Velkommen alle sammen. Velkommen til en gjennomgang av delårsregnskapet for fjerde kvartal.

Vi starter med hovedtrekkene i regnskapet, deretter vil bankens CFO, Vegar Toverud, gi oss flere detaljer. Til slutt så vil jeg gi en status på våre forretningsområder og si litt om markedsutsikter.

Vi svarer gjerne på spørsmål, og da til slutt. Og for de av dere som deltar digitalt, det bare å sende spørsmål inn i chatten til møtet.

Pareto Bank fikk et resultat etter skatt på 675,6 millioner for 2025. Og resultatet var ned 2% fra 2024 som følge av en reduksjon i utlånsvolumet på 9% år mot år og høye tapskostnader.

Egenkapitalavkastningen etter skatt ble 12,4% og var påvirket både av tapskostnadene og en sterk soliditet. Flere av bankens eiendomskunder opplever fortsatt krevende tider.

Det betyr også at tapskostnaden endte på 0,89% av nettoutlån i fjor mot 0,65% året før. Det var i fjerde kvartal en stor økning i tapskostnadene, og denne var i hovedsak knyttet til flere engasjementer innenfor boligutvikling.

Så var den operasjonelle effektiviteten fortsatt høy, uttrykt gjennom en bra kostnadsprosent. Og det betyr også at i tillegg til god kostnadskontroll, så reduseres kostnadene fordi vi har en modell for overskuddsdeling som direkte koblet til lønnsomhet.

Det betyr at lavere egenkapitalavkastning medfører et lavere bonusbeløp og dermed også reduserte personalkostnader. For første gang i bankens historie så var årsresultatet ned målt mot året før.

Resultatet var altså 2% lavere i 2025 sammenlignet med 2024. Vi leverte altså 676 i resultat i fjor mot 687 millioner i 2024— 2024.

Og årsresultatet reflekterer de utfordringene flere av bankens boligutviklingskunder fortsatt opplever. Og på bakgrunn da av nedgangen i utlånsvolum og den sterke kapitaliseringen, så foreslår bankens styre et utbytte på 8 kroner per aksje, tilsvarende 98,4% av resultatet tilordnet aksjonærene for i fjor.

Det foreslåtte utbyttet i tråd med bankens utbyttepolitikk om å dele ut minimum 50% av resultatet årlig og overskuddskapital. Kapitaldisiplin dessuten viktig for oss, og utbytteforslaget følger også naturlig av dette.

I Pareto Bank vi langsiktige og bygger sten på sten. Det har skapt verdier siden etableringen i 2008, nå tilsvarende 94 kroner og 50 øre per aksje, fordelt mellom et akkumulert utbytte per aksje på 26 kroner og 90 øre og bokførte verdier per aksje på 67 kroner og 60 øre.

Hensyntatt utbytteforslaget for 2025, så øker akkumulert utbytte per aksje til 35 og bokførte verdier per aksje reduseres tilsvarende. Så hovedtrekkene for regnskapet i fjerde kvartal.

Resultat etter skatt ble på 119,7 millioner, og det tilsvarte en etter skatt på 8,3%. Nettorenteinntekter utgjorde i fjerde kvartal 293 millioner og sum utlån endte på 18,8 milliarder.

Sum utlån var ned med 209 millioner fra tredje kvartal som følge av ventede låninnfrielser innenfor boligutvikling, på bedrift og skipsfinansiering. I tillegg så hadde vi tilgang på færre kreditter som møter våre krav til lønnsomhet og risiko.

Så, men likevel det verdt å merke seg at gjennomsnittlig utlånsvolum i fjerde kvartal, det var opp med 0,4% sammenlignet med tredje kvartal. Så fikk vi altså en markant økning i nedskrivningene i fjerde kvartal.

Disse utgjorde totalt 105,5 millioner. De individuelle nedskrivningene økte til 70,9 millioner og var koblet til flere engasjementer innenfor boligutvikling.

I tillegg konstaterte vi tap tilsvarende 30,4 millioner, og konstateringene var i hovedsak knyttet til én konkurs innen boligutvikling. Så med dette så har jeg gitt dere hovedtrekkene i årsregnskapet og delårsregnskap for fjerde kvartal, og da vil Vegar gi oss flere detaljer.

Takk. Det jo naturlig når vi ser på nøkkeltallene for de siste fem kvartalene å starte med lånetapene.

Lånetapene jo veldig høye i kvartalet, over 100 millioner, og på annualisert basis så vi jo da oppe på over 2%. Det legger jo selvfølgelig en veldig demper på lønnsomheten og da den største forklaringsfaktoren på egenkapitalavkastningen på 8,3%.

Ser vi på den andre siden av av sliden, så nettorenteinntekter relativt flatt i forhold til foregående kvartal. Vi har, som Tiril var inne på, en kostnadsordning som gjør at bonusen avhenger av lønnsomheten som banken genererer.

Og siden lånetapene da i kvartalet påvirker lønnsomheten, så reduserer det også de operasjonelle kostnadene. Dette kommer da i tillegg til at man underliggende har en god kostnadskontroll, og derfor kommer cost/income ned til 17,2% i kvartalet.

Hvis vi ser på kvartalet opp mot forrige kvartal, så netto renteinntekt— eller mot fjerde kvartal i fjor, beklager, så nettorenteinntekter ned med 18 millioner. Det jo da primært som følge av reduksjonen i utlånsvolum, men også press på marginer.

Mot forrige kvartal så løftet vi nettorenteinntekter med 6 millioner, og det fordi vi kutter rentekostnadene mer enn vi har reduksjon i renteinntektene. Totalt sett så har vi redusert— Er det noe som skjer?

Totalt sett så har vi redusert innskuddene våre med nesten 12% i forhold til forrige kvartal eller 1,5 milliarder. Skal jeg hoppe selv?

Prøv det.

Ja. Bra.

Provisjonsinntektene våre på 3 millioner mot 6 millioner i tilsvarende kvartal i fjor, mens de finansielle inntektene høyere. De da i stor grad relatert til rentekompensasjonen på FX-swapene som vi har snakket om tidligere, og de på linje med de foregående kvartalene i 2025.

Kostnadene våre da ned 3% i forhold til fjoråret, og det skyldes da primært bonusordningen. Lønn og personalkostnader totalt sett ned 10% mot da tilsvarende for Q4 i fjor.

For helåret så gir det også en lav kostnadsinflasjon, og vi får også da for helåret en relativt lav cost/income på 18,3. Totalt sett så har vi da en EPS for kvartalet på 1,39.

Hvis vi ser mer nøye på renteinntektene, så har vi laget en bridge som forklarer endringen fra forrige kvartal til dette kvartalet. Vi har økt aktivitet, og til tross for nedgangen i volum så har vi en økning i eksponering.

Det gir et lite bidrag på gebyrinntekter. Vi har da effekt her av redusert innskuddsvolum, som vi ser nå kommer inn i regnskapet.

Og vi har i tillegg en effekt av lavere markedsfunding, der vi får regnskapsmessig effekten av det at vi ikke utstedte ny obligasjon og vi lot den gå til forfall i tredje kvartal som vi snakket om på tredjekvartalspresentasjonen. Dette medfører jo også at vi har lavere likviditetsportefølje og tjener sånn sett litt mindre på overskuddslikviditeten vi har, men totalt sett så har vi da likevel 7,5 millioner i forbedring i kvartalet av balansetilpasninger som vi selv gjør.

Som vi snakket forrige kvartal om at vi gjør tilpasninger, men når utlånsvolumet faller såpass kjapt, så vil det være vanskelig for oss å tilpasse oss momentant, men nå ser vi da regnskapsmessige effekter av de tilpasningene som vi gjør. Så det verdt å merke seg at vi fortsatt da opplever marginpress.

Vi har en nedgang på marginene på utlånssiden på 11,5 million. Vi har også satt ned rentene på innskuddssiden, men totalen her blir jo da fortsatt litt negativt for banken.

Totalt sett kan vi si at gebyrer og det at vi har 0,4% høyere snittutlån i kvartalet går opp mot det presset, og at forbedringen på rundt 5 millioner som vi får i forhold til forrige kvartal skyldes da de tilpasningene som vi har gjort på balansen. Siden det et Q4, så går det an også ta et steg tilbake og reflektere rundt utviklingen for helåret.

Og ser vi utviklingen for helåret så har vi jo en utlånsnedgang på 9,4%. Men snittvolum i 2025 i forhold til 2024— Nå har vi beklagelig litt tekniske problemer.

Fortsatt da opp med 2,9%. Det veldig fint at vi skal ha updating office akkurat nå.

Har du lyst til å underholde litt underveis, Eirik?

[unclear]

Ja.

Ja. Da tar vi en liten teknisk...

Kaffepause.

Kaffepause, det kaffe og smørbrød utenfor. Vi kan også tilby juice.

Hvis vi hopper av der vi hoppet av: Så vi har til tross for nedgangen i volum i 2025, så har vi en økning i snittvolum i løpet av 2025 i forhold til tilsvarende snittvolum i 2024. Og dette bidrar til å øke renteinntektene våre.

Samtidig så har vi da 11% også økte innskudd i 2025 i forhold til 2024, og det reduserer jo da nettorenteinntekter tilsvarende. Så har vi hatt litt rimeligere markedsfunding, og så har vi i tillegg da hatt bedre avkastning og litt mer overskuddslikviditet.

Totalt sett så vi litt opp her, men så ser vi da at vi kommer til slutten der vi får press på utlånsrentene og på innskuddsrentene som offsetter en del for totalåret. Så selv om vi da i løpet av 2025 har redusert utlånsvolumet, så får vi jo da effekt av de gjennom året sånn som vi har snakket om tidligere, i tillegg til dette presset som vi også opplever på generell margin.

Litt av det samme bildet ser vi når vi ser på marginer på utlån og innskudd alene. Kvartal over kvartal så opprettholder vi marginen roughly på utlånssiden, vi har littegrann press, mens vi har en liten bedring på innskuddssiden.

Grunnen til at vi da totalt sett har en bedring av marginen vår jo da igjen balansetilpasningen som vi gjør. Det som jo påvirker regnskapet i veldig stor grad nå i kvartalet, jo tapskostnadene.

I både Q2 og Q3 så har vi hatt lave tapskostnader og lavere enn det som vi har opplevd som den underliggende risikoen eller risikobildet for en del av våre kunder. I Q4 så ser vi at vi har hatt en ganske stor økning i stage 3, og de individuelle tapene følger naturlig nok denne utviklingen.

I tillegg så har vi konstatert 30,4 millioner i lånetap i kvartalet, hovedsakelig knyttet til ett engasjement innen boligutvikling. Totalt sett i 2025 har vi da konstatert 20 basispunkter i tap.

Vi har en liten reduksjon i trinn 2-volum, men vi har jo da 347 millioner eller 36% økning i trinn 3-volumer i kvartalet. Trinn 3-avsetningene øker da med 71 millioner, som en direkte følge av denne utviklingen.

Avsetningsgraden vår i trinn 3 nå 26% mot da 17% som vi hadde hvis vi ser tilbake i fjerde kvartal i fjor. Så utover selve økningen i trinn 3, så det også fordi vi opplever at kredittrisikoen på de lånene tilsvarer høyere avsetninger enn det de gjorde for ett år siden.

Vi har en veldig sterk kapitalposisjon. Hvis vi ser på endringene fra forrige kvartal, så har jeg satt opp den første inntjeningen her med en stjerne.

Det hvis vi hadde satt av 49% av inntjeningen sånn som vi har gjort i de tre foregående kvartalene. Så hadde vi fortsatt med det også nå i kvartalet, så hadde vi til tross for den lønnsomheten som vi har ned på 8,3 i ROE, fortsatt bygd 24 basispunkt i ren kjernekapital.

Så har vi til tross for da 209 millioner i nedgang i utlånsvolum, så har vi en økning på 3,9% i eksponering i kvartalet. Dette binder kapital tilsvarende rundt et halvt prosentpoeng.

Så har styret foreslått for generalforsamlingen et utbytte på 8 kroner per aksje, som tilsvarer da 98,4%. Det i forhold til avsetninger gjennom året og i forhold til den hypotetiske 49% for Q4 132 punkter til.

Så har vi et åttende punkt, og det knytter seg til innføringen av CRR3, og her blir det littegrann teknisk, men på det som lånetilsagn så har vi lagt oss på en konservativ tolkning tidligere, ettersom det har vært usikkerhet rundt kredittkonverteringsfaktoren. I løpet av Q4 så har vi fått bekreftet hva den skal være, og den da mer positiv enn det vi har lagt til grunn, og det øker kapitaldekningen vår, alt annet like, i Q4 med 45 punkter.

Så derfor ender vi, inkludert styrets utbytteforslag, på 20,2% i ren kjernekapital. Så det en annen ting som også oppdateres i kvartalet.

Vi har sterk vekst i Sverige, der vi har lavere kapitalkrav enn i Norge. Og veksten kommer også på engasjementer med høyere risikovekt.

Vårt samlede kapitalkrav avhenger jo av hva slags kapitalkrav vi har i Sverige og hva slags kapitalkrav vi har i Norge med den resiprositeten som vi har. Som følge av det, så reduseres da kapitalkravet vårt fra 16,3 forrige kvartal og til 16 blank nå i kvartalet.

Så bufferen mellom hva vi har i kapital og kapitalkravet vårt 4,2 prosentpoeng ved årsslutt. Og det jo da en stor buffer og gir oss mye vekstkapasitet fremover.

Hvis vi ser på leverage ratio, så har vi også en svært sterk leverage ratio på 18,2%. De 18,2% også inkludert da styrets utbytteforslag.

Ser vi på de 18,2 over tid, så har jo banken knapt noen gang vært så solid. Vi må tilbake til 2009, helt til oppstarten av banken, før vi hadde tilsvarende høy leverage ratio.

I 2025 leverer vi en egenkapitalavkastning godt under ambisjonen og ikke på et nivå der vi ønsker å være. Det forklart i stor grad av lånetapene, de 89 punktene som Tiril nevnte tidligere, men det også en komponent på kapitalposisjonen vår.

Så vi har veldig god vekstkapasitet, men vi ønsker jo å ta den veksten på ambisjonen vår på 15% fremover.

Supert. Som Vegar sa, så har vi romslig med vekstkapasitet, og det en fin overgang til siste punkt hvor jeg skal gi en status på forretningsområder og si litt om markedsutsikter.

Jeg starter som vanlig med et oversiktsbilde. Ved årsskiftet så var den samlede kreditteksponeringen på 24,2 milliarder.

Og til tross for lavere bevilgningstakt i 2025 sammenlignet med 2024, så var nivået fortsatt høyt med 14,7 milliarder gjennom fjoråret. På dette bildet ser dere utviklingen i eksponering fra kvartal til kvartal og per forretningsområde.

Og etter en nedgang i volum i tredje kvartal, så fikk vi en økning i eksponering på 916 millioner i fjerde kvartal. Boligutvikling var opp med 441 millioner, mens eksponeringen innen kategorien ferdige boliger var uendret.

Så fikk vi en økning innenfor næringseiendom. Her var eksponeringen opp med 420 millioner, og da primært i Sverige.

På bedrift så var volumet flatt, og på skipsfinansiering så fikk vi en økning på snaue 100 millioner. Så vil jeg knytte noen kommentarer til hvert forretningsområde, og jeg starter med boligutvikling.

For fjerde kvartal så var vi usikre på utviklingen i eksponering og ventet et nedgang i volum på dette området. Fasiten ble altså en økning i eksponering på 441 millioner, mens utlånene var ned med 156 millioner.

Og eksponeringsveksten, den forklares ved at det i fjerde kvartal ble bevilget flere nye byggekreditter. Så utfallsrommet for vekst fremover på dette området fortsatt stort.

Nyboligmarkedet forblir svakt. Det for stor prisforskjell mellom brukte og nye boliger, og det gjør at etterspørselen etter nye boliger lav.

Det betyr jo at få prosjekter igangsettes, og det gir en lav finansieringsetterspørsel. Så omløpshastigheten i porteføljen også høy, rundt 35% av lånene innfris årlig.

Det dessuten vanskelig å presist fastsette når innfrielsene kommer, fordi de jo koblet til ferdigstillelse av prosjektene. Og til slutt så det jo også sånn at i et svakere salgsmarked, så tar det lenger tid for byggherre å oppnå bankens krav til forhåndssalg, og det betyr at åpning og trekk under byggekreditter skyves ut i tid.

Så summen av det gjør at vi venter en svak vekst i første kvartal. I fjerde kvartal så fikk vi en økning i eksponering på næringseiendom med 420 millioner mot en forventning om et flatt volum.

Veksten kom i hovedsak i Sverige. For første kvartal så forventer vi her et flatt til svakt fallende volum.

Det fortsatt lav transaksjonsaktivitet, og vi venter lav finansieringsetterspørsel. Så har vi bedriftsområdet.

Her var eksponeringen uendret i fjerde kvartal mot en forventning om svak vekst. Det var en grei dealflow, men vi fikk noen flere innfrielser enn vi hadde forutsett, og det var koblet til at selskaper vi hadde finansiert ble solgt og tilhørende finansiering ble da innfridd.

Vi venter en flat volumutvikling i første kvartal. Det grei aktivitet, men det også lavere generell kredittetterspørsel fra foretakene.

Det så vi i utlånsundersøkelsen til Norges Bank både før jul og nå 15. april, og vi så det også i forbindelse med bankrapporteringen for tredje kvartal.

Så vi forventer et flatt volum på dette området i første kvartal. Til slutt skipsfinansiering.

Her fikk vi, som ventet, en liten volumoppgang i fjerde kvartal. Aktivitet og dealflow har tatt seg opp etter sommeren, men det konkurranse og vi forventer et flatt volum i første kvartal.

Når det gjelder disse markedene, så det sunn kapasitetsutnyttelse innenfor de fleste shippingsegmenter. Her vil jo geopolitisk uro kunne påvirke negativt, og i noen segmenter det også økt tilførsel av ny tonnasje.

Når det gjelder offshore, så etterspørselen noe ned i noen regioner, og oljeprisen trender litt nedover. Et videre fall vil selvfølgelig påvirke nivået av investeringer.

Samtidig så det lite tilførsel av ny tonnasje, så det god balanse i dette markedet. Så på skipsfinansiering så forventer vi et flatt volum i første kvartal.

Ser vi da på banken samlet, så kan vi oppsummere og si at vi venter svak økning i eksponering og flat til noe økning i utlånsvolumet i første kvartal. I Pareto Bank så har vi to langsiktige finansielle ambisjoner, og med en egenkapitalavkastning da etter skatt på 12,4% i fjor, så ligger vi et stykke unna lønnsomhetsambisjonen på 15%.

Og den selvfølgelig vanskelig å oppnå når vårt hovedmarked, nyboligmarkedet, forblir svakt. Tapsnivået var, som vi har sett, høyt i fjor, og vi må forvente at i 2026 så vil også tapskostnadene kunne ligge på et høyere nivå enn hva som har vært normalt for Pareto Bank historisk.

Så fordrer også 15% at vi sysselsetter kapitalen fullt ut, og vi hadde i fjor mindre tilgang på kreditter som møter våre krav til lønnsomhet og risiko. Nyboligmarkedet forblir svakt, og det en lavere generell kredittetterspørsel.

Så gjør vi det vi kan for å styrke lønnsomheten, og som Vegar har fortalt, så innskuddsvolumet ned, vi har innfridd lån i verdipapirmarkedet og vi har også redusert overskuddslikviditeten gjennom fjoråret. Dette med på å styrke lønnsomheten, og med utbytteforslaget fra styret på 8 kroner per aksje, så foreslår nå også styret å dele ut overskuddskapital.

Dessuten kapitaldisiplin viktig for oss, og utbytteforslaget følger også naturlig av det. Vi bygger sten på sten, og nå står vi og vårt hovedmarked i en perfekt storm hvor flere negative forhold har slått til samtidig.

Vi langsiktige, og vi bygger en bank både for oppgang- og nedgangstider, og underveis så vil aksjekursen kunne variere. Og dette arbeidet fordrer selvfølgelig et godt bankhåndverk tuftet på grundige risikovurderinger og ikke minst evnen til å ta oss riktig betalt for håndterbar risiko.

Det fordrer også at vi lærer av de vanskelige sakene, og dette med læring viktig for oss. Det noe vi jobber kontinuerlig og systematisk med, slik at vi stadig blir en enda bedre og mer robust bank.

Så da har vi gitt dere en gjennomgang både av fjerde kvartal og i og for seg fjoråret, og vi klare for spørsmål, både fra sal og chat. Så jeg vet ikke om det noen i salen som har spørsmål, så kan vi jo begynne der.

Da har vi noen fra DNB.

Yes, Simen Aas, DNB Carnegie. Du, på lånetap, jeg tenker egentlig bare refleksjoner rundt det.

Steg 3 stiger mye, man gjør mye avsetninger. De sier overnormalisert, men det jo hva normalisert, og hvordan skal man tenke rundt det?

Og eventuelt Dere spår jo litt eksponering eller lånevekst i boligutvikling da. Det tidlig tegn på en liten comeback, eller det for tidlig å si?

Jeg var jo litt inne på det, vi kan jo svare litt begge to. Jeg var litt inne på det at vi forventer jo at 2026 blir litt sånn seigt også for boligutvikling.

Så når det gjelder det siste spørsmålet ditt, så tenker vi nok nå at vi heller får et omslag i markedet i 2027, men det jo ikke noe vi på en måte kan si med sikkerhet, men det slik vi opplever det akkurat nå. Og så guider vi jo ikke på tap, og de tapsavsetningene vi kommer med nå jo de beste estimatene vi har basert på den informasjonen vi sitter med nå og det vi vet på en måte om fremtiden.

Vi ligger med en tapskostnad på 0,89 nå av nettoutlån. Går vi tilbake til 2024 så lå vi på 0,65, 2023 så lå vi på 0,67 i prosent av nettoutlån.

Ser vi på snittet de siste 5 årene så ligger vi vel på 52 punkter, og går vi tilbake 10 år så vi på 33, noe sånt noe, bare for å si noen nivåer. Ja.

Noe du vil tilføre, Vegar?

Nei, jeg synes det et godt svar. Ikke sant, det vanskelig for oss.

Vi har ingen tap som vi ikke har tatt høyde for, så vi må se ut, og så været sånn roughly det samme som det har vært, så vet ikke helt hvor det popper opp, men vi prøver hele tiden å ta høyde for det vi ser fremover. Og så det et marked som kontinuerlig utvikling, og så har Tiril da gitt litt ankerpunkter i forhold til hva historikken har vært.

For kvartalet som sådan, kan man jo bryte det lite grann ned. Som jeg var inne på, det jo veldig volumdrevet.

Altså tar vi da de 347 millionene og ser forskjellen på det vi hadde i snitt trinn 3-avsetning i Q3 som var 28% og det som var i snitt trinn 2-avsetning som var 2%, og tar de 26 prosentene og ganger opp med endringen i volum, så det på rundt 90 millioner. Og så det jo en teknikalitet rundt disse modifikasjonene som det står om i både noter og én linje i teksten for de som spesielt interessert, men det 13,5 millioner i verditap på endringer som vi har gjort i tidligere kvartaler.

Så da ender du på rundt den tapskostnaden totalt sett. Men det jo på en måte bare en forklaring.

Realiteten at risikoen har blitt dårligere for flere av bankens kunder, og vi mener at 105,5 millioner det som riktig å sette av for det.

Så har vi for så vidt tidligere også sagt at tapsavsetningene vil kunne variere gitt den type virksomhet vi driver, og det må vi på en måte bare gjenta, at de vil kunne svinge fra kvartal til kvartal. Og det klart at andre kvartal og til dels tredje kvartal tilslørte kanskje litt på en måte den reelle risikoen selv om vi prøvde å kommunisere det, fordi vi hadde jo også en volumnedgang som særlig påvirket sum nedskrivninger i andre kvartal, slik at vi fikk en reduksjon i modellbaserte nedskrivninger i begge disse kvartalene, selv om de individuelle nedskrivningene jo lå på eksempelvis litt over 30 millioner i andre kvartal, og det gjorde de jo i første kvartal og i og for seg i fjerde kvartal året før der igjen også.

Så det jo på en måte en dynamikk eller mange forhold som kan spille inn også på det nettotallet da.

Bra. Nei, men det svarer på spørsmålet mitt.

Også et siste kanskje litt på vekst, altså får litt inntrykk av at det flattish, kanskje litt opp i Q&A her, men sånn hvis man skal dra på litt lengre briller da, så i 2026 som år, det et år man ser for seg vekst og særlig kanskje veldig positivt overrasket over Sveriges-veksten, altså hvor mye potensial ser man der? Altså hvis det sliter i Norge, ser man flere muligheter der da som kan oppveie litt av den negative trenden man ser særlig på eiendomssiden i Norge da?

Og ja, altså to spørsmål kanskje på det. Også hvor lenge kan man vokse i Sverige før man må investere i IT-system?

Ja. Det et godt spørsmål.

Altså vi har jo gjort ytterligere investeringer i Sverige, og det ligger jo noen investeringer foran oss, blant annet på system der, så det noe vi jobber veldig konkret med nå. Det litt komplisert fordi Tieto, som vår hovedleverandør her hjemme, leverer ikke det samme systemet i Sverige, sånn at den problemstillingen litt sammensatt.

Så vi må jo se på litt alternative leverandører og prøve å konkludere med hva som gir best løsning for oss. Så vi nærmer oss jo en investering der, fordi det risiko også beheftet med å ikke være koblet på svensk infrastruktur, og det har også med en god kundeopplevelse å gjøre.

Så litt om det. Tilbake til spørsmål om vekst, så guider vi jo heller ikke på vekst, vi guider jo på disse 15% i egenkapitalavkastning etter skatt, så hver forretning vi gir skal jo møte det kravet og også være innenfor vår policy.

Og vi antydet jo med det vi sier nå om første kvartal at det litt flatt, kanskje svakt opp faktisk på eiendom, og det jo interessant i seg selv å se. Hvis man ser på 2025 samlet sett, så har jo volumet kommet på eiendom, mens det bedrift som på en måte står litt på stede hvil i motsetning til hva vi kanskje kunne tenke oss og hva vi ofte snakker om.

Sverige leverte vi 1,2 milliarder i vekst gjennom fjoråret, så nå passerte vi 4 milliarder der, og veldig godt fornøyd med det. Vi ser gode muligheter, men igjen vi bygger sten på sten sånn som vi alltid har gjort og har både respekt for at det nye kunder for oss da og et annet marked.

Men vi ser gode muligheter der, og vi intensiverer også innsatsen på bedrift der. Så nå har vi et par-tre stykker på bedriftsteamet også som øker fokuset nå mer mot Sverige.

Så det gir oss et ben til å stå på, og det har jo selvfølgelig en verdi av mange grunner.

Bra, takk. Nei, det var det jeg hadde.

Det noen...

Skal vi sjekke chatten?

Ingen spørsmål der akkurat nå. Det ingen spørsmål på chatten.

Da det bare å fyre løs her.

Hvis mulig, et siste da, for altså som jeg ikke helt fikk svar på, men altså kommer dere til å guide på hvor mye det koster et IT-system eller når den tid kommer? Blir det kapitalisert eller blir det en opex- tankegang også en engangsinvestering?

Akkurat det blir nok en kombinasjon. Det ofte en løpende driftskostnad i kombinasjon med en investering eller en bruksrett som vi vil avskrive.

Vi har ikke akkurat diskutert det, men jeg tenker jo at det naturlig at vi sier noe om det gitt at det en betydelig investering. Hva tenker du, Vegar?

Altså, ja, vi får komme tilbake til det. Jeg tror investeringen for oss forhåpentligvis mindre enn andre IT-investeringer som populære å diskutere om dagen.

Det i tiden. Og bare for å supplere på det, vi bruker egentlig den tiden vi trenger.

Altså det en viktig beslutning for oss, så det bedre å bruke tid på å gjøre grundige vurderinger og vi fungerer som vi gjør i dag, ikke sant, så vi på en måte heldig og kan kontrollere den på en måte risikoen eller utfordringer. Vi bruker god tid på å ta en riktig beslutning.

Vi opererer jo i Sverige med et IT-system som vi har i dag og fungerer, og så fungerer det ikke optimalt, og det sånn som du sier i spørsmålet, det et veldig godt spørsmål, vi kan drive enda bedre, og som Tiril sier, gi en enda bedre brukeropplevelse til alle kundene våre i Sverige, og kanskje få til med flere kunder hvis vi har et bedre IT-system. Så må vi veie det opp mot da målet vårt om å nå 15% ROE.

Ja, men bra. Takk.

Flere spørsmål? Nei.

Da runder vi av. Takk for tålmodigheten.

Vi ikke så glad i tekniske utfordringer, men vi løste det også. Takk for at dere kom.