Velkommen, velkommen alle sammen til en gjennomgang av delårsregnskapet for 2. kvartal.

Vi starter med hovedtrekkene i regnskapet, deretter vil bankens CFO Vegard Toverud gi oss flere detaljer. Så vil jeg kommentere på forretningsområder og markedsutsikter.

Vi svarer gjerne på spørsmål, og da til slutt. Og for de av dere som deltar digitalt, det bare å sende spørsmål inn i chatten til Teams-møtet.

Resultat etter skatt for 2. kvartal ble 37 millioner.

Det tilsvarte en egenkapitalavkastning etter skatt på 2%. De samlede lånetapsavsetningene utgjorde 201 millioner, det høyeste nivået i bankens historie, og årsaken til det lave resultatet og den svake lønnsomheten.

Arbeidet med å avslutte de vanskelige prosjektene og begrense tapene fortsetter med høy prioritet, men tar tid som følge av både prosjektspesifikke forhold og et vedvarende krevende nyboligmarked. Nedskrivningene knyttet til noen større engasjementer hvor kundens gjennomføringsevne og finansielle evne har vist seg å være for svak.

Mange boligutviklere har det nå veldig krevende og får ikke solgt nye boliger. Disse forholdene betyr at vi kan forvente at nedskrivningene også blir liggende på et forhøyet nivå i kommende kvartaler.

Og de samme forholdene betyr også at vår tilnærming til finansiering av boligutvikling nå virkelig utfordres. Jeg vil si at vi på dette området står i en ekstrem situasjon, og vi erfarer at tilnærmingen har vist svakheter.

Vi vil derfor gjøre en grunnleggende og grundig gjennomgang av hvordan vi gjør dette fremover. Vi har dessuten ytterligere innskjerpet kredittpraksis på området i 2.

kvartal. Så til tross for de vanskelighetene vi opplever i Norge innen boligutvikling, så fikk vi som ventet utlånsvekst i 2.

kvartal. Og den veksten kom i Sverige på bedrift og skipsfinansiering.

Sum utlån økte netto med 157 millioner i kvartalet til 19,4 milliarder. Så det var introduksjonen til delårsrapporten for 2.

kvartal, og nå vil Vegard gi flere detaljer.

Takk, Tiril. Jeg starter igjen med dette bildet som gir en god oversikt over utviklingen de siste fem kvartalene, og også den negative utviklingen i banken.

Ser vi øverst til venstre og øverst i midten, så har lønnsomheten falt ned nå til en ROE på 2,0%. Dette drives av lånetapene, som dessverre når nok et høyere nivå i kvartalet på over 4% på annualisert basis.

Ser vi nede til venstre, så ser vi et press på rentenettoen kvartal over kvartal. Dette skyldes i hovedsak press eller lavere avkastning på likviditetsporteføljen og noe høyere fundingkostnader.

Hvis vi ser på rentenettoen i forhold til Q2 i fjor, helt til venstre på figuren, så drives dette av lavere utlånsvolum og aktivitetsdrevne gebyrer. Banken har en overskuddsmodell som plasserer de ansatte og eierne i samme båt.

Med så lav avkastning som vi har hatt dette kvartalet, blir det ikke avsatt til bonus for andre gang i bankens historie og for andre kvartal på rad. Dette gjør at kostnadsgraden holder seg lav på 17,7% i kvartalet.

Øverst til høyre ser vi kapitaldekningen. Banken robust, og kapitaldekningen svært sterk.

Den blir ikke nevneverdig påvirket av den lave lønnsomheten, og jeg kommer tilbake til det senere. Hvis vi ser på Q2 i år mot Q2 i fjor, så nettorenteinntekter ned med 47 millioner eller 14%.

Dette da primært drevet av lavere utlån i snitt, marginer og aktivitetsdrevne gebyrer. Til tross for lik, relativt lik balanse på balansedagen ved utgangen av Q2, så snittvolumet ned med 5% på utlånssiden.

Gevinster i bankens obligasjons- eller likviditetsportefølje var 6,8 millioner, og totale verdiendringer var positivt med 7,4 millioner. Det 3 millioner opp fra tilsvarende kvartal i fjor.

Kostnadene våre lave og ned 16% mot Q2 i fjor. Dette skyldes som sagt bonusordningen.

I dette kvartalet det ikke avsatte bonuser, mens i Q2 i fjor så var det avsatt 11,6 millioner. Derfor har vi også den lave cost/income på 17,7% mot 18,3% i fjor.

Tapene i kvartalet kommer inn på 201 millioner, som det høyeste i bankens historie og medfører en lav inntjening per aksje på 32 øre og en svært lav ROE på 2%. Jeg kommer tilbake til tapene senere, men la oss se først på nettorenteinntekter.

I kvartalet var snittutlån ned med 0,3%, og det reduserer renteinntektene alt annet like med 1 million. Vi har en reduksjon også i innskuddsvolumene på 5%, som bidrar med 5% i reduserte rentekostnader.

Motsatsen til dette behov for høyere markedsfunding. Totalen av det blir fortsatt da 4,6 millioner negativt.

Og av de 4,6 millionene så det da 2,9 millioner som skyldes at vi betaler høyere spread på markedsfundingen vår. Likviditetsporteføljen ned med 9% i kvartalet og fortsetter da ned etter rundt 30% forrige kvartal.

Dette reduserer nettorenteinntekter ytterligere med 5,9 millioner. I kvartalet betalte vi 614 millioner i utbytte, som reduserer likviditetsporteføljen.

Gebyrer relativt likt kvartal over kvartal, mens marginer, hvis vi ser på de 5 millionene i reduserte marginer på utlån opp mot de 3,3 millionene i redusert bidrag på rentekompensasjon, så vi cirka ned 2 millioner i marginpress i kvartalet. Det motveies da av en ekstra rentedag, som bidrar med 2,5 millioner.

Hvis vi prøver å oppsummere, så kan vi si at til tross for 0,8% vekst i kvartalet, har vi på renteinntektene ikke fått noe bidrag eller effekt av det enda. Vi har 2 millioner fra lavere marginer, som blir kompensert med en rentedag ekstra.

Vi har likevel da 3 millioner i økt fundingkostnad på markedsfundingen vår og 6 millioner i lavere avkastning på en lavere likviditetsportefølje, som forklarer mesteparten av nedgangen på de 11 millionene. Hvis vi ser på marginene våre målt opp mot NIBOR, så utlånsmarginen synkende, rundt 50 punkter i kvartalet.

10 til 20 basispunkter av det forklares med høyere NIBOR. De 5,2 millionene som vi viste på forrige slide i reduksjon av utlånsmarginer, forklarer cirka 10 basispunkter til.

Over tid på denne figuren så ser vi da fallende marginer på utlånssiden. Men det henger også sammen med at vi gjør mer forretning i Sverige, og STIBOR jo 2,5% lavere enn NIBOR.

Så å måle disse svenske lånene opp mot de norske blir litt misvisende. Så jeg tror vi fremover skal vise marginene våre på utlånssiden på en litt bedre måte enn det denne figuren gjør.

De av bankens utlån som ikke koblet til en referanserente, ble reprisets med effekt fra 18. juni.

Dette bør styrke utlånsmarginen i Q3, selvfølgelig avhengig av hvordan NIBOR beveger seg. Men vi forventer jo tilsvarende effekt også på innskuddssiden og et vedvarende press på marginer.

Tapskostnaden i kvartalet dessverre opp til nå det høyeste nivået noengang. I kvartalet så konstaterer vi 28 millioner i tap.

Det cirka det samme nivået som i Q4 da vi konstaterte 30 millioner, og det noe opp fra forrige kvartal da vi konstaterte 19. Vi har tiltrådt pant i kvartalet, og vi har investert i oppgradering av allerede overtatt eiendom, slik at balanseverdien på disse har økt med 58 millioner opp til 126 millioner.

I fjor konstaterte vi 20 basispunkter i tap. Hittil i år har vi konstatert 23 basispunkter.

Vi ligger dermed an til i år å konstatere mer tap enn banken noengang har gjort tidligere. En forverring i utsiktene til boligpriser i Norge og nøkkelindikatorer for norske bedrifter gjør at vi tar ytterligere 15,8 millioner i makroavsetninger i kvartalet.

Ser vi på utviklingen i trinn 3, så øker den med 97 millioner eller 6% i kvartalet. Det lavere enn de 18 prosentene vi hadde i vekst forrige kvartal.

Volumendringene i kvartalet skyldes i hovedsak ett bedriftsengasjement. Økningene i avsetninger på 130 millioner eller 158 før konstateringer, skyldes derimot i hovedsak ytterligere forverring på bankens eiendomsportefølje.

Med dette så øker avsetningsgraden vår til 36% fra 30% for forrige kvartal og 25% for et år siden. Banken svært godt kapitalisert.

Ser vi på endringen i ren kjernekapital fra forrige kvartal, bygger lønnsomhet minimalt med organisk vekstkapasitet. Dette fordi lønnsomheten svært lav, men også fordi vi bare setter av 1,6% av lønnsomheten underveis på grunn av utbytte i 2025.

Veksten i utlån i kvartalet var på 0,8%, og veksten i beregningsgrunnlaget var 0,5%. Dette reduserer kapitaldekningen vår med 10 basispunkter i kvartalet.

Utover det så det begrensede effekter på kapitalen nå i kvartalet, og vi ender dermed opp på 19,7. Hvis vi ser på den uvektede kapitaldekningen, så denne ned med 5 basispunkter til 18,8.

Veksten i kvartalet fortsetter å komme i Sverige, og som følge av det så kravet vårt ned til 14,8%. Vi ønsker å holde en buffer på 1% over det, og dermed kravet vårt nå på 15,8%.

Og vi har derfor nesten 4 prosentpoeng fortsatt i buffer til kapitalkravet. Banken altså ubestridt solid og har god vekstkapasitet til tross for utfordringene på kredittkvalitet.

Så vil jeg gi ordet tilbake til Tiril, som skal gå gjennom de ulike forretningsområdene.

Takk, Vegard. Vi starter med et oversiktsbilde.

Så etter en flat utvikling i kreditteksponeringen i første kvartal, så økte kreditteksponeringen til 24,4 milliarder ved utgangen av juni. Det ga en vekst på 310 millioner i andre kvartal.

Sum eksponering var likevel 2 milliarder lavere enn for ett år siden, og nedgangen har særlig kommet innenfor boligutvikling. Boligutvikling utgjør nå 32% av bankens totale kreditteksponering mot 45% for ett år siden.

På dette bildet så viser vi nettopp utviklingen i kreditteksponering per område fra kvartal til kvartal. Og vi ser her at vi fikk en videre nedgang innenfor boligutvikling i andre kvartal.

Fra toppen for ett år siden, hvor eksponeringen var på 11 milliarder, så nedgangen på totalt 3,1 milliarder til 7,9 milliarder ved halvårsskiftet i år. 1 milliard av nedgangen på 3,1 skyldes en rekategorisering av utlån, hvor noe volum flyttet fra boligutvikling til ferdige boliger.

Resten, 2,1 milliarder, altså en reell nedgang da prosjekter ferdigstilt og lån i banken innfridd, og vi har gitt færre lån innenfor dette området. Så fikk vi som ventet en relativt flat volumutvikling innenfor kategoriene ferdige boliger og næringseiendom.

Vi fikk også som forventet en sterk vekst på bedrift og skipsfinansiering med henholdsvis 637 millioner, 623 millioner på bedrift og 337 millioner på skipsfinansiering. Så vil jeg knytte noen kommentarer til hvert forretningsområde, og jeg starter med skipsfinansiering denne gangen.

Her har det vært god aktivitet og dealflow gjennom hele første halvår. Og veksten materialiserte seg som ventet i andre kvartal.

Volum var opp med 337 millioner og kom innenfor offshore. Vi forventer fortsatt bra aktivitet i tredje kvartal, men også kjent med noen låninnfrielser, og det betyr at vi da ser for oss noe oppgang i eksponering på dette området i tredje kvartal.

Det fortsatt stor usikkerhet innenfor shippingmarkedene da våpenhvilen mellom Iran og USA foreløpig da eller allerede muligens over. Og det betyr også at båttrafikken inn og ut av Hormuzstredet ikke normaliserer seg som ventet.

Så det sånn at mange shippingsegmenter høyt i sykelen og nyter godt av gode rater, men det også forventet tilbudssidevekst eller flåtevekst i flere av disse segmentene, så det kan påvirke utviklingen fremover negativt. Når det gjelder offshore, så utsiktene fortsatt gode.

Her det lite flåtevekst, og det også en god flåteutnyttelse. Så oppsummert, noe eksponeringsvekst i tredje kvartal på skipsfinansiering.

Så fikk vi en bra vekst på bedrift i andre kvartal, og det var også ventet. Her var eksponeringen opp med 623 millioner, og i første halvår så eksponeringen opp med snaut 1,1 milliarder på dette området.

Så nå utgjør altså samlet eksponering på bedriftsområdet nesten 7,7 milliarder og tilsvarer da 31% av bankens totale lånebok. Dealflowen holder seg bra, og vi jobber med flere prosesser som ventelig vil materialisere seg i tredje kvartal.

Så det betyr at vi venter videre vekst på bedrift i tredje kvartal. Så boligutvikling, og her vil jeg knytte noen kommentarer til henholdsvis Norge og Sverige.

Og som vi har vært inne på allerede, så forblir nyboligmarkedet i Norge veldig krevende. Sterk kostnadsinflasjon, altså på mer enn 30%, har medført økte byggekostnader og en større prisforskjell mellom nye og brukte boliger.

Og vi forventer fortsatt et høyt antall usolgte nye boliger. Vi leste i DN denne uken at antall usolgte boliger i Oslo doblet i løpet av det siste året.

Så dette og utsikter til videre kostnadsvekst og renteoppgang, det fører til lav aktivitet og til at prosjekter utsettes. Vi viderefører en stram kredittpraksis og har skjerpet den ytterligere i andre kvartal.

Yter nå ikke lån til tomter i randsonen til Oslo eller i mindre sentrale strøk i storbyene, ei heller til prosjekter hvor prosjektrealisering ligger lenger frem i tid enn rundt 12 måneder. Boligstørrelse hensyntas nå også når det gjelder forhåndssalgskravet, og det fordi store, dyre enheter nå selger vanskelig.

Når det gjelder Sverige, så har aktiviteten innenfor nybolig tatt seg noe opp fra lave nivåer. Det skyldes blant annet et relativt lavt rentenivå og også lemping på amortiseringskrav på boliglån i april i år.

Det også noe økt investeringsvilje i det som kalles hyresrätter eller leieboliger, og det har gitt litt økt kredittetterspørsel hos oss. Men en mulig renteoppgang vil selvfølgelig kunne dempe aktiviteten i Sverige.

Så næringseiendom. Her var volumet relativt flatt i andre kvartal, og det var som forventet.

Og for tredje kvartal så forventer vi flatt til svakt fallende volum på næringseiendom. I Norge så forblir transaksjonsaktiviteten lav.

Det jo drevet av generell usikkerhet og renteoppgang, og vi har fortsatt lav risikoappetitt på dette området. I Sverige så var transaksjonsaktiviteten bra gjennom fjoråret, og det har også vært et bra første halvår.

Her det størst interesse innenfor logistikk, lager, og vi har gjort litt forretninger der, men vi svært forsiktige med kontor fordi det høy kontorledighet. En mulig renteoppgang vil selvfølgelig også kunne påvirke negativt i dette markedet.

Så skal jeg også vise et bilde for Sverige spesielt. Og veksten fortsatte da i andre kvartal i Sverige med stor kraft.

Langt over 100% av veksten kom i Sverige. Dealflowen var sterk, og allerede bevilgede kreditter ble trukket opp som forventet.

Så i første halvår så eksponeringen opp med 1,8 milliarder til da totalt 5,9 milliarder i Sverige. Så Sverige utgjør nå 23% av den totale kreditteksponeringen banken har.

Så fordeler eksponeringen seg med 3,3 milliarder på kreditter sikret med pant i eiendom, og resten, 2,6 milliarder, på bedriftsområdet. Så vil også rundt 38% av bedriftseksponeringen være koblet til eiendom, og det også på lik linje med hvordan det i banken totalt sett.

Så det betyr at rundt 73% av eksponeringen i Sverige eiendomsrelatert. Vi økte jo innsatsen vår på bedriftsområdet i Sverige tidligere i år, og vi ser at det gir gode resultater.

For tredje kvartal helt konkret så forventer vi en relativt flat utvikling. Dealflowen bra, men vi også kjent med noen innfrielser.

Frem mot årsskiftet så forventer vi videre vekst i Sverige. Vi langsiktige, bygger sten på sten, og ambisjonen jo da å bygge en diversifisert, robust utlånsportefølje hvor hver kreditt gir en egenkapitalavkastning etter skatt på mer enn 15%.

Helt til slutt: Vi bygger en bank for både oppgang- og nedgangstider. Og nå står vi og vårt hovedmarked i en ekstrem situasjon hvor mange negative forhold har slått til.

Og arbeidet med å avslutte de vanskelige prosjektene og begrense tapene fortsetter med høy prioritet, men tar tid som følge av prosjektspesifikke forhold og også den vedvarende negative utviklingen innenfor nybolig. Til tross for vanskelighetene på boligutvikling i Norge ser vi gode vekstmuligheter i Sverige, på bedrift og innenfor skipsfinansiering.

Og vi, som vi har vist, ubestridt solide, og vi har et langsiktig perspektiv. Og alt dette gir oss en plattform til å håndtere utfordringene vi nå opplever i Norge innenfor boligutvikling.

Så da har vi gjennomgått regnskapet og gitt en oppdatering på forretningsområder og markedsutsikter, og vi som alltid klare for spørsmål, enten i sal eller i chat. Kan vi begynne i sal?

OK, Herman Dahl fra Pareto Securities. Må stille spørsmål om tap.

Siste kvartal fikk vi inntrykk av at det var en del store engasjementer som drev tapene i eiendomssegmentet. Altså det mulig å si noe om denne kunden som nå var bedrift som ble flyttet til steg 3, hvis jeg forsto det riktig, at det var en enkelt stor kunde som drev oppgangen der, om det knyttet til eller eiendomsrelatert?

Altså...

Jeg kan svare på det jeg.

Ja, gjør det.

Så det jeg sa var at volumendringen, de 97 millionene, i stor grad drevet av en kunde, ett bedriftsengasjement, mens økningen i avsetninger i trinn 3 derimot drevet av ytterligere økning i avsetning på allerede eksisterende trinn 3-engasjement innenfor eiendomsutvikling.

OK. Den økningen det på avsetningene, det de samme engasjementene som forrige kvartal?

Både ja og nei. Ja.

Det vel det vi kan si.

OK. Ja.

Og så på de høyere avsetningene på trinn 2 som ikke makrodrevet, det mulig å forklare til på en måte utforstående hva som gjør at dere på en måte setter av mer? Hva man på en måte ser eller hvordan dynamikken der?

Ja, det en stor volumøkning i trinn 2 som første punkt. Og så det jo en kredittforverring også blant de volumene som ligger i trinn 2, som totalt sett medfører 25 millioner i økt avsetning roughly.

OK. Ja.

Ja, jeg tenker at vi kan si at det et prosjekt i Oslo som nesten ferdigstilt, men hvor litt under halvparten av enhetene solgt, og hvor morselskapet har økonomiske utfordringer og det kostnadsoverskridelser, sånn videre håndtering jo da avhengig av salg og hva ting blir solgt til og hvor raskt ting blir solgt.

Ja. Og så, som dere viste, eksponeringen har jo falt en god del på eiendomsutvikling, og spesielt når man hensyntar på en måte hvor mye den opp i Sverige, så ser det ut som det kanskje ned i overkant av 400 millioner i Norge kvartal over kvartal.

Det noe særlig på en måte nye engasjementer som ligger i det tallet, eller det nesten bare innfrielser?

Vi gjør lite nytt nå i Norge. Vi har jo hatt en innskjerpet policy over tid, skjerpet den ytterligere, og en del av kvaliteten på det vi blir spurt om dermed for dårlig.

Og det jo lav aktivitet. Det har jo aldri vært bygget så lite boliger som siden 1946 det vel.

Så det vel svaret på det.

Samtidig så det dynamikk. Ikke sant?

Så vi har innvilget kreditter på over 3 milliarder i kvartalet.

Ja, og der har vi jo ikke en nedbrytning på en måte på akkurat hvordan de fordeler seg.

Nei, men sånn når vi har en eksponeringsvekst på i overkant av 300 millioner, så skjønner man litt at det også ruller her da.

Og så på Sverige, det mulig en rask, du kommenterte det forrige, men en oppdatering på ansettelser, om dere har ansatt noen lokale eller planlegger å gjøre det, og også litt på funding i Sverige over tid?

Ja. Vi har jo et eiendomsteam i Sverige bestående av tre personer, og de har jobbet der nå over ganske lang tid.

Og så økte vi innsatsen gjennom at vi har tre på bedriftsteamet som også jobber i Sverige, men også har en fot i Norge. Og så har vi akkurat rekruttert en lokalt, altså en svenske, som kommer til å starte opp i august.

Og det viktig for oss fordi det jo noe med både lokal kjennskap, kompetanse, nettverk og kulturforståelse som en svenske har på en annen måte enn en nordmann, selv om vi tror vi veldig like. Men likevel tar vi det steg for steg, for det første gangen vi ansetter lokalt, og det viktig for oss da å se hvordan han, for det en han, passer inn i teamet og hvordan dette utvikler seg før vi eventuelt øker teamet videre.

Mhm.

Theodor Walter i DNB Carnegie. Med tanke på Sverige, så virker det som det ganske bra fart i eksponeringsveksten.

Hvordan på en måte sikkerheten i nye på en måte lån? Dere komfortable med LTV-er og så videre, eller hvordan ser dere på kredittpraksisen i Sverige kontra Norge?

Jobber dere på en annen måte, eller hvordan på en måte altså dere komfortable med veksttakt i forhold til hvilken kredittrisiko dere tar på dere?

Nei, generelt så tar vi det steg for steg og vokser organisk og bygger kundebase og nettverk og kompetanse gradvis. Vi har alltid hatt en, hva skal jeg si, en strammere policy i Sverige og rettet oss mot større, mer profesjonelle kunder.

Jeg vil si også at det et marked med større, mer profesjonelle kunder, flere børsnoterte aktører, større aktører, så det en annen profesjonalitet. Så vi ligger på en måte en høyere kategori, vil jeg si, og har gjort det fra starten av i Sverige.

Og vi har også alltid hatt høyere krav til egenkapitalbidrag, betjeningsevne der. Og det også vanlig markedspraksis med kausjon ofte for hele lånebeløpet, som jo ikke like vanlig her.

Det fordrer jo selvfølgelig at kausjonisten har substans og ikke det bare på en måte sammenfallende risiko med selve prosjektet. Men vi jo da mere konservative, en strengere praksis og komfortable med risikoen der.

Tusen takk. Også på den delen av bedriftsfinansieringen i Sverige som ikke eiendomsrelatert, kan dere si noe om altså ikke kanskje hvilke bransjer, hvordan på en måte sikkerheten i de lånene?

Det...

Ja, der vil det jo være mer driftstilbehør, aksjepant, kanskje litt teknologi-orientert. Så det skiller det jo litt fra Norge.

Ja, det det nyansering av det.

Tusen takk. Veldig bra.

Tror Simen har noen spørsmål på chat.

Ja. Vi har fått inn en del spørsmål på chatten her.

Så fra...

I og for seg også helserelatert.

Fra Simen også fra DNB Carnegie: Kan dere si noe om endringen dere gjør i praksis på boligutvikling?

Ja, jeg var litt inne på det i presentasjonen min. Så det handler jo om enda mer restriktiv holdning til tomt, hvor vi ikke gir lån til tomt i randsonen til Oslo, altså for eksempel aksen opp mot Jessheim har det jo vært store fall i tomteverdier, og vi også forsiktige med tomt i mindre sentrale områder i storbyene.

Vi også mer restriktive og setter krav til at prosjektrealisering skal ligge ikke for langt frem i tid, altså rundt 12 måneder frem i tid og ikke lengre enn det. Dette med boligstørrelse og forhåndssalgskrav har vi skjerpet inn, altså det vanskelig nå å selge dyre enheter.

Det betyr at forhåndssalgskravet løftes eller kanskje stilles eksplisitte krav hvis det en leilighetsmiks til også salg av store enheter. Så det de tre veldig konkrete innskjerpingene vi har gjort nå i andre kvartal.

Ja. Simen lurer også på om vi kan gi en oppdatering på et potensielt nytt IT-system i Sverige.

Ja, hva skal vi si der, Vegard? Det et langt løp, men det skjer ting.

Det skjer veldig mye, men vi skal vel ikke gi noen spesiell oppdatering der bortsett fra at det har stort fokus i banken og at det noe vi jobber med å få lukket.

Ja.

Simen lurer også på om vi kan si noe om hvor tapene kommer. Det i hovedsak snakk om norske volumer, eller har dere også tap i Sverige?

Det jo norske volumer innenfor boligutvikling.

Ja. Og Rolf har et litt tilsvarende spørsmål.

Han lurer på om det bare i prosjektfinansiering dere opplever problemer. Lønnsomheten i de andre segmentene på et normalt nivå?

Nå jo prosjektfinansiering veldig mye av det vi gjør, men hvis spørsmålet går på boligutvikling, så det der vi opplever kredittmessige problemene, og lønnsomheten i de andre delene på om ikke et normalt så kanskje et høyt nivå til og med. Petter lurer på hva gjennomsnittlig løpetid på boligfinansieringen i Norge.

Dette for å kunne forstå hvor lenge man må frykte større avsetninger til tap.

Ja, altså den omløpshastigheten i den porteføljen på 30-35%. Og når det gjelder, hva skal jeg si, lengden eller hvor lang tid det tar å jobbe seg gjennom tapene, så vil jo det være litt prosjektspesifikt og litt avhengig av hvilke stadier prosjektet befinner seg i.

Det forskjell på tomt og ferdige boliger eller et prosjekt som skal utvikles. Og det vil igjen avhenge noe av markedet og i og for seg hvilken strategi vi velger.

Vi kan jo velge å tiltre og tvangsselge, eller vi kan jo velge å tiltre og sitte med tomten eller det prosjektet som halvveis bygget eller skal bygges, så her vil det være variasjon.

Ja, og det går vel også an å tenke at problemengasjementene fort har en lengre durasjon enn de vanlige, sånn at du ikke nødvendigvis får svar på delspørsmål to, Petter, av svar på spørsmål en.

Fordi de prosjektene som normale og går godt, de ruller jo med vanlig hastighet, mens de prosjektene som vanskelig, de tar det jo tid å jobbe seg gjennom.

Ja. Petter lurer også på om synkende utlån til boligutvikling påvirker kapitalbehovet, og hvordan dere ser behovet for kapitalbinding versus ekstra utbytte.

Eh og til spørsmål nummer en i hvert fall, så vil det jo selvfølgelig påvirke kapitalbehovet, eh men vi har jo vekst på andre områder som vi viser i kvartalet, så vi bruker jo kapitalen da på på vekst på på andre områder. Ehm og i forhold til spørsmålet om kapitalbinding versus ekstra utbytte, så det opp til styret.

For øyeblikket så har vi en veldig romslig kapital- eh situasjon, og det fint i forhold til å å ha mulighet til å ta de vekstmulighetene som som vi ser. Eh og så blir det en en styrediskusjon eh på starten av neste år i forhold til hvordan man vurderer det totale kapitalnivået.

Mhm.

Vår policy med å betale ut 50% eller mer, den står jo uendret. Jeg har et par spørsmål til her, men vi kan ta et spørsmål fra salen imellom.

Ja, Herman fra Pareto Securities, jeg kom til å tenke på denne gruppen som dere satte ned tidligere i år eller kanskje sent i fjor, som skulle jobbe med problemengasjementene, hvordan dere føler det arbeidet går, om dere har gjort noen endringer eller ytterligere styrking der, det første spørsmål. Og så, som du nevnte, Tiril, på strategi for recovery, altså nå har dere tatt over litt mer pant i kvartalet, så det ut til, om dere på en måte har endret noe syn på det gjennom siste halvår?

Ja. Vil jo si at praksisen kanskje har endret seg litt, fordi historisk så har vi jo valgt å samarbeide med kunder og tenkt at det har vært hensiktsmessig, og det vil det kunne være i visse situasjoner nå også.

Men vi har i større grad også gått inn og tatt over kontroll, overtatt pant og selv tar styringen. Så det har nok vært en endring i løpet av dette halvåret.

Restruktureringsgruppen fortsetter som den, og det fungerer bra å konsentrere innsatsen i en sånn arbeidsgruppe. Vi jobber samtidig med å få opp et rammeverk nå for de eiendelene vi overtar, og det kan hende vi trenger litt annen kompetanse eller noe mer kapasitet for å håndtere på en måte driften av overtatte eiendeler.

Der har vi ikke helt konkludert. Det kommer vi til å gjøre etter sommeren, og det jo ulike modeller, enten ansettelse eller flytte folk internt eller leie inn eller kjøpe tjenester, så det blir sikkert flere av disse tingene vi gjør.

Og så øvrige tiltak, så handler det jo om læring. Altså vi må jo nå lære gjennom erfaringstallene vi dessverre bygger og videreutvikle modellverktøyet vårt, risikoklassifiseringsmodell, stresstester, den type ting, så det jo også tiltak og aktiviteter som vi jobber med og et enda bedre rutineverk som dekker både det å overta eiendeler og forvalte eller drifte overtatte eiendeler.

Og dette jo kontinuerlig i endring. Så ja, vi gjør ting annerledes nå enn bare forrige kvartal, ikke sant?

Som vi viser i regnskapene, vi får mye ny informasjon bare i løpet av andre kvartal i forhold til hvordan ting kan utvikle seg for misligholdte engasjementer.

Takk.

Rolf lurer på om vi bruker AI til noe.

Kanskje du vil svare, som med i AI-gruppa?

Ja, vi bruker AI til noe, men vi ikke helt landet på hvordan vi skal bruke AI i fremtiden. Gro Anette lurer på hvor mye rabatt kan usolgte enheter i boligprosjekter selges med uten at banken taper penger på prosjektene?

Ja, det jo et veldig godt spørsmål. Altså vi har jo et forhåndssalgskrav som sier at resteksponeringen vi har mot usolgte enheter skal være på maksimalt 50%, altså en halvering av pris, og da skal samlet salgssum innfri banken.

Men, og dette har vi reflektert ganske mye over tid nå, det klart at dersom kundens gjennomføringsevne svikter og kostnadsoverskridelsene blir store, for eksempel ved en entreprenørkonkurs, kombinasjon med vekst i byggekostnader som vedvarer, og kunden har finansiell svak evne og ikke kan dekke det med egenkapital, så vil jo fort banken måtte øke kreditten for å ferdigstille prosjektet. Og da kan banken bli utsatt i en sånn situasjon, altså beskyttelsen gjennom forhåndssalget ikke så god som den var initialt.

Og det jo noe vi må ta innover oss, ref. også det jeg sa innledningsvis om at vi må gjøre en grunnleggende vurdering av vår tilnærming til finansiering av boligutvikling.

Så du kaster egentlig gode penger etter dårlige penger i håp om at...

Ja, så jo et uferdig prosjekt, et betonggulv uten leiligheter på, har jo sjelden så stor verdi. Så det jo en vurdering.

Ja, oppsummert da så det individuelt fra sak til sak for å svare Gro. Og hvis alt innenfor policy og alt går etter planen, så det 50% som svaret.

Og hvis det ikke innenfor, hvis ting ikke går etter planen og begynner å skjeie ut, så kan det være fra 50% til 0.

Mhm.

Da blir det ingen flere spørsmål på chatten, tror jeg. Det noen flere spørsmål i salen?

Bra. Da fikk vi mye spørsmål, og det bra.

Det viktig for oss å prøve å forklare best mulig situasjonen vi står i. Så veldig glad for gode spørsmål og dialog.

Det setter vi alltid pris på. Så med det så ønsker jeg alle en riktig god sommer, og takker for engasjementet og oppmøtet.