Hei, og hjertelig velkommen til presentasjon for 3. kvartal 2025 i AF Gruppen.

Dagens temadel blir byggekostutvikling i Bygg og vil bli presentert av konserndirektør for Bygg, Tormod Solberg. Etter presentasjonen så vil det bli anledning til å stille spørsmål.

Hovedpunkter i det her kvartalet: Vi fikk en omsetning på 7,8 milliarder. Vi hadde et resultat før skatt som endte på 398 millioner, som gir en resultatmargin på 5,1%.

Vi har en kontantstrøm fra driften på 1 milliard blank, og vi har en ordreinngang i 3. kvartal på rett i underkant av 7,7 milliard.

Og vi har en ordrereserve per 30.09 på rett under 44,4 milliarder. Vi har en netto rentebærende fordring på 524 millioner, og styret har vedtatt et tilleggsutbytte på 4 kroner per aksje.

I AF så starter vi med sikkerhet og helse først. Vi har i det her kvartalet hatt én hendelse som enten har ført til fraværsskade eller alvorlig personskade uten fravær, og vi inkluderer underentreprenørene i våre tall.

Det gir en H1-frekvens på 0,2 og hittil i år på 0,5. Trenden, den i positiv retning, men målet i AF null, fordi alle skal komme trygt hjematt hver eneste dag.

H2-verdien, den trakk det i motsatt retning. Den endte på 9,1 i kvartalet og oppe på 7,8 hittil i år.

Sykefraværet, det går og i den retningen og oppe på 4,4% og 4,5% for året. I AF så sikter vi mot et sykefravær på 3%, fordi vi mener det sier mye om arbeidsmiljøet, produktiviteten og ikke minst trivselen.

Går vi videre og ser på tallene, så har vi hatt en omsetningsvekst på litt over 8% og ender på 7,8 milliard i kvartalet. Resultatet før skatt øker fra 289 millioner til 398 millioner i det her kvartalet, som gir en resultatforbedring på 1,1 prosentpoeng, og resultatmarginen endte på 5,1%.

I AF så har vi et krav om at EBIT-marginen skal være over 5%. Vi over det og godt fornøyd med det her.

Går vi videre og ser på avkastningen på investert kapital, så har vi de fire siste kvartaler hatt resultat før skatt når vi legger tilbake rentekostnader på 1 669 millioner. Når vi jamfører det med en gjennomsnittlig investert kapital på litt over 4,9 milliard, så får vi en avkastning på investert kapital på 33,7%.

Det godt over målet vårt på 20%, og det vi svært godt fornøyd med. Om prosjektet stort eller om prosjektet lite, om det blåser med eller om det blåser mot, så hver eneste krone like viktig.

Det dreier seg om å passe på pengene, og når vi ser på kontantstrøm fra driften, og hvis dere ser figuren til høyre, så ser dere at i 2024 så hadde vi en kontantstrøm fra driften på over 2,2 milliard. Hittil i år så den på litt over 1,9 milliard, og hvis dere går tilbake til tabellen til venstre, så ser dere at kontantstrømmen fra driften i det her kvartalet var på 1 milliard.

Vi har med oss likvide midler utgående på 626 millioner. Det tallet, det finner dere til høyre i den her figuren, og så har vi rentebærende fordringer som trekker i samme retning, mens leieforpliktelser på maskinene, rentebærende gjeld og leieforpliktelser på kontor og lager trekker motsatt.

Summen gir oss en netto rentebærende fordring på 524 millioner, og hvis dere ser på figuren til venstre, så ser dere at på tilsvarende tid i fjor så hadde vi en netto rentebærende gjeld på 780 millioner og at vi har hatt en positiv utvikling på litt over 1,3 milliard. Når vi tar med trekkfasilitetene våre, så har vi da en tilgjengelig likviditet i konsernet på litt over 5,1 milliard, og vi mener å si at vi i en solid finansiell posisjon.

Går vi videre og ser på balansen, så det ikke veldig store forskjeller på den fra i fjor. Vi har en egenkapital som har økt med i underkant av 600 millioner og på cirka 3,6 milliard.

Vi har en totalkapital på rett i overkant av 16,9 milliard, som gir en egenkapitalandel på 21,5%, opp fra 19,4 i fjor. Og eksklusive effekten av IFRS 16 så den på 22 – unnskyld, på 23,2%.

Med bakgrunn i totaliteten av det foregående så har styret vedtatt et tilleggsutbytte på 4 kroner per aksje i november. Alle har et ansvar for det fotavtrykket man påvirker klima og miljøet med.

Vi måler på en rekke parametere, men vi tar for oss de tre her i de her gjennomgangene. La meg ta klimagassutslippet for Scope 1 og 2 først.

Der har vi sluppet ut over 26,3 tusen tonn CO2 hittil i år, som en nedgang på litt over 20% fra tilsvarende i fjor. Går vi videre og ser på kildesorteringsgraden, så varierer den fra 91 til 97% mellom de ulike segmentene, og totalen for AF hittil i år på 96% for de godt over 220 000 tonnene vi har sortert hittil.

Når vi ser på mengden med forurensede masser og metall fra rivevirksomheten som vi har gjenvunnet hittil i år, så det på litt over 86,7 tusen tonn, og det har bidratt til å spare miljøet for over 102 000 tonn CO2-ekvivalenter. I AF så lever vi for og av prosjektene våre, og vi søker og tilstreber å ha den høyeste standarden for prosjektstyring kombinert med god og høy fagkompetanse.

Et eksempel på det det prosjektet her som E6 på Innlandet, hvor de som har passert Lillehammer-regionen i senere tid, vil ha sett at det høy aktivitet. Der og en rekke andre plasser i det her virksomhetsområdet har det vært høye prestasjoner i kvartalet og har underbygget en omsetningsvekst på 21%, så vi endte på 2,8 milliarder cirka i omsetning, med tilhørende driftsresultat på 196 millioner, som gir en driftsmargin på 6,9%, som opp 0,5 prosentpoeng.

Her det Målselv Maskin & Transport, Stenseth & RS og VSP som leverer svært gode resultater i det her kvartalet. Det allerede omtalte AF Anlegg har høy aktivitet og leverer et godt resultat i kvartalet, mens Eiqon har fortsatt nok et svakt resultat i det her kvartalet.

Det gledelig at AF Anlegg har inngått kontrakt på å være med på karbonfangstanlegget som skal etableres av Hafslund Celsio i Oslo, og den kontrakten var på cirka 500 millioner eksklusive opsjoner. Ordreinngangen i kvartalet rett i overkant av 1,7 milliard, og ordrereserven opp fra i underkant av 14,4 til rett i overkant av 17,9 milliard i kvartalet.

Går vi videre og ser på Bygg, så holder aktiviteten seg forholdsvis stabil og endte på cirka 2 milliarder, med et driftsresultat på 103 millioner, som gir en driftsmargin på 5%, opp 2,0 prosentpoeng fra i fjor. Her det AF Byggfornyelse som og har et godt prosjekt knyttet til prosjektledelse og fagkompetanse, som vi ser i bildet her med Vikingtidsmuseet på Bygdøy, sammen med AF Bygg Oslo, Haga & Berg og ÅBF, som leverer svært gode resultater i kvartalet.

Så har vi Bygg Østfold, Strøm Gundersen Vestfold og HTB som leverer gode resultater. Strøm Gundersen og AF Håndverk har resultater under forventning, mens LAB og FAS har svake resultater i det her kvartalet.

Det ble børsmeldt i alt 6 kontrakter med en samlet verdi på litt over 3,1 milliard i 3. kvartal.

Her fire av de her samspillskontrakter som samlet på cirka 2,6. Kontrakten sammen med OBOS på Fornebu Sør den største på cirka 2 milliarder av de her.

Og når det gjelder de, så vil de tas inn i ordrereserven først ved inngåelse av fase 2. Ordreinngangen for Bygg endte på rett i underkant av 1,4 milliard, mens ordrereserven på rett i underkant av 10,3 milliard, opp fra 9,4 tilsvarende i fjor.

Går vi videre til Betonmast, så aktivitetsnivået stabilt, og omsetningen endte på cirka 1 milliard, driftsresultatet på 47 millioner, som gir en driftsmargin på 4,4%, opp 0,8 prosentpoeng. Her det Betonmast Røsand som blant annet har utført prosjektet Campus Kristiansund, som dere ser i bildet her, som leverer svært godt resultat i 3.

kvartal. Og så det gledelig at øvrige enheter har gode resultater, og det kun Betonmast Romerike som har et svakt resultat i kvartalet.

Vi gjør dere oppmerksom på at Betonmast Oslo Boligbygg slått sammen fra og med nå i 3. kvartal.

Så har Betonmast Østfold inngått kontrakt på å være med å bygge svømmehall i Moss på litt over 120 millioner, og ordreinngangen, den ble på 660 millioner, og vi har en ordrereserve som litt ned og rett i underkant av 4,7 milliard. Må vi se på Eiendom, så har det blitt inngått salgskontrakt for 22 boliger i kvartalet, og vi har overlevert 36 boliger.

Boligprosjektet Fagerblomst som dere ser bilde av her, har startet produksjonen, og vi har da to boligprosjekter med i alt 142 enheter under produksjon, og salgsgraden for de her på 54%. Går vi til Energi og Miljø, så endte omsetningen på 343 millioner med et driftsresultat på 19 millioner, som gir en driftsmargin på 5,7%.

Her har AF Decom økt aktiviteten og leverer et godt resultat i kvartalet, mens AF Energi har noe lavere aktivitet og et resultat under forventning i 3. kvartal.

I 17. september så gjennomførte vi kjøpet av 80% av aksjene i Avenir Solution, og det selskapet har nå skiftet navn til AF Elkraft.

Det et ingeniør- og entreprenørselskap som retter seg mot elektrisk infrastruktur. Vi har tatt inn balansen og ordrereserven fra 3.

kvartal, mens resultatet innregnes fra 4. kvartal.

Det og gledelig at AF Energi fortsetter å brede seg innenfor tekniske fag og har fått kontrakt for rør, sanitær og vannbehandling på nye somatikkbygget på Nye Aker sykehus til en verdi på cirka 300 millioner. Ordreinngangen i det her kvartalet endte på litt over 1,5 milliard, og ordrereserven på rett i underkant av 2,4 milliard.

Ser vi til Sverige, så aktivitetsnivået litt ned og endte på rett over 1 milliard, mens driftsresultatet har økt og på 64 millioner, som gir en driftsmargin på 6,2%. Her det Prefab Mälardalen, Hörnefors Byggreturer, Bygg Syd og HMB som leverer svært gode resultater i kvartalet, mens anleggsvirksomheten Kanonaden leverer godt resultat.

Bygg Öst og AF Bygg Väst har svakere resultater og i det her kvartalet. Etter kvartalsslutt så har vi inngått avtale om salg av fundamenteringsvirksomheten vår, AF Prefab i Mälardalen, og det her helt i tråd med en strategi om å prioritere lønnsom vekst innenfor prosjektvirksomhet primært, og salget, det vil ikke gi noen vesentlig resultateffekt.

Vi har børsmeldt tre kontrakter i kvartalet knyttet til Kanonaden, Mälardalen, Bygg Väst og HMB, og med en samlet verdi på rett over 900 millioner svenske. Ordreinngangen, den var på rett i underkant av 2 milliarder, mens ordrereserven på cirka 7,3 milliard, opp fra 4,5 milliard i fjor.

Når vi går til Offshore, så endte omsetningen på 387 millioner med et tilnærmet nullresultat. Her det Aeron som øker aktiviteten og leverer et godt resultat i kvartalet, mens Offshore Decom har og økt aktiviteten, men har et svakt resultat i det her kvartalet.

I det her kvartalet ble det børsmeldt en kontrakt hvor Offshore Decom sammen med 360 Energy i et arbeidsfellesskap hvor vi har cirka 30% av det, på en rammekontrakt på en ende-til-ende-tjenester på nedstengning og fjerning av Andrew-feltet i Nordsjøen. Her legger vi kun inn 250 millioner i ordrereserven i det her kvartalet.

Ordreinngangen, den ble på 464 millioner, mens ordrereserven på rett i underkant av 1,8 milliard. Ser vi da et overblikk på ordrereserven, så har vi Anlegg med cirka 17,9 milliard, Bygg med cirka 10,3, Sverige med 7,3 og Betonmast med i underkant av 4,7 milliard som de viktigste bidragsyterne til den.

Vi har for å være et 3. kvartal hos oss en veldig sterk ordreinngang på i underkant av 7,7 milliard, og vi får da en ordrereserve med oss ut på rett i underkant av 44,4 milliard, som vi anser til å være en solid ordrereserve å ha med seg i disse tider.

Nå skal vi og gå over på dagens temadel som kostnadsutvikling innenfor Bygg, og da vil jeg invitere Tormod Solberg opp på scenen.

Takk for det, Amund. Ja, mitt navn Tormod Solberg, jeg konserndirektør for Bygg i AF.

I dag skal jeg si litt om våre observasjoner om kostnadsutviklingen innen Bygg. Boligbyggingen i Norge på et historisk lavt nivå, og noe av det forklares ut fra den høye byggekostnaden som vi opplever.

Som entreprenør så opplever vi en tydelig forventning fra både kunder og samarbeidspartnere om at kostnadene må ned etter en periode nå med kraftig vekst i byggekostnadene. Og i dag så ønsker jeg å gi dere et innblikk i hva som driver kostnadsutviklingen, hvordan kostnaden for noen av våre viktigste innsatsfaktorer har utviklet seg, og hva vi tror om utviklingen fremover.

Her ser dere kostnadsfordelingen for et typisk byggeprosjekt. Arbeidskraft, det utgjør hele 55%, og så det materialer som nest størst med 33%, og her det tømmer og betong som de viktigste innsatsfaktorene.

Som jeg viste på forrige bilde, så pris på arbeidskraft den største driveren for entreprisens kostnad. Og det har vært en sterk lønnsvekst de siste årene, og det forventninger og signaler om reallønnsvekst de neste årene, som vist her med den oransje grafen på bildet.

Vi har opplevd for tiden innleierestriksjoner, og at det mindre attraktivt å jobbe i Norge nå enn det var før, og summen av dette her gir en presset tilgang på arbeidskraft. Vi tror at når markedet nå kommer tilbake, så vil vi oppleve en mangel på arbeidskraft, at det vil presse kostnadene ytterligere opp for at vi skal klare å tiltrekke oss kvalifisert arbeidskraft til vår bransje.

Figuren her, den viser utviklingen basert på SSB byggekostnadsindeks for materialer og arbeidskraft. Som dere ser, så har vi lagt bak oss en periode, særlig da i 2021 og 2022, med svært høy vekst i byggekostnadene.

Og mange hadde forventet at den siste 12-månedersperioden skulle gi en nedgang i kostnadene. Grafen her viser imidlertid fortsatt vekst, og arbeidskraftskostnadene har økt med 3,9% det siste året.

Materialkostnadene har steget betydelig de siste årene og med ytterligere 4% den siste 12-månedersperioden. Så la oss se litt på hva som de underliggende driverne for økningen i materialkostnadene.

Tømmerprisen, den har doblet seg fra under 500 kroner per kubikk i 2020 til rundt 1 000 kroner kubikken i dag. Og det en av de sentrale driverne i vår bransje for økte materialkostnader, og bare det siste året så har tømmerprisen økt med over 18%.

Og så det jo flere drivere bak den prisutviklingen. Altså en svak krone øker tømmerprisen målt i norske kroner og gjør det mer attraktivt å eksportere norsk tømmer.

I 2022 så innførte EU importforbud på russisk og belarusisk tømmer, og det fjernet en stor leverandør til det europeiske markedet. Og så selv om noe av det volumet antageligvis har funnet nye eksportveier, så nettoeffekten trolig en økt tømmerpris i det globale markedet.

Og så har vi hatt barkebilleangrep de siste årene som har rammet skoger både i Europa og Nord-Amerika, som har ført til nødhogst og et lavere framtidig tilbud. Og så det verdt å merke seg at EU innfører nå en forordning om avskogningsfrie produkter som trer i kraft ved utgangen av dette året.

Og for å oppfylle de nye kravene, så kan det bli nødvendig å redusere hogstvolumet. Og for eksempel svenske skogeiere har indikert et lavere hogstvolum og det laveste nå siden 2015 i det året som kommer og ligger foran oss.

Økte tømmerpriser, det har ført til høyere trelastkostnader, og de siste 12 måneder så har kostnaden steget med 17%, og flere norske trelastprodusenter har gjennomført ekstraordinære prisøkninger i år og begrunner det med høy eksport. Betongkostnadene, de har økt med 1 til 5% de siste 12 månedene, mens armering og stål har falt med 1 til 2%.

Men ser vi tilbake til tiden før pandemien, så har materialkostnadene samlet økt kraftig. Her hvis vi begynner med det norske, så har den norske grafen, den oransje her, så ser vi at 12-månedersveksten i den norske byggekostnadsindeksen siden oppstarten og etableringen av den tilbake i '78, og siste 12 måneder så har veksten vært tilnærmet lik den annualiserte veksten for hele perioden, altså 4,2%.

Og det verdt å merke seg at selv om vi har hatt enkeltmåneder i den lange perioden her der indeksen har falt, så har det aldri vært en negativ vekst over en 12-månedersperiode. Den svenske byggekostnadsindeksen har hatt en tilsvarende utvikling, med en annualisert vekst på 4,5%.

Og så kan vi stille oss spørsmålet da: Kostnadsutviklingen i Norge og Sverige egentlig helt like, sånn som det indeksen antyder? Altså begge disse indeksene måler prisutvikling på innsatsfaktorene, altså som arbeidskraft, tømmer og betong, men de fanger ikke opp de vesentlige endringene i standard og kvalitet og krav.

Og når det tas i betraktning, så blir forskjellen i den reelle kostnadsutviklingen mellom Norge og Sverige langt større. Så la oss ta en kikk på det.

Etterspørselen, den ikke lik i Norge og Sverige. Vi bygger for en rekke ulike byggherrer, og OBOS utmerker seg som en av de mest profesjonelle aktørene som har inngående kjennskap til både det norske og svenske boligmarkedet.

De forstår etterspørselen i markedet og de kravene som stilles fra boligkjøperne. Og her ser dere to eksempler på prosjekter som vi bygger for OBOS, ett i Sverige og ett i Norge.

Bildet til venstre viser et prosjekt som vårt svenske datterselskap HMB akkurat har ferdigstilt i Stockholm, og til høyre ser dere et prosjekt i Oslo-området som under produksjon. Begge disse prosjektene utviklet med utgangspunkt i markedets behov.

Men som illustrasjonen her viser en tydelig forskjell, så hvis du ser på det prosjektet i Sverige, så fremstår det som stilrent og effektivt bygg med rette linjer og enkel balkongstruktur, et prosjekt som kostnadseffektivt å gjennomføre og bygge. Prosjektet i Norge derimot har langt mer kompleks arkitektonisk utforming, det har store utomhusarealer, blågrønne tak og andre kvaliteter som gir bygget særpreg, men som og en driver for høyere byggekostnader og setter større krav til gjennomføring.

Her ser dere utviklingen i selvkost per leilighet i Sverige og Norge fra 2014 til 2024. Og alle disse tallene her målt i 2024-kroner og justert for prisutviklingen på de underliggende innsatsfaktorene.

Den indeksjusterte selvkosten per leilighet har økt med kun 2% i Sverige, mens økningen i Norge på hele 37%. Det betyr at byggekostnadene i Sverige har holdt relativt godt tritt med prisutviklingen på de underliggende innsatsfaktorene, mens kostnadsutviklingen i Norge har vært betydelig høyere enn det som forklares av byggekostnadsindeksen alene.

Og dette til tross for at de to indeksene har hatt en lik utvikling i denne perioden. Hvis vi trekker fram noen av de faktorene som bidrar til å forklare hvorfor byggekostnadene har økt mer i Norge enn i Sverige, så skyldes det høyere boligstandard, altså mer påkostet materialvalg, mer arkitektonisk utforming, fasader, utomhusområde, våtromsløsninger, elektro, rør og hvitevarer.

Og så det strengere miljø- og energikrav, altså krav til blant annet balansert ventilasjon, tjukkere isolasjonsnivå i vegger og tak, flere tekniske og regulatoriske krav, eksempelsvis knyttet til brann og rømning og universell utforming. Så vi bygger ikke det samme, og det betydelig høyere kvalitet på sluttproduktene for den gjengse norske boligkjøper.

Og så det og sånn at utformingen av tekniske og regulatoriske krav vil trolig ha en stor betydning og for den framtidige kostnadsutviklingen. Ett eksempel den pågående diskusjonen om utslippsfrie byggeplasser versus fossilfrie byggeplasser.

Det absolutt en regulering som kan få stor betydning for framtidige byggekostnader, nettopp et krav om mulig utslippsfri byggeplass innen 2030. Et sånt tiltak vil jo gi betydelig miljøgevinst ved å redusere CO2-utslippet per leilighet med rundt 3 tonn, så absolutt noe som vi imøteser.

Men kostnaden for dette her imidlertid veldig høy, anslått til en økning på cirka 340 000 per leilighet. Vi mener at et krav om fossilfri byggeplass et langt bedre alternativ.

Dette gir omtrent samme reduksjon i CO2-utslipp per leilighet, men kostnadsøkningen begrenset til cirka 30 000. Som med andre ord så oppnår en samme klimaeffekt til over 90% lavere kostnad.

Så etter vår vurdering så det beste alternativet å innføre en terskelverdi for totale klimagassutslipp per byggeprosjekt, for eksempel CO2 per kvadratmeter BRA, framfor et absolutt krav. Vi tror at det vil gi en større total utslippskutt, at det vil være mer økonomisk forsvarlig, og det vil stimulere oss og vår bransje til innovasjon der det vil ha størst klimaeffekt.

Så avslutningsvis, noen tanker om utviklingen fremover. Vi tror at det lite som tilsier at byggekostnadene skal reduseres vesentlig på kort sikt.

Vi bygger med høyere kvaliteter og ikke minst mer energieffektive bygg, og som møter økte tekniske og regulatoriske krav. Lavere kostnader, det vil i stort avhenge av om vi lykkes med en produktivitetsvekst og få til gode løsningsvalg, og at det blir kombinert med myndighetenes forenkling av krav og regelverk.

Så for å opprettholde en høy aktivitet og holde kostnadene nede, så må vi som bransje skape bedre samarbeidsformer i verdikjeden, vi må være mer nysgjerrig på teknologi, og vi må øke samarbeid i hele verdikjeden vår. Takk for meg.

Tusen hjertelig takk, Tormod. Da går vi over på oppsummering for kvartalet.

Vi har hatt høy aktivitet med en omsetning på 7,8 milliarder, et driftsresultat på 406 millioner som gir en driftsmargin på 5,2%, og et resultat før skatt på 398 millioner som gir en resultatmargin på 5,1%. Vi har hatt en ordreinngang på rett i underkant av 7,7 milliard og en ordrereserve på rett i underkant av 44,4 milliard, og styret har vedtatt et tilleggsutbytte på 4 kroner per aksje nå i november.

Summen av utviklingen i sikkerhetsprestasjonene kombinert med sterk kontantstrøm og at vi har marginer over marginkravet vårt, gjør at vi godt fornøyd med det her kvartalet. Og vi skal fortsette å jobbe med det som vi har troa på og ser fungerer.

Vi skal fortsette å velge rett prosjekt, organisere oss robust, drive god prosjektstyring kombinert med høy fagkompetanse og risikostyring, passe på pengene, og sist, men ikke minst, passe på folkene våre. Og med det så avslutter vi den her presentasjonen, og så ber jeg Tormod og Annett, finansdirektøren vår, komme opp på scenen, og så vi tilgjengelig for spørsmål dersom det skal være noen av dem.

God morgen, Bengt Jonassen, ABG. Hvis jeg kan starte med et spørsmål til Tormod på byggekost: Du beskriver en realøkning på 37% og 2% i Sverige basically på grunn av noen endringer i behov hos kunden, miljø- og energikrav og øvrige tekniske og regulatoriske krav.

Hvis du skulle prøvd å fordele hva som den viktigste, det kundens behov eller det regulatoriske krav som den største bidragsyter?

Jeg tror det vanskelig å skille på hva som har bidratt mest, men vi ser jo at de kravene som blir stilt i TEK og andre sånne type krav har hatt betydelig annerledes i Norge enn i Sverige i og med at vi opererer i begge land. Og så ser vi og at den kvaliteten som vi bygger i Norge, altså de har høyere arkitektoniske kvaliteter og standarder i Norge enn de litt enklere boligene som bygges i Sverige.

Vi har ikke eksakte tall på hva som bidrar mest av de to, nei.

Et sånn generelt spørsmål: Hvis du skulle beskrevet markedet nå kontra for et år siden kanskje på segmentnivåer, altså Bygg, Anlegg og så videre, synes dere markedet i endring, aktørbildet i endring, prispress i endring eller noe sånt?

Nei, det vel ærlig å si at det vedvarende lavt aktivitetsnivå i en rekke segmenter. Så det kanskje noen positive signaler her og der, men om det midlertidig eller varig, det tør vi egentlig lite uttale oss om, for det så utrolig vanskelig å spå i fremtiden.

Men hvis vi spisser spørsmålet på en annen måte: Hvordan opplever dere pipelinen på ting å regne på? Det noen ting som stikker seg ut eller det litt svakere nå enn det var for eksempel ved inngangen til året?

Nei, vi har veldig høy tilbudsaktivitet, og det det offentlige, og så det kraft og forsvar som kundesegmenter som på en måte har krefter til å gjennomføre prosjekter nå. Nå snakker jeg veldig grovt og store linjer da.

Og se på segmentnivå så vi vet jo at dere har hatt en større kontrakt innenfor Offshore som har belastet regnskapet med noen hundre millioner over de siste par årene. Status på den nå i forhold til forventet ferdigstillelse?

Ja, det et prosjekt som vi har informert om tidligere var cirka et år forsinket, og vi anser det over de neste kvartalene til å være ferdigstilt, og vi anser det som har normal prosjekt risiko-utfallsrom per i dag. Men det fortsatt utfallsrom på våre prosjekter gitt den måten vi ser på risiko, som vi har vært inne på tidligere.

Den ferdigstilles i 2026, det det du sier?

Den over de neste kvartalene, sa jeg.

Okei. Bra.

Hei, Dag Eide, aksjonær. Et kort spørsmål til høyre: Hva forskjellen på utslippsfri og fossilfri?

Jeg skjønner at det en forskjell, og det ligger sannsynligvis i navnet, men som gjør at det blir så veldig stor kostnadsforskjell?

Ja, på fossilfri da det at man kan bruke mange av den samme maskinparken, men at vi bruker eller moderne maskinpark, men med HVO-diesel, altså biodiesel, mens på det andre alternativet da må alle maskiner være elektriske. Og hvis det 100%, så det jo fra spunting og peling som veldig krevende å få til god drift på med elektriske maskiner, til små maskiner som vi bruker som mye enklere å få det til.

Så det det som på en måte hovedforskjellen. Og en av de tingene som driver kostnaden voldsomt, det at det tar mye lenger tid å bygge, så det byggetiden som øker, og økt byggetid en voldsom driver for den kostnaden.

Ja, skjønner det. Så på utslippsfri så må absolutt alt være elektrisk eller batteribasert i praksis?

Ja, ja.

Ja. Og fossilfri kan dere bruke eksisterende maskinpark med, som du sier, biodiesel og –

Ja, i all hovedsak. Ja.

Ja. Okei.

Takk.

Nå det jo styret som vedtar utbytte, men utbyttepolicyen vår om at vi over tid skal utbetale over 50% av resultat per aksje i utbytte, den står fast.

Hvis jeg kan svare på det og, så har det jo ikke vært noen endringer i eierskapsstruktur, men så minoritetsandelen av resultatet vil jo naturlig variere en del mellom kvartal til kvartal, alt etter hvem som bidrar mest til resultatet.

Bra. Da ser vi –

Åsta Wiig i Alliance Trade. Spørsmål til Solberg: Litt tilbake til kostnadsdriverne i Norge og Sverige.

Ser en for seg at det vil bli harmonisering, at kostnadsdriverne i Sverige vil komme på Norge-standard i årene som kommer?

Vi har ikke noe sånn veldig indikasjoner på det. Nei.

Så, men om det kommer til å bli noe som harmoniseres hvis vi ser ti år fram i tid, det har ikke vi noe indikasjoner på, og kunnskap om. Men vi ser jo vedvarende at det bygges litt enklere og det mye mer leierett, altså utleieboliger, som gjør at det stilles litt andre krav fra boligkjøperne enn en norsk boligkjøper som kjøper egen bolig.

Og etterspørselen og salgsgraden i Sverige versus Norge, hvordan ser den ut i dag?

Tenker du på –

Nå tenker jeg på leiligheter.

Hvis du tenker på det svenske markedet, det kjenner du bedre til det, Amund, men –

Ja, vi tror vi tar det spørsmålet en gang til.

Hvordan ser salg og etterspørselen ut etter leiligheter i Sverige ut i forhold til i Norge?

Vi har en svært lite eiendomsvirksomhet i AF i Sverige, og vi har større virksomhet på eiendom, som kundene våre som entreprenør i Sverige. Alt annet likt mener vi å se positive signaler rundt Stockholms-regionen spesielt, men da snakker jeg på vegne av kundene våre.

Og i Norge så det jo veldig de sentrale strøkene, altså sentrale deler av Oslo og sentrale deler av Bergen, der det settes i gang boligprosjekt, og det jo gjerne da store og solide utviklere som tør å sette i gang i dagens marked.

Bra.

Ja, Øyvind Haugen. Jeg må jo tenke at det i de nærmeste årene så kommer det enorme, svære militære anlegg som skal bygges ut i Norge og Sverige, sånn.

Har dere noe idé om hvor stort det kan bli?

Nei, jeg tror jeg vil henvise til media og den informasjonen som Forsvaret og andre indikerer der, så det vet ikke vi noe bedre enn andre. Men for å si det på en annen måte: Vi godt posisjonert for å ta kontrakter dersom det markedet skal vokse.

Da ser det ut som man har fått stilt de spørsmålene man ønsker. Da takker jeg veldig mye for de som har møtt opp fysisk og de som har fulgt oss digitalt i dag, og så ha en fortsatt fin dag og god helg når den tid kommer.