Tusen takk for det. Det var en litt uvanlig intro, men det lever jeg fint med.

Det å stå her, det synes jeg kjempestas. Dels det å ha kommet til hovedstaden på opptining, det fint for en trønder, dels det å være samlet her på selveste Grand, dels å være her som SpareBank 1-alliansen og veldig stas å se dere i salen.

Jeg ser analytikere, investorer, partnere, til og med noen kunder her, og blant dere, det både nye og det nestorer. Og det jeg kjenner mest på, det en sånn der inderlig stolthet over SpareBank 1.

Det fellesskapet vi har, evnen til å utvikle selskap. Vi skal få høre mer i dag om juvelen Fremtind, som da har gått fra bittelite til å bli Norges største innenfor personmarkedet.

Vi skal kikke på SpareBank 1 Forvaltning. Vi får opp selskap, og vi står også ved selskap.

Sånn type Markets hadde tøffe perioder. Vi stod i det, hadde en plan, fikk ledere vi trodde på og løftet det.

Også Kredinor det samme. Eller utvikle i lag: Norges beste digitale løsninger, sier de kåringene.

Og en siste greie, og det på den myke siden, vi evner også å se hvor vi kan bli bedre, og det vil altså kikke etter som investor, hvor ligger oppsiden. Og når det gjelder effektivitet i utvikling, så skal vi ta et krafttak i vår allianse.

Det handler om å få konkurransekraft, og mange kjenner meg som en ganske enkel mann. Noen har kalt meg sånn fanatiker i forhold til avkastning, men for meg avkastning, ROE, det beste målet på konkurransekraft.

Og derfor så vi jo stolt også i SpareBank 1 SMN. I hvert fall var jeg stolt frem til jeg klikket.

Og der skjedde det mye spennende, ja. Vi stolt over en avkastning på 16,2% for kvartalet.

Det langt over målet vårt på 13. Og som dere vet, målet for oss det ikke noe som vi skal nå en gang inn i framtiden.

Det litt kontrakten vi har. Vi har også ambisjon om å være på pallen hvert bidige kvartal.

Og det å være tilbake igjen på pallen, det gjør godt. Og også for dem som nærmest meg i hverdagen, for jeg blir litt sånn ufordragelig når vi ikke der, sier Trond og nikker litt for intenst akkurat der.

Bak det så ligger det en kontroll på marginene selv om vi alle skvises på det. Det en kostnadsstyring.

Det SMN-bredde. Vi fyrer på alle sylindrene.

Det lave tap, og vi bunnsolide. Det også muligheter til gode utbytter.

Så ser vi, når vi plasserer kvartalet i en tidsserie, det en lang tidsserie, og jeg vel såpass halvgammel at jeg glad i de lange tidsseriene, vi ser da at kvartalet her ganske høyt i forhold til også historisk sammenheng. Så ser vi utviklingen av verdien av SMN.

Det har blitt et ganske stort selskap. Vi et av to midtnorske selskap som kvalifiserer for topp 20-listen på Oslo Børs.

Det andre driver med laks og ganske god på det og kommer fra Frøya. Kunne ha nevnt det også, men tror dere vet hvem jeg mener på.

Og så ser dere jo da at verdien den har gått littegrann ned i år. Og det tror jeg var fordi at vi hadde en del stang ut også på første kvartal.

Det gav noe bekymring og blir straffet på det. Derfor så ekstra lettet over å levere avkastningen som vi nå gjør.

Modellen den kjenner dere. Det finanshuset, og det fysisk, men ikke minst digitalt.

Og der har vi bare begynt å bygge. Og så tror vi på det at når vi da skal ha alt av produkter, skal vi ikke hente dem fra hvor som helst.

Vi vil ha kontroll på både styringen og inntjeningen av den verdikjeden. Derfor eier vi enten i SMN som datterselskap, slipper også inn andre eiere der, en god del mindre banker.

Ser gode partnere i salen her og alle fra SpareBank 1 Nordmøre, og vi har Sogn og Fjordane med, og vi har andre med. Så alliansen med våre selskaper, og så har vi i en del sammenhenger også tenkt større.

Og Fremtind jo et kjempeeksempel på det. Det kommer vi tilbake til.

Et annet jo Vipps. Og det jo litt baby for meg og hvordan vi faktisk da ved modellen her kan konkurrere med de tøffeste globale tech-selskapene og finansselskapene som fins.

Kraften i samarbeid. I vårt eget finanshus så ser vi jo også at når marginene på utlån skvises, for de gjør det, vi har også en renteøkning på gang, den virker ikke før medio juli, kommer i andre kvartalet, men da ser vi at vi har fremgang på de øvrige områdene, og det hjelper oss.

Det skal være lønnsomhet på alle delene i det finanshuset. En viktig del det regnskapshuset.

Det kanskje like dårlig som det navnet. Det kanskje litt sånn misvisende.

Altså, det punching av bilag? Nei, det ikke det.

Det mer og mer et sånn høykompetent rådgivningsselskap. Eksempler på det: private accounting.

Det ikke trøndersk ord, da. Men det noe med det å holde styr på regnskap for investeringsselskap.

Der tror jeg faktisk vi fremst i Norge på det. Innenfor transaksjoner, det som for smått for SpareBank 1 Markets, kjøp og salg virksomheter, en viktig del av det her.

Og det her området for oss skal gi avkastning, være inntjenende stand-alone. Nå har vi gjort en rekke oppkjøp, fryktelig hurtig, så vi sliter faktisk med den riktige avkastningen.

Det har vi plan for, vi skal komme dit, men vi blant de mest lønnsomme i Norge, og så kommer synergiene med banken på toppen. Vi skal selge til regnskapskunden, gitt at kunden vil det, for det her samtykkebasert, hele bredden av finansielle tjenester.

Og ikke nok med det, nå skal ikke jeg være knivselgeren, men det en tredje effekt som ikke alle tenker på, at det her jo bæreren av distribusjonsnettet. Vi kunne ikke vært så mange steder uten det som basis.

Så legger vi bank til. Så det her for oss helintegrert, og det satsing.

Så har vi selskaper i lag i alliansen. Allerede skrytt av Fremtind, men det artig å se hvordan vi faktisk der klarer å skape verdier med SpareBank 1 og med våre kjære partnere i Eika og i DNB.

Jeg fristet til å si mer her, jeg. Jeg ble en ganske stolt, engasjert styreleder, men du skal få ta den historien.

Så vi sparebanker, noen av oss har vært her over 200 år, og da skulle man tro at en sparebank best på sparing. Sånn har det ikke vært i historien.

Vi har vært best faktisk på lån. Men nå har vi gjort et løft.

Kommer vi tilbake til en SpareBank 1 Forvaltning. Og for SMN sin del, vi hentet jo hele team fra Danske Bank.

Skulle gjerne ha kjøpt hele greien, det fikk vi ikke, men vi hentet folkene. Det gav oss et løft i forhold til sparingsplassering.

Vi faktisk på 2,5 gangen av massen her i løpet av 4 år, og den fortsetter. Og så vi en samfunnsaktør.

Vi kjempeengasjert, og det her bare et lite sånn bilde fra Trondheim under det som rørte hele landet. Vi lagde VM-fest, vi fylte Torvet i Trondheim, vi gjorde det samme rundt omkring i Midt-Norge, arrangement alle steder, ved bruk av samfunnsmidler som vi reinvesterer til ulike formål.

Masse forskning, masse innovasjon, men også folkefest. Og det viktig, fordi at vi skal være, og vi, Midt-Norges finanshus nummer 1.

Jeg bruker å si, se opp for etterligninger. Og vi gjør ting fra posisjonen der.

Skal vi ha den, så må vi ha kundene med oss. Hyggelig utvikling på alle SpareBank 1-bankene på hvor fornøyd kundene.

Vi må ha samfunnet med oss, som jeg snakket om, og så må vi utvikle. Og det klart også utvikling her, når vi gir midler inn i innovasjon for å utvikle stedet vi gjør forretningen i, så det med å gjøre det mulig.

Og ikke minst vi må ha ansatte som med på det, og jeg stolt av kollegaene mine. Og en av dem vår finansdirektør, som straks skal si mer om tallene.

Og med så spæke tall, Trond, så kjenner du sikkert joggende eller roen opp. I hvert fall lover jeg fokus på roen.

Vær så god.

Takk skal du ha. Takk Jan-Frode og riktig god dag alle sammen.

Jeg skal gå litt mer i detalj på den finansielle utviklingen i kvartalet. Oppsummert på en side så viser det jo det som for så vidt Jan-Frode allerede har vært innom.

Vi leverer et meget sterkt kvartal og en kraftig resultatforbedring fra forrige kvartal. Det et kvartal som preges av god underliggende drift, inntjening.

Vi ser bedring på kostnadslinjen, vi ser lavere tap, sterkere bidrag fra eierinteresser, og vi har en sunn kapitalposisjon når vi går ut av kvartalet. Resultatet ble 1 milliard 179 millioner kroner.

Med litt mindre egenkapital i det kvartalet her enn det forrige så resulterte det i en egenkapitalavkastning på 16,2% i kvartalet isolert sett. Så det sånn at et sterkt andre kvartal bidrar til at vi får et veldig godt første halvår også, og det et godt bilde på den underliggende inntjeningsevnen i konsernet, syns jeg.

Første halvår endte med et resultat, overskudd rett over 2 milliarder kroner og gav en egenkapitalavkastning på 13,7%. Så vokser vi bra både på utlån og innskudd, særlig innenfor personmarked.

Vi fikk en utlånsvekst på 1,4% og en innskuddsvekst på 3,1% i kvartalet. Veldig gledelig å se at vi fortsatt har med sterk innskuddsvekst.

Det viktig for finansieringsstrukturen, men det også viktig for å skape enda tettere bånd til kundene våres. Så det sånn at andre kvartal tradisjonelt et veldig sterkt kvartal for våre store datterselskap, så også i det kvartalet her, hvor døtrene leverer resultatgrader godt opp på 20-tallet.

Det vi veldig godt fornøyd med, og kanskje spesielt utviklingen som vi ser i Megleren, som nå også det kvartalet her får drahjelp av den satsingen vi har på næringseiendom og har en resultatgrad og en resultatforbedring som vi veldig stolt av. Så har vi en ren kjernekapitaldekning, som sagt, ved utgangen av kvartalet på 17%.

Det robust, og det gir handlingsrom. Ser vi det her opp i mot de finansielle målene, så leverer vi selvsagt veldig godt i kvartalet, spesielt på avkastning og kapital.

Og så det jo sånn da, som Jan-Frode har vist og har snakket om, og i SMN så skal vi levere høy og konkurransedyktig verdiskapning over tid. Sånn sett så vi veldig godt fornøyd med kvartalet som veldig godt i en markedssituasjon som, selv om det bedret seg kanskje litt mot slutten av kvartalet, så det fortsatt preget av veldig sterk konkurranse.

Og da passer det kvartalet her veldig godt inn i den underliggende, langsiktige inntjeningen som det her konsernet skal ha, og det viser at vi klarer på en god måte å lykkes med strategien våres, og balansere lønnsom og god vekst. Privatmarkedet leverer godt.

De har en utlånsvekst i kvartalet på 1,8% og innskuddsveksten kom inn på gode 5,2%. Det viser styrke i kundeaktiviteten.

Og hvis vi ser årsveksten i utlånsboken ved utgangen av kvartalet på 5 1/2%, så det med på å underbygge det bildet. Så det sånn at det veldig stor konkurranse om boliglånskundene.

Det det ikke tvil om. Vi ser den forventede nedgangen i margin.

Men vi driver ikke boliglånsvirksomhet alene, vi driver personmarkedsvirksomhet. Og med den bredden vi har på de her kundene, vi har i personmarkedet, så det med å bidra godt til lønnsomheten.

På næringssiden, på bedriftsmarked, så har vi en situasjon med mer moderat vekst, 0,5% i kvartalet, 3 1/2 på året. For så vidt grei innskuddsvekst også.

Her det sånn at i hvert fall hvis vi ser bort i fra bygg- og anleggssektoren, så syns vi at vi ser god aktivitet i regionen vår. Og vi regner på, vårt bedriftsmarked regner på flere saker enn fargen i det regionale nettverket skulle tilsi.

Men marginpresset også her, så her må vi være selektiv og bevisst når det kommer til vekst. Litt om resultatet.

Som sagt, 1,2 milliarder nesten og ROE på 16,2 i kvartalet. Det opp fra 849 i første kvartal.

Den gode resultatforbedringen drives av tre hovedforklaringer: det god underliggende drift, det en mer stabil rentenetto og bra utvikling på kostnader. Vi ser at rentenettoen marginalt opp, 0,7, drevet av både dageffekter og reprising av enkelte produkter i kvartalet.

Men det også sånn at hvis vi ser på den reelle rentenettoen det kvartalet her, så den ned det kvartalet her også, 1,6% hvis vi hensynstar provisjoner fra OMF-selskap. Vi har økt rentene fra begynnelsen av juli, som Jan-Frode var innom, så det vel grunn til å tro at bunnen på rentenettoen nådd, men den videre utviklingen av Nibor vil vel dra det.

Så har vi lavere tap, 35 millioner i kvartalet, det tilsvarer 5 punkter i kvartalet. Det lavt, og det viser den robustheten som ligger i utlånsboken vår.

Og så det betydelig større bidrag fra eierinteresser og en snudd finanslinje som bidrar veldig godt til resultatet. Og det resultatet for så vidt ikke enkeltlinjene i seg selv det viktigste, men det summen som viser bredden i forretningsmodellen og inntektssammensetningen til SMN som kommer frem med god styrke det kvartalet her.

Fordi at i SMN så det den varierte inntektsplattformen som med å bidra til gode resultat, så også det kvartalet her. Provisjonsinntekter har tradisjonelt sett et godt kvartal i andre kvartal.

I år så de opp 42 millioner fra første kvartal. Det en økning på 7%, og det vi veldig godt fornøyd med.

Så har vi en god historie å fortelle på kostnadssiden, syns jeg. Vi ned 31 millioner fra forrige kvartal, hvorav 20 i banken.

Ser vi kostnadene i et lengre perspektiv, på årsbasis, så det så å si flatt på konsernet og 30 millioner ned i banken. Vårt hovedvirkemiddel for å få bukt på kostnadene, det at vi bare skal ansette hver andre som slutter i banken.

Readsettelsesprosenten ved utgangen av halvåret 56, og så for så vidt ikke prosenten sånn sett interessant alene, men det tilsvarer rundt 18–19 personer for vår del nå. Og sånn sett så vi på god vei mot den årseffekten på 45 som vi har målsatt rundt uttaket her.

Og så det viktig å si at samtidig som vi ser den flate kostnadsutviklingen her, og vi har høy lønnsvekst, så investerer vi samtidig. Vi investerer i områder som viktig for oss å ha nødvendig kapasitet og kompetanse.

Det innenfor AI, det innenfor kompetanseheving generelt, og det også innenfor etterlevelse. Så sånn sett så kan du si at målet å bli mer effektiv og ikke nødvendigvis bare å bli billigere.

Veldig godt bidrag fra eierinteresser som sagt i kvartalet her, 355 millioner. Bidraget kommer i all hovedsak fra gruppen hvor Fremtind igjen da bidrar veldig godt.

Men også gledelig å se at en sånn aktør som BN Bank, som en ren marginforretning, leverer faktisk 14% ROE i kvartalet. Tap var jeg innom, 35 millioner kroner i det kvartalet her, og ned da fra de 100 millionene som belastet kvartalet vårt forrige kvartal, veldig godt.

5 punkter, som sagt. Det lavt, både historisk og i forhold til den utlånsboken vi har.

Selvfølgelig det sånn at det enkeltsaker vi jobber med, men sånn vil det alltid være i en stor utlånsbok. Og helt avslutningsvis, soliditeten: 17%, godt over både eget mål, regulatoriske krav.

Og her har vi da implisitt et utbytte på nesten 70% inn i tallene. Så veldig komfortabel med kapitalsituasjon som gir godt med handlingsrom.

Takk for meg.

Christian [Nygaard?] , SB1 Markets.

Kan du si litt om konkurranseintensiteten i boliglånmarkedet? Det har vært ganske intenst tidligere.

På margin, føler dere at den har avtatt litt, eller den på en måte konstant?

På innskudd, utlån?

Utlån.

Nei, den har vært intens i andre kvartal, det synes jeg, men jeg synes vi ser en liten avmatning mot slutten av kvartalet. Kan bare spekulere, men kanskje så den lave avkastningen som de her bankene som har drevet ned marginene begynner å bite litt på dem nå.

Jeg kan gi litt mer farge på det, fordi at vi har jo ekstremt mange små sparebanker i Midt-Norge, altså det ikke noe annet sted hvor det så mange. Og noen fikk jo der kapitalhjelp, frigjorde kapital, leverte avkastning første kvartal fra egentlig 0, tror jeg den svakeste, opp til sånn 6–7, kanskje opp mot 8%.

Og det klart at da går man fort tom. Og det merker vi.

Når man går tom for den biten der, så mer en normalisering av konkurransen tenker jeg rett, Trond, det ikke det?

Jepp.

Hei, Thomas Svendsen fra SEB. Spørsmål til skalerbarhet av forretningsmodellen gitt de planene dere har for kostnadsreduksjoner og vekstmuligheter og investeringer i ny teknologi.

Hvor mye mindre enn inflasjonen tror dere kan greie å vokse kostnadene de neste to-tre årene?

Før Trond svarer på kostnader litt sånn strategisk om modellen mulig å utvide. Det klart at vi driver jo i Midt-Norge.

Det finnes jo ikke på kartet. Sånn at det kan strekkes og hvordan vi går da.

Og pleier jo å si at vi har jo det mest fleksible navnet i Norge: SMN, altså det kan stå for Sør, Midt og Nord. Så det mangler ikke på muligheten der.

Så vi har jo den muligheten som ligger der, og modellen der. Så kan du si hva det betyr for investeringsbilde og kostnader, Trond.

Ja, det vi har sagt det at kostnadene særlig i banken skal være helt flatt i 2026. Så vi litt mer usikker når det kommer til selve konsernet, fordi vi har døtre som skal vokse, og der bemanning en viktig kostnad.

Langsiktig så har vi ikke gått ut med noe utsikter til kostnadsvekst her, men vi ser jo konturene av den satsingen vi har på teknologi at det skal føre til bemanningsreduksjoner.

Og som sagt vi enkle folk, så konkurransekraft måler vi på én ting, og det avkastning. For å få avkastning så må vi være god på kostnader.

Sånn det. Og der Trond har et grep på.