter som tidlig i produksjonsfasen.

Så sånn sett dette bra både kvartal og år for Sverige. I Sverige så alt sammen partnering-avtaler, og selv om ordreinngangen var lav, så har de en ordrereserve ved utgangen av året på 3,5 milliarder mot 2,7 på samme tidspunkt i fjor.

Så går vi videre til kontantstrøm. Som jeg sa i fjor, vi hadde 860 millioner i kontantstrøm i år mot 790 i samme kvartal i fjor.

Totalt gir det en kontantstrøm fra drift på året på litt over milliarden, som opp cirka 100 millioner fra i fjor. Veldig bra.

Enhetene jobber ekstremt bra med å få inn pengene før jul, og det har også noe med at man fakturerer litt tidligere for å få inn pengene før nyttår. Og det gjør de en svært god jobb på.

Så det underbygger jo resultatene ganske godt med en så god cash flow også i år. Og det medfører videre at ved utgangen av året så hadde vi 4,3 milliarder i cash mot 4,1 i fjor.

Rentebærende gjeld var redusert til 200 millioner mot 300 millioner i fjor. Grunnen til at den gikk såpass mye ned at vi i fjor hadde syntetiske aksjer, og syntetiske aksjer ble konvertert til vanlige aksjer i forbindelse med IPO-en.

Så da ender vi opp med utgangen av kvartalet og utgangen av året en netto finansiell posisjon på 4,1 mot 3,8 i fjor, så en svært sterk finansiell posisjon. Dette gjør også at balansen omtrent på samme nivå, men det cash-beholdningen som 200 millioner større som gjør at vi har en større balanse.

Og egenkapitalandelen, selv etter at vi har betalt ut et betydelig utbytte i fjor på 784 millioner, fortsatt på 24,4 mot 26,6 i fjor. Når resultatene bra og sysselsatt kapital ganske begrenset, så har vi en avkastning på sysselsatt kapital.

Vi har et mål om å ha mer enn 20%. Så vi har 576 i resultat de siste fire kvartalene, en sysselsatt gjennomsnittlig kapital på 1,7 milliarder.

Det gir faktisk en avkastning på sysselsatt kapital for året på 34,6% som også meget bra. Så, Jan?

Bare et lite bilde av noen av de mest spennende prosjektene vi holder på med. I Sverige: Multiaktivitetshus i Gällivare hvor vi i gang, fått fase 1 og så delvis bestilling på fase 2.

Politihus i Borlänge som i full produksjon. Og ikke minst Kai 16, et spennende kontorbygg i Göteborg.

Bodø lufthavn, også en fase 2-prosjekt etter et års samspill. Fornebubanen med en tradisjonell entreprise.

Og Oslo Spektrum som var en samhandling i fase 1 som nå konvertert til en fastpris i fase 2. Så vi ser en fortsatt sterk vekst i kvartalet som gir god vekst for hele året.

Vi viste jo i sted ordrereservetall som har økt med 2 milliarder. Sverre nevnte at vi har økt partnering-andelen vår fra 67 til 76%.

Det vår prioriterte forretningsmodell, hvilket gjør at vi også inne i mange fase 1-prosjekter som gir spennende muligheter fremover. Sverre nevnte også flere gode prosjektprestasjoner rundt omkring i alle regionene våre, som årsaken til det resultatet vi i dag presenterer.

Ordrereserven solid. Tross et litt nedadgående salg i forhold til 4.

kvartal i fjor, så den solid, og spesielt legg merke til økningen i partnering-andelen, igjen altså som posisjonerer oss godt fremover. Sterk finansiell posisjon, og styret har foreslått et utbytte på 5,50 per aksje.

Og det var dagens presentasjon, så.

Hei, Dag Eide, aksjonær. Gratulerer med bra tall, først og fremst.

Til meg selv og, får jeg vel delvis si da. To spørsmål.

Ene gjelder soliditet. Hva mener dere en riktig kapitalisering av selskapet?

Så for å dra en analogi da, dere har en netto cash-posisjon på 3 til 4 milliarder gjennom året. Utbytte 5,50, selv etter utbyttebetaling så vil jo halve selskapets markedsverdi være cash-posisjon.

Så det spørsmål én. Og i så fall, når dere da mener at mellom 3 og 4 riktig, hva med sesongvariasjon på ordreinngang og ordrereserve?

Det vi har sett nå de senere kvartalene på en måte en sånn noe dere ser fremover, eller det på en måte en riktig vanlig profil med at den liksom peaker på Q2 og så videre?

Hvis vi ser på balansen vår, så har vi ganske klare måltall på balansen, at vi skal ha en egenkapital på over 20%. Det vil vi ha med dette utbyttet her eller forventer da med et utbytte her også i etter Q2 som sådant, og det også liksom bestemmende for totalt utbytte.

I tillegg til det så har vi hvis du går inn i balansen vår, så har vi mye forskudd fra kunder, altså vi har et forskyvning i prosjektene, så slik sett så veldig mye av kontantene linket til prosjektene. Og det skal det jo være i vår type virksomhet, men hvis du ser på våre tall, så vi har en arbeidskapital som minus 29% av omsetningen.

Det betydelig lavere arbeidskapital enn alle våre peers. Så slik at den kapitalen henger da sammen med den cashen.

Så slik at hvis man hadde ikke hatt den cash-inngangen og hadde tatt resultatet når den tid kommer og hadde delt ut pengene, så hadde ikke det generert cash eller hatt et cash-tilhørende resultat. Så det et langt svar, men uansett jeg sa i sted, vi svært sterk kapitalsituasjon ved utgangen av året, og det var vi også i fjor.

Det enhetene flinke til spesielt før jul. Det allerede i november å tenke på å fakturere en uke før.

Fakturerer du en uke før, så får du pengene inn før nyttår. Så sånn sett får du akkurat en skjevfordeling mellom Q4 og Q1, som gjør at du ekstremt god i Q4.

Når det gjelder det andre spørsmålet med ordretilgang, så var det jo litt samme utvikling vi hadde foregående år også, som kan tyde på at det her en trend, men vil definere det som en tilfeldighet. Anbudsaktiviteten har vært ganske stabil gjennom hele året, fortsatt tilfredsstillende, så det ikke noe fast mønster som skulle tilsi at det nødvendigvis blir sånn for tiden fremover.

Det kan være like greit jevnt mellom kvartalene?

Det kan godt være det. Og vi jo til tider et tøft konkurransemarked, og i enkelte perioder så det noe mer enn andre, men det ikke noe fast mønster og struktur i bransjen som tilsier at det skal være sånn fremover.

Bengt. Bengt Jonassen, ABG.

Litt oppfølging på denne jobben dere gjør nå for å liksom få Sverige og Norge. Krever det noe investeringer?

Kan det kreve noe oppkjøp? Eller ser dere at dette kan dere klare på organisk selv?

Det nummer én. Og nummer to, det jo dere vil sikkert ikke si noe, men la oss si at Sverige nå sånn 2,5 til 2,3 milliarder, veldig liten aktør da i det svenske markedet.

HENT en mellomstor aktør i det norske markedet. Har man tenkt noe i retning om hvor man ønsker å være i størrelse i det svenske markedet?

Ja, for å starte med det siste spørsmålet, så har vi jo et ønske om å vokse i Sverige ved hjelp av HENT i Norge. Det har vært litt begrensende hvor mange store prosjekter man kunne påta seg i Sverige nettopp på grunn av det du sier, på grunn av størrelsen.

Og den utstrakte pendlerkulturen vi har i HENT har vi også i Sverige. Vi har jo to selskaper i Sverige.

Vecta konsentrert veldig rundt Göteborg-regionen, og SSEA rundt hele Sverige bortsett fra i Göteborg-regionen. SSEA har jo mye av den samme kulturen som HENT har hatt, i og med at det tidligere var HENT AB.

Så den felleskulturen eksisterer allerede. Og det å reise til en del steder i Sverige ikke noe mer slitsomt enn å reise til Andøya og andre steder her i Norge.

Og det absolutt motivasjon i vår norske arbeidsstokk og for å delta mer i store, spennende prosjekter. Viktigste triggerne for folk som vil opp og frem i bransjen store og spennende prosjekter.

Så vi har en klar intensjon om å øke omsetningen i Sverige i kraft av at det mange spennende prosjekter. Så prosjektet, iboende muligheter, mer avgjørende enn om det ligger i Norge eller Sverige.

Hva var det første spørsmålet ditt, Bengt?

Vil det kreve investering? Vil det kreve M&A, altså?

Eller kan man se for seg at dette gjør dere på intern [unclear]?

Hvis vi ser på det vi har guidet på mot 2030, 15 milliarder og 5%, så har vi jo sagt at basisen skal være organisk vekst. Og for å øke andelen i Sverige, så skal vi klare det med organisk vekst.

Men dermed ikke sagt at det fins spennende M&A-muligheter. Men basisen og kulturen, tradisjonen i selskapene, det organisk vekst.

Og så skal vi selvfølgelig se på spennende muligheter som kan addere den omsetningen vi klarer å få opp via organisk vekst.