Takk, Evelyn. Vi har gjennomført et 1.

kvartal som vi godt fornøyd med. Vi ligger godt i rute i forhold til våre langsiktige vekstmål fram mot 2030.

Og som vi ser her, så har vi en vekst på 12,7% i forhold til fjoråret. Resultatet også tilsvarende, 172 millioner mot 114 millioner sammenlignbart i fjor.

Og en ordreinngang som noe ned fra 1. kvartal i fjor som var relativt ekstremt, men vi fortsatt veldig godt fornøyd med den ordretilgangen.

Kommer tilbake til det. Og en ordrereserve som marginalt større enn på samme tidspunkt i fjor.

I en markedssituasjon som ikke altfor enkel, så har vi klart oss veldig godt gjennom vår fleksible måte å styre på, vår pendlervilje, evnet å ta prosjekter over hele Norge og hele Sverige. Og den netto finansielle posisjonen som Sverre kommer mye tilbake til, den ytterligere styrket.

HMS bestandig det viktigste for oss, sikkerhetsaspektet. Vi har hatt 6 skader i kvartalet, og vi har et H-tall som svakt økende.

Vi jobber mye med å standardisere rapporteringen mellom Norge og Sverige. Vi har hatt litt ulike definisjoner av hva en H1-skade, og det noe vi skal se på framover i forhold til struktur og systemer.

Sykefraværet litt økende, skyldes i hovedsak at vi har blitt flere blue collars som har en høyere sykefraværsandel enn white collars. Ordreinngangen, som nevnt, på nesten 3,7 milliarder.

Og som dere ser, så står ordrereserven på cirka samme nivå som den var i fjor, marginalt større. Litt om de nye prosjektene vi har fått i kvartalet.

Så det et sykehjem for Drammen kommune på Krokstad, som vi har vært gjennom en fase 1, altså den type prosjekter som vi syns mest interessant, hvor vi får bruke kompetansen vår sammen med byggherren for å utvikle et prosjekt som godt og fornuftig innenfor byggherrens budsjett, og som har optimale funksjonelle løsninger. I Stavanger så har vi jo fått to nye prosjekter, ett i fase 1 som vi kommer tilbake til, og det andre Tinnheia, et ganske spektakulært kontorbygg midt i Stavanger sentrum.

Frydenlund barneskole i Narvik. Nord-Norge en viktig region for Sentia.

Og en ombyggingsjobb i et rotmarked, som vi også skal si litt mer om etterpå, i Bærum. Og ikke minst, og det viktigste prosjektet vi har fått nå i fase med Kunsthøgskolen i Stockholm, som har vært igjennom et års fase 1-arbeid, og nå kulminert i en utbyggingskontrakt på nesten 1,4 milliarder.

Equinor, en spennende konkurranse som ble avgjort mellom oss og tre andre store aktører. Veldig prestisjefullt prosjekt naturlig nok, hvor det cirka 100 000 kvadrat, egentlig litt over 100 000 kvadrat, som skal rehabilitere, og så skal det bygges et nytt nybygg inni et rektangel av eksisterende bygg, faktisk 16 ulike bygg som står der.

Og da skal Equinor ha fortsatt aktivitet mens utbyggingsprosessen pågår. Og her skal vi samhandle i en 4-5 måneders tid før det forhåpentligvis kulminerer i en byggekontrakt.

Stort, spennende prosjekt, viktig å vinne i disse tider. Og styrker selvfølgelig fotfestet vårt på Sørvestlandet.

Så Bergen-Stavanger eller Sørvestlandet som sådan Norges nest største marked etter sentrale Oslo-området, hvor vi har hatt mest å gå på i forhold til markedsandel. Og det har vi virkelig gjort noen innhugg i forhold til å bli bedre posisjonert.

Rehabiliteringsmarkedet, rehabilitering, ombygging og tilbygg et økende marked av mange årsaker. Det mange bygg rundt omkring i Norge som begynner å bli tilårskomne og som det absolutt behov for å gjøre noe med.

Det akkumulerte behovet for investeringer på kommunale bygg enormt. Kommuneøkonomien selvfølgelig en utfordring i forhold til det, men det vil skje mye der framover.

Det direktiv fra EU som tilsier at det må gjøres en del både i forhold til energi og oppgraderinger generelt ellers. Og de store norske offentlige utbyggerne, de har sagt at det vil bli ytterligere fokus på rehabiliteringsmarkedet.

Og det samme gjelder de private. Og da det viktig å være godt posisjonert her.

Kommer litt tilbake til det også. Statsbygg, Sykehusbygg, til og med Forsvarsbygg på en del eldre installasjoner, Oslobygg, alle har vært til stede på markedskonferanser hvor de har sagt litt om hvilke type aktivitet som vil være avgjørende framover, og hvilket det bør være fokus på framover, og hvor det vil skje mye.

Vi har disse kravene fra EU, vi har transformering av bygg fra bolig til kontor, til og med fra bolig til hotell, mange typer transformasjoner som skjer framover. Energieffektivisering, vedlikeholdsetterslepet var jeg inne på, og det at antall kvadratmeter nybygg som blir bygd i Skandinavia framover nedadgående.

Og så kommer rotmarkedet som et alternativ til det framover. I konsernet i dag så har vi cirka 20% av det vi holder på med rehabilitering.

Litt vanskelig å ta et helt eksakt tall på grunn av at en del kombinasjonsprosjekt. Men det å være etablert i det rehabiliteringsmarkedet skal vise noen prosjekter etterpå, som viser at vi godt posisjonert for å ta vår fornuftige andel av det markedet der.

Og ikke minst det med rehabiliteringsprosjekt så det veldig krevende å klare å gi en eksakt kostnadskalkyle all den tid du stadig oppdager nye ting når man begynner å rive på et prosjekt. Det kan være asbestproblemstillinger, det kan være bærekonstruksjoner, og det kan være mye overraskelser.

Og da jo vår prioriterte forretningsmodell med en fase 1 først, hvor vi sitter sammen med byggherren for å utvikle et optimalt prosjekt både med hensyn på kostnader og funksjoner, veldig viktig. Og det bestandig risiko i den type prosjekt.

Og det jo ikke farlig å ta på seg risiko så lenge man bevisst risikoen man påtar seg, og så det også viktig at byggherren forstår at den risikoen som byggherren kan rå over det riktig at ligger hos han. Og da det viktig at vi flink til å få fram budsjettposter på de postene hvor det vanskelig å ha god oversikt over hva som skal gjøres.

Vi har flere eksempler på det at asbest, hvor man ser at det minimalt med asbest, og så begynner man å åpne, så det masse asbest framover. Det den type risiko vi aldri kan påta oss, og det full forståelse for fra byggherrens side.

Men selve prosessen, og spesielt i et rehabiliteringsprosjekt hvor man helt avhengig av å samspille for å finne gode kostnadsoptimale løsninger med mest mulig begrenset risiko både for entreprenøren og byggherren, hvor vi får bruke kompetansen bygningsteknisk som vi i besittelse av for å oppnå det ønskede resultat, det en forretningsmodell som kommer til å bli veldig mye brukt framover, som det et økt fokus på i Norge, i tillegg til at det allerede et veldig stort fokus på det i Sverige, og som ekstra godt passende til rehabiliteringsprosjekt. Og det at vi har organisasjoner både i Göteborg og Trondheim og Oslo som i stand til å håndtere rehabiliteringsprosjekt helt ned til det minste prosjektet på en halv million og opp til uendelig store prosjekter, godt etablert.

Mange kunder har mindre ombyggingsbehov mens de også har noen større prosjekter, og da gjelder det å ha en organisasjon som kan serve disse kundene også på mindre prosjekter for å posisjonere seg godt i forhold til større prosjekter framover. Og vi har gode relasjoner både mot det offentlige og private gjennom det vi allerede har gjort på rehabiliteringsprosjekter framover.

Noen eksempler på rehabiliteringsprosjekter vi har gjort da for det private: Hvis dere ser de tre bildene til venstre her, så det tre av Skandinavias flotteste hoteller med Sommerro her i Oslo, Britannia Hotel i Trondheim og Villa Copenhagen som vi har gjennomført. Og disse prosjektene har vært igjennom en fase 1 først, som har vært fornuftig for oss.

Og så har vi også bygd et test- og laboratorieanlegg for elektriske transportkjøretøy i Sverige, som også har vært igjennom tilsvarende. Så store, flotte, prestisjetunge prosjekter som hjelper oss i forhold til det markedet vi nå har vært inne på.

Vi har også bygd mange store rehabiliteringsprosjekter for det offentlige, blant annet på Nordlandssykehuset. Som nevnt tidligere så sykehus noe av det vi har bygd mest av, veldig gode referanser på sykehus og også innenfor rehabilitering.

Norges Handelshøyskole i Bergen, tilsvarende prosjekt, og et kultur- og operahus i Kristiansund og en ombygging for en bydelsadministrasjon i Göteborg. Eksempler på store, komplekse offentlige prosjekter.

Men vi også i stand til å gjøre mindre prosjekter. En rokkade på Rikshospitalet, en gård i et omsorgssenter i Ålesund som vi har gjort en ombygging på, en skole i Bergen med teknisk oppgradering, og det ofte teknisk oppgradering betyr at elektrikerfag, rørleggerfag, automasjonsfag, ventilasjonsfag står i hovedfokus, men det også en del bygningsmessige utfordringer som følger med, et eksempel på en sånn jobb.

Tilsvarende i Göteborg da, hvor vi har en innvendig og utvendig renovering av et kulturminne. Så som dere ser, en allsidig bakgrunn og allsidig referanseliste på rehabiliteringsprosjekt som vi har vært igjennom, som gjør oss godt posisjonert framover.

Så langt. Sverre?

Takk. Ja, som Jan sa, 1.

kvartal var en god start på året. Vi har en god vekst med 12,7% vekst, gjennomgående god lønnsomhet i porteføljen.

Et resultat på 172 mot 114 i fjor bra. Det klart i fjor var det også påvirket av at vi hadde en del IPO-kost i 1.

kvartal, men uansett en god start på året. Videre det også gledelig at faktisk hele 80% av omsetningen vår samspillsprosjekter, altså vår foretrukne forretningsmodell.

Hvis vi går videre til HENT, så HENT, altså vår største, vårt største segment, vår største enhet, der også det en betydelig god vekst på over 7%. God drift og høy takt i aktiviteten vår, og der også har vi god hjelp av nye prosjekter som da bidrar til å opprettholde den høye aktiviteten.

God ordreinngang, selv om den litt lavere enn i fjor. I fjor hadde vi Oslo Spektrum som gjorde at den tok litt av i Q1 i fjor, men det en god ordreinngang også nå i Q1.

Videre til Sverige. Sverige har en betydelig vekst også dette kvartalet på hele 35% vekst i forhold til i fjor.

Vi har sett at flere og flere fase 1-prosjekter går da inn i fase 2. Senest nå i neste kvartal får vi da produksjon på den nye høyskolen i Stockholm, men uansett vi har flere prosjekter som gjør at topplinjen vokser.

Men som det alltid når topplinjen vokser, tidlig i fasen så det lavere margin, for der den største risikoen i begynnelsen av prosjektene. Ordreinngangen i Sverige veldig god, 1,7 milliarder mot 442 millioner i fjor, gir oss en utgående ordrereserve på rekordhøye 4,3 milliarder.

Den kunne vært enda høyere, men som alle vet så har norske kronen styrket seg, og derigjennom så den redusert på grunn av valutadifferansen. Hele 260 millioner cirka har den blitt redusert på grunn av en sterkere norsk krone.

Så prosjektene fortsatt det samme i SEK, men i NOK så ser det mindre ut. Og så går vi videre til kontantstrøm.

Og det alltid en styrke når kontantstrømmen følger resultatet. Vi har en netto kontantstrøm fra drift i 1.

kvartal på 121 millioner, opp fra -260 millioner i fjor. Videre så ser vi en stor forskjell på kontantstrømmen i Q1 i år og mot 1.

kvartal i fjor, at utbyttet i fjor ble betalt i 1. kvartal.

Nå skal vi ha generalforsamling senere i dag, så utbyttet for 2025, som blir utbetalt i 2026, blir da utbetalt i 2. kvartal.

Men totalt vil jeg si at vi har en meget sterk finansiell posisjon, 4,4 milliarder på bok. Vi har noen husleier spesielt som gjør at det 197 millioner i rentebærende gjeld, gjør at vi ved utgangen av kvartalet har 4,2 milliarder i netto finansiell posisjon, som jo det høyeste vi antagelig har vært noensinne.

Balansen som sådan følger også det at vi har en stor kontantposisjon. Vi har også en egenkapital som større enn i fjor.

Det gjør at vi har en egenkapitalandel ved utgangen av kvartalet på 25,2% mot 18,9% i fjor. Og når vi ser på avkastning, det å være flink med penger, det å få inn penger tidlig i prosjektet for god avkastning på den kapitalen du sysselsetter, det har vært målet vårt.

Målet vårt over 20%. Og på fire kvartaler rullerende så ser vi det at vi har 34,4% avkastning på den kapitalen vi har.

Så ja.

Som sagt, vi godt fornøyd med 1. kvartal i år, og igjen viktig med den forretningsmodellen vi har basert oss på med partnering, samspill i fase 1, både i forhold til antall konkurranser som i det offentlige innenfor det segmentet, og det at vi prøver å påvirke en del private relasjoner til også å kjøre den type konkurranser med de fordelene det har.

Og det har vi lykkes godt med. Det god drift, god aktivitet i Norge og Sverige.

Og den underliggende ordrereserven vår, forutsatt at vi gjør en god jobb i fase 1, gir jo gode muligheter. Viste jo Equinor her.

Vi vet jo at vi har NRK i samme fase per nå og flere andre prosjekter. Det en gjennomgående god og sunn drift i virksomhetene, og i prosjektene våre.

Og vi har hatt gode salgstall i forhold til det vi hadde de to foregående kvartalene, hvilket vi spesielt fornøyd med i kraft av den markedssituasjonen vi inne i spesielt i Norge. Og den finansielle posisjonen vår har ytterligere styrket seg.

Så godt fornøyd med kvartalet og et godt utgangspunkt for å prestere videre framover. Takk.