Velkommen til resultatpresentasjon for Rogaland Sparebank første kvartal 2026. Navnet mitt Thomas Nordbø, jeg administrerende direktør i banken, og jeg har med meg finansdirektør Siri Styles.

Vi har tre punkter eller poster på programmet i dag. Jeg skal si litt generelt om banken, Siri kommer til å ta litt om tallene, og så kommer jeg tilbake på slutten og si litt om lokale makroforhold.

Det for de som følger det live, så det en liten boble nederst på skjermen som dere kan skrive inn spørsmål, så vil vi svare spørsmål mot slutten av sendingen. Jeg vil anta vi holder på cirka en halvtimes tid.

Overordnet så leverer banken på de strategiske målene vi har satt for året. Vi ligger litt bak på egenkapitalavkastning for kvartalet, og så ikke det helt unormalt i forhold til første kvartal, for det litt kvartalsvise endringer gjennom året.

For kvartalet så leverer vi et resultat på 100 millioner, 101 millioner. Det litt lavere enn i fjor.

Siri kommer tilbake til litt detaljer på det. Vi har egenkapitalavkastning på 9,4%, og vi har en vekst på 12 måneders basis på 9,6.

Vi har positiv vekst og på første kvartal, som vi også skal komme litt tilbake til. Rentemarginen ned, det hoveddriveren for at vi har lavere resultat, og det skyldes først og fremst en høyere NIBOR-rente.

Og vi har rundet 45 milliarder i forvaltningskapital, og det vi godt fornøyde med. Når det kommer til vekst, så har vi vekst i begge segmenter, både PM og BM, og 9,6% vekst siste 12 måneder betydelig over kredittveksten.

Vi tar markedsandeler både på privatmarked og bedriftsmarked. Og det bare et bevis på at lokalbankkonseptet vårt, og være fysisk til stede i regionen vår, noe vi lykkes med, og at banken synlig og populær.

For kvartalet isolert så har vi en vekst på privatmarkedet på 1,4 i første kvartal og litt negativt på bedriftsmarkedet, men det skyldes et stort engasjement som gikk ut, som vi sånn sett var innforstått med kom til å gå ut. Det var etter planen, og så har vi erstattet det da med flere små.

Så satser vi lokalt. Vi utvidet jo konseptet vårt når vi slo sammen Sandnes Sparebank og Hjelmeland Sparebank til å bli Rogaland Sparebank.

Og vi har nå en bredere geografisk fotavtrykk, og vi utvider det nå til å inkludere Jæren med et kontor på Bryne. Vi har en del kunder på Jæren, det skal jeg vise etterpå, og vi ønsker å kunne følge de tettere med å ha et fysisk tilstedeværelse på Bryne.

Det et attraktivt markedsområde som vi per i dag fjernbetjener litt, men vil da være lettere tilgjengelig. For de som ikke lokalkjent, så det da altså et kvarter med tog fra Sandnes hvor vi har hovedkontor til Bryne, så det rett ned i veien.

Det kontoret kommer vi til å bemanne med en 8-9 årsverk. Det årsverk som allerede i banken.

Vi flytter litt årsverk både på privatmarked og bedriftsmarked, og flere av de ansatte våre har lokal tilhørighet til Bryne og bor på Bryne, og sånn sett så vil det bli en naturlig utvikling for de og betjene det kontoret. Så det ser vi fram til, og åpner 1.

september. Og ser vi på markedsandelene våre, så ser vi at noen områder har vi høy markedsandel, særlig i det gamle Hjelmeland Sparebank sitt markedsområde, men det fortsatt mye tilgjengelig mat for oss både i Stavanger-området, Sandnes, og da på Jæren hvor vi i dag bare har en markedsandel på 3,4%.

Så det god grunn til å tro at vi fortsatt kan vokse med det konseptet vi har i dag. Og vi bygger prestasjonskultur.

Det noe av det viktigste vi har, det kulturen vår og ansatte. Fornøyde, flinke ansatte som jobber aktivt i markedet og skaper resultater for kundene, det bankens viktigste eiendel.

Og det noe vi jobber med både på kultursiden, men og på lederutvikling. Vi har gode ledere, vi har flere filialer, vi avhengige av å ha en lederkultur, en prestasjonskultur, og det å drive med lederutvikling helt essensielt for det, og vi scorer godt blant ansatte på ledelse.

Vi jobber mye med kultur, og vi ser og på medarbeiderundersøkelser at det populært å jobbe i banken, og banken et attraktivt sted å jobbe, både for de som jobber her, men og for de som måtte ønske å søke seg hit når vi har anledning til å ansette flere. Så banken 150 år i år.

Det holder vi på å feire på mange måter, med både kunder, med samfunnet, med ansatte. Og det å bygge stolthet rundt det jubileet med å være lokalt forankret og være til stede lokalt, både i fortid og i framtid, en viktig faktor for oss å spille på.

Her et bilde fra barnefest på 150-årsdagsfeiringen, var veldig vellykket og veldig artig. Vi kommer tilbake med flere aktiviteter i lokalmiljøet utover sommeren.

Det var introen. Siri, da kan du ta litt om tallene.

Ja. Året har jo startet tilfredsstillende for oss.

Vi har hatt høy aktivitet i både PM og BM, og vi har en god underliggende drift i banken. Som ellers i bransjen så opplever også vi et marginpress nå.

Og i kvartalet så har vi hatt noen økte tap knyttet til et par enkeltengasjement, men næringslivet i regionen fortsatt optimistisk, og det vil Thomas også komme litt nærmere inn på under den delen som omhandler lokal makro. Resultat etter skatt i første kvartal endte på rett over 100 millioner kroner, og vi hadde en egenkapitalavkastning på 9,4%.

Vi har jo et langsiktig mål om å ligge på over 11%, så vi håper vi kommer opp igjen på det. Hvis vi ser på rentenettoen, så ser vi at rentenettoen vår for første kvartal har falt litt sammenlignet med tidligere perioder og nå på 1,75%.

Dette skyldes jo økningen som har vært i NIBOR de siste kvartalene. Likevel så ser vi at netto rentekroner holder seg relativt stabile sammenlignet med tidligere kvartaler, og vi klarer også å kompensere for det fallet i marginer med å øke utlånsvolumet vårt.

Ser vi på utlåns- og innskuddsmarginene for henholdsvis PM og BM, så ser vi jo her at PM-marginen ligger relativt stabilt, men nå i siste kvartal så har vi altså fått et fall i PM-marginen i utlån, som relatert til NIBOR-økningen. Når det gjelder andre inntekter, så har vi en reduksjon i andre inntekter for kvartalet sammenlignet med de tidligere periodene.

Og det vi ser at provisjonsinntektene, de øker i perioden. Vi har hatt god fokus på salg av breddeprodukter, men den store forskjellen her ligger i utviklingen i avkastning på rente- og aksjeporteføljen, og den ned 6 millioner kroner i kvartalet.

Og så har vi hatt noe lavere refinansieringskostnader i inneværende år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette kvartalet har vi også mottatt noen utbytter og inntektsført resultater fra de tilknyttede selskapene.

I forrige kvartal så hadde vi jo også dette ekstrautbyttet fra Eika på 15 millioner. Hvis vi ser på breddesalget vårt, så ser vi at Det interne fokuset vi har på det gir resultater.

Vi øker på sparing og forsikring. Nå var det også slik at vi fikk en ekstra provisjon fra Fremtind i forrige kvartal, slik at det ser ut som det har vært en nedgang, men når vi ser på den underliggende porteføljen så har vi en positiv utvikling.

Kostnadene våre, vi har jo tidligere signalisert at de ligger på cirka 100 millioner nei, 100 millioner per kvartal. Dette kvartalet så endte vi på 92 millioner kroner, og vi ser årsaken til det at vi har nå en ny samarbeidsavtale med Tieto, hvor vi da har fått lavere kostnader relatert til det.

Og det vil også være vedvarende ut dette året her. Vi har også litt lavere personalkostnader som følge av at det et par færre årsverk nå i første kvartal.

Og vi har brukt mindre penger på eksterne tjenester, som for eksempel juridisk bistand og HR-tjenester. Når det gjelder eiendomsmeglerforetaket, så vil jo svingningene der være relaterte sesongvariasjoner.

Når det kommer til nedskrivning og tap, så tapsavsetningene våre forholdsvis stabile i forhold til utlånsmassen. De svinger noe, noe skyldes vekst og noen negative utslag i noen av disse makrofaktorene som inngår i tapsmodellene.

I dette kvartalet så har vi også hatt noen større enkeltengasjement i PM som har påvirket selve resultatførte tap. Det også noe som relatert til enkeltkunder, og ikke noe som i den underliggende porteføljen vår.

Nå kom vi jo fra et relativt lavt nivå historisk sett, så det vil være noen svingninger her. Vi opplever som sagt at vi har forholdsvis stabile, lokale og god makroforhold.

Og vi har jo sett at selv med et høyt rentenivå, så klarer kundene våre å betjene lånene sine. Når det gjelder kapitalisering, så har vi en ren kjernekapitaldekning på 18,2% ved utgangen av året.

Det ned 0,6 prosentpoeng i forhold til utgangen av forrige kvartal. Nedgangen i kjernekapitaldekning skyldes delvis utlånsveksten, men også at vi har hatt økt kapitalbinding i forbindelse med overskuddslikviditet.

Kapitaldekningen vår fortsatt veldig god og godt over de kapitalmålene vi har, og det gjør at vi også godt rustet for vekst fremover i 2026. Da skal Thomas ta litt mer på lokal makro.

Takk for det. Jeg tenkte jeg skulle si litt om lokale makroforhold, og det altså Rogaland har en litt annen makroutvikling enn resten av landet.

Det pleier vi ofte å ha, både på i oppturer og nedturer. Og det har vi og også nå, og da kan det være greit å informere eller gi en oppdatering på det.

Ser vi på regionalt nettverk i Norges Bank, så utsiktene framover fortsatt region vår som har de beste utsiktene framover med en høy forventet aktivitet. Ser vi på hvordan den aktivitetsindikatoren har vært de siste tre-fire årene, så har Sørvest-regionen vært i særklasse på det å skape økonomisk aktivitet.

Det som av sånn sett interesse der, det å se at hvis en ser på sektorvis, altså for hele landet, så det altså en nedgang i oljerelatert virksomhet. Det har det vært lenge, altså over flere kvartaler.

Og det skulle egentlig tro at var litt motstridende mot at det høy aktivitet i regionen vår. Og det skyldes at bedriftene i Sørvest-regionen, altså Rogalands-området, blitt mer diversifiserte.

Leverandørene leverer ikke lenger bare til oljeindustrien, altså energi populært som aldri før, men det bygger og altså på det som går på altså strøm, både både vannkraft og vindkraft, og selvfølgelig og gass og olje. Men nå det også en dreiing mot andre sektorer, som forsvarssektor og så videre, som hvor høyteknologisk kompetanse benyttet.

Så det bra å se at det høy aktivitet i regionen, og og da med en diversifisert. Vi har og en god aktivitet på byggsektoren, så kommer inn på det etter hvert.

Det negative med det jo selvfølgelig at flere nasjonale konkurrenter og ser at det her i regionen det skjer mye, og særlig inn på bedriftsmarkedet så ser vi at flere av de nasjonale og skandinaviske bankene retter mer fokus mot denne regionen. Ser vi på arbeidsmarkedet, så har vi fortsatt lav arbeidsledighet i regionen.

Det har vi hatt over lang tid, på lik linje med Norge. Det som kanskje skiller seg litt, at antall utlyste stillinger identisk, omtrent identisk, med antall arbeidsledige.

Så det altså en mismatch i i kompetanseprofil. Veldig mye av det knyttet til språkkompetanse.

Så det verdt å merke seg at særlig innenfor omsorg så det mye ledig i helse og omsorg, men nå og da altså innenfor bygg og anlegg det betydelig antall ubesatte stillinger, for det høy aktivitet i den sektoren. Så kommer vi inn på det på tilbake på boligutbygging.

Ser vi på boligprisene, så har de steget veldig mye i vår region de siste siste årene. Altså Stavanger med omegn, som det heter, det dekker hele Nord-Jæren.

Og vi kommer jo fra et lavt nivå etter oljenedturen. Det betyr at veldig mange kundene våre har altså lave lånebeløp på boligene sine, altså lave nominelle bolig- nominelle låneverdier, som gjør at det lett for de å betjene lånene selv med en høyere rente.

De som kommer inn i boligmarkedet nå har selvfølgelig får selvfølgelig en litt høyere gjeldsgrad. Ser vi på boligpris justert for inflasjon, så ser vi at vi fortsatt ikke tilbake helt på det nivået vi var i 2013.

Og der og regionen, altså Stavanger-regionen, i særklasse i forhold til andre byer i Norge. Ser vi på hva en bolig faktisk koster, så ser vi om det både på kvadratmeter eller om det på på boligpris, altså hvor mye boligen faktisk koster, så ser vi at vi ligger ganske identisk nå med de andre byene i Norge, med da unntak av Oslo som selvfølgelig mye dyrere.

Så det og greit å legge til at Stavanger-regionen den regionen sammen med Oslo-Bærum som har den høyeste gjennomsnittsinntekten i landet. Går vi over på boligmarkedet, så ser vi at formidlingstid på boliger de siste 10 årene har gått betydelig ned fra å ligge langt over landsgjennomsnittet til å ligge langt under landsgjennomsnittet.

Og formidlingstid på boliger jo egentlig lagerhold av usolgte boliger, hvor mye da tilgjengelig i markedet, som da viser at etterspørselen større enn tilbudet, og det har det vært nå da i flere år. Og da resultatet av det at enten så stiger boligprisene, eller så må du bygge nytt.

Og vi ser begge de to effektene i regionen hvor boligbyggingen i Stavanger-regionen har vært i stigende territorie ganske lenge, og det bygges mye her nå. Og det litt i i motsatt trend trend som en ser kanskje da i Oslo og i Norge som helhet.

Innenfor næringseiendom så så går det og har det vært veldig positiv utvikling. Innenfor kombinasjonsbygg så det altså det vil gjerne si at du har verksted og kontor så har det vært stabil lav ledighet lenge.

Det har vært et økt aktivitetsnivå i regionen, og det blitt bygd nytt til ny nye behov. Og så det noen få bygg som da litt ukurante, altså at verkstene eller kranene eller hva det måtte være for noe ikke passer inn til leietakernes ønske.

Handelsbygg, lav og egentlig null ledighet, bare litt rotasjon. Og går vi over på kontormarkedet, som kanskje det mest sensitive, så jo det et marked hvor det har vært høy ledighet på grunn av oljenedturen, som har blitt bygd ned over årene, de siste årene.

Nå de to-tre siste årene så har det kommet mye nytt areal inn i markedet som som bygd på kontrakter. Og det betyr at det noen som har blitt fraflyttet, derfor så det en liten økning.

Det arealet som nå ledig veldig mye av det gamle bygg fra, altså før år 2015, og noe av det litt ukurant. Ser en på prisnivå, så prisnivået på attraktive beliggenheter i Stavanger sentrum på lik linje med andre store byer, med unntak av Oslo, og sånn sett det skalig.

Mens da Forus og litt i utkanten av Forus og inkludert da Sandnes så ligger det på et betydelig lavere nivå fortsatt. Avslutningsvis, ser en på konkurser så konkursrater så ligger både Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand på et nogenlunde gjennomsnitt, men så det altså en høyere konkursrate i det sentrale Østlandsområdet enn det det historisk har vært.

Så vi har ikke merket den samme konkursøkningen innenfor særlig bygge- og anleggssektoren som det har vært i resten av særlig Østlandsområdet. Det var den siste på av spørsmål av slider, så da åpner vi for spørsmål.

Det det kommet inn noen spørsmål, det sånn å forstå? Stemmer det.

Kan dere forklare litt nærmere om reduksjonen i IT-kostnader, og hvordan denne kommer til å utvikle seg fremover?

Ja, du var jo litt inne på det, Siri. Og vi konverterte jo fra SDC til Tietoevry for noen år siden, så gikk det ut en børsmelding nå i fra Eika nå i april var det vel, om at vi hadde fått endelig avsluttet den konverteringen og gått over i en driftsfase.

Når en gikk over i den driftsfasen, så var det noen rabatter de første årene som vi nå begynner å se effekten av. Så IT-kostnaden som i første kvartal mer representativt for året før det da etter hvert vil begynne å stige litt igjen utover i 2027 2027 og 2028.

Kan dere si noe om engasjementene som førte til økningen i tap?

Ja, det var to engasjement som førte til økningen i tap i fjerde kvartal, de omtalte vi i fjerde kvartal. Og det var to bedrifter, en som drev innenfor bærekraftig aktivitet, som på ingen måte gikk tom for kontrakter, men som hadde for høye kostnader i forhold til kontraktene.

Og så var det en entreprenør som drev ikke så bra. Han var heller ikke uten jobb, men det var kontraktene som var problemet.

I første kvartal så det ingen spesifikke konkurser eller aktiviteter som gjør det. Det egentlig flere små som vi har gjort noen justeringer på.

Det som av interesse der, at det faktisk en del innenfor privatmarked som vi har tatt noen tapsavsetninger på. Og det ikke de generelle boligene, det noen inn mot øvre prisklasse.

Hvordan tror dere kundene i bedriftsmarked og privatmarked vil takle eventuelle rentehevninger? Vil noen bedriftsmarkedsegmenter merke det mer enn andre?

Ja, vi har jo testet rente høy rente på på kundene våre nå i flere år. Og liksom jeg sa på privatmarked, så den jevne kunde har forholdsvis lave lånebeløp, fordi at boligprisene har vært lavere i i region vår.

På bedriftsmarked så det høy aktivitet i i i regionen vår, høyt aktivitetsnivå. Og de sektorene som veldig utsatt for renter, særlig næringseiendom, har jo fått testet seg med altså med høy ledighet, ledig areal.

Nå har de ikke høy ledig areal lenger, nå har de stort sett leid ut, og tåler da sånn sett rentehevninger bedre. Altså et kontorbygg, så du kan tåle lav rente eller høy rente hvis du har leid ut hele lokalet, og du kan tåle litt ledighet hvis du har lav rente, men du tåler ikke høy rente og høy ledighet.

Så i sum så så har vi fått testet det, og det gikk greit sist, og det ikke noe grunn til å bekymre oss for det.

Ser dere noen endringer i konkurransebildet så langt i 2026? Hvem driver dette i så fall?

Ja, det gjør vi. Og jeg var jo så vidt innom det på bedriftssiden, at vi ser at det flere nasjonale og særlig skandinaviske banker som retter søkelyset hit.

De trakk seg jo ut med oljenedturen i 2013-14 og vedvarte det med en ESG-fokus som var en periode. Nå ser vi at de trekker tilbake, for det her det mulighet for vekst.

Så det en betydelig priskonkurranse på bedriftsmarkedet, og selv da næringseiendom på Forus, som har vært upopulært blant nasjonale aktører, ser vi nå en nasjonal interesse for. På privatmarked det alltid en konkurranse, og der det egentlig mer NIBOR som påvirker lønnsomheten mer enn selve prisnivået ute i markedet.

Forventer dere at netrorenten skal ned i andre kvartal gitt ytterligere økning i NIBOR i løpet av kvartalet?

Ja, altså NIBOR steg jo med 27 punkter fra inngang til kvartalet til utgangen av kvartalet, og det jo en renteheving fra Norges Bank. Og den stiger jo gjennom kvartalet, sånn at obligasjonsforfallene forfaller jo jevnt og trutt, så presset på marginene vi så i første kvartal, det representerer jo bare da sånn sett halvparten av det.

Så det vil nok vedvare inntil Norges Bank setter opp renta og når da normalt sett banker følger etter, så har du en varslingstid ut til kunden. Så per nå så blør vi og andre banker som følge av at NIBOR har gått opp sånn som han har gjort.

Kan dere fortelle om forventninger til Bryne-kontoret og eventuell ny vekst? Hvor mye ytterligere kostnader venter dere knyttet til det?

Ja, Bryne-kontoret har ingen økte kostnader i form av personell, fordi at vi omallokerer personell, så der det jo kontoret som har den eneste kostnaden. Og et kontorlokale på Bryne for da 8-9 mann drar ikke all verdens med kostnader.

Så kostnadsbildet der ganske uforandret totalt sett. Og vi har jo en del kunder allerede på Bryne.

Vi forventer og håper at vi kan øke veksten i det området ytterligere, men det klart i og med at vi ikke ansetter nye folk til å drive den veksten, så det jo folk som allerede jobber mot det området, men fra Sandnes. Sånn at det vil ikke revolusjonere veksten, det vil det ikke, men vi forventer jo at lokal tilstedeværelse skal gi en ytterligere vekst.

Det var det vi hadde fått inn av spørsmål.

Ja. Tusen takk for de som deltok på sendingen, og så vil den da selvfølgelig være tilgjengelig i opptak i etterkant.

Tusen takk.