Tusen takk skal du ha. Denne gangen her har vi bilde av Røros på forsiden, en av Midt-Norges fine byer, og så et symbol på tradisjon, fordi at tradisjon har vi mye av i SpareBank 1 SMN.

I tillegg så satser vi tungt på moderne teknologi, og vi holder jo tross alt hus her i teknologihovedstaden. Tallene, de bunnsolide.

Vi leverer i fjerde kvartal isolert en avkastning på 13,7%, for hele året vi på 14,8%. Det betyr at vi sannsynligvis nok en gang på sparebankpallen, akkurat der vi liker å være.

Vi har en bredde i lønnsomheten, vi har mange ben å stå på. Vi bunnsolid, det gjør oss i stand til å takle det som måtte komme, i stand til å investere, og også dele ut et solid utbytte.

13, 13 kroner og 50 øre foreslått per egenkapitalbevis. Det å levere et godt kvartal, det alltid stas.

Det å levere et godt år, det enda bedre, og det å gjøre det her over en lang tidsserie det aller beste. Her ser vi avkastningen over tid.

Vi ser selv i det som var et knalltøft år med offshorekrise, så var vi over 10%, ellers så har vi et høyt nivå og med en fin trend. Sånn skaper vi verdier.

Verdien nå av SpareBank 1 SMN fører oss inn på listen over de 20 største selskapene på Oslo Børs, da snakker jeg implisitt børsverdi, og vi også uten tvil et utbyttebevis, pent plassert da med 13,50 foreslått for i fjor. Litt av vårt særpreg, det jo bredden.

Alt vi sysler med, det skal være lønnsomt, og det det. Så kommer synergiene på toppen, og der må jeg innrømme at vi kun har tatt ut en liten del.

Forvent en betydelig oppside på synergier, både i året her og videre for SpareBank 1 SMN. Og når markedsveksten går ned, så det etter vår mening enda viktigere med bredden.

Det å få mer verdi ut av kunden, vi vet også kunden liker det, og det å få flere ben å stå på. Så har vi et fellesskap i SpareBank 1, og det har neppe noen gang vært særlig sterkere enn akkurat nå.

Her driver vi utvikling, her har vi kompetansemiljø, og her har vi gode produktselskaper, også de som involverer flere eiere. Og selve juvelen vår jo Fremtind, nå størst i Norge på skadeforsikring, leverer svært gode tall, og et samarbeid med DNB og Eika.

Vi tror på samarbeid. Det å håndtere usikkerhet, det har vi gjort over lang tid, faktisk i mer enn 200 år.

Og nå var på NHO-konferansen og så lederen for WTO, og der var rådet når du da ser turbulens: "Chill, but not freeze." Og så tenkte jeg på, hva heter det egentlig på norsk?

Jo, oversatt til norsk så blir det is i magen. Og is i magen nettopp det vi i SpareBank 1 SMN både har sagt og vist over tid.

For vi ser vårt oppdrag som ganske bredt. Det en treenighet der de tre delene henger veldig tett i hop.

Det ene å ha et slagkraftig finanshus, det å være nummer én, og nummer én i regionen og hvert eneste sted der vi. Vi kan midlertidig ha nummer to-posisjon, men ambisjonen alltid nummer én.

Sammen skal vi da levere avkastning som opp på et topp nordisk nivå. Gjennom det så bygger vi varige verdier i regionen, som igjen med å styrke posisjonen vår.

Den fine treenigheten i SpareBank 1 SMN. Samfunnsbidraget, det stort.

Samfunnsutbyttet, det nærmer seg da 1 milliard for 2025. Det går delvis rett ut til små, store formål i Midt-Norge og dels via stiftelsen for fremtidig utdeling.

Og det de to måtene vi betaler tilbake samfunnets andel på. Kundeutbytte, vet dere godt det i spill, det under vurdering.

For vår del, skulle det da ikke bli mulig videre, ja så ser vi konkurrenter som må ta det tilbake. Skulle det bli mulig, ja så har også vi muligheten til å vurdere det, og det vil vi.

Strategien videre, det egentlig stø kurs. Så det et par ting vi vrir en del på.

Teknologi tar vi enda tyngre inn. Vi ønsker å bruke teknologien i kundeløsninger, i prosesser og som assistenter internt, og der vi langt fremme.

Så ønsker vi også å gjøre strukturelle grep, det har vi tradisjon for. Her sammenstilt tre siste år, og her ser vi hele bredden.

Vi har en sparebankfusjon, det kan det bli flere av. Tempo vet vi ikke, det handler også litt om myndighetene.

Nå har jo forskjellen mellom standardbank og IRB-bank blitt tatt ned, i hvert fall midlertidig, så får vi se hva som skjer videre. Vi gjør også andre grep.

SpareBank 1 Markets, flott historie, var datter i SMN. Vi fikk med oss Nord-Norge, fikk med oss våre venner i Stavanger, nå tatt ut i Norden med Swedbank.

Et fint, lite eventyr. Lokalt, regnskapshusene gjør vi mye, kjøper opp, får inn i systemet og blitt en av de store aktørene i Norge innenfor regnskap.

Eller næringsmegling, oppkjøpet av Norion, passer inn i porteføljen, vi tar det videre. Den type grep skal dere forvente også mer av.

Så oppsummert, vi mener vi har en sterk posisjon. Vi rustet for konkurranse, og det vi jo vant til.

Det finnes neppe et sted i verden med flere sparebanker enn i Midt-Norge, og når det gjelder Trondheim så kryr det av banker. Og så sparebankene kommer inn til byen, flere blir det over tid.

En del banker legger også ned, nå ser jeg det kommer en ny sparebank. Det tar vi som god inspirasjon, og så har vi også en satellitt.

Vi mer enn 800 SMN-ere her i Trondheim. Vi har gode løsninger, vi har kortreiste beslutninger og en sterk merkevare.

Og så som ekte trondhjæmmer med hjertet her, så det min antagelse at Rosenborg og trønderrock slår Brann og buekorps. Et lite hint på den.

Men da skal dere få mer tall, og da har jeg min kollega, CFO Trond Søraas, som vil ta oss gjennom. Forrige gang kom han inn med joggesko, det sier noe om tempo.

I dag har han fått på seg voksensko, men fortsatt høyt tempo. Vær så god, Trond.

Takk skal du ha, Jan-Frode. Som du allerede har nevnt så ble det jo en god avslutning på året for SpareBank 1 SMN.

Vi fikk et fjerdekvartal som hadde et overskudd på 1 milliard og 61 millioner kroner og en avkastning på kapitalen på 13,7%. Vi har følgelig lagt bak oss fire gode kvartal i 2025, og med det også et år som samlet sett ble veldig sterkt.

Overskuddet for året ble 4 milliarder 367 millioner kroner, og det ga en egenkapitalavkastning på sterke 14,8%. Og justerer vi for den der en halv milliard i gevinst fra Fremtind-Eika-transaksjonen i 2024, så ble året 2025 helt på høyde og vel så det med et rekordsterkt 2024.

Og vi har lagt bak oss nok et år hvor god underliggende drift, synergier i konsernet, sammen med gode bidrag fra eierinteresser i tilknyttede selskaper, skaper sterke resultater for våre eiere. Og det mange gode prestasjoner og leveranser fra dyktige ansatte som bidrar til å skape sånne resultater.

Vi har lagt bak oss et år preget av sterk konkurranse innen begge forretningsområdene i banken, og det hele tiden en avveining mellom vekst og det å ta gode nok marginer. Både personmarked og bedriftsmarked går ut av 2025 med god vekst i det siste kvartalet, og vi fornøyd med at vi vokser balansert med henholdsvis 3,8% utlånsvekst og 3,7% innskuddsvekst siste år.

Så har vi selvfølgelig kapasitet til høyere vekst, men den tar vi bare hvis den lønnsom. Våre datterselskap bidrar godt til resultatet i konsernet og blant de mest lønnsomme i bransjen.

Sånn også i 2025, hvor regnskapshuset vårt, Regnskapshuset SMN, som en viktig brikke i synergiarbeidet med vårt bedriftsmarked, har økt sitt overskudd før skatt med over 50%. De har økt omsetning per ansatt og leverer en resultatgrad på over 12%.

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge med en markedsandel på 38% i Midt-Norge og over 40% i Trondheim, samvirker godt med vårt personmarkedsområde og fikk en resultatgrad på 13,4% i 2025. Og sist men ikke minst, vårt finansieringsselskap SpareBank 1 Finans Midt-Norge, som nettopp har feiret sitt 40-årsjubileum, leverer jevnt gode resultater og hadde en ROE på 13,9% i 2025.

Konsernet har en veldiversifisert og solid utlånsbok, og den domineres av boliglån. 68% av porteføljen mot privatmarkedet, hvor det meste mot boliglån.

Så tapene noe opp i fjerde kvartal, særlig som følge av et større enkeltengasjement innenfor bedriftsmarkedet vårt, men samlet tap for 2025 ned fra 2024 og endte på 140 millioner kroner, som tilsvarer lave 6 basispunkter. Og konsernet går også ut av 2025 med en fortsatt sterk soliditetssituasjon, med en ren kjernekapitaldekning på 16,8%, som godt over både regulatoriske krav og vårt nye kapitalmål på 15,9%.

Så det sånn at til tross for en sterk økning i beregningsgrunnlaget og med det økt kapitalbruk som følge av en noe overraskende økning i risikovektgulvet for boliglån i 2025, så finner vårt styre rom for å foreslå en økt utdelingsgrad. Og vi veldig fornøyd med at vi klarer å øke utbyttet per egenkapitalbevis fra 12 kroner i fjor til 13 og en halv krone i 2025.

Overskuddet fordeles mellom samfunnskapitalen og egenkapitalbeviseierne etter eierbrøken, og vi benytter samme utdelingsgrad slik at eierbrøken opprettholdes. Og så var konsernsjefen kanskje uvanlig beskjeden i sin omtale av samfunnsutbyttet, for legger en sammen samfunnsutbyttet med det utbyttet som våre to stiftelser mottar, så vil over 1,2 milliarder gå til samfunnsnyttige formål i 2025.

Konsernet legger følgelig bak seg et år hvor en måloppfyllende på de fleste finansielle mål og hvor vi spesielt godt fornøyd med å levere så godt over både på avkastningsmål og utdelingsgrad som vi gjør. Etter en litt rolig start på året, så har personmarked hatt jevn, god vekst gjennom 2025, og avslutter året med en kvartalsvis utlånsvekst på 1,2%, som vel helt i tråd med markedsveksten på 4,8%.

For personmarked så vi veldig godt fornøyd med at innskuddsveksten fortsetter å holde seg høy. Over 8% landet vi på i 2025, og det har bidratt til økt innskuddsdekning innen personmarked isolert sett.

Så ser vi at septemberkuttet til Norges Bank fikk full effekt fra og med desember, og det har ført til lavere utlånsmarginer og noe høyere innskuddsmarginer, men vi ser at vektet margin ned 11 basispunkter i kvartalet. Vårt bedriftsmarkedsområde fikk en litt treg start på 2025 som følge av noen større innfrielser, men det ble en god avslutning med en vekst i siste kvartal på hele 2,4%.

Vi ser at det god underliggende vekst på innskudd ute i markedsområdene, men vi har latt noen større høyprisede innskudd gå, og det gjør at innskuddsveksten kommer inn på 1,8% for året totalt. Ganske stor nedgang i utlånsmargin i fjerde kvartal skyldes vel at vi lå noe høyt i tredje kvartal som følge av rentekutt i juni, og en liten økning i tapsmerkede lån bidrar også negativt, som gjør at vi nå tilbake på de nivåene vi så i andre kvartal, og samlet totalmarginen ned 4 basispunkter for næringsliv totalt sett.

Går vi over og ser litt nærmere på resultatregnskapet og konsentrerer oss om hovedlinjene for fjerde kvartal, så ser vi at rentenettoen opp 0,9% fra siste kvartal. Det vi godt fornøyd med.

Tar vi hensyn til noe lavere provisjoner fra OMF-selskapene, så reell rentenetto opp 0,2%, så si flatt fra kvartal til kvartal. Det en utvikling som vi ganske godt fornøyd med.

Det et sammensatt bilde som forklarer utviklingen, men god utlånsvekst i kvartalet, en lavere likviditetsreserve og noe høyere utlånsgebyrer over rentenettoen bidrar positivt, men som jeg allerede har nevnt, så det lavere totalmargin innenfor begge forretningsområder, og det trekker i motsatt retning. Fjerde kvartal ble også et godt kvartal med tanke på provisjoner.

Det sesongmessige variasjoner som gir noe lavere provisjoner fra eiendomsmegling, men for øvrig så vi på høyde med kvartalet før, med 508 millioner kroner når vi holder provisjoner fra OMF-foretakene utenom. Vi godt fornøyd med utviklingen i kostnadsbildet.

Driftskostnadene i fjerde kvartal endte på 870 millioner kroner, og det godt ned fra tilsvarende kvartal i fjor. Så, som nevnt, så var tapene noe opp i kvartalet, endte på 61 millioner kroner, tilsvarende 9 basispunkter i kvartalet isolert sett.

Og med nok et godt kvartal, som nevnt, fra eierinteresser, igjen særlig fra SpareBank 1 Gruppen, så bidrar eierlinjen godt også dette kvartalet her, med 278 millioner kroner. Og det gir samlet sett et resultat på 1 milliard og 61 millioner kroner i kvartalet, og som sagt en avkastning på kapitalen på 13,7%.

SpareBank 1 har, SpareBank 1 SMN har en robust og veldiversifisert inntektsplattform, og som følge av det så vi blant de bankene som har den største andelen av inntektene som kommer fra noe annet enn selve rentenettoen. Og ser vi på provisjonene, og igjen holdt provisjoner fra OMF-foretak utenom, så provisjonene opp nesten 6% år til år fra 2024 til 2025, og det vi veldig godt fornøyd med.

Og det selvfølgelig med gode bidrag fra eiendomsmegling og regnskapstjenester, som samlet bidrar med en økning i provisjonsinntektene på over 100 millioner fra 2024, men hvor vi i 2025 også har sett veldig gode bidrag i provisjoner fra forsikringssalg. Litt innom kostnader.

Vi har jo gjennom året guidet på at kostnadsveksten i banken for 2025 skulle komme ned fra året før og ligge rundt prisveksten. Justerer vi for kostnader til den her Tier 2-emisjonssaken, så ligger veksten i morbank på 3,3%, og vi dermed på linje med både det vi har planlagt og med det vi har signalisert gjennom året.

Så kostnadsøkningen fra tredje til fjerde kvartal i all hovedsak drevet av formueskatt på 36 millioner kroner. Vi fornøyd med kostnadsutviklingen siste år, men vi ser behov for å stramme ytterligere inn, og vi planlegger nå med flat kostnadsutvikling i banken.

Så det flere tiltak som skal bidra til det, men vårt hovedvirkemiddel vil være at vi legger opp til å erstatte kun halvparten av dem som slutter i løpet av året. Fullt implementert med en normal turnover-rate, så vil det fra og med 2027 utgjøre om lag 45 årsverk, tilsvarende 55 millioner kroner i årlig effekt.

I tillegg til det her så forventer vi nok at effektiviseringstiltak i konsernet for øvrig vil bidra til ytterligere reduksjon i antall ansatte. Som nevnt, nok et kvartal med gode bidrag fra eierinteresser, kom inn på samme nivå som forrige kvartal, 278 millioner kroner.

Igjen, særlig gode bidrag fra SpareBank 1 Gruppen, hvor Fremtind har nok et godt kvartal, men hvor vi også ser gode bidrag fra SpareBank 1 Forsikring og Kredinor. Og så vi også godt fornøyd med at nye SB1 Markets ser ut til å ha fått en god start.

Tap på 61 millioner kroner i kvartalet fordeler seg med 112 millioner kroner i trinn 3-tap, i all hovedsak knyttet til et større næringslivsengasjement, og siden det går fra trinn 2 til trinn 3, så det en reduksjon i trinn 1- og trinn 2-tap på 52 millioner, ender opp med 61 millioner totalt i tap. Det tilsvarer 9 basispunkter i kvartalet.

Helt avslutningsvis litt om soliditet, hvor styret siden sist rapportering med bakgrunn i både at vi har mottatt en ny SREP-vurdering fra tilsynet, hvor vi har fått lavere pilar 2-krav og en lavere kapitalkravsmargin, og bortfall av det her midlertidige pilar 2-påslaget som vi har hatt på 0,7 prosentpoeng som følge av at vi har ventet på godkjennelse av nye IRB-modeller for næringsliv. De nå godkjent og tatt i bruk, og dermed så faller det midlertidige påslaget bort.

Så med bakgrunn i det så har styret da siden sist besluttet et nytt mål for ren kjernekapital på minimum 15,9%. De her nye modellene innenfor næringsliv gir en økning i risikovektene, og det øker med det beregningsgrunnlaget, men den samlede effekten av bortfall av det midlertidige pilar 2-kravet på 0,7 prosentpoeng og det økte beregningsgrunnlaget om lag nøytralt.

Så konsernet fortsatt veldig godt kapitalisert med en ren kjernekapitaldekning på 16,8%, som godt over regulatoriske krav og vår egne, nye målsetting, og sammen med en uvektet kjernekapitalandel på 7% og fortsatt god inntjening, så gjør det konsernet svært solid. Takk.

Ja, du skal forvente mye, fordi at alt vi driver med lønnsomt i seg selv, sånn det på megler, sånn det på regnskap og så videre. Og så ser vi jo at det en fin måte å hente kunder til banken på.

Også andre veien, men verdien aller størst når vi får det inn til banken, og det jo den typen her eksempler som når du har en boligkjøper eller -selger til megleren, så jo det et engangshonorar. Når det her i tillegg blir en lånekunde, ja så får du inntjening det året og kanskje i 25 år i etterkant.

Og det her har vi bare så vidt begynt med. De prosessene her, de skal bli sømløse, både analogt når det folk med, og digitalt.

Og det her har vi kjempetro på, så forvent enda mer på synergier.

Jeg har ikke kvantifisert det. Det mulig vi skal gjøre på et tidspunkt og, men nå ser vi bare det potensialet og vi ser det ticker, så trenden jo kjempebra, men det kommer mer.

Ja, det jo riktig som det stilles i det spørsmålet, det at vi har fått IRB-modell på BM, og som forventet så øker beregningsgrunnlaget og gir en svakere kapitaldekning, og som motsvares det nesten helt eksakt med de 0,7 som vi har hatt i et midlertidig påslag. Og for øvrig så det bare vanlige bevegelsene på vekst og justering på at vi gir litt mer utbytte enn det vi har regnet med i gjennom året.

Ja, for det første, avkastningen, den jo ned på året i forhold til før, men da hadde vi jo en svær engangsgevinst på Fremtind. Korrigert for det så det jo faktisk et bedre år i 2025.

Men det klart i et marked hvor veksten går ned, konkurransen tøff, ja det har vært et marginskvis, jeg syns vi ganske flinke til å holde fornuftige marginer, Trond, men det et skvis, så jo det å ha bredde superviktig. Vi har jo et mål på antall produkter til personkunder på 9 stykk, og det klart at da får vi en helt annen inntjening på det.

Så jeg mener at det der en stor styrke. Ja, bank viktig, vi har fokus på det, men den bredden her, det gjør oss mer robust, flere ben å stå på, og så det jo det fine da at vi ser at jo flere kunder eller produkter kunden kjøper, jo mer fornøyd også kunden.

Så det her hånd i hanske, det vår modell å drive forretning på.

Konkurransen, den tøff den, og som jeg sa vel her i stad da, at det vel knapt noe sted i verden hvor det flere sparebanker samlet enn det her i Midt-Norge. I tillegg så kjemper både det nasjonale og det internasjonale, så den tøff, men vi hevder oss godt da.

Og det jo den her modellen igjen med bredden vi har, det å være til stede, det å være knallgode på teknologi, og så tror jeg også det fins en viss sånn lokalpatriotisme i de stedene vi her i Midt-Norge.

Ja, sa vel det at de har jo allerede kommet inn i Molde, Kristiansund. Vi ser jo det at det blir ganske små enheter opp mot våre svære, tunge finanshus, og her i Trondheim da hvor vi samlet over 800, så har vi noen ordentlige fortrinn med bredden, med tyngden, og også en viss lokalpatriotisme som kommentert da med et lite sånn blikk til Bergen.

Ja, det bare min antagelse, men jeg tror kanskje at det en viss sånn trøndersk-trondheimsk patriotisme her i byen.

Uten tvil. Jeg har gått på Lerkendal siden 1975.

Ja, det som har skjedd siden siste rapportering der at det ble oppstått en konkurs, og vi har følgelig flyttet det fra trinn 2 til trinn 3, gjort konservative antagelser og hensyntatt den utviklingen som har vært siden sist, og sånn sett økt avsetningen på det engasjementet.

Nei, først og fremst så vi veldig godt fornøyd med at vi kom inn i henhold til det vi har guidet på gjennom året, at kostnadsveksten i banken skulle være rundt prisveksten. Og så har vi sagt at når det gjelder 2026, så skal kostnadsveksten igjen da i banken være flat.

Ja, vi ønsker å ta markedsandeler gitt at det lønnsomt. Nå har vi en ganske sånn moderat vekst på næringsliv i fjor, men den tiltar sterkt utover året og sånn på slutten, og det tror vi kommer til å tikke inn.

Men for oss her så det differensiert, det bredt innen veksten, det på ulike bransjer, og så tar vi inn kunden når den lønnsom, men jeg har stor tro på at vi skal klare å finne det.

Det har jo vært en krevende sak i bransjen, og jeg har jo selvfølgelig også tungt involvert med det verv jeg har på det, og vi enige om alt fra sparebankutvalget unntatt kundeutbytte. Og det jo tre måter å dele ut i dag utbytte på av samfunnet, det jo da enten direkte til alle gode formål, det via stiftelser, eller da kundeutbytte.

Og der har vi ulikt syn. Vi har valgt å ikke bruke det.

Dels fordi vi mener at det i strid med det som opprinnelsen, og så får vi bare se det som forbigående. Skulle da mot formodning, jeg sier egentlig det, bli videreført, så vil også vi vurdere å ta det i bruk.

Så vi egentlig fint plassert, vi har alle opsjoner her i SMN.

Nei, vi guider ikke på tap, men hvis du ser fjerde kvartal i 2025 så var det en større individuell avsetning på Gaia, men for øvrig så ser det veldig, veldig greit ut.

Fortsatt lave tap beskjeden, ja.