Velkommen til utvidet kvartalspresentasjon for 1. kvartal 2026 her ifra SpareBank 1 SMN.

Som vanlig så sender vi det her fra vårt studio i Søndregate i Trondheim ved vårt hovedkontor. Det dere som sjefen under den her sendinga, så de må bare stille spørsmål underveis som da konsernsjefen og finansdirektøren skal svare på helt til slutt.

Spørsmål som dere må ha må de bare sende inn på [email protected], eller dere kan skrive det inn i chatten underveis i sendinga til ligg under den skjermen som dere har opp. I og med at det her en utvidet kvartalspresentasjon så det ikke bare de tradisjonelle presentasjonene fra konsernsjefen og finansdirektøren som står på agendaen.

Vi skal også ta et dypdykk i to utvalgte strategiområder. Det ene det Finanshus, der kjem vår konserndirektør Monica Hafthorn Iversen for personmarked inn i studio.

Det gjør også vår administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, Arne Nypan. Og så vil også Astrid Undheim, som vår teknologidirektør, komme inn og si litt mer om den satsingen vi gjør på det digitale og ikke minst på bruk av kunstig intelligens.

Men først ut altså som alltid vår konsernsjef Jan-Frode Janson. Jan-Frode, ordet ditt.

Takk skal du ha, Rolf Jarle. Det å legge frem kvartalsresultat det det litt høytid over.

Og jeg har faktisk et lite personlig jubileum. Det gang nummer 100 jeg legger frem bankkvartal, fordelt på tre banker.

Og jeg har alltid vært opptatt av forsidebildet. Og den gangen her så det bilde fra flotte Nordmøre.

Det litt symbolikk i det. Og så det et vårbilde.

Og våren her i Midt-Norge den stort sett fin. Og så får vi noen sånne glimt av overraskelser, være seg en frostnatt eller kanskje litt snø også.

Og det bildet det stemmer godt for tallene og, fordi vi har et bunnsolid kvartal. Jeg særlig fornøyd med at vi tar en lønnsom vekst.

Vi har den her vanlige SMN-bredden. Vi bunnsolid og vi befester rollen som finanshus nummer én i Midt-Norge.

Og så har det vært ei og anna sånn frostnatt, et par kredittengasjement som har gått feil vei, et par finansielle investeringer som har gjort det samme. Og det her gjør jo, kombinert med en litt sånn sur rentemotvind, at vi da leverer en avkastning på 11,3%, litt uvanlig bak målet på 13.

Trøsten at vi tror det her forbigående. Vi havner nok den gangen her nær sparebankpallen.

Vi skal tilbake på pallen og allerede i andre kvartal. Fordi det å levere gode kvartal det en del av vår tradisjon.

Gode enkeltkvartal fint. Det å levere de lange tidsseriene, det det som skaper verdier for våre eiere.

Derfor kjenner vi sterkt på forpliktelsen i det å hele tiden prestere. Og prestere det gjør vi i personmarkedet.

Veksten har tatt seg litt opp, det synes jeg fint. Vi styrer marginene greit i et krevende marked.

Vi har SMN-bredden. Målet ni produkter per personkunde, og det vi tett på.

Og synergiene bank og megler fungerer. Og megleren isolert jo et ordentlig flott foretak.

Har en høy markedsandel, også i Trondheim. Og det litt uvanlig i en storby det, at faktisk vi har opp mot 40%.

En ordentlig dyktig megler med gode synergier mot banken. Næringsliv, så ser vi at vi på 12-månedersveksten for banken rundt 4%.

Det ganske fornuftig. Vi tror vi skal litt opp, gitt at vi har lønnsomhet i det.

Og så har vi synergiene inn mot Regnskapshuset som viktig for oss. Og dem skal vi høre mer om senere i dag, når Arne Nypan, leder Regnskapshuset, skal fortelle om det.

Næringsmegling også en del av bildet. Vi har fått Norion inn på laget, suveren nummer én i Midt-Norge.

Nå gjør vi også et grep i Oslo med SPG. Blitt del av laget, gjør at vi da får en nasjonal posisjon og også en styrket satsing i Oslo.

Oslo for oss det ikke primærmarked, for det Midt-Norge, men vi går etter lønnsomme nisjer, og næringseiendom, cherrypicking der, en del av vår strategi. Det det handler om jo da å bygge et økosystem hvor vi vever sammen et komplett system av finansielle tjenester for personkunder, for næringsliv, fysisk og digitalt.

Og hvordan vi gjør det skal de få høre mer om når vi får en trio av mine ledere her på skjermen om litt, med både Monica, Arne og Astrid. Og nettopp Finanshuset, det å være ett SMN, jo kjernestrategien vår.

Og det det dem skal forklare om, hvordan vi bygger faktisk det aller beste finanshuset fysisk og digitalt. Og apropos det digitale, der har vi jo et særlig fortrinn der vi holder til med et hovedkontor i Trondheim tett på NTNU.

Nå gjør vi en satsing sammen, krafttak for innovasjon, 100 millioner inn fra vår side, kompetanse inn fra dem for å utvikle regionen og også få synergier inn mot den regionbanken som vi. Det her del av vårt samfunnsutbytte.

Og der det jo en debatt nå, skal det være måten vi gjør det på, som vi har historikk for, som vi gjør, eller skal det fortsatt tillates kundeutbytte? Vi på samfunnssiden, ganske tydelig.

Samtidig så har vi opsjon, skulle det bli annerledes, så kan vi også ta imot virkemidler som ligger i et eventuelt kundeutbytte. La det være nok fra meg i omgangen her.

La oss gå dypere inn på tallene. Og hvem da bedre til det enn min gode nære kollega, CFO Trond Søraas, som snart kommer joggende inn.

Vær så god, Trond.

Takk skal du ha, Jan-Frode. Som du var innpå så leverer vi et solid resultat i 1.

kvartal. Avkastningen var riktignok under ambisjon, men samtidig bildet nyansert.

Og jeg mener at du beskrev det godt når du snakket om et såkalt stang ut-kvartal der det flere forhold som traff oss samtidig. Selve resultatet endte på 849 millioner kroner med en egenkapitalavkastning på 11,3%.

Det reflekterer en lavere rentenetto, økte tap i kvartalet og noe svakere bidrag fra eierinteresser. Samtidig så vi godt fornøyd med den underliggende utviklingen.

Vi leverer god vekst i både utlån og innskudd og står med en ren kjernekapitaldekning på 17,1%, som gir oss betydelig handlingsrom fremover. Datterselskapene våre bidrar som vanlig sesongmessig godt, selv om resultatene isolert sett noe lavere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Så samlet sett et solid resultat, dog under ambisjon på avkastning, men vi mener at vi godt posisjonert for en forbedring i de kommende kvartalene. Vårt langsiktige mål om 13% egenkapitalavkastning det ligger fast, og ambisjonen om å være blant de beste hvert eneste kvartal står selvfølgelig ved lag.

Så nådde vi ikke helt opp verken på avkastning eller på pallplassering det kvartalet her, men vi har en forventning om å være raskt tilbake på mål. Og for øvrig så leverer vi godt innenfor de andre finansielle målene og har god kontroll både på soliditet og kostnadsutvikling.

Ser vi litt nærmere på aktiviteten innenfor privatmarked så leverer vi en kvartalsvis utlånsvekst på 1,1% og en 12-månedersvekst på 5,1%, noe som betyr at vi tar markedsandeler. Det vi tilfreds med i et kvartal som preget av høy konkurranseintensitet.

Vi ser fortsatt at særlig storbankene har både stor kapasitet og vilje til å ta vekst. Innskuddsveksten også solid på 2,3%, og den bidrar positivt både til balanse og likviditet.

Så ser vi et marginbilde som påvirkes av renteutviklingen gjennom kvartalet og med full effekt av rentenedsettelsen i 4. kvartal.

Det her gir midlertidig press, men vi vet jo historisk sett så har et høyere rentenivå, som vi forventer fremover, en positiv effekt både for personmarked og konsernet. Går vi videre til næringsliv så ser vi en utlånsvekst på 0,7% i kvartalet og 3,9% de siste 12 månedene.

Også her leverer vi god innskuddsvekst på 2,3% i et marked preget av tøff konkurranse. Den her tøffe konkurransen preger også marginbildet selvfølgelig, men i tillegg så ser vi noe lavere gebyrer og noen fiksingeffekter som gjør at vi har en utvikling i marginbildet som i tråd med markedsforholdene.

Ser vi nærmere på resultatregnskapet og enkeltlinjer der, så det særlig tre forhold som forklarer kvartalet. Vi har en rentenetto som ned fra forrige kvartal, rundt 9,5%.

Det her drevet av dageffekt, reprising fra 4. kvartal, vridning mot dyrere innskudd og noe lavere gebyrinntekter under rentenetto.

Så det økte tap, både individuelt og modellmessig. Og vi ser et noe lavere bidrag fra eierinteresser i kvartalet.

I tillegg så ser vi også en nedskriving på en av aksjepostene våre i SMN Invest. Samlet sett så resultatet i SMN Invest negativt med 32 millioner som følge av den her nedskrivingen.

Så igjen, kvartalet ender med et resultat på 849 millioner kroner og en avkastning på 11,3%. Når det gjelder provisjonsinntektene så de opp nær 4%.

Og hvis vi ser bort fra OMF-selskapene og provisjoner derfra så veksten over 8,5%. Det vi veldig godt fornøyd med, og det her understreker styrken i den diversifiserte inntektsplattformen vår.

Så det en særlig god økning innenfor forsikring hvor det har vært reprising som har ført til høyere lønnsomhet. Kostnadsbildet: Totale kostnader på 916 millioner kroner i kvartalet, og økningen fra forrige kvartal skyldes i all hovedsak aktivitetsnivået i datterselskapene våre.

Ser vi på banken isolert sett så kostnadene redusert med 14 millioner kroner fra forrige kvartal. Sammenlignet med 1.

kvartal i fjor så bankens kostnader opp 3,7%, og 2,9% hvis vi justerer for operasjonelle tap, altså lavere enn kjerneinflasjonen. Og den klare ambisjonen vår om flat kostnadsutvikling i banken i '26, den ligger fast.

Og reansettelsesprinsippet på 50% har ikke så veldig stor innvirkning det kvartalet her, men har likevel fått en god start, og vi forventer virkninger av det utover året. Som nevnt så har vi et kvartal der bidraget fra eierinteresser noe lavere enn forrige kvartal, helt konkret 66 millioner kroner.

Vi ser at nedgangen bred, men kronemessig selvfølgelig størst i SpareBank 1 Gruppen. Fremtind har et rekordresultat til å være 1.

kvartal, men allikevel så det noe ned fra et veldig sterkt 4. kvartal.

Og vi ser også at et dårligere resultat i SpareBank 1 Forsikring med og preger resultatet til gruppen. Kredinor har en utvikling som trekker i andre retning.

Så tap: Tapene i kvartalet opp til 15 basispunkter, og her preges bildet av to nedskrivinger på to enkeltengasjement, et i banken og et i finansieringsselskapet vårt. I tillegg så ser vi økte modellnedskrivinger som følge av oppdaterte makroforutsetninger, særlig knyttet til rentebane.

Utlånsboka vår framstår fortsatt samlet sett veldig robust, og vi ser ingen tegn til bred forverring i porteføljen. Så har vi fortsatt en veldig solid kapitalsituasjon.

Den øker fra forrige kvartal hvor vi har nå en ren kjernekapitaldekning på 17,1%. Og merk, her tar vi bare med 31% av årets resultat.

Og med det så har vi god avstand både til regulatoriske krav og egne mål. Det her gir oss betydelig fleksibilitet, handlingsrom både til å håndtere usikkerhet og til å gripe riktige vekstmuligheter framover.

Så oppsummert: et solid 1. kvartal hvor vi på rett kurs operativt, men hvor frostnetter, som Jan-Frode var litt innpå, gjør at vi havner under ambisjon på resultat det her kvartalet.

Vi har god vekst, vi har solid kapitalisering, vi har kontroll på kostnader og en robust utlånsportefølje. Og vi mener at det her gir oss et godt utgangspunkt både for vekst og for å komme raskt tilbake til de finansielle målene våre fremover.

Takk.

Tusen takk til Trond og Jan-Frode for ordentlig gjennomgang av interessante tall for 1. kvartal.

Nå var det som vi sa i starten av sendinga at vi skal ta et dypdykk inn i to utvalgte strategiområder. Og først ut min kollega i konsernledelsen Monica Hafthorn Iversen, som leder for personmarked.

Monica, vær så god.

Takk for det, Rolf Jarle. I privatmarked så vi 400 fremoverlente og engasjerte ansatte som hver dag jobber for å gi kundene god hjelp og kompetent rådgivning innenfor privatøkonomi.

Og sammen med kollegaer i bank, eiendomsmegling og regnskapshus, så oppgaven vår klar: Det å skape markedets beste finanshus i Midt-Norge. Og finanshus det handler om å løse hele kundens økonomi raskt, enkelt, trygt og personlig.

Og for det første, kundene ønsker å løse hverdagsøkonomien sin raskt, enkelt og uten friksjon. Og mobilbanken hovedkanalen for oversikt, service, kjøp og rådgivning, og hvor kundene får gode selvbetjeningsløsninger og god hjelp via våre digitale assistenter.

Og får ikke kunden løst behovet digitalt, så kobler vi sømløst på en rådgiver ved kundesenteret, sånn at kundene får hurtig og god hjelp. Og det her har gitt konkrete effekter.

Gjennom fjoråret og i 1. kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor, så antall telefoner til kundesenteret redusert med mer enn 10%.

Og den digitale assistenten tar nå nesten to av ti kundehenvendelser, og gjennom målrettet trening av chatboten så lykkes vi med å øke selvbetjeningsgraden. Og det her vinn-vinn.

Kundene får raskere svar og mindre friksjon, og vi bygger en effektiv og skalerbar modell som styrker lønnsomhet og konkurransekraft fremover. Og ansatte får brukt tiden sin og kompetansen der det skaper mest verdi for kundene.

Og salg i de digitale kanalene har blitt avgjørende. Andelen digitalt salg utgjorde i fjor hele 80% av alt salg innenfor privatmarked, inkludert verdipapirfond.

Og vi forventer at andelen digitalt salg kjem til å øke ytterligere når vi nå investerer i en ny finansieringsløsning som vi utvikler sammen med Tietoevry Banking. Og det her vil forbedre kundegrensesnittet betydelig, og vil gi nye selvbetjeningsmuligheter kombinert med verdifull rådgivning som vi selvfølgelig må bygge inn i løsningen.

Og det andre vi erfarer at kundene vil møte mennesker når beslutningene store og mer kompleks. Og da vil dem snakke med en rådgiver som ser helheten i økonomien, og som kan hjelpe dem med å tenke fremover i tid.

Og da finanshusene våre viktigste arena. Og som kunde hos oss så møter du rådgivere som eksperter på privatøkonomi der du bor og der du lever.

Og mennesker går ikke av moten, og våre rådgivere skal også fremover bruke livshendelsene til å gi nettopp god bredderådgivning. Og derfor så har vi nå også tatt kundemøtet tilbake.

I 1. kvartal i år har antall kundemøter økt med 76% i de fysiske finanshusene våre, sammenlignet med samme periode i fjor.

Og det her gir bedre opplevelser for kunden og mer butikk for banken. Og det spesielt ved boligkjøp og boligsalg kundene trenger en dyktig bank og eiendomsmegler.

Og hos oss får personkundene alt det her under samme tak i finanshusene, hvor eiendomsmeglerne lokal og områdespesialister. Og i 1.

kvartal i år hadde vi god synergieffekt i personmarked, hvor markedsandelen av samarbeidet var høyere enn det vi har i sum i markedet. Og vi skal fortsette å videreutvikle synergien mellom bank og eiendomsmegler.

Og for oss i SpareBank 1 SMN så handler synergien om å bevare eksisterende kunder som skal kjøpe eller selge bolig, men også det å tiltrekke oss nye kunder. Så SMN-måten å bygge finanshus på gir oss tydelige resultater.

I Midt-Norge så har vi en markedsandel målt i antall pant for bolig på rundt 30%, og innenfor eiendomsmegling på 37% i 1. kvartal.

Vi dermed den største banken for personkundene i regionen, og vi prioriterer nå ytterligere vekst, blant annet i Trondheim, i Ålesund og i Molde. Vi fornøyd med at det en balansert vekst mellom utlån og innskudd blant personkundene, og 12-månedersveksten for utlån endte på 5,1% i 1.

kvartal, mens innskuddene vokste med 7,3%. Og innskuddsdekningen har økt fra 42,3% i 1.

kvartal i fjor til 43,2% i samme periode i år. Veksten viser at vi fortsetter å være attraktiv i markedet, og kundene velger ikke bare bank på grunn av pris.

De velger relasjon, trygghet, solid kompetanse og god kundebehandling. Vi har en tydelig relasjonsstrategi, og vi skal skape lønnsom vekst gjennom å være norgesmestre i bredde.

Og et bevis på at vi lykkes når boliglånskunden har samlet mer enn åtte produkter hos oss. Vi har lyktes godt, men vi har også potensial til å få til enda mer, blant annet gjennom det vi gjør nå innenfor pensjonssparing, hvor vi øker fokuset.

Målet om lønnsom vekst står fast, og vi har høye ambisjoner. Vi i SpareBank 1 SMN har som mål å bygge markedets beste finanshus, og vi skal lykkes gjennom ett SMN.

Mitt navn Sven Marius Bjerkli, daglig leder og eier av Brødrene Bjerkli AS. Vi driver med entreprenørtjenester, alt som har med graving og transport å gjøre.

Har dere mange maskiner nå?

Vi har 25 gravemaskiner og 20 lastebiler. Vi har vært i en posisjon der at vi ser at vi må øke omsetningen for å kunne være en betydelig aktør i fremtiden.

Så vi har i den siste tiden økt ifra cirka 40 ansatte til 100 ansatte, og vi har doblet omsetningen vår. Det har vært en veldig viktig sparringspartner spesielt opp mot regnskap, og har samarbeidet veldig godt internt for å gi oss de beste mulige vilkårene og tjenestene vi kan ha, sånn at vi kan gjøre jobben vår med å på en måte fortsette veksten og å regne anbud og styre prosjekt og ivareta våre ansatte.

På Stjørdal så vi jo samlet nesten 50 stykker under samme tak, både da med bank, både på privat og næring og landbruk, og vi har regnskap, og vi har eiendomsmegler. Og det betyr jo at vi har et veldig stort fagmiljø.

Og fra rådgiverperspektivet så det jo også både motiverende at man har en så stor verktøykasse som vi har. Vi kan tilby alle tjenester og vi vet vi klarer å hjelpe kunden egentlig i enhver situasjon dem i.

Nei, vi jo veldig glad i at de pengene vi bruker kan ende opp lokalt, så vi veldig glad for at SpareBank 1 SMN benytter alle de engasjementene de har lokalt rundt omkring, for at noe kan komme igjen til lokalsamfunnet.

Fra Stjørdal og tilbake til studio her i Søndregate har vi med oss nå administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, Arne Nypan. Velkommen.

Og det vi så her fra Stjørdal, det var jo egentlig skoleeksempelet på samhandling på et finanshus., SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, fantastisk. Der hørte vi fra en kunde som var veldig veldig fornøyd med det å være kunde hos oss, og oppleve det at han kan da få dekket et bredere sett av produkter og tjenester på et sted, som et kjempesterkt verdiforslag som vi jobber mye med.

Og det gjelder jo hele bredden i Finanshuset med alle forretningsområder innenfor SpareBank 1 SMN. Du har jo ansvaret for Regnskapshuset og spesielt opptatt av synergien på bedriftsmarkedet., SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, ja.

Og Jan-Frode har jo hatt sin presentasjon her i sted. Vi skal bare ta opp en liten slide her nå, og skal vi se litt på utviklingen innenfor Regnskapshuset og på bedriftsmarkedet.

Altså en økning på over 50% var han Jan-Frode innom i synergikunder her som har både bank og regnskap. Det jo en formidabel vekst., SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Altså, vi har jobbet godt med det siden 2022.

Det har vært en helt bevisst satsing for oss. Og det på en måte den bakenforliggende årsaken til hvorfor SpareBank 1 SMN investerer i regnskap.

Det handler rett og slett om å utnytte den sterke relasjonen som mellom regnskapsrådgiveren og kunden, til å selge et bredere sett av produkter og tjenester fra hele konsernet. Og det en helt bevisst strategi som vi jobber mye med.

Og det har vært investert veldig tungt i å kjøpe opp regnskapskontorer, og prisen ganske stiv?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Det klart at vi har jobbet med å vokse på regnskap i 20 år, og bare i løpet av de siste ti årene så har vi gjort 40 oppkjøp. Vi har passert 850 millioner i omsetning, så vi har blitt en stor aktør, og det en helt bevisst satsing nettopp for å kunne utnytte de her relasjonene som så sterk til fordel for konsernet.

Og det klart at prisen på de beste regnskapsbyråene har steget, og det også et uttrykk for at man har utviklet seg og tatt i bruk teknologi, og sånn sett bedre forberedt på det som ligger foran oss med det som skal lages av nye tjenester. Men det sånn at hvis du ser egentlig isolert på bare regnskapshus og regnskapsbyråer som du kjøper og skulle levere kun tradisjonelle regnskapstjenester, så det litt vanskelig å regne hjem?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Det det.

Vi ser jo en klart trend nå på at noen av de aktørene rundt oss som har kommet langt, de har utviklet rådgiverkapasitet og de har også tatt i bruk teknologi og bidratt til å digitalisere og effektivisere næringslivet. De aktørene spesielt attraktiv, og det har også en høyere pris enn dem som ikke har kommet så langt.

Så nøkkelen her det synderegi egentlig i veldig stor grad. Altså må vi henge med på utviklingen selvfølgelig på teknologi og bygge mer inn i tjenestene, men for SpareBank 1 SMN-konsernet så ligger den store verdien i det vi klarer å hente ut av de kundene vi får med oss inn i resten av forretningen., SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, vi tror at det en kjempefordel for kunden å ha alt på et sted.

Det at vi kan se en større helhet hos kunden gjør at vi enda bedre i stand til å tilfredsstille de behovene som kundene har, både reaktivt når kunden kommer til oss, men ikke minst at vi kan være mer proaktiv og adressere problemstillinger hos kunden før kunden faktisk har sett det selv. Du leverer altså kunder til enveiskjøring til bedriftsmarkedet i banken?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, og motsatt.

Og motsatt. Og det var det jeg tenkte jeg skulle utfordre deg på.

Opplever du at du får også mye kunder på regnskapssiden fra bankdelen?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, definitivt. Vi opplever et mye tettere samarbeid nå i løpet av bare de siste årene enn hva vi har gjort tidligere, nettopp for at vi har kommet nærmere hverandre.

Vi har mye større forståelse for hverandres hverdag og ser da fordelen med at kundene i SpareBank 1 har alle produktene hos oss. Hva den store transformasjonen kort oppsummert som du vil si skjer innenfor regnskapsbransjen nå?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Det tilførsel av mye teknologi som bidrar til å digitalisere og automatisere arbeidsprosessene, som gjør at vi kan øke effektiviteten og egentlig produktiviteten på de lovpålagte tjenestene.

Det én trend. Og så det et betydelig større innslag av rådgivning.

Ikke bare håndterer vi tall og rapportering på vegne av kundene, men vi også aktiv med å foreslå gode forslag på løsninger på ting som de har behov for. Betyr det strengt tatt sett fra et investorståsted at du løfter deg opp i verdikjeden så du kan ta bedre betalt?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, definitivt.

Vi definerer oss selv som et konsulentselskap, og vi har en ambisjon om å være bedriftens nærmeste sparringspartner med det som vi kan tilby av bredde fra hele konsernet. Og da kan vi ta opp den her sliden som Jan-Frode var innom og de tallene han viste på nytt.

Og når du ser på den her overgangen som vi har hatt med å bygge inn rådgivning, så har jo det også hatt en betydelig vekst og utgjør i dag en betydelig større andel av omsetningen din., SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Ja, vi har jobbet målrettet med det faktisk helt siden 2020, og har en gjennomsnittlig årlig vekst på rådgivningsinntekter på over 20% hvert eneste år. Og det forteller alt om de stegene vi har tatt og at vi nå spiller en betydelig viktigere rolle hos mange kunder enn hva vi har gjort tidligere.

Men prisingen også, vi var innom det her i starten av samtalen, prisingen på regnskapsbyrå som du kjøper opp, store og små, den har jo økt fordi at det flere som melder seg på, også PE-fond?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): På utvalgte kandidater så har den økt, dem som har kommet lengst. Og klarer du fortsatt å regne hjem de her oppkjøpene, så blir det like hyppige oppkjøp fremover?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Det klart vi i en særstilling for at gjennom måten vi regner på så kan vi tilby et bredere sett av produkter og sånn sett skape en høyere lønnsomhet på den investeringen enn en annen alternativ aktør kan.

Så for oss det fortsatt lønnsomt og en riktig strategi. Hva det viktigste fokusområdet sett fra et investorståsted de neste årene i Regnskapshuset?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Det at vi evner å tilføre teknologi, evner å skalere, skape høyere effektivitet, samtidig som at vi klarer å ta ut høyverditimer gjennom god rådgivning.

Og det store teknologiskiftet som du var innom, digitalsatsing, klarer vi å henge med på lik linje med dem som har selvbetjente løsninger?, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN): Vi gjør det. Absolutt.

Vi jobber godt med endring i prismodell, går fra timer til abonnement, låser fast den verdien vi tilfører kundene gjennom abonnement. Det tror vi en viktig satsing, parallelt med at vi også jakter flere nye kunder og gjerne litt større kunder som jeg tror står seg enda litt bedre i konkurransen mot de smaleste teknologiske konseptene som gjerne går på de minste kundene.

Det var egentlig en veldig god overgang, for nå skal vi høre fra vår teknologidirektør Astrid Undheim, og høre hva hun har å si om bruk av kunstig intelligens.

Takk for det, Rolf Jarle. Vår økte ambisjon innen digitalisering har kunstig intelligens som den viktigste muliggjøreren og drevet av rask teknologisk utvikling og endrede kundeforventninger.

Vi har også tatt et tydelig strategisk valg: Vi skal bruke kunstig intelligens til å bli et mer lønnsomt finanskonsern, øke kvalitet i rådgivning og kundeopplevelser og samtidig jobbe mer effektivt. Vi gjør nå betydelige investeringer for å sikre tilstrekkelig utviklingskapasitet og felles utviklingskraft som ligger i SpareBank 1 Utvikling og SpareBank 1-alliansen.

Vi har investeringsvilje, vi har utviklingskraft og vi har skala som få andre regionale aktører kan matche. Med nye KI-verktøy og en moderne dataplattform har vi et teknologisk fundament som gjør oss i stand til å utvikle og ta i bruk nye løsninger raskere enn før.

Vi skal bruke kunstig intelligens for å både forenkle og forbedre de digitale kundereisene, det vil si styrke det digitale finanshuset. Vi skal bruke det til å styrke rådgiverrollen med KI-støttet rådgivning, og vi skal effektivisere driften på tvers av konsernet med et tydelig mål om å understøtte konsernstrategien og legge til rette for en mer lønnsom forretningsmodell.

Vi ser tydelig at kundene våre ønsker å gjøre mer selv, og at KI gjør det mulig å løse flere oppgaver digitalt. Vi kaller det vårt digitale finanshus og øker fokuset på bruk av kunstig intelligens for å håndtere servicehenvendelser, tilrettelegge for digital rådgivning og for å oppnå mer fornøyde kunder og en betydelig reduksjon i henvendelser til kundesenteret.

Bruk av kunstig intelligens i ny finansieringsprosess, som utvikles i samarbeid mellom SpareBank 1 og Tieto, en av de viktigste satsingene våre de neste 2 til 3 årene. I SMN rigger vi oss nå for at opp mot 50% av finansieringssakene i privatmarkedet skal være hel- eller delautomatisert allerede i løpet av 2026.

Det et bevisst grep for å løse kundebehov bedre og raskere, og handler om å bygge mer skalerbare prosesser som styrker effektiviteten over tid. Vi tror at kunstig intelligens vil være sentralt for å levere på kundene sine forventninger til digital selvbetjening.

Samtidig tror vi at kundene våre ønsker å snakke med oss når de skal ta store beslutninger. Vi har tatt et tydelig strategisk valg om å bruke kunstig intelligens til å understøtte rådgivningen vår og gjøre dette til et reelt konkurransefortrinn for oss som regional sparebank.

Vi bruker kunstig intelligens til å overta produksjonsoppgaver, sånn at rådgiverne kan bruke mer av kapasiteten sin på verdiskapende kundedialog. I tillegg løfter vi verdien av kundemøtene gjennom KI-støtte før, under og etter møtene.

Maja vår egenutviklede KI-assistent til kundemøter. Foreløpig kan Maja brukes til å oppsummere kundemøter, men videreutvikles også til å kunne brukes til forberedelser til møtet.

Vi ferdig med utrulling av Maja til rådgivere på privatmarked med nesten 100% addopsjon. Maja har gitt en tidsbesparelse på ti minutter per møte og bidrar til å øke den proaktive kapasiteten.

Maja skal utvikles videre for bruk på tvers av forretningsområdene og bli en del av rådgiveren sitt arbeidsverktøy, ikke som et tillegg, men som en naturlig del av arbeidshverdagen. Vi har satt ambisjoner for hvordan KI skal bidra til å flytte tidsbruk fra produksjon til kundeaktivitet og gi en effektivitetsforbedring.

Neste steg vil være å sette konkrete ambisjoner for økt kundeverdi fra KI-støttet rådgivning. Parallelt jobber vi bredt med effektivisering med tydelige prioriteringer.

Vi legger innsatsen der potensialet størst og der vi raskt kan realisere gevinster. Bruk av KI på kundesenteret til oppsummering av samtaler har gitt gode resultater med opp mot 10% reduksjon i tid per samtale, inkludert etterarbeid.

Og en viktig læring at både addopsjon og effekt kommer raskt når løsningene integrert i arbeidsprosessene. For effektivisering hovedfokuset fremover på finansieringsprosessen, både i privatmarked og bedriftsmarked.

Ambisjoner om opp mot 50% automatisering innen 2026 gir grunnlag for å redusere manuelle prosesser opp mot 50% på privatmarked og 30% på næringsliv innenfor strategiperioden. Det vi ser at når kunstig intelligens integreres i kjerneprosessene våre, så gir det både rask addopsjon og tydelig effekt.

Vi effektiviserer samtidig som vi forbedrer kundeopplevelsene, både digitalt, i kundesenteret og i rådgiverleddet i Finanshuset. For oss ikke kunstig intelligens et mål i seg selv, men vi ser tydelig at det gir dokumenterbar kundeverdi og økt effektivitet.

Derfor kunstig intelligens avgjørende for at vi skal lykkes med å bygge markedets beste finanshus fysisk og digitalt. Takk for meg.

Da skal vi ommøblere littegrann i studio her. Jeg skal få både Jan-Frode og Trond tilbake.

Men som dere kanskje registrerer så springer vi ikke veldig fort fra kommunikasjonssiden i dag. Men det gjør derimot finansdirektøren og konsernsjefen.

Da dere på plass. Og vi skal i gang med en liten spørsmålsrunde her.

Det kommet inn en del spørsmål allerede. Bare merket meg først før vi går på spørsmålsrunden at det var et lite snev av sinnbitt følelse der fra konsernsjefen som veldig bevisst på at vi skal være på pall.

Det rett det. Det et greit kvartal, men vi legger ikke lista på greit.

Vi skal ha pallen hvert bidige kvartal, og det skal vi få korrigert ganske fort og.

Jeg merket meg at du sa at du lovte at vi skal være der på neste kvartal.

Du kjenner meg veldig godt du, så når vi sier ting så skal vi gjøre det og.

Ja, da har vi notert oss det og. Skal vi se.

Her det kommet et spørsmål om tap. Relativt store tap i kvartalet, det kjente engasjement eller det nye problemengasjement det snakk om, Trond?

Altså tapene i kvartalet fordeler seg på to tredjedeler på individuelt, og der det to engasjement som preger bildet, hvorav et litt kjent fra tidligere, det Gaia som vi har tatt litt ytterligere avsetninger på. Og så det noen modelltap som følge av at vi har økt de makroøkonomiske anslagene, særlig rentebanen da, og da slår det inn i modellene våre og gir økte modelltap.

Og samlet gjør det et tap på 100 millioner i kvartalet.

Og et oppfølgingsspørsmål som kommet inn på det her, og du har jo indirekte svart delvis på det, men om det noen spesifikke bransjer som viser økte tap nå?

Nei, det vil jeg si. Vi har som alltid ved kvartalsavslutningene bred gjennomgang av porteføljen, og vi ser ikke noe spesielle bransjer som har det.

Men vi vet jo fra før at bygg og anlegg et sånn pekt ut til å være en problembransje, men for oss det lite sånn på de direkte engasjementene å spore der faktisk.

Og da det viktig å si at porteføljen den bra, kredittkvaliteten god. Som Trond sier, det et par engasjement som har gått feil vei, og det preger litt, og det en del av det her stang ut som vi snakket om i sted da.

Her det en som slår fast at det lav rentenetto. Det lett å si seg enig i.

Det gjelder vel de fleste banker. Lavere rentenetto dette kvartalet, det spesifikke tiltak som nå vurderes, eventuelt forventninger på nivået fremover?

Nei, det enig i at i likhet med det som vi ser rundt omkring så får jo rentenettoen seg en hit det kvartalet her. Det skyldes jo full effekt av rentenedsettelsen i 4.

kvartal og markedsbevegelsene i 1., renteendringene der. Så jo vi selvfølgelig beredt til å ta de grepene som vi må for å styrke rentenettoen også fremover.

God prisstyring det kjempeviktig. Det skal vi fortsette med.

Og så det jo rentemøte litt senere i dag. For oss og for resten av bankene så vil det jo være litt hjelp om det skjer ting også der da.

Fortsatt konsolidering i bransjen og i markedsområdet deres, det noe nytt fra SpareBank 1 SMN på den fronten? Det vel egentlig omsatt til ditt språk, Jan-Frode, har det vært noe mer flørting?

Du, vi flørter jevnt vel, eller jeg vil kalle det å holde gode relasjoner i og nær vollen vår som jeg pleier å si, sjøllendet. Det klart at vi ønsker jo og vi inviterer jo inn, og så vi også der at vi ønsker posisjon at hvis noen da blir moden for å gjøre ting så skal det være oss man ringer først.

Men så ser vi også at det ser lite mot større ting i markedet, og det handler også regulatorisk, handler om kapitalkrav og det som kommer der. Noen av de små finner sammen, og det tror jeg også skal fortsette med.

Det jo usedvanlig mange sparebanker i vårt vall, for å bruke den terminologien da.

Det ingen steder i verden hvor det så mange sparebanker som her. Og så det mytji smått.

Og en del av dem nettopp i vårt vall har begynt å finne hverandre.

Ja, og kanskje litt under minstemålet for oss, at man da finner sammen gjør dem selvfølgelig også en gang i fremtiden interessant for oss da.

Stor usikkerhet rundt omkring i verden, hvordan påvirker det vår region eller Midt-Norge da, og SpareBank 1 SMN eller SMNs planer for fremtiden?

Ja, det var ganske bredt det å beskrive global makro som usikkert. Det tenker jeg ganske sånn dekkende.

Og så har vi tradisjon da i 200 år for å være ganske god på det å tilpasse oss det. Og så vet vi faktisk at litt uro, litt sånn ruglete, det pleier å være godt sparebankterreng og spesielt godt SMN-terreng.

Så som Trond sier det, vi har en verktøykiste vi kjenner godt. Vi har mange ting vi kan bruke, og vi skal kunne håndtere det som kjem, fordi vi skal være på pallen.

Korrekt. Vi må til pers.

Det ikke de som må gå hvis ikke vi det, gjorde det?

Nei, det vet jeg.

Så sikkert noen som har latt seg inspirere av formuleringene dine rundt konkurranseinstinktet, fordi nå gikk det for så vidt i svart her. For det noen som har spurt her om også konkurranseinstinktet like godt når det gjelder kostnader og holde kostnadsnivået nede?

Ja, det gjør det, og der, Trond, har jeg sett at ditt hjertet i banken når vi snakker om kostnader.

Ja, absolutt, men jeg kan bekrefte at Tommys konkurranseinstinkt sterkt også på det området, for å si det sånn. Men kostnadsutviklingen i kvartalet preges jo av at det høyere aktivitet i døtrene.

I banken så kostnadene ned. Det skulle de være også, for vi hadde litt høyere kostnader i 4.

kvartal. Men det kostnadsmålet som vi har satt oss for 2026 om flat utvikling i banken, det står ved lag, og vi tror vi ligger godt an til å nå det også.

Og så hovedvirkemidlet der det jo det med 50% reansettelsesprosent. Og vi ser ikke så mye av det kvartalet her, men vi har fått en god start og vi ser effektene av det begynner å bre seg.

SpareBank 1 Sør-Norge over oss den gangen her, Jan-Frode, har du en hilsen til dem?

Du, det veldig gode sparebankkolleger som vi gjør masse sammen med. Det at dem da foran oss på pallen det god inspirasjon.

Og det klart at det var litt sånn som Rosenborg, at vi litt for preget av noen store tap, men så tror jeg kanskje veien tilbake kortere da for SMN enn Rosenborg. Men vi får håpe også dem snart tilbake.

Helt sikkert på at Inger Heinesen fikk med seg den. Når du ser at Sparebanken Norge har en skatt på minus 62 millioner kroner i 1.

kvartal på grunn av skattefordelen på kundeutbytte, det ikke også noe SMN burde vurdere å ta i bruk som konkurranseelement?

Ja, det her jo et kjent tema. Det et sparebankutvalg, og der næringen enig om det meste, inkludert det å bevare beviset på en god måte.

Når det gjelder anledningen til å ta kundeutbytte, så vi delt. Det store flertallet i antall, inkludert oss, mener at det ikke skal være en mulighet, men skulle det skje at den muligheten der, så har jo vi da sjansen til å kunne bruke det.

Vi har opsjon, og det liker vi.

Nå skjedde det noe her. Du sa jo faktisk også i starten av sendinga, Jan-Frode, at det her jo en litt merkedag.

Du har trodd helt til nå at vi har latt det her gå oss forbi, selv om du har gjentatt det en tre fire ganger, holdt jeg på å si. Men det mulig her nå å få de som sitter med det tekniske her til å få zoomet inn på den, skal jeg tro?

Se her ja. Det din kvartalspresentasjon som banksjef, kvartalspresentasjon nummer 100.

Det skal vel en rask hoderegning, hvor mange år når det fire kvartal i året, Trond?

Det skal du som kommunikasjonsdirektør også klare.

Da la dem i hvert fall merke til at jeg var fryktelig ung da jeg begynte med det.

Å ja, vi skal få kake ja.

Du skal få lov til å sprette kaka, Jan-Frode.

Okay.

Det må markeres.

Den her var overhodet ikke forberedt på.

Det var du ikke, og det det å gjøre noe som spontant og overraskende på konsernsjefen i SpareBank 1 SMN, det ikke det enkleste. De skal få slippe å se på at vi spiser kake, men en liten markering måtte vi bevilge oss helt på tampen av den her utvidede 1.

kvartalsrapporteringen fra SpareBank 1 SMN og fra vårt hovedkontor i Søndregate her. Tusen takk for at dere fulgte sendinga, og så sees vi plutselig i august når vi skal legge frem 2.

kvartalstall i Oslo. Ha en fortsatt god uke.

Den