Det en stor glede å kunne si god morgen og hjertelig velkommen til resultatpresentasjonen for første kvartal for SpareBank 1 Nord-Norge. Mitt navn Stein Vidar Loftås.

Jeg skal som vanlig holde bitte litte grann i tømmene med en veldig så nennsom hånd. Og opplegget i dag som vanlig.

Jeg vil tro at mange av dere har vært med på det før, så derfor kan jeg henvise til det som det vanlige. Det slik at vår konsernsjef Hanne Karoline Kræmer, hun skal straks få slippe til med tallene og med makrobildet som preger landsdelen vår.

Etter hvert så kommer CFO Bengt Olsen til å trekke dere gjennom detaljene. Og så gjør vi som vi pleier.

Vi tar spørsmål til slutt, og det betyr at de spørsmålene dere måtte ha, kan dere allerede nå begynne å sende til mailadressen [email protected]. [email protected], og så vil vi lese opp alle spørsmålene i plenum og få de besvart i plenum til sist, altså.

Og da det en glede å kunne gi ordet til konsernsjef Hanne Karoline Kræmer. Vær så god, Hanne.

Tusen takk skal du ha, Vidar, og god morgen fra et vårlig Tromsø. Vi har kommet til 7.

mai, og vi legger frem tallene for første kvartal, der vi har både hatt god fart og vi har sterke finansielle tall som vi legger frem. Jeg skal gi dere noen høydepunkter som vanlig og så snakke litt om makrosituasjonen i Nord-Norge, og så kommer han Bengt mer inn på detaljene på det finansielle.

Starter med resultatene våre som endte på 924 millioner kroner for første kvartal, ned 84 millioner fra samme tid i fjor. Vi har en egenkapitalavkastning på 14,9 %, en del ned også fra i fjor, men vi leverer fortsatt på våres finansielle mål, der vi har et mål på 14 %.

Kapitalen har vi styrket, og vi leverer en ren kjernekapital på 16,5 % ved utgangen av det her kvartalet, og det her viktig, for det setter oss både i en posisjon til å ta imot nye kunder, men også til å følge kunder som ønsker å investere fremover. Og så ser vi det at næringslivet har gått godt i nord første kvartal, og investeringsviljen har vært til stede.

Første kvartal så har vi en utlånsvekst på bedriftsmarkedet på 3,4 %, noe som gir en annualisert vekst på 13,8 %. Kostnadsprosenten litt høyere enn det vi har satt som mål, 35 % målet, men det skyldes langt på vei en svakere finanslinje som han Bengt kommer nærmere tilbake til.

Tapene holder seg fortsatt på et lavt nivå og ligger også under nivåene på samme tid i fjor. Starter vi litt med kapitalen, så ser vi at den ganske jevn over tid.

Vi har en god kapitaldisiplin. Vi holder ikke tilbake mer enn det vi har behov for i forhold til det regulatoriske og i forhold til veksten som vi ønsker å ta.

Når det gjelder egenkapitalrentabiliteten, så leverer vi som vi pleier, godt, målt over tid best i Norden, og den posisjonen tenker vi også å opprettholde fremover. For første kvartal så for ett kvartal siden så justerte vi ned kostnadsprosenten fra 40 til 35 %.

Vi ligger litt over det kostnadsnivået, men vi forventer en bedring utover året, og det kommer også han Bengt nærmere tilbake på. Så har vi en gladnyhetsside, og det at vi for tredje året på rad så vi helt der oppe og på topp tre blant kundeservice innenfor bankbransjen.

Og senere denne måneden får vi vite hvilken plassering vi får på pallen. KSIndeks faktisk Norges største måling på kundeservice, og bank faktisk den bransjen med størst kundetilfredshet i landet.

Og det at vi helt på toppen over tid i en bransje med knallhard konkurranse, det synes vi veldig godt levert, og det ingen tilfeldighet. Det her faktisk resultater som vi jobber med hver eneste dag, og det et lagarbeid fra hele konsernet, både de som leverer prosessene, de som leverer løsningene våres, det prioriteringer, og det henger godt sammen, og ikke minst de faglig dyktige rådgiverne våres som kundene møter hver eneste dag.

Og være helt der oppe handler ikke heller om enkeltmålinger. Det handler om kultur, det handler om holdninger, og det handler om innsats over tid.

Og at vi leverer på det her år etter år, det viser at kundene merker det. Det her de langsiktige finansielle målene som vi holdes ved, som vi endret forrige kvartal: ROE 14 %, kostnadsprosenten på 35 % og lavere, fortsatt en utbyttegrad på over 50 %, og 15,56 % på ren kjernekapitaldekning.

Hvis vi da skal gå litt over på makrosituasjonen i nord, så det sånn at Nord-Norge har levert varene de siste par tiårene, og vi pleier å si med rette at potensialet for å levere langt mer, det fortsatt stort. Samtidig så vi sårbar, og de siste ukene så har flere situasjoner vist det med tydelighet.

Når Statnett signaliserer strømstopp for ny virksomhet nord for Svartisen, da det i praksis en showstopper for næringsutvikling i Nord-Norge. Når en bussbrann på E6 i Nordland kan dele landet i to i mange dager, da ser vi hvor sårbar vi i forhold til infrastrukturen.

Og når beredskapslagrene for drivstoff i Norge bare rekker til rundt 20 dager, så blir jeg ærlig talt litt mørkredd, særlig når vi tenker på at de varene vi produserer skal ut i verden, og for sjømat så skulle det gjerne skjedd umiddelbart. Det ikke en krise nå, men det et tydelig varsel på at vi vil slite den dagen det blir en krise.

Og derfor så holder det ikke lenger med ambisjoner. Vi faktisk nødt til å erstatte det med handling, og det må skje nå.

Det her tema som vi i SpareBank 1 Nord-Norge kommer til å løfte fremover, fordi at vi ser at det har betydning for landsdelen vår, og vi ser at det har betydning for kundene våres, så vi kommer til å bruke energi på det her. For som vi har sagt mange ganger, å investere i nordnorsk infrastruktur ikke bare utgifter, det utgifter til inntekts ervervelse for hele nasjonen Norge.

Så vi ber faktisk ikke for vår syke mor, tvert imot så ber vi for vår svært friske mor og for at denne moren skal kunne bli sterkere og levere fremover når og hvis vi gjør de riktige grepene. Selv om beredskapen kunne ha vært bedre, så det vel likevel store investeringsplaner i Nord-Norge i årene som kommer, og vi har faktisk kartlagt både pågående og planlagte investeringer i landsdelen for en periode fra 2025 til 2032.

Og da har vi totalt identifisert 3 300 prosjekter med en samlet investeringsramme på 850 milliarder kroner. Og det gledelig å se at investeringene i Nord-Norge kommer i en rekke forskjellige sektorer.

Mange tenker at sjømat og turisme det man forbinder i Nord-Norge, men det så mye mer enn bare det. For faktisk så det sånn at når vi summerer opp sektorene, så det nesten 200 milliarder som skal investeres innenfor offshore.

Det 142 milliarder innenfor industri. Bolig, kraft, grønn industri og annen infrastruktur ligger tett opp til 100 milliarder kroner hver.

Sjømat kommer litt lenger ned på listen, men også her det planlagte investeringer på nesten 50 milliarder kroner. Og det store tall, og det utgjør et viktig fundament for bankdriften vår i årene som kommer, og vi har absolutt en ambisjon om å ta vår del av den her veksten.

Både fordi at vi har kapital, vi har kompetanse, og ikke minst fordi at vi til stede i hele landsdelen vår. Samtidig så det viktig å ikke se seg blind på tallene, særlig sett i lys av den beredskapssituasjonen som jeg nettopp har vært inne på, og uten tilstrekkelig kraft så kan vi forvente en lavere vekst.

Og flere av de planlagte infrastrukturinvesteringene en forutsetning for at andre prosjekter skal kunne realiseres. Og alt henger sammen, men potensialet for vekst betydelig i landsdelen vår.

Og så kan vi trygt slå fast at Nord-Norge langt mer enn sjømat, turisme og bolig. Aktiviteten i regionen holder seg på et høyt nivå gjennom Q1.

Det ser vi både på ledighetstallene og konkursene i landsdelen. Fortsatt så det sånn at Nord-Norge har en lavere ledighet enn snittet for Norge.

Vi har 60 konkurser i første kvartal i Nord-Norge, og det faktisk det nest laveste førstekvartalet på 20 år, kun pandemiåret i 2021 så hadde vi lavere antall konkurser. Det går som sagt godt i Nord-Norge, og samtlige statuser uendret fra forrige kvartal.

Det vi imidlertid har endret, det utsiktene fremover, og her gjør vi justeringer på næringseiendom, på reiseliv og på kraftbransjen, og jeg skal kommentere de endringene kort. Når det gjelder næringseiendom, så det den største bransjen i bedriftsmarkedet hos oss, som hos mange andre banker.

Men det som skiller oss ut at eiendommene i hovedsak brukes til egen virksomhet og ikke til utleie. Aktiviteten i markedet fortsatt lav, men interessen for hotell, kontor og også logistikkeiendommer god.

Samtidig så merker vi en sterk konkurranse, og det mange banker som på jakt etter de mest attraktive objektene. Aktiviteten innenfor næringseiendom har vært lav over tid, og med den endringen vi har sett i renteforventningene, så fra et forventet rentefall til en forventet renteoppgang, så bidrar det ikke positivt for denne bransjen.

Vi forventer fortsatt lav aktivitet fremover. Markedet preges tydelig av flight to quality til nye eller rehabiliterte både bygg med energiklasse A og B og med sentral beliggenhet.

Tilgangen på strømnettet blitt viktig faktor for lager- og logistikkeiendommer, men vi justerer da ned utsiktene fra stabil til nedgang primært på grunn av forventet renteøkning. Reiselivsbransjen har hatt noen fantastiske år og med stadig nye rekorder både i antall besøkende og også direkteruter til utlandet.

Sterkest økning har vi hatt fra Europa og fra USA, og antall Airbnb-overnattinger i Nord-Norge har økt betydelig de siste årene. Tromsø, Lofoten og Senja topper statistikkene, og vi ser også at opplevelsesbasert reiseliv har en sterk vekst med økt etterspørsel etter aktiviteter som går både på hundekjøring, nordlyssafari og havfiske.

Bransjen fortsatt optimistisk, men kanskje litt mer avventende enn i 2024-2025. Men vi ligger fortsatt på et høyt nivå.

Dog sier store aktører som vi har dialog med at de faktisk har 25 % økning i forhåndsbookinger til vintersesongen i år sammenlignet med samme tid i fjor. Det forventes fortsatt sterk vekst fra det internasjonale markedet og spesielt da Europa og USA.

Så forventes det at vinterturismen vil spre seg utover flere destinasjoner, også med økt antall utenlandsflygninger til flere flyplasser i Nord-Norge. Så det jo økte drivstoffpriser som kan føre til reduserte flytilbud, og en sterkere krone kan også påvirke antall tilreisende, men vi vet at det en sterk kjøpegruppe som besøker Nord-Norge i vintersesongen.

Men på bakgrunn av det her justerer vi da utsiktene fra positiv til nøytral. Så det kraftmarkedet som har fått mye oppmerksomhet, og nyheten om at Statnett satte en midlertidig stopp for store investeringer i nord kom som en overraskelse på mange.

Og det en rekke investeringer innenfor ulike bransjer som nå avventes eller legges på is, og i alle fall frem til infrastrukturen bedret. Til tross for høye priser tidligere i år, så går NO4 inn i en periode preget av høy kraftproduksjon, lavere forbruk og også et betydelig kraftoverskudd i Nordsverige, hvor vind i stor grad setter prisene.

Og gitt væravhengighet og volatilitet så årsprisen anslått til å være mellom 25 og 40 øre per kilowattime. Det etter at prisene i første kvartal var vesentlig høyere enn samme periode i fjor.

Og på bakgrunn av det her så justerer vi også utsiktene her fra nøytral til negativ. For Nord-Norge altså ikke bare en visjon og ikke bare ord.

Det en visjon som vi jobber til hver eneste dag. Knappe 1 000 medarbeidere som skaper verdi for Nord-Norge.

Og i lag bidrar vi altså til å utvikle både landsdelen, vi har klare ambisjoner om å være førstevalget i alle kundesegmentene våres. Folkene våres viktigste fortrinn: engasjerte fagfolk som både har høy kompetanse, vi har lokal tilstedeværelse over hele regionen vår, i hele landsdelen, og kundene møter rådgivere som forstår både hverdagsøkonomi og komplekse behov for større virksomheter.

Vi kombinerer altså en lokal styrke med nasjonale løsninger. Vi har Norges beste mobilbank og et av landets mest slagkraftige økosystem gjennom SpareBank 1-samarbeidet og gjennom våres egne døtre.

Konkurransen tøff, men våres modell unik, og vi blant de mest lønnsomme bankene med en solid vekst både i innskudd og utlån. Ambisjonene våres stopper ikke der.

Vi skal levere mer verdi fremover, både til kundene våres, til eierne våres og til hele Nord-Norge. Da jeg ferdig med min presentasjon, og da vil jeg invitere opp han Bengt som skal gå nærmere inn på tallene.

Vær så god, Bengt.

Takk skal du ha. Hei.

Ja, tilstanden i Nord-Norge jo egentlig veldig bra. Vi jo også fornøyd med de tallene vi leverer i første kvartal.

Hvis vi ser på historiske data så ser vi jo at ROE-en svakere enn den har vært på ganske mange kvartaler. Da hører det med til historien at vi har jo en svært negativ finanslinje.

Vi tar jo nesten 100 millioner i bokført tap på aksjene våres i SpareBank 1 Helgeland, og det utgjør faktisk 2 prosentpoeng på ROE-en. Sånn at her en del hva skal vi kalle det for, papireffekter da som gjør at dette kvartalet fremstår dårligere enn det egentlig.

Og så den underliggende bankdriften vi jo fornøyd med. Kommer litt tilbake til hva som bra og hva vi kunne ha ønsket var enda bedre.

Først litt om datterselskapene. SpareBank 1 Finans leverer kjempegodt.

De hadde en all-time high i fjor, og vi ser at de går inn i første kvartal enda bedre enn på samme tid i fjor. Ser EiendomsMegler 1 leverte også et fantastisk år i fjor, litt svakere i år.

Det henger sammen med at det ingen nybygging, det begrenset tilgang på nye objekter, men det fortsatt veldig god omsetning i bruktmarkedet. Så Regnskapshuset til slutt.

Der to effekter der. Det ene at vi har nå et pågående prosjekt der vi ser på hvordan vi skal effektivisere den driften ganske betydelig og hvordan vi skal få til den samhandlingen med banken enda bedre.

Så vet jeg at vi har sagt dette før, men nå sier vi det igjen, og nå har vi en veldig klar plan for hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Det koster selvfølgelig litt å kjøre dette prosjektet, det påvirker tallene, men den største effekten at vi har lagt om fra timebasert fakturering til fastpris og akontofakturering.

Og det gjør at vi vil ikke få så store svingninger fra kvartal til kvartal, der typisk første halvår har vært veldig bra og så har andre halvår vært dårlig. Vi har en målsetting om at Regnskapshuset skal levere en avkastning som ROE-innvannende fra og med 2027, så dette har et ganske kortsiktig perspektiv å få løftet det selskapet.

Hvis vi ser på regnskapet til konsernet, så jo morbank den tyngste og største delen av dette. Og der jo nedgangen i rentenetto kanskje det mest iøynefallende vi ser her.

Og det jo noe som alle banker som har rapportert så langt i første kvartal synliggjør, nemlig at det knalltøff konkurranse. Ikke bare på boliglån, som har vært utsatt for veldig hard konkurranse over tid, den har ytterligere tilspisset seg, men vi ser også nå på BM, som hun Hanne var inne på, spesielt på næringseiendom, der det en hard konkurranse mellom bankene.

Dette jo egentlig som forventet, når den underliggende kredittveksten går ned, så blir det press på marginene, for alle banker har et mål om å ta markedsandeler, og da brukes ofte pris som virkemiddel. Vi veldig bevisst på at vi bruker ikke pris som virkemiddel for å hente kunder i andre banker.

Det en kortsiktig strategi, og de kundene du utelukkende får på pris, de viser at de går videre den dagen de får en lavere pris i en annen bank. Vi tenker mye mer langsiktig, og vi tenker mange flere parametere for å binde kunden til oss og for å tiltrekke oss nye kunder.

Så det sånn at våre kunder jo utsatt for gode tilbud fra andre banker, og det gjør jo at vi selvfølgelig må være konkurransedyktig som en konsekvens av situasjonen i markedet. Det legger et visst press på rentemarginen.

Så jo spørsmålet hva som skjer klokken 10:00 i dag. Det kan fort bli en renteoppgang, og hvis den ikke kommer i dag, så kommer den vel i juni.

Det vil alt annet likt ha en veldig positiv effekt for inntjeningen til SpareBank 1 Nord-Norge, fordi at vi har en høy andel innskuddsfinansiering, og en forholdsmessig høy andel av dette basert på nullrente. Så alt annet likt så renteoppgang et godt nytt for inntjeningen til SpareBank 1 Nord-Norge, i hvert fall i det korte bildet.

Så det jo et annet spørsmål om økonomien har godt av det. Målet jo å få ned inflasjonen, og det i hvert fall et formål vi støtter.

Så det også verdt å nevne at vi i disse tallene har gjort faktisk en flytting, der en del av det som tidligere har vært bokført som renteinntekter, nå bokføres som provisjonsinntekter. Så det faktisk hovedforklaringen på at renteinntektene kanskje går litt mer ned enn markedet forventet, og at provisjonsinntektene litt høyere enn markedet forventet.

Man må se disse tallene i sammenheng. Vi har endret historiske tall, sånn at det sammenlignbart bakover, men det i hvert fall den effekten som ligger der.

Og så det jo nettoinntekter fra finansielle investeringer, der ser vi 94 millioner i første kvartal mot 211 i samme periode i fjor og 234 i Q4. Der kommer blant annet effekten av eierskapet i Helgeland Sparebank inn, som faktisk slår 2 prosentpoeng på ROE-en, det aksjetapet vi tar der.

Driftskostnadene betydelig ned fra fjerde kvartal, det vi veldig fornøyd med. Så vet vi at fjerde kvartal jo et kostnadstungt kvartal, sånn at det for så vidt forventet.

Og så har vi jo en oppgang fra første kvartal i fjor, men da det viktig å ha med seg at vi gjorde en ganske tung satsing i løpet av 2Q 2025 rundt AML og rundt private banking, som kom inn da i tallene fra andre kvartal 2025. Og det drar vi jo med oss nå inn til første kvartal.

Effekten av det kostnadsprosjektet vi jobber med, den vil vi se, og den ser vi for så vidt allerede, selv om akkurat den der ekstrasatsingen i fjor tilslører det litt, så ser vi det på forskjell mellom 4Q og 1Q, og vi vil se det på de etterfølgende kvartalene. Og målet jo en årseffekt på 40 til 50 millioner fra 2027, og det skal vi klare å oppfylle.

Så det verdt å presisere at det jo alt annet likt, men det vil bidra til at vi har en lavere kostnadsvekst enn vi ellers ville ha hatt, og ikke nødvendigvis at kostnadene vil gå ned med 40 til 50 millioner i absolutte tall. Vi får komme nærmere tilbake til de effektene når vi kommer litt lenger ut i året.

Ja, det var vel de viktigste tingene på regnskapslinjen. Her ser vi utviklingen i nettorente.

Her jo både i prosent og kroner den nedgangen jeg nevnte. Den figuren her illustrerer egentlig veldig godt det som jeg sa rundt endringen mellom renteinntekter og provisjonsinntekter.

Her ser vi at summen av rente- og provisjonsinntekter ikke like mye ned som renteinntekten ned. Den for øvrig ny, og der har vi også splittet opp provisjonsinntektene, sånn at det mye mer synlig hva de enkelte postene utgjør på provisjonene.

Hvis vi ser på endringer fra fjerde kvartal til første kvartal, så ser vi igjen vi har jo positive effekter av utbytte, men den veier ikke opp for den negative effekten vi har på verdiendringen på aksjene, og det jo i all hovedsak Helgeland og BN Bank som ligger der. Og de andre endringene relativt små.

Når det gjelder på resultatsiden så ser vi at det mange bevegelige deler i regnskapet for første kvartal. Nettorente litt ned, provisjon opp, det har jeg allerede dekket.

Så har du inntekter fra finansielle investeringer, netto den negativ som jeg sa, men så ser vi driftskostnadene positiv, det vi veldig fornøyd med, og her bidrar dette kostnadsprosjektet vårt med en vesentlig del av dette, og så ser vi at tapene også lavere enn de var i fjerde kvartal, og det kommer jeg litt tilbake til. Og det kommer jeg allerede her.

Vi ser tapene 24 millioner i første kvartal. Det jo lavere enn vi hadde i første kvartal i foregående år og året derfør.

Og effekten av ECL-en da, den faktisk en positiv migrasjon på 40 millioner i porteføljen i kvartalet. Og det jo kanskje litt overraskende gitt, hva skal vi si, den makroøkonomiske situasjonen og den virkeligheten bedriftene står overfor.

Så vi jo veldig spent på når regnskapene begynner å komme inn i 2Q og 3Q om vi vil få en viss reversering av den effekten. Så har vi en negativ effekt på renteendring og endringer i rentekurven og makrosituasjon på 42, sånn at nettoeffekten på ECL økte tap med 2 millioner.

Vi har ikke justert scenariorvektingen i dette kvartalet, og det for den effekten som vi har sett i økonomien, den tar vi egentlig ut i de justerte forutsetningene på rente og arbeidsledighet. Og så har vi individuelle tap på 17 millioner, og som jeg har sagt ved tidligere anledninger, så den bransjen som mest problematisk, det jo bygg og entreprenørbransjen, og det også der vi har individuelle tap i dette kvartalet.

Igjen, det ikke en systematikk i det, det enkeltkunder som får problemer, og vi ser ennå ikke noe, hva skal vi si, bekymringsfull utvikling i bransjen, men vi har enkeltkunder som får problemer, og det klart at de marginale kundene som driver dårligst og har de største utfordringene, de får større utfordringer når renta går opp, så vi har fortsatt stor oppmerksomhet på denne bransjen fremover. Kapitalbasen sterk.

Vi har en CET1 eller en ren kjernekapital på 16,5 %, som cirka 1 prosentpoeng over P2G eller management buffer på 15,56 %, og vi ser uvektet kjernekapital går også litt opp i forhold til forrige kvartal. Vi har da revidert regnskapet per første kvartal, så vi har jo med cirka 44 % av overskuddet hittil i år i det tallet der.

Utlånsveksten jo egentlig veldig bra, cirka 5,5 % i første kvartal, der BM egentlig har tatt litt over stafettpinnen etter at vi hadde veldig god vekst i PM i fjor, så det litt svakere i første kvartal. Det egentlig ganske normalt.

Vi ser alltid at første kvartal på PM et krevende vekstkvartal, så fikk vi et kjempeløft i fjor i andre kvartal, så får vi se om vi klarer å få til det like godt i år. Det nok en del ting i markedet som kanskje tilsier at det blir mer krevende, men vi jobber selvfølgelig for det.

Og så det selvfølgelig også et spørsmål om BM-veksten kommer til å fortsette på det nivået vi hadde i første kvartal. Vi hadde jo en vekst på 3,4 % som annualisert utgjør 13,8.

Vi tror ikke det blir årsveksten, for å si det sånn, men vi ser at det kanskje overraskende grei aktivitet på BM, så får vi se hva som skjer med renta, om det vil ha en kortsiktig eller langsiktig effekt på utlånsveksten. Ja, her ser vi de tallene kvartal over kvartal, og her ser vi også utviklingen i rentemargin, som fallende gjennom egentlig fra andre halvår i fjor, og dette gjenspeiler egentlig tøff konkurranse i markedet.

Vi ser egentlig akkurat det samme bildet på bedriftsmarkedet, men der jo vekstkurven på vei oppover, og det vi jo veldig fornøyd med etter at 2025 var et litt svakt vekstår. Nå forstår jeg at Norges Bank har besluttet å sette opp renta med en kvarting i dag, så dette har vel ikke noe umiddelbar positiv effekt på veksten, men på inntjeningen kan det som sagt ha det.

På innskudd, der vi veldig fornøyd med veksten. Vi har hatt god vekst over tid.

Vi ser at den kommet lite grann ned på bedriftsmarkedet. Det kan være sesongvariasjoner, men det kan også være at likviditeten begynner å bli litt mer presset gitt konjunktursituasjonen.

Det blir egentlig spennende å så se inn i 2Q. På PM det jo fortsatt høy vekst.

Vi har en annualisert vekst på 7,5 % nå i første kvartal, og det jo en vekst vi har hatt over lang tid egentlig. Offentlig sektor svinger veldig fra kvartal til kvartal, og det ser vi også nå i første kvartal, der vi har en høy vekst, og det vel mye overføringer fra staten som de skal bruke opp de neste kvartalene, som effekten der da.

Og hvis vi ser på innskudd, så har vi jo hatt stigende NIBOR i første kvartal. Det ser vi her på marginutviklingen på PM, og det understreker igjen at høyere styringsrente positivt for innskuddsmarginen på PM.

Vi ser ikke den samme effekten på BM, og det egentlig to årsaker til det. Det ene at en stor andel av innskuddene på BM NIBOR-tilknyttet, og det andre at BM-markedet har en lavere andel nullrenteinnskudd enn PM.

Så vi har jo guidet på en ambisiøs vekst på privatmarked på 6 til 9 %. Det var jo gitt forventet rentenedgang.

Nå vet vi jo at renta allerede har gått opp, og så kan det jo hende at den går ytterligere opp. Vi har likevel valgt å la den stå foreløpig, men det ikke utenkelig at vi må justere ned ambisjonsnivået der etter hvert.

Når det gjelder bedriftsmarkedet, så tror vi fortsatt på den vekstrammen der, 2 til 5 % også i et scenario med økt rente. Det var det jeg hadde tenkt å gå gjennom, så da skal vel han Vidar og Hanne komme opp igjen, og så skal vi svare på spørsmål.

Det skal vi gjøre. Takk, Bengt, og jeg minner igjen om at det mulig å sende inn spørsmål til [email protected].

Og vi har fått et par spørsmål her som handler om innskuddene i henholdsvis PM og BM, og spørsmålet som følger: «Hvor stor andelen av nullrenteinnskudd som sensitiv for NIBOR-oppgangen for PM, og mesteparten NIBOR pluss basis når det gjelder BM?»

Ja, vi har jo ikke gått ut med eksakt hvor stor den andelen, men vi har grunn til, og det det heller ingen andre banker som har gjort, sånn at vi vet egentlig ikke hvordan vi ligger an i forhold til andre banker. Men når vi ser effektene av renteendringen, så i hvert fall den implisitte beregningen våres at vi har en noe høyere andel enn andre banker på nullrente.

Om det fordi at folk i nord ønsker å være mer likvid, eller det noen andre grunner, det vanskelig å si. Men vi har ikke gått ut med det, og jeg tror ikke vi gjør det nå heller.

Og for BM?

Ja, hva var spørsmålet på det?

Mesteparten der NIBOR pluss basis?

Ja.

Ja, mye NIBOR.

Ja.

Kort og greit svar der.

Ja.

Og det faktisk slik at det de eneste to spørsmålene vi har fått. Jeg skal trekke pusten litt i tilfelle det noe som på vei gjennom fiberkablene.

Hun Hanne sa at infrastrukturen i nord ganske dårlig, så det kan godt hende det tar litt ekstra tid. Men hvis ikke, så vet dere at dere kan stille oss spørsmål når tid dere måtte ønske det med å sende det til [email protected], eller for den saks skyld ta kontakt med Hanne, med Bengt eller med Terje Karlstad, vår IR-kontakt.

Dere hjertelig velkommen til det. Da tenker vi rett og slett sier at det var det.

Tusen takk for at dere fulgte med på denne sendingen, og ha en fortsatt fin torsdag.