mitt navn Rune Hansen. Jeg direktør i selskapet, skal sammen med avanserende direktør Kjell Orsund, los dere gjennom selve presentasjonen i dag, men aller først så skal jeg få lov å gi ordet til styreleder Monika Stubholtz for å holde sine ord.

Vær så god. Takk skal du ha.

Godtulen til deg, det litt behagelig å ha ringt i børsbjellen i dag, og det føltes riktig og bra på en dag hvor vi legger fram kjempetallene. Jeg heter Monika Stubholtz, jeg har surret rundt i sjømatnæringen i en 20-årstid og gjort litt forskjellig, men noe av det mest spennende jeg har gjort å være sammen med Bærkjell, og vært først i styret og så som styreleder etter hvert fra noteringen.

Det en merkedag å komme over i å vise hva vi får til med produksjon, og det skal Kjell si mer om, men jeg hadde lyst til å si et par ord innledningsvis om det urolige bildet for handelspolitikk. I tillegg til å ha vært advokat og jobbet i sjømatnæringen, så har jeg også en skummel fortid som politiker, så jeg klarer ikke helt å la være å interessere meg for det.

Og så vil jeg si med tanke på giganten, at det nok slik at vårt selskap ikke går i markedet med et brand og søker seg ut kunder i forskjellige deler av verdens geografi for å optimalisere. Vi et produksjonsselskap, og vi selger fisken til profesjonelle eksportører.

Det betyr at den direkte eksponeringen for veivalg og kontraktsutvelgelse i markedet ikke rammer oss. Så det åpenbart at det en utfordring for hele sjømatnæringen at det skapes så stor usikkerhet knyttet til eksport til USA, som det dagsaktuelle, ikke fordi det en stor andel av norsk sjømateksport, kanskje maks 7 prosent, men fordi uro knyttet til handelspolitikk skaper også risiko og større instabilitet på prising av laks globalt.

Det skaper også ringvirkninger der handel kan flytte seg fra en geografi til en annen, og det kan som et minimum skape midlertidig uro. Så vi tar det på alvor, men jeg hadde lyst til å dele med dere den refleksjonen at jeg tror vi står ganske langt bak i køen av de som blir rammet hardt og først.

Så det det første jeg har lyst til å si. Det andre gleden over å kunne gå inn i Q-huset med noen egne tall.

For vi skal si det selv, ganske imponerende tall. Ingen forventer nødvendigvis av selskap som fortsatt må regnes som et oppstartsselskap at vi får sunne tall slik vi har det nå.

Og det viktig å lytte godt når vi snakker om risiko og minne om at utviklingen i næringslivet, også for vårt selskap, det ikke sannsynlig at det bare blir en oppside. Vi vil helt sikkert møte utfordringer.

Men dette noe av det mest interessante man kan holde på med. Landbasert oppdrett i Norge vil supplere og ikke erstatte sjøbasert oppdrett, og vi glad for å ligge godt fram i skoene.

Være tidlig ute i norsk landbasert oppdrett. Takk skal du ha, Monika.

Da skal vi gå videre på dagens kvartalspresentasjon. Aller først skal jeg bare si til de som følger på webcast at vi tar imot spørsmål, det bare å sende inn via snakkebobler nede på linja.

Vi har også gjerne spørsmål mens de på webcast, men selskapet vil også gjerne etterpå. Still gjerne spørsmål fra oss da.

Vi går litt gjennom høydepunkter fra Q4, også status på bygging, biologi og finansielle tallene. I Q4 så har vi startet utslakt av generasjon høst 2024, 345 tonn sløyd fisk, 94 prosent superior andel, har oppnådd pris på 78 kroner, som tilsvarende markedspris på det tidspunktet vi hadde utslakt.

Vi opererer jo med en full produksjonskost, inkludert finans, på 71 kroner. Det ga et resultat på under 7 kroner kilo.

EBIT-kost fra trukket finans var 59, det 19 kroner margin. Gjordet at vi har positivt driftsresultat både i Q4, men også for hele år 2025.

Og så hadde vi også i Q4 gjennomført egenemtefangling. Den nå fullt opp før utslakt av aksjer, for en planlagt emisjon, som selskapet også har informert om både i Q2 og Q3.

Vi forventer å gjennomføre det da Q1. Ellers, det forresten at noen kvartal blir uten noen hengelse i bygging og drift.

Da skal jeg få lov til å sette ordet til Rune for litt status på anlegg og biologi. Vær så god.

Først må jeg jo takke at det så mange som interessert i dette selskapet. Det siste kvartalet vi la fram så var det faktisk 700 personer som fulgte oss.

Så det litt stas. Så det jo stas for oss å være i Oslo Børsdag og ringe i klokka, der vi skulle gjøre i 2021, men da var det korona.

De tallene som legges fram av Rune, det litt sånn at vi må klippe litt grann med oss og si: det rett? Det vi på 71 kroner i full kost.

Og den skyretrelsen, den gjør vi hele tida. Vi har i våre beholdning nå til verdt 230 millioner, som består av to generasjoner, og vi har den andre delen hvor vi har begynt å slakte på den 71, og det andre, der har vi en verdi på hver fisk på 44 kroner.

Skulle du ha kjøpt den fisken i dag, så må du ha betalt 10 kroner mer for den. Så det dyretallet gjør vi hele tida.

Noen oppfatter at på grunn av våre beholdning at vi tjener penger, men det ikke det. Regnestykket sånn at når vi selger noe for 78 kroner og har kostnad på 71, så tjener vi penger.

Så i de kvartalene så tjente vi penger. Mens som vi skal slå, så tapte vi penger i andre kvartal, vi slaktet 700 tonn.

Jeg innleder litt med det her, for det veldig viktig. Så skal jeg si litt om byggeprosjektet.

Det her et veldig greit bilde som viser anlegget. Vi ser basseng A, B og C.

A, der står fisken. Der var det satt ut i september, ca.

1,5 million, og så i slutten av november ytterligere 1 million. B-bassenget, det der vi begynte slakting nå.

Der slakter vi jo 345 tonn sløyd fisk i uke 50. Prisen varierer jo veldig.

Så har vi slaktet ei uke før, så har vi fått 10 kroner mer. Så det et flott marked.

På sank C skal jo fisken som står i basseng A sorteres i mai og flyttes over i C-bassenget. Og der bassenget ferdig strøkt, fisken de liner, og de holder på med finpussen på linerjobbet og en del montering, så det klart.

Alt det de tunge investeringene gjort. Så nå det 12 mann som vi har plukket ut som god folkene våre, som jobber nå for å gjøre dette ferdig de siste temaene.

Så vi blir jo det første landbaserte anlegget som blir ferdigbygd. Det bygges jo flere anlegg, men vi kan jo si at vi blir det første.

Det så kjennetegna vår teknologi, for jeg har sikkert sagt det i flere presentasjoner, det veldig mye vann. Vi ser på ene dagen så ser vi 10 store rør komme opp.

Og i hvert av de rørene så står det pumper som veier 6 tonn og har en kapasitet til å flytte inn 270 tonn vann i minuttet. Så når alle de 10 pumpene går, så flytter vi altså inn i anlegget 2 700 tonn vann i minuttet.

For å illustrere det, så fyller du en brannbil i minuttet. Så det kjennetegnet på det her prosjektet.

Det Xyne som har levert pumpene, og det det største anlegget de har levert worldwide. Det andre kjennetegnet av vårt, det jo at vi har landets strømskar.

Og det skiller seg jo fra et unikt kar. Men landets strømskar ikke noe nyoppfinnelse, det finnes mange plasser i tidligere i verden, men det krever veldig mye vann.

Og i tillegg for å få god vanntetthet, så har vi strømsettere, som vi setter i tillegg. Vi har en gjennomsnittlig tid på en time årene.

Så det jo kostnader. Vi følger det her veldig nøye.

Vi hadde en kostnad ved årsskiftet. Det vil si at når vi 1.

august så laget vi prognose ut året, når augusta var. Då var prognosen 1 milliard 244 millioner.

Og det tallet som vi kom til når vi har gjort opp, det var 1 milliard 237 millioner. Og det kaller jeg innetid.

Så det nesten så at jeg sier det var litt flaks. Men nå har vi de siste kostnadene på bassinet, for vi kan sluttføre det 19,2 millioner.

Så vi der. Og så har vi som jeg sier, sagt det verdens rundt oss 1 milliard 275.

Det for å ha litt å gå på i tillegg. Da vi ferdig med det her anlegget.

Men enhver produksjonsbedrift vil forbedre ting hele tiden. Så når vi lager budsjett for fremover, så setter vi av et betydelig beløp til forbedring hele tiden.

Og det to grunnlag. Det at vi skal holde meg budsjett, det at vi har handlefrihet for å gjøre det.

Og det handler det om at vi prøver litt mye til å gjøre det. Jeg får jo spørsmål: Hva skal dere bruke de 300 millionene som vi nå skal hente?

Jeg vil først og si at børsen veldig viktig for det her selskapet. Vi har hentet 700 millioner.

300 av de har vi kommet selv med, og børsverden har kommet med 400 millioner. Og så skal vi hente ytterligere 300 millioner.

Og der har vi sagt at vi kan ta inn til halvparten. Og da har det her selskapet hentet 1 milliard.

Og i sånn lokalt sammenheng i Nordland så 1 milliard veldig mye penger, cash. Og det gjør jo også at, så får jeg spørsmålet: Hvorfor skal vi 300 millioner?

Jo, vi har ikke et ønske om å ta opp mer lån. Vi har et fast lån på 324 millioner, og så har vi leasinggjeld på 111 millioner.

Så ut av de 300 så blir vi å bruke 175 millioner til sluttføring av anlegget. Og så ønsker vi å ha en buffer på 150 millioner.

Det var innledningsvis på vår beholdning. Det jo 3 000 tonn står i anlegget i årsskiftet.

Og som dere ser så står det 2,4 millioner som står i 400 gram. Når vi blir tall i vår prestasjonsbruk, alltid å runde over.

Så det står litt mer enn 2,4. Når vi opererer med 630, ser bra sikkert på at det mer enn 630 000 fest som står.

Men det ikke så stor avvik, men vi trygge på de tallene vi presenterer. Og så blir vi nå slaktet jevnt og trutt fremover de neste månedene til og med drilmars.

Det var da innledningsvis. Dette butikken vår.

I juni så startet vi prøvepartiet vårt på 700 tonn. Og vi hadde da en produktkost på 70 kroner.

Og så fikk vi bare 64 kroner. Da tapte vi 6 kroner på hver eneste kilo, så vi var dårlig priset, spesielt fra i mars i året som var og ut i september og oktober.

Men ellers var vi veldig stolte over de tallene vi presenterte: 3,2 kilo, 91 % Superior og en FCR-faktor på 1,1. Og så når det gjelder CO2, så tar vi det framfor at det vil alle lukkede systemer slite med.

Det gjør faktisk ikke vi. Og det skyldes noe to ting.

Det ene hovedårsaken, det at vi bruker veldig mye vann. Det andre at vi har stor overflate.

Vi holder de verdensrekordene som vi så på bildet tidligere. Det altså 28 mål med overflate.

Så det sånn småbruk. Og så slakter vi nå i 50, 51.

Og da tok vi ut et prøveparti på 345 tonn. Det ble sleit.

Og Superiorandel på 94, og en FCR-faktor på 1,04. Og når vi opererer 1,04, så det våre tall.

Endelig, når vi kanskje har to streker under svaret, det jo når vi har slaktet ut det her partiet en gang i mars. Men våre tall viser 1,04.

Og vi har en produktkost på 12,5 kroner. Det var det som først satt på 71 kroner.

Og så fikk vi 70-80 kroner som jeg nevnte. Og det gir jo et positivt resultat.

Når man leser om selskap, opptrer selskap, så må man sette seg inn i vår beholdning og gjøre en kritisk vurdering av den. Og så det tallene.

Da kan jeg kommentere. Den tre kilo, han var 3,6 kilo når vi slaktet den.

Og jeg skulle ønske at den var 1 kilo større. Han får ikke være enn 3 kilo større.

Det ikke alt som går på skinnet når man skal starte noe nytt. Vi tok jo fra bassenget vårt, der hadde vi skillevegger i presenning, og i skylleskottet, når vi dro der, så spatta fisk forbi, og vi holdt faktisk på i fem uker med den jobben før at vi var ferdige.

Hadde vi greid det på ei veke, og rentestente på den, så ville disse fiskene vært 1 kilo større. Men vi kom jo fra det her på en grei måte, både kost og salt.

ikke verdt. Så det sånne ting som vi møter på veien.

Nå har vi skiftet alle de presenningslagene i bassenget. For første gang vi gjør operasjoner, sånn som i går kveld, da lastet vi 190 tonn laks.

Og det spennende hele tiden å holde på med det her. Det har heldigvis gått bra.

Men det spennende operasjoner, hver gang når vi gjør ting på nytt igjen. Men vi får det til.

Da over til bordet, da, Rune. Og så blir det kanskje noen spørsmål etterpå.

Takk for det, Kjell. Som Kjell sa, her butikken vår.

Det ser vi igjen i regnskapet. Her i andre kvartalet har vi slakting, og fått tatt i bruk inntektsida etter drøyt fire år med bygging.

Og vi har da de 27 millioner på topplinja fra de 345 tonna. En full prodkost på 71 i slakteri, og 78 så har vi rett underkant av 3 millioner i nettoresultat.

driftsresultat på 6,5 millioner før kvartalet, og hele året, 2025, 3,7 millioner i pluss på drift og marginal minus etter finans. Det hyggelig også å følge regnskapet.

Når overlater CFO stafettpinnen videre om 14 dager, så det med overført. Foreløpig så har vi investert 12,25 i anlegget, og cirka 50 gjenværende som skal gjøres det halvåret, og så tar vi det i drift.

Siste bassenget nå i Q2. Vi bryter ned litt den prodkosten som vi har lørt i Q4, og den var 70.

Det har blitt kost på 59, og EBITDA før avskrivninger på 56. Og vi forventer jo nå i år en driftskostnad som rett på 60-tallet, litt under.

Slakter ut en generasjon vi satte ut nå høsten 2025, så vi på underkant av 60 i driftskostnad. Inkludert finans vi på 65.

Og da full produksjon, rett på 50-tallet på drift, og rett under 60 inkludert finans. Det gjør at vi robust også mot svingninger i laksepris.

Vi ser at allerede inneværende år så vil vi være lønnsomme på drift også når lakseprisen på 70 kroner. Da tror jeg den regningen, og så det åpent for spørsmål både fra salen og for de som har sendt inn.

Skal jeg starte med spørsmålene som har kommet inn? Da det spørsmål som er: Vi har jo en guiding på cirka 4.

600 tonn sløytevekt i år. spørsmålet om forventet splitt mellom første og andre halvår, om kan kommentere noe på det, Kjell?

Det spørsmålet. Vi tar cirka litt over 2.000 tonn første halvår, og cirka 2,5 annen halvdel.

Og vi har planlagt slakting andre halvår i oktober, november, desember. Ja, og da kommer et spørsmål til, om du kan si noe om overlevelsesrate for 75, som vi begynte å slakte på nå, og slaktere i høsten 2025 som vi har satt ut i høst.

Vi har på den vi satte ut i høst har vi akkumulert dødelighet fra utsatt på 2 prosent. Den vi slakter på nå, der hadde vi gjeldutfordringer, som dere vet fra tidligere presentasjoner på de to første utsattene, og hatt svinn på den.

Og der mener jeg 23-24 prosent. Hvis det ikke kommer flere spørsmål på sendinga, det noen i salen som tar noen spørsmål?

Ikke så skal jeg ta det, kan du få være, Kjell? Jeg må jo få lov å takke Rune.

Det fantastisk, han har jo halv jobb hos oss og halv jobb i SalMar, så vi kan si at vi største eier. Og vi har bygd opp et veldig godt nettverk i SalMar, der bevisst på vi, og de vil ikke slippe, og derfor har vi da for vår del fått en Benny inn og tar ei hel stilling, for det her begynner å bli store tall, og vi må ha en som jobber hele tiden.

Selv om Rune har gjort en fantastisk jobb for oss, så takkar jeg så mye Rune for. Vi setter stor pris på, og du kommer til å følge oss videre i forbindelse med markedet og investorer.

Og så bruker jeg alltid å slutte med å si at det risikoen nok det vi holder på med. Vi lever i denne verden, og vi har overlevd, og det det her vi lever av å produsere laks.

Men jeg ser at vi har alltid en viss risiko her. Og det fantastiske med dette produktet vårt, det at det har holdt på med det i mange, mange år, men vi har alltid fått solgt produktet vårt.

Prisen både når det var, synes var forferdelig dårlig. Og så har vi også opplevd å få veldig god pris.

Så har vi produksjonsrisiko. Det levende dyr vi holder på med, det reell risiko.

Den må man aldri undervurdere, og kommer man borti små problemer, så må man bare krølle nakken og komme seg videre. Men man har sjeldent hele tiden det samme.

Så har vi finansiell risiko. Den for veldig lenge opptrent.

Vi har kjempestore respekt for kapital. Det nøkkelen, en av suksessfaktorene, det at vi har tilgang til kapital.

Derfor har jo børs vært utrolig viktig for oss. De pengene vi har hentet inn fra børsverden, pluss de pengene vi selv har på de midlene som hentet.

Så, og vi ønsker oss buffer også, og ønsker ikke for mye lån heller, på den måten. Og så har vi politisk risiko.

Den i Norge, men den for så vidt i hele verden i mange land. Det bare at vi kjenner mest her i Norge.

Så der kunne vi jo prate mye om, men det skal jeg ikke bruke mye tid på. Men det viktig å få fram også det budskapet her, at det her skal vi få til.

Og vi må forberede på litt påkjenninger, men det store bildet at det her kommer til å bli en kjempefin tid. Og så har jeg fått noen spørsmål om risiko, og så får jeg også et spørsmål til.

Og det faktisk: Når skal du begynne å betale utbytte? Og da har jeg som mål at vi skal bli det første landbaserte anlegget som betaler aksjeutbytte.

Første gang vi har den muligheten, men det under forutsetning at vi får priser som vi har budsjetert med. Vil det, kommer til å bli diskutert neste sommer.

Men det har nødt til å bli det første landbaserte anlegget som betaler aksjeutbytte til våre eiere. Og så det noen som sier at: Hvorfor vil du det?

Jo, for de får jo halvparten av pengene. Det litt sånn.

Det viktig for meg at de som har trodd på oss, også får igjen et utbytte. Og så det også viktig for oss at vi ikke på jakt etter at aksjen skal sprette opp til det dobelt nødvendigvis, men at vi får en positiv utvikling på denne aksjen, så mange kanskje mindre rasjonelle kjøper i dag, og kanskje om et år så har de 10-15 prosent avkastning.

Det viktig også for oss. Då tror jeg at vi ikke får flere spørsmål, og da takker vi for oss.