God dag alle sammen, og velkommen til Scana sin kvartalspresentasjon. Først en takk til DNB og til Bergen Næringsråd for dette arrangementet her.

Det et godt arrangement, det bra for næringslivet på Vestlandet at vi gjør sånne ting som dette her. Og vi har vært her flere ganger, og vi håper at vi får lov til å komme igjen også til neste år.

Jeg heter da Baste Tveito og konsernsjef i Scana, og sammen med meg i dag så sitter finansdirektøren vår her, Morten Riiser. Vi skal gå igjennom utviklingen i Q2 og tallene, og vi skal også innom halvårsrapporten naturlig nok, siden det Q2 vi snakker om.

Det blir gjort opptak av denne presentasjonen, og den vil jo være tilgjengelig på våre nettsider også i etterkant. Og for de som følger presentasjonen digitalt og, så det jo anledning til å stille spørsmål underveis i Q&A-funksjonen, og så blir det, som vanlig, en sånn spørsmålsseksjon til slutt der vi både kan ta spørsmål som kom inn digitalt og spørsmål fra salen.

Og det håper jeg det kommer. Som vanlig, disclaimer-en.

Jeg bruker ikke tid på den, den utgitt sammen med rapporten. De som ønsker å studere den, kan gjøre det der.

Litt kort innledningsvis om selskapet, bare for å minne nye om hvem vi. Altså Scana består i dag av 8 porteføljeselskaper som viser i denne oversikten, og det organisert i to divisjoner.

De fleste selskapene tilhører offshore-divisjonen, der vi leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til olje og gass, både onshore og offshore, til marine, til shipping og til havvind. I energy-divisjonen, den består nå av ett selskap etter tidligere fusjoner, PSW Power & Automation, leverer batterilagringsløsninger både til nettbalansering og til landstrømsanlegg og lading, systemløsninger for elektrifisering, det det vi kaller for E-house moduler, altså typisk hvis man skal ha en tie-in til en plattform så det ofte elektriske systemer som blir valgt i dag, de lettere og mer effektive og mer miljøvennlige.

Da må også en del av plattformen bygges om, og det gjør man ofte modulbasert, og dette segmentet leverer vi i. Så det landstrømssystemer, Geiranger for eksempel som nå har på gang et prosjekt for også kunne lade kryssbåtene der oppe, og mange jo allerede levert.

Og så det nødkraftsystemer, både diesel-elektriske og vanlig batteribaserte mot datasentermarkedet. Dere finner selvfølgelig mye mer detaljert informasjon om hvert enkelt selskap på de respektive nettsidene, og de nettsidene kan dere også nå ved å gå via scana.no.

Så til kvartalstallene som var publisert klokken 08:00 i dag tidlig, så for noen av dere så det ikke noe overraskelse lenger. Omsetningen endte på 388 millioner kroner i kvartalet, med en EBITDA på 49 og en justert EBITDA på 50.

Og sammenlignet med 2. kvartal i fjor, så inntektene på samme nivå, men resultatutviklingen den viser jo da en betydelig forbedring, for å si det litt forsiktig.

Vi demonstrerer en sterk kostnadsdisiplin, vi har en god operasjonell gjennomføring nå. Vi leverer solide resultater i et marked som nok har noe lavere aktivitet enn det vi egentlig skulle ønske oss.

Virksomheten derfor lønnsom på et mer moderat aktivitetsnivå. Det styrker robustheten i hele forretningsmodellen vår, samtidig så det viktig for oss at vi har ivaretatt denne vekstkapasiteten, og det skal jeg komme tilbake igjen til.

Den forventede veksten i inneværende år kan vi støtte med eksisterende kostnadsbase. Ser vi på ordreinntaket, så var det på 346 millioner kroner, ordrereserve på 1 milliard og 45 ved utgangen av kvartalet.

Markedsutsiktene fremdeles svært attraktive, og vi har en sterk pipeline. Kommer litt tilbake til det, både innenfor olje og gass og innenfor elektrifisering, altså i begge divisjoner.

Men den geopolitiske usikkerheten har bidratt til lengre beslutningsprosesser spesielt innenfor energisegmentet. Det litt økt tilbakeholdenhet hos enkelte kunder.

Men samtidig så disse drivkreftene og disse megatrendene de forsterker behovet for energisikkerhet, for elektrifisering, for robuste energiløsninger, og i disse segmentene da så har vi en solid posisjon. Så oppsummert viser vi evne til å levere resultater også selv om farten noe lavere enn det vi skulle ønske oss.

Samtidig så har vi styrket robustheten i virksomheten, kommer tilbake igjen til kapitaldisiplin og tall og cash og sånn etter hvert, og vi har beholdt kapasiteten for videre vekst. Og det jo fordi at vi tror at den kommer, og det har vi litt kvalifiserte meninger om.

Litt ned i detaljene rundt offshore. De leverer et sterkt kvartal, understøttet av ganske høy aktivitet og bra aktiviteter og en god lønnsomhet.

Hvis vi tar Mongstad for seg selv, så det sånn at de har opprettholdt et stabilt aktivitetsnivå og en god lønnsomhet, og de støttes av en jevn omsetning fra rammeavtalene. Samtidig så har de i kvartalet hatt spesielt god aktivitet fra havvindsprosjekter og fra subsea-prosjekter.

Divisjonen fortsetter å dra nytte av at de godt diversifisert innenfor olje og gass, og de har et jevnt aktivitetsnivå på tvers av markedsområdene. I løpet av kvartalet så ble det også meldt en ny langsiktig rammeavtale på Mongstad, og det bidrar til økt forutsigbarhet selvfølgelig og et solid grunnlag for fremtidig aktivitet.

Ordreinngangen og kontraktsdekningen understøtter da utsiktene for fortsatt stabil drift og for lønnsomhet i tiden fremover. En skute med god styrefart, en annen måte å si det på.

Seasystems leverer et sterkt kvartal. God operasjonell gjennomføring, gode prosjekter, solid ordreinngang innenfor LNG-segmentet som dere vet litt nysatsing hos oss.

Og blant de nye tildelingene så en kontrakt for levering av to flytende kaianlegg til et FLNG-prosjekt i Canada. Løsningen legger til rette for både gassrør og kraftkabler mellom land og det flytende LNG-anlegget, og sikrer en trygg og driftssikker forbindelse uten kontakt med havbunnen eller land.

Dette Seasystems egentviklede teknologi som brukes, og det bekrefter posisjonen vår innen spesialiserte marine energiløsninger. Og den posisjonen ytterligere understøttet etter kvartalet fordi vi har fått flere ordrer i samme segment, etter kvartalsslutt.

Skarpenord, et selskap som kanskje ikke ofte får så mye oppmerksomhet, har de siste årene og fremdeles levert stabile og sunne finansielle resultater. Det en robust markedsposisjon, jevnt aktivitetsnivå og de leverer det over tid, så også i dette kvartalet.

Kort oppsummert for offshore: En god aktivitet, en solid lønnsomhet, en positiv utvikling på tvers av virksomhetene. Og nå fokuserer vi ytterligere på mersalg fordi vi har kapasitet både fasilitetsmessig og kompetansemessig til å ta en høyere omsetning, selv om vi tjener bra med penger nå også.

Fremheve et litt spesielt prosjekt for kvartalet som kanskje mange har hørt om i forskjellige tilnærminger: BOP til Deepsea Atlantic. Som mange av dere vet så hadde Odfjell en kritisk BOP-hendelse på forsommeren.

Vi ble kontaktet av Odfjell Drilling, og det jo basert på de relasjonene vi har hatt og som har vært der lenge med Odfjell, den erfaringen vi har innenfor vedlikehold og sertifisering og den kompetansen vi har på brønnkontrollutstyr. Svært krevende tidsplan, for å si det pent.

Vi etablerte døgnbemanning, mobiliserte kompetanse på tvers av hele organisasjonen vår på Mongstad. Det involverte alt ifra prosjektledelse, verksted, fabrikasjon, elektro, logistikk, og så ikke minst disse offshore BOP-spesialistene våre.

Og i et tett samarbeid med Odfjell og BOP-produsenten, underleverandører, så klarte vi å koordinere alle nødvendige leveranser og bygge en komplett erstatnings-BOP på bare 8 uker. Det krevde jo helt sømløs montering av store og komplekse komponenter, raske beslutninger og en effektiv gjennomføring.

Resultatet, det var en sikker levering uten hendelser, riktig kvalitet og i henhold til plan. Og den var som sagt meget ambisiøs, det var de 8 ukene.

Prosjektet demonstrerer PSW sin evne til å mobilisere kompetanse, organisere ressurser, gjennomføre komplekse og sammensatte operasjoner på rekordtid. Det et eksempel på verdien av fasilitetene våre på Mongstad, multidisipline personellbasen vi har der, og det samarbeidet vi har med kunder og partnere.

Og vi ser av pipelinen at den prestasjonen har blitt lagt merke til, for å uttrykke det sånn. Så til energy.

Forbedret lønnsomhet sammenlignet med 2025. Nå var ikke 2025 spesielt bra.

Segmentet opprettholder en redusert og disiplinert kostnadsbase. Divisjonen har allikevel for lav omsetning til å gi et tilfredsstillende resultat.

Det global uro og kundeutsettelser, det tilbudsoverskudd i hvert fall i det mindre komplekse markedet, det økt konsolidering blant aktører og mer intens priskonkurranse igjen spesielt på de enklere leveransene. Det ikke slik på de mer komplekse leveransene.

Ordreinntaket i kvartalet derfor noe lavere enn forventet, og det påvirker selvfølgelig den kortsiktige omsetningsutviklingen. Og samtidig så vurderes den underliggende markedsaktiviteten og prosjektpipelinen som svært solid i alle segmenter.

Det kan jo jeg si siden dere ikke ser den, men for å sette litt kvantum på det uten å gå helt i detalj, så det sånn at både pipeline og hot offer-liste, på de 3 årene jeg har vært i Scana så har ingen av de vært så lange noen gang og de har heller ikke vært så tunge. Men det forskyvelser spesielt i de sammensatte prosjektene opp mot datasenter og sånn som gjør at ting tar litt lenger tid enn vi ønsker oss.

Så jo organisasjonen basert på det posisjonert for å håndtere økt aktivitet. Altså vi har jo dratt ned kostnadsnivået, men det var viktig for oss å opprettholde beredskapen for den veksten vi tror kommer.

Så eksisterende kapasitet og kompetanse, den operasjonelle plattformen, gir grunnlag for vekst uten en tilsvarende økning i kostnadsbasen. Og det forventes jo å gi forbedret lønnsomhet når aktivitetsnivået øker.

Litt ned i produktporteføljen der også. Et fokus på et av de områdene som vi forventer vekst i fremover, det nødstrøm til datasenter.

Bransjen ser nå altså en tydelig overgang fra tradisjonelle dieselgenerator nødstrømsanlegg til batteribaserte energilagringssystemer. Det drevet av strengere bærekraftskrav, økende fokus på energieffektivitet, behov for raskere responstid spesielt for AI-datasentrene.

De krever raskere responstid, men de har ikke behov for like varige nødsstrømsløsninger, noe som gjør at batteri mer attraktivt enn dieselgeneratorsett. Samtidig så øker investeringsviljen og porteføljen i datasenter også i Norge formidabelt.

Det jo igjen drevet av digitalisering og spesielt den siste tiden AI. Det skaper et voksende behov for robuste energiløsninger og energilagring.

Og det som et faktum det at vi har altså levert 500 MW med tradisjonell nødstrøm mot datasenter. Vi har en portefølje på i overkant av 100 MWh på batterilagring.

Og det derfor et marked der vi godt posisjonert med dokumentert erfaring og referanser innenfor både nødstrømmen og innenfor batterisystemene. Ja.

Da, Morten, kanskje dypdykk i tallene? Vær så god.

Takk for det, Baste. Skal vi gå igjennom noen spennende slides med tall her.

Det bare å stålsette seg. Veldig hyggelig å være her.

Vi har da publisert denne rapporten i dag, og den ligger da på nettsidene våre tilgjengelig med vedlegg. I tillegg så har vi jo publisert vår halvårsrapport, så det gode muligheter for å dykke ned i tallene for de som måtte ønske det.

Og i og med at vi har publisert vår halvårsrapport, tenkte å starte litt med halvårstallene. Bare dra raskt igjennom.

Vi har en resultatoppstilling her med tall for første halvår '26, tall for første halvår '25 og helårstall '25, og så har vi også en grafisk fremstilling her av første halvårstallene '26. Og vi ser inntekter på 806 millioner i første halvår, det da opp fra 764 millioner i første halvår 2025.

Tilsvarer en vekst på cirka 5%. Og så det viktigste budskapet her nok, altså midlertidig ikke topplinjeveksten, det lønnsomhetsforbedringen.

Vi ser her en EBITDA på 101 millioner, vi har EBIT opp til 35 millioner, og et resultat før skatt på 20 millioner. Og det viser at de kostnadstiltakene vi implementerte og gjennomførte i '25, det har gitt tydelige effekter.

Vi har i dag cirka 500 ansatte mot 600 ansatte i første halvår i fjor. Så med færre ansatte så har vi klart å opprettholde omsetningsnivået.

Vi har levert høyere lønnsomhet med en mer effektiv organisasjon og en kostnadsbase som tilpasset da det aktivitetsnivået. Så legger vi på noen kolonner her, får med oss kvartalstallene.

Det da også grafisk fremstilt her borte på høyre side. Vi har inntekter i kvartalet på 388 millioner, liten reduksjon mot samme kvartal i 2025.

EBITDA i kvartalet ble 49 millioner, da mot 8 millioner i samme kvartal i fjor. Vi har en EBITDA-margin på 13% mot 2% i Q2 i fjor.

Så det var en god økning i både absolutt EBITDA og i EBITDA-margin målt mot 2. kvartal '25.

Så ser vi har avskrivninger på 33 millioner i kvartalet. Det gir en EBIT på 16 millioner.

Og vi har netto finanskostnader i kvartalet på 10 millioner. Dette renter på bankgjeld, renter på leasingforpliktelser, og så har vi også hatt et urealisert valutatap i kvartalet knyttet til tap på valutakontrakter.

Og dette gir et resultat før skatt på 6 millioner, og med en skattekost på 2 millioner så får vi et resultat i kvartalet på 4 millioner. Litt nærmere inn på resultatene per divisjon.

Starter med offshore-divisjonen vår. Vi har grafen her øverst til venstre, og søylene viser inntekt og EBITDA historisk og nå per Q2.

Vi har inntekter i 2. kvartal på 284 millioner.

Det en økning på 2% fra samme kvartal i fjor, og en reduksjon fra forrige kvartal på 4%. Og vi har en EBITDA i kvartalet på 50 millioner, med en EBITDA-margin på 18%.

Vi ser jo da en økning her i EBITDA og EBITDA-margin fra 2. kvartal i fjor og fra foregående kvartal.

Så offshore de fortsetter å levere stabilt på omsetning kombinert med god lønnsomhet, og det skyldes i utgangspunktet gode, stabile prosjektleveranser og også effekt av de kostnadstiltakene. Så ser vi ordreinntak her på grafen midt på bildet, ordreinntak på 284 millioner i kvartalet, med en book-to-bill på cirka 1.

Det en økning da i ordreinntak på 63% fra i fjor og en økning på 28% mot forrige kvartal. Og største enkeltinntak det jo som Baste var inne på tidligere, det et LNG-prosjekt i Seasystems og en ny langsiktig rammeavtale på Mongstad.

Vi får da en ordrebacklog på 741 millioner ved utgangen av kvartalet, og 445 millioner av dette estimat på fremtidige leveranser på våre langsiktige rammekontrakter. Vi går over til energy-divisjonen, og her har vi som Baste var inne på tidligere, vi har hatt en negativ utvikling i 2.

kvartal, og knytter seg først og fremst da til omsetningsnivå og ordreinngang. Vi har inntekter i 2.

kvartal på 116 millioner som vi ser av grafen øverst her, reduksjon på 10% sammenlignet med samme kvartal i fjor og ned 12% mot forrige kvartal. Og dette omsetningsnivået, det påvirker jo naturlig nok lønnsomheten vår.

Vi har en EBITDA i kvartalet på 5 millioner, og vi har for lav aktivitet til å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse. Men som vi ser av grafen her og som Baste også var inne på, at vi leverer jo fortsatt bedre på lønnsomhet enn det vi gjorde gjennom 2025, så effekt av kosttiltak har også virket inn på tallene for 2026.

Men vi trenger flere ordrer, og vi trenger mer aktivitet. Vi ser ordreinngangen var på 71 millioner i kvartalet, og dette ser vi da en nedgang fra tidligere kvartal, og vi har en ordrebacklog ved utgangen av Q2 på 305 millioner.

Da ser vi videre litt på arbeidskapitalen vår og netto rentebærende gjeld. En del søyler og grafer her, men skal prøve å dra dere igjennom dette her.

Vi kan starte litt på venstre side her. Det viser konsernets anvendte kapital og finansieringen av denne kapitalen.

Vi har leasingeiendeler på 351 millioner, som i hovedsak leieavtaler på våre lokaler på Ågotnes og på Mongstad. Vi har driftsmidler på 154 millioner, mye utleieutstyr.

Og så har vi immaterielle eiendeler og goodwill på 374 millioner, der mye av det stammer fra tidligere oppkjøp. Og i tillegg har vi da på toppen her en arbeidskapital på 113 millioner ved utgangen av kvartalet.

Og hvis vi ser på søylene øverst midt på plansjen her, så ser vi en historisk utvikling i arbeidskapitalen, og vi ser at vi på et forholdsvis lavt nivå. Vi ned fra 143 millioner ved utgangen av forrige kvartal.

Og dette skyldes dels lavere aktivitetsnivå i energy-divisjonen, i tillegg så har vi flere prosjekter som inne i mer likviditetsgunstige faser. Ser vi på søyle nummer to her, hvordan kapitalbasen finansiert, så har vi en egenkapital ved utgangen Q2 på 641 millioner.

Vi har leasingforpliktelse på 384 millioner, og vi har en netto rentebærende gjeld på 20 millioner. Og utviklingen i netto rentebærende gjeld ser vi her midt på plansjen.

Vi nede på et lavt nivå, ned fra 71 millioner ved utgangen av Q1. Og det skyldes i hovedsak endring i cash-beholdning, som vi kommer tilbake til på neste slide.

Og vår netto rentebærende gjeld, den består av 50 millioner i langsiktig bankgjeld som skal nedbetales 1. kvartal 2027.

Vi har i underkant av 30 millioner i langsiktig bankgjeld som forfaller frem mot 2031. Vi har noen andre mindre poster, og så har vi da en kontantbeholdning på 64 millioner.

Og knyttet til finansieringen vår så har vi covenant-krav, og Scana compliant med alle disse covenant-kravene per utgang Q2. Og som vi ser av figuren nederst på plansjen her, så har vi en NIBD over covenant-EBITDA på 0,2, som godt under kravet på 2,5.

Skal vi se. Var det vanskelig å få den videre.

Der ja. Vi går over til cash flowen i kvartalet, og vi ser her en kontantstrøm fra drift som positiv med 81 millioner.

Vi har da en EBITDA på 49 millioner, og så har vi en endring knyttet til arbeidskapital på 31 millioner. Kontantstrøm fra investeringer positiv med 1 million.

Vi har et begrenset nivå med capex. Vi har kun mindre løpende driftsrelaterte investeringer, og så har vi også solgt noe driftsmidler i kvartalet.

Og vi har en kontantstrøm fra finans som negativ med 33 millioner, og den består av leiebetalinger på fasiliteter og utstyr med 22 millioner, og vi har betalte renter på 8 millioner, som renter på leasinggjeld og renter på bankgjeld. Har vi noen andre mindre poster, men dette gir en total cash flow i kvartalet på 48 millioner.

Og det gjør at vi går fra en cash-beholdning på 16 millioner ved utgangen av forrige kvartal til en cash-beholdning på 64 millioner ved utgangen av 2. kvartal.

Og med ubenyttet trekk på kassekreditt på 160 millioner, så har vi en likviditetsreserve ved utgang kvartalet på 224 millioner. Litt mer detaljer rundt ordrebakloggen vår.

Vi har vært innom tallstørrelsen tidligere på 1 milliard og 45 millioner, og her ser vi da en fremstilling av hvordan vi ser for oss inntektsstrømmen fra ordrebackloggen i årene som kommer. Som vi ser da av søylen her så det 459 millioner vi forventer levert da i løpet av andre halvår 2026, med fordelingen 182 millioner på energy-divisjonen og 277 millioner på offshore-divisjonen.

Og videre fordeling 330 millioner i '27, 163 millioner i '28, og da resterende 93 millioner i årene som følger. Det var det vi hadde.

Da kjører vi i gang med litt Q&A. Setter ordet over til Stian Vikebø, som vår konsernadvokat og IR-ansvarlig.

Du så så høy og viktig ut der oppe, så jeg tror jeg må gå opp til deg.

Enten du opp eller jeg ned da, [ler]. Nei, bare der kan vi stå, helt enig.

Ja.

Takk for det, Morten. Som Baste sa innledningsvis så det jo en kombinasjon av spørsmål som kommet fra nett og muligheten til å stille spørsmål i fra salen.

Vi har allerede fått en del spørsmål online, så hvis vi starter med noen av de, så tar vi å hopper litt frem og tilbake underveis, og de som ønsker ordet i rommet her, de gir et lite vink, og så får man låne en mikrofon. Første spørsmål dreier seg om PSW Power & Automation: Det sånn at man fremdeles har planer om å gjennomføre en strategisk prosess eller å selge dette selskapet?

Det ingenting endret ifra det vi har statet i tidligere kvartaler, og det at som noen av dere kjent med, så var det en strategisk prosess her for et år, halvannet tilbake igjen. I fjor så resatte vi den, og så sa vi at det vi har planer om å gjøre å bygge opp igjen tallene tilbake igjen til en omsetning cirka slik vi hadde det rundt i '24.

Den var på rundt 800 millioner hvis jeg ikke husker feil, litt nord for det. Og at vi da når vi tilbake på '24-størrelser har planer om å sette en ny strukturert prosess i gang.

Og så sa vi også at vi i mellomtiden tar telefonen hvis noen viste interesse for selskapet. Og det som kan sies om det, det at ja, gitt det dere ser rundt megatrendene i elektrifisering og det som skjer rundt datasenter og så videre nedover og den konsolideringen som skjer i bransjen, så får vi noen sånne telefoner.

Og de dialogene tar vi, men det vi sier, sier jo også noe om hvilket nivå vi interessert på og hvor vi skal henvende sånn at de dialogene fortsetter uten at det noe å melde rundt de av spesiell karakter. Oppsummert: Planen fremdeles å gå tilbake igjen til en strukturert prosess, men vi skal bygge bok, ordrereserve og tall først.

Scana leverer 13% EBITDA-margin og viser god lønnsomhet, men ordreinngangen fortsatt lavere enn omsetningen med en book-to-bill på rundt 0,89 og en backlog som har falt til like over 1 milliard. Hva konkret må skje for at book-to-bill skal over 1 i andre halvår, og forventer dere at backloggen stabiliseres eller vokser i andre halvår 2026?

Når det gjelder offshore så det sånn at hvis en ser i bakspeilet der, så jo den relativt stabil, selv om det ganske korte horisonter. Det lever vi godt med, det sånn som den forretningen.

Når det gjelder energy-divisjonen så opplever vi, i likhet med konkurrentene våre, at det to hovedtrender som farger det markedet. Det ene de enklere leveransene.

Det sier jeg litt flåsete, hvis du kan bestille en batteripakke fra Kina, stemple den om og lage litt dokumentasjon og sånn og ha en organisasjon som veldig liten og selge det til en kunde, det segmentet ikke vi konkurransedyktig. De har en helt annen overhead enn vi har.

I dette segmentet blir det flere og flere aktører, og det veldig sterk priskonkurranse. I det andre segmentet, og nå generaliserer jeg lite grann, der vi har gjerne landstrøm i kombinasjon med batterilagring som skal godkjennes av en gridd-eier og kobles inn på nettet, som kanskje i tillegg til å lade cruiseskip også skal lade hurtigbåter med en annen teknologi, altså såkalt hurtiglading, og kanskje vi legger på litt balansekraft og vind inni der sånn at dette blir komplekst, da konkurransen mye mindre, men dessverre beslutningshastigheten også lavere, for den mer kompleks.

Det det generelle bildet innenfor energy, og som jeg sa i presentasjonen så det sånn at jeg har ikke sett så lange pipelinelister og heller ikke så lange hot offer-lister, og heller ikke den tyngden som i de tidligere. I spørsmålet så legger du også en undertone, når tid kommer det da?

Beste svaret på det er: Vi opprettholder organisasjonen. Vi kunne jo tatt organisasjonen på energy enda lenger ned, sant, for å vise kortsiktig i hvert fall bedre resultater.

Men grunnen til at vi holder den der den, fordi at nå har vi kapasiteten til å ta den veksten vi tror kommer. Vil du si noe mer om det?

Kan jo legge til at altså for offshore-segmentet da, så leverer vi forholdsvis bra på ordreinngang, og vi fornøyd med ordrereserven. Og der har vi også en litt annen miks enn i energy-segmentet.

Vi har en større andel av langsiktige kontrakter som vi da spiser av måned for måned, og da vil jo typisk et book-to-bill-forholdstall være noe lavere eller under 1 i det korte bildet inntil man da får nye langsiktige kontrakter, og da stiger det forholdstallet igjen da. Det litt annen dynamikk der enn i energy-segmentet.

Det en del spørsmål som knytter seg til aksjekursen, synliggjøring av aksjonærverdier og så videre. Vurderer man fra selskapets side noen strategiske grep, for eksempel tilbakekjøp av aksjer eller tilsvarende for eventuelt å løfte kursen?

Vil du begynne med kapitalallokering?

Ja, altså det blir jo tilbakekjøp av aksjer, altså det jo til syvende og sist spørsmål om kapitalallokering, hva vi bruker kapitalen til. Altså vi jo på et annet sted nå enn vi var for et år siden rent sånn kapitalmessig og likviditetsmessig.

Vi har en god likviditetsreserve, men det vi avhengig av. Vi må være finansielt robuste til å ta unna arbeidskapitalsvingninger i alle de prosjektene vi inne i.

Det så vi av historikken, altså arbeidskapitalen den varierer, og den vil variere fremover. I tillegg så skal vi allokere kapital til å betale ned gjeld.

Vi har et langsiktig lån på 50 millioner med forfall i 2027. Så det den kortsiktige prioriteringen av kapital og allokeringen av denne, og så kan det jo selvfølgelig andre ting bli aktuelt etter hvert.

Altså du har tilbakekjøp av aksjer, utbytte, det sikkert noen spørsmål om det og, men det vil jo avhenge av resultater og cash flow og vurderinger opp mot andre investeringer i tiden som kommer da.

Ja, altså vi genererer jo cash sånn som farten nå hvert kvartal. Men foreløpig prioriteringen akkurat sånn som Morten sier: Fleksibilitet i arbeidskapitalen vår for å ta den veksten vi regner med kommer, betale ned gjelden og oppføre oss ordentlig ovenfor banken vår, ikke sant, Thomas?

Og vi har gått redusert det. Men bare med den seilingsfarten vi har nå så kan jo sånne spørsmål bli mer aktuelle i fremtiden.

Men den prioriteringen som vi nå har gjenngitt den som omforent og den vi også har instruks om å følge.

Takk. Kan dere si noe om aktiviteten og fremtidsutsiktene i Namibia?

Ja. Generelt sett så jo Namibia veldig lovende på lang sikt.

P.t. så organisasjonen vår i Namibia hvilende fordi det ikke pågår boring, og de som følger nøye med vet at det et stort boreprogram som snart skal fordeles.

Hvem som får det vet jo ikke vi, vi har forskjellig nivå på relasjonene i forhold til hvilket selskap som får boreoppdragene. Men vi til stede, vi kan raskt mobilisere, vi har utstyret vårt der, men vi har ikke folk i arbeid i Namibia nå, så det på en måte et hvilende prosjekt men som vi beholder, fordi det ikke noe kostnader forbundet med det, i hvert fall forsvinnende lite, og vi klar for rask mobilisering når behovet måtte være der.

Akkurat nå det ikke behov for tjenestene våre i Namibia.

Ja. Det også en del spørsmål rundt capping stacken.

Kan dere si noe generelt om, altså foretrekker man her et salg, det noe på gang i den retning, eller genererer denne god inntjening as is, altså som utleid på kontrakt?

Ja, Ole Brumm finnes jo ikke, sier de, men det som sannheten her, det jo at capping stacken har en portefølje hele tiden. Altså jeg kan ikke huske hvis dere ser inn at den har vært uten oppdrag.

Det betyr at den står der på Mongstad for betaling fordi at den dekker boreoperasjoner i Norge eller utenfor Norge, og det gjør også en organisasjon bygget opp rundt dette som gjør at vi i stand til å mobilisere og komme oss dit og gjøre jobben, god forbid hvis det skulle være nødvendig. Samtidig så det sånn at vi også har kommunisert til markedet at den for salg hvis den rette prisen med finansiering dukker opp.

Det interesse rundt dette? Ja.

Og den interessen knytter seg selvfølgelig i hovedsak til der som det store boreprogrammer som ikke allerede dekket, eller det boreselskaper eller lisenstagere som ikke har en allerede eksisterende dekning i området. Det betyr at det både et marked i Norge, det et marked i Brasil, og det definitivt et fremtidig marked i Namibia.

Datasenter løftes jo frem som store som en stor mulighet for P&A. Kan dere si litt om hva som driverne og eventuelt begrensningene i det markedet?

De står i kø for å bygge datasenter i Norge, det ikke mangel på kapital. Det definitivt da allikevel mangel på å få knyttet seg til nettet og komme seg frem i strømkøen, og få byggetillatelse i den riktige kommunen og så videre og så videre.

Så det en blanding av politikk og på en måte byråkrati som på en måte den flaskehalsen som der. Og det skal vi kanskje være glad for.

Og hvis dere ser køen på senteret så tror jeg at det fornuftig at vi har en slags kontroll på den gjennomføringen, selv om vi gjerne skulle se at det kom enda flere, enda fortere. Det som litt endret fra tidligere det jo at datasentrene som ble bygd i Norge tidligere var i hovedsak rettet mot skyen, altså datalagring, Google, Facebook og så videre, mens de fleste, eller veldig mange i hvert fall av de som nå står i kø og i ferd med å rykke opp til gjennomføring, AI-baserte.

Og det litt to forskjellige teknologier, og de krever to forskjellige produkter. Og for vår del så det sånn at den tradisjonelle datasenterbusinessen har da lange krav til nødsstrøm, skal gjerne kunne operere i flere døgn hvis strømmen forsvinner, du vil jo gjerne finne dataene dine, mens et KI-datasenter det har mye kortere krav til hvor lenge det skal fungere, det kan rutes andre veier, men det har et voldsomt krav til hastighet i respons.

Altså når nødsstrømmen skal tre inn uten å ødelegge funksjonen. Og det betyr at det to forskjellige teknologier, og at batteriteknologien som nødsstrømsteknologi å foretrekke i et sånt KI-setting.

Og så gir det selvfølgelig også en ny inntektsmulighet. Har du en stor batteripark, så kan du lettere få lov til å ta ut strøm, du trenger mindre effekt, du kan være med på å jevne ut det tar ned terskelen for å få en tildeling hvis du har en god batteripakke også som gjør hele griddet lokalt mer solid.

Vet ikke om det gav mening, men det var sånn ingeniørsvar da, men det sånn det der.

Det fortsatt ingen hender i salen, så da kan vi ta et spørsmål eller to til fra nettet. Du har kommentert på forskjell mellom enkle og komplekse prosjekter innenfor energy.

Det mulig å si noe om fordelingen mellom disse to kategoriene, både historisk og fremover?

Jeg kan si at hot offer-listen vår utelukkende består av komplekse prosjekter. Jeg har ikke gått inn og studert fordelingen, vi har heller ikke sortert veldig sånn i pipelinen, det har vi ikke gjort, og der har jeg ikke noe klar formening om hvordan det ser ut, men hot offer-listen vår den består utelukkende av komplekse prosjekter.

Ja.

Hvordan vurderer Scana offshoremarkedet fremover? Det virker som det planlagt mer drillingaktivitet både i Norge og også på britisk sokkel.

Ja, altså det første vi kan si jo at hvis man ser på omforente analytiske rapporter, så det sånn at det må bores mer for å klare å levere det som det bortfallet av kapasitet og ressurser som der allerede og det vi på en måte regner med skal gjøres fremover, og det relativt omforent at borevirksomheten også i Norge vokser. Det jo bra for oss.

I tillegg så har vi jo dette vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet som hadde en stor fordeling til nye og gamle aktører her i vår, og disse aktørene her jo våre kunder. Nå har det jo vært leveranser til flere av disse kundene gjennom våren, men det klart med den store omrokeringen som var i vår, så tar det kanskje litt tid før farten oppe igjen.

Og den underliggende analysen på vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet i Norge jo god, altså det litt sånn sten på sten, vokser år for år uten at han veldig bratt. Så begge disse markedene på norsk sokkel skulle jo tilsi at det gode markedsutsikter for offshore, og det de to vi legger til grunn i all hovedsak der.

Når det gjelder ute i verden, så ser vi at FPSO-markedet har våknet igjen. Det flere FPSO-aktører som nå på en måte har varme prosjekter og som i gang igjen, så der det også bevegelse opp mot kanskje spesielt Seasystems sine tradisjonelle mooring-løsninger.

Og så det jo en veldig bratt kurve på LNG, på gass i generelt og på LNG spesielt, kanskje spesielt mot rør-løse strøk.

Det jo en del fokus på ordrereserve, ordrebacklog og ordreinntak. Det mulig å si noe konkret om hvordan man jobber i Scana for å forbedre ordreinntaket?

Altså skjønner jeg spørsmålet: Hvordan jobber vi med salg? Det det de spør om?

Det den forenklede versjonen, ja.

Der jo sånn at salgsorganisasjonene både i offshore-divisjonen og i energy-divisjonen får på en måte den kapasiteten de ber om, siden det såpass viktig som det. Vi har gjort noen endringer i fjor på hvem og hvor og hvordan det organisert, men ressursmessig så mener vi at de tilstrekkelig bemannet, og at de kompetent bemannet.

Så det selvfølgelig det å si at fra Scana sitt, vi jo på en måte en slags hybrid, sant, et holdningselskap og en konsernledelse. Det ikke til å legge skjul på at i hvert fall undertegnede bruker vesentlig mer tid på det jeg vil kalle enkelt for salg og relasjonsbygging nå enn jeg gjorde i fjor.

Da var det andre ting som stod øverst på listen, som for eksempel å levere svarte tall hver måned, da blir det fokus. Nå har skuten god styrefart, og nå bruker mer av organisasjonen og mer av managementet i Scana, men også i både i offshore og i energy mer av tiden sin på salg.

Tidsmessig, vi ligger an her, det vel

Vi vel ett minutt igjen.

Da kan vi vel ta en siste sjekk i salen om det noen som brenner inne med noe. Det ser ikke sånn ut, så da tror jeg vi bare runder av, jeg.

Takk for oppmerksomheten.