God morgen fra et solfylt Nordvestland og velkommen til presentasjon av regnskapstallene for første kvartal 2026. Som vanlig så vil Kristian og jeg dele litt på presentasjonen.

Det spørsmål så kan dere sende inn det på den e-postadressen som står på skjermen, [email protected], så vil vi svare på de mot slutten av presentasjonen. Vi deler presentasjonsgjennomgangen vår som vi bruker å gjøre, med litt hovedpunkt innledningsvis fra første kvartal, så vil han Kristian ta oss godt gjennom kvartalstallene med informasjon om utviklingen der.

Og så vil jeg komme litt tilbake igjen på slutten og si litt om utsiktene fremover for Nordvestlandet og litt om det som skjer i Sparebanken Møre. Vi har lagt bak oss et kvartal med internasjonal uro og svingninger i finansmarkedene, for ikke å snakke om svingninger i energiprisene.

Samtidig ser vi at Norge og Nordvestlandet står relativt støtt i møte med denne uroen. Aktiviteten langs kysten fortsatt god, noe vi blant annet får bekreftet gjennom Norges Banks sitt regionale nettverksundersøkelse for første kvartal.

Jeg skal komme mer tilbake igjen til dette mot slutten av presentasjonen etter at Kristian gått gjennom tallene. Da vil jeg si litt mer om situasjonen og utsiktene for noen av bransjene som viktige motorer her i vårt nedslagsfelt.

Jeg skal ta hovedpunktene. Og hvis jeg skal oppsummere første kvartal med noen få ord, så leverer vi et kvartal med god drift, lav risiko og solid kapitalisering.

Samtidig så ser vi at økte pengemarkedsrenter og hard konkurranse gir press på rentemarginene og derigjennom en lavere rentenetto. Men veksten vår god.

Den underliggende veksten økende, og tapene lave, og balansen vår sterk. Vi registrerer god aktivitet i markedet, og det jobbes godt i organisasjonen vår.

Trendveksten på utlån økende, noe som også bekrefter at vi har en god posisjon både i personmarkedet og mot næringslivet. Vi tar markedsandeler i et marked med sterk konkurranse, og resultatet i kvartalet gir oss en egenkapitalavkastning som noe lavere enn tidligere nivå, men det fortsatt på et solid nivå gitt markedsbildet vi opplever.

Kostnadsprosenten vår endte på 45,7% og primært da påvirket av lavere inntekter, ikke økte kostnader. Vi har god kontroll på kostnadsbasen og kostnadsutviklingen vår.

Til slutt så vil jeg understreke at banken solid. Det gir oss både handlefrihet og trygghet til å vokse videre også i et mer urolig makrobilde.

Og da vil jeg gi ordet til Kristian som vil gi oss litt mer inngående detaljer om tallene i kvartalet. Vær så god, Kristian.

Tusen takk for det, Trond. Da skal jeg ta oss litt gjennom tallene for første kvartal.

Skal begynne med å peke litt tilbake igjen på det som Trond inne på innledningsvis. Vi har lagt bak oss et kvartal med store svingninger i finansmarkedene.

Vi har også sett at renteforventningene her hjemme har skiftet ganske markant der vi ved inngangen til året forventet to rentekutt i løpet av 2026, så budskapet fra Norges Bank at det nå lagt inn til to rentehevinger. Høyere renteutsikter jo normalt gode rammebetingelser for å drive bank.

Det venter vi vil være gjeldende også denne gangen. Samtidig så har vi lagt bak oss et kvartal der pengemarkedsrenten har krøpet gradvis i været uten at vi har hatt noen renteendring fra Norges Bank.

Det gjør det mer krevende å prise den delen av utlånsporteføljen som ikke direkte linket til utviklingen i pengemarkedsrenten. Men når finansieringskostnadene til bankene påvirkes, så legger det et visst press på rentemarginene og på rentenettoen.

Rentenettoen dermed litt lavere i første kvartal enn det vi så på slutten av fjoråret. Da hører det naturligvis også med at det en del færre rentedager i første kvartal enn i de øvrige kvartalene i året.

Ellers første kvartal normalt et kvartal der det litt lavere aktivitet i økonomien generelt, og vi ser litt sesongmessige svingninger også i år. Likevel så holder andre inntekter seg godt oppe, selv om markedsutviklingen i mars med den kraftige renteoppgangen påvirket de kursdrevne finansielle inntektene i noen grad.

Skal komme litt tilbake igjen til det senere. Med en litt svakere rentenetto i første kvartal, så har resultatet også gått litt ned sammenlignet med de foregående kvartalene.

Vil være likevel et solid kvartal med et resultat på godt over 200 millioner kroner. Det gir, som Trond inne på, en egenkapitalavkastning på 9,9% i første kvartal og et resultat per egenkapitalbevis på 1,94 kroner.

Hvis vi ser på det som har drevet endringer i resultatet sammenlignet med fjoråret, så ser vi av denne figuren at rentenettoen bidrar negativt med 16 millioner kroner. Andre inntekter utenom finansielle inntekter har steget litt og har en god utvikling, mens markedsutviklingen i første kvartal påvirket resultatet fra finansielle instrument marginalt negativt.

Kostnadene omtrent uendret. Tapene fortsatt lave og begrenset til noen få enkeltengasjement, men tapene har vært litt høyere enn det vi så i første kvartal i fjor.

Skal komme tilbake igjen til det senere. Så med en litt lavere skattekostnad som følge av lavere resultat, så havner vi dermed på et resultat på 211 millioner kroner i første kvartal.

Selv om rentenettoen litt ned, så tar vi med oss at vi ser en positiv volumutvikling på utlånssiden. Det gjelder både på personmarkedet og i næringslivsporteføljen vår.

12-månedersveksten, den har tatt seg opp sammenlignet med de foregående kvartalene og var samlet sett på 3,3% i første kvartal. Vi ser også at trendveksten ligger litt over 12-månedersveksten, både på personmarkedet og i næringslivsporteføljen.

Og dette viser at vi har en god posisjon og en evne til å vokse i et marked som preget av sterk konkurranse. På innskuddssiden så holder veksten seg godt oppe på personmarkedet.

Vi hadde en 12-månedersvekst på 4,6% i første kvartal. Når det gjelder næringslivsporteføljen, så minner jeg om at vi hadde en veldig sterk innskuddsvekst i fjor på over 12%.

Så langt i år så har vi sett noen store enkeltengasjement som flytter på innskudd. Litt avhengig av hvilken side av månedsskiftet og kvartalsskiftet det lander på, så påvirker det 12-månedersveksten vår.

Innskuddene i næringslivsporteføljen var omtrent på samme nivå per første kvartal som det vi så i fjor. Og samlet sett så var 12-månedersveksten i innskudd på 2,7% i første kvartal.

Hvis vi ser på utviklingen innenfor andre inntekter, så ser vi at de kunderelaterte inntektene til venstre i figuren her holder seg godt oppe. Her kan vi blant annet nevne en sterk utvikling både innenfor forsikring, men også innenfor sparing og plassering.

Vi så blant annet at volum av spareavtaler var opp med 19% i første kvartal. Når det gjelder finansielle inntekter, så bidro, som sagt, markedsutviklingen litt til at de finansielle instrumentene og inntektene fra dem var litt mindre i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Som vi har vært inne på ved tidligere anledninger, så jobber vi i banken veldig godt og aktivt med andre inntekter, og sparing og plassering, det et tydelig satsingsområde for oss. Det også bakgrunnen for at vi har inngått eierskap i blant annet Norne Securities og Borea Asset Management, to selskap som viser god utvikling.

Dette eierskapet det gir oss muligheten til å ta en større del av den verdiskapingen vi med til å bidra til på dette området. På dette bildet så ser vi Trond som leder for kapitalforvaltning i banken.

Og aktiv forvaltning leverte en inntektsvekst siste året på 25%. Her står Trond på scenen under vårt årlige arrangement Børs og Bacalao i Ålesund.

Arrangementet hadde rekordhøy interesse i år med over 650 påmeldte, noe som gjør dette til en av landets største investorkonferanser. Dette et arrangement vi veldig stolt av, og vi skal fortsette å jobbe målrettet og aktivt med å videreutvikle også denne delen av banken.

Det blir veldig spennende fremover. Banken jobber også kontinuerlig og godt med kostnadssiden.

Vi ser at vi har god underliggende drift. Vi holder driftskostnadene på et stabilt nivå, på rundt 250 millioner kroner også i første kvartal.

En litt lavere rentenetto bidrar til at kostnadene i prosent av inntektene har økt litt, som Trond var inne på. Samtidig så ser vi at kostnadsbasen relativt lav og stabil sammenlignet med bankens størrelse, idet driftskostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital var på 0,94% i første kvartal.

På tapssiden så hadde vi et par engasjement som migrerte over i steg 3 i løpet av kvartalet. Vi understreker imidlertid at tapene i det store bildet fortsatt lave.

Vi har sett at denne migreringen har ført til at tapsavsetninger har flyttet seg litt over fra modellbaserte tap over til individuelle tapsavsetninger, som vi ser av figuren til venstre. Men vi understreker at dette dreier seg om et fåtall enkeltengasjement som vi har fulgt over tid og som en litt spesiell situasjon.

Så samlet sett holder tapene seg på et lavt nivå med 0,09% av gjennomsnittlig forvaltningskapital i kvartalet. Som vi ser av figuren til høyre, så holder tapsavsetningene seg fortsatt på et betryggende nivå, og vi ser også av denne figuren at vi har hatt en forflytning av tapsavsetninger fra modellbaserte over til individuelle tapsavsetninger som følge av den utviklingen vi har sett i første kvartal.

Når det gjelder næringslivsporteføljen i banken, så det kun små endringer i sammensetningen av den fra forrige kvartal, som vi ser av tallene i parentes i figuren her. Som Trond har vært inne på, så ser vi god aktivitet i næringslivet i regionen, og vi har en godt diversifisert og solid næringslivsportefølje.

Så skal Trond komme litt tilbake igjen til både situasjonen og utsiktene for et knippe bransjer som viktige for vårt primære nedslagsfelt litt senere. Med høyere renteutsikter så det naturlig nok økt fokus på næringseiendom i sektoren.

Vi vil da få understreke at vi har en stabil og godt diversifisert eiendomsportefølje. Over 3/4 av porteføljen ligger i Møre og Romsdal, i vår egen bakhage.

Vi kjenner eierne godt. Vi kjenner også virksomhetene som driver på disse lokasjonene godt.

Denne porteføljen har også en høy sikringsgrad på rentesiden, noe som reduserer sårbarheten knyttet til endrede renteutsikter som det vi ser nå. Over 90% av eiendomsporteføljen vår ligger i kategorien lav til middels risiko, og vi godt komfortabel med sammensetningen av den.

Som en inngang til personmarkedsporteføljen, så tar vi med oss at boligmarkedet i regionen har fungert bra i starten av året. Det god prisutvikling og også god omsetning i vårt primære nedslagsfelt.

Så langt i år så prisutviklingen i Møre og Romsdal og Ålesund og omegn blant de sterkeste i landet, og 12-månedersveksten også på et godt nivå etter at vi hadde en litt svak avslutning på fjoråret. Som ventet så har aktiviteten tatt seg opp så langt i år, og høyere renteutsikter ser ikke ut til å ha lagt noe stor demper på aktiviteten i boligmarkedet.

Det bidrar til at det god etterspørsel etter boliglån, noe som gjør at veksten i personmarkedsporteføljen vår har tatt seg opp, som vi har vært inne på. Alt i alt så har vi en robust utlånsportefølje på personmarkedet med en belåningsgrad på under 60 på over halvparten av porteføljen.

For å kunne drive god bank og fortsette å levere lønnsom vekst, så vi avhengig av å hente finansiering til gode betingelser. Innskuddsveksten holder seg godt oppe på 57,3% i første kvartal.

Vi naturligvis også avhengig av markedsfinansiering, og vi har en veldig dyktig gjeng i banken som jobber nettopp med dette området. Vi opplever at vi har god markedstilgang.

Vi ser god etterspørsel når vi ute i markedet. Det fikk vi nok en bekreftelse på nå i april da vi var ute og hentet en grønn OMF på 500 millioner euro til svært gode vilkår i det som har vært en litt urolig tid.

Det en veldig god bekreftelse for oss på attraktiviteten til Sparebanken Møre også blant investorene ute i Europa. Som Trond har vært inne på, så banken godt kapitalisert.

Vi hadde en ren kjernekapitaldekning på 17,3% per utgangen av første kvartal. Det godt over kravet på 16,15%.

Dette gjør oss i stand til å både vokse videre og samtidig som vi skal levere gode utbytter og gjør at vi kan stå støtt i møte med eventuelt urolig farvann i det makroøkonomiske bildet fremover. Egenkapitalbeviset hadde et fantastisk år i 2025 med veldig god avkastning.

Og så langt i år så må vi vel kunne si at den gode utviklingen har fortsatt. MORG har så langt i år hatt en avkastning inkludert utbytte på 4,3%, det per 27.

april. Pris/bok per utgangen av mars var på 1,35%.

Med det så skal jeg runde av tallgjennomgangen av første kvartal, så skal gi ordet tilbake til Trond, som skal si litt om utsiktene fremover både for Nordvestlandet, men også for et knippe bransjer som viktige i vårt nedslagsfelt. Så, vær så god, Trond.

Takk for det, Kristian. Før jeg går inn på utsiktene for Nordvestlandet, så vil jeg gjerne si litt om utviklingsarbeidet vi står i som bank.

Vi opplever høy aktivitet, god fremdrift i organisasjonen, tett på kundene, tett på markedet vårt. Utviklingsarbeidet vårt handler ikke om en enkelt satsing eller ett år.

Det handler om kontinuerlig forbedring over tid. Det handler om hvordan vi jobber med kundene våre, det handler om hvordan vi prioriterer kapitalbruken, hvordan vi bruker teknologi, og ikke minst hvordan vi bygger kompetanse i organisasjonen.

Bank og finans kompetanserelaterte næringer, og det viktig å ha dyktige, erfarne rådgivere i alle ledd av banken, og det har Sparebanken Møre. Målet hele tiden og det samme, å være relevant, effektiv og tilgjengelig for kundene våre.

Enten det en bedrift som investerer, eller en privatkunde som tar viktige økonomiske valg, vi jobber målrettet med å bistå disse kundene. Vi jobber også målrettet med både skalering og effektivisering, og vi videreutvikler tilbudet vårt innenfor rådgivning, og spesielt høy fokus den siste tiden på sparing- og finansieringsområdet.

Dette utviklingsarbeidet, det gir oss bedre beslutningsgrunnlag, det gir oss økt effektivitet, som vi viste i 2025 der vi uttrykte hvor mye tid vi sparte i organisasjonen, og vi tok ut ressurser som en konsekvens av det. Det gir oss også mulighet til å overføre ressurser internt i banken i forhold til områder som det blir mindre aktivitet og arbeid på, til områder vi trenger å styrke kapasiteten på.

Det gir oss også høyere kvalitet i leveransene. Det ikke tvil om at teknologi og kanskje KI-verktøy vil bidra til at vi kan jobbe mer kvalitativt med enkelte av de store oppgavene innenfor finanssektoren.

Og det gir oss ikke minst en mer robust drift over tid. Men når vi snakker om utvikling og vekstgrunnlag for en bank, så det viktig å være tydelig på at en viktig premiss ligger i en positiv økonomisk utvikling, og det har vi i regionen vår.

Vi avhengig av et aktivt næringsliv som investerer, omstiller seg og skaper økonomisk vekst. Det dette som gir etterspørsel etter finansiering, som bygger arbeidsplasser, som gir aktivitet i boligmarkedet, og som over tid gir grunnlag for vekst også for oss som bank.

Kristian var tidligere inne på at vi har et godt fungerende boligmarked i regionen som bidrar til våre vekstmuligheter. Vi har også en god tilvekst av nye kunder i regionen, og vi vokser også godt i andre større byer i Norge.

Vi registrerer også god aktivitet i bedriftsmarkedet. Regionen har et aktivt og utviklingsorientert næringsliv, noe som blant annet blir statuert i rapportene fra Norges Bank.

Siste rapport bekrefter igjen at næringslivet vårt har en positiv oppfatning av fremtidsutsiktene for den økonomiske utviklingen på Nordvestlandet. Ifølge Norges Bank sitt regionale nettverk, så har Nordvestlandet et næringsliv med solide, eksportrettede næringer som gir regionen mer robusthet enn gjennomsnittet.

Aktiviteten stabil, men litt lavere enn i 2025, og flere bransjer opplever nok press på arbeidskraft og kompetanse fremover. Samlet sett så står regionen støtt, og det gir et godt, men mer nyansert vekstgrunnlag også for oss som bank.

Det positive fremtidsutsikter for regionen, og vi kunne trukket frem mange næringer for å underbygge dette. Men vi har valgt å gå litt dypere inn i noen næringer for å illustrere både mulighetene og utfordringene i utviklingen fremover.

Også for å formidle litt til dere hvor tett på vi på bransjene og næringene. Vi skal være dyktige på fag, men vi skal også være dyktige på premissene til kundene, da skal vi kjenne næringene og deres rammebetingelser godt.

Næringseiendom, dette normalt en sentral næring i bankene sin næringslivsportefølje, så også i Sparebanken Møre sin næringslivsportefølje. Men sammenlignet med andre banker, så har vi en relativt lavere andel av denne næringen i vår balanse.

Og som Kristian var innom, så har vi en stabil eiendomsportefølje med god kvalitet. Ser vi på utsiktene for næringen, så vil nok et høyere rentenivå påvirke både investeringsvilje og byggekostnader.

Når byggekostnadene øker, så får det direkte utslag i leiepriser, særlig på de mest attraktive og moderne arealer. Samtidig så bidrar byggekostnader til at det nok bygges mindre nytt.

Det begrenset tilførsel av nye prosjekt, noe som igjen forsterker knapphet på gode lokaler. Men samlet sett så vurderer vi utviklingen innenfor denne næringen i vårt område som stabil fremover, men bildet avhenger nok litt av hvordan rentenivået og byggekostnadene utvikler seg videre.

Regionen vår har et godt og sterkt innslag av fiskeri og sjømat, her illustrert av en kombinert tråler og ringnot. Den fisker etter kolmule, sild og makrell, og et godt eksempel på en dyktig bedrift i området vårt.

For oss dette en næring vi kjenner godt, og det en viktig motor for verdiskaping i regionen. Denne næringen har stått støtt over tid, har hatt oppturer og den har hatt nedturer, og den preges nå av en litt svakere ressurssituasjon på en del sentrale fiskeslag, blant annet torsk og makrell.

På den andre siden så har sterke marked for norsk sjømat bidratt til gode produktpriser, og dette kompenserer nok litt av kvantumsreduksjonene. Det ble blant annet bekreftet for folket våre da bransjegruppen for sjømat var på sjømatmesse i Barcelona forrige uke.

Her møtte de aktører og interessenter fra hele verden, og det ble rapportert om høyt aktivitetsnivå og stor interesse for norske sjømatprodukt. Det underbygges også i mange analyser.

Så fremover så forventer vi at ressurssituasjonen vil holde resultatene noe nede i de to neste årene i denne næringen, men næringen robust og fortsatt en svært viktig motor for verdiskapingen i regionen vår, og ikke minst for landet Norge. En annen næring havbruksnæringen.

Den har over tid vært preget av sterk vekst og høy verdiskaping, og står fortsatt som en viktig driver for aktivitet i regionen, både direkte i havbruket, men også indirekte gjennom den maritime leverandørindustrien. Innenfor havbruk så ser vi endrede produksjonsmønster i laksenæringen som har gitt økt etterspørsel etter brønnbåter og ulike typer servicefartøy.

Dette i stor grad drevet av strengere krav til biosikkerhet, mer kompleks drift og økt behov for fleksibel logistikk- og serviceløsninger. Samtidig så tilbudsiden relativt stram.

Det få aktører, høye investeringskostnader og begrenset verftskapasitet, og det bidrar til å holde markedet balansert og til dels stramt. Vi erfarer at nye fartøy derfor i stor grad går direkte ut på lengre kontrakter, noe som gir god forutsigbarhet i inntektene for rederiene.

Mange analyser viser at både lakseproduksjon og etterspørsel etter fartøy og fartøytjenester vil fortsette å øke i flere år fremover, og sånn sett et vekstgrunnlag for banken videre. Verftsindustrien inne i en positiv fase, drevet av grønt skifte, forsvar og økt teknisk kompleksitet.

Ordrebøkene bedre diversifisert enn tidligere, og fra 2027 ventes forsvar og beredskap å utgjøre en større del av aktiviteten. Samtidig så dette fortsatt en krevende næring med høy prosjektkompleksitet, små marginer og press på arbeidskraft.

Dette en viktig næring for regionen, ikke bare i seg selv, men også på grunn av de store ringvirkningene de gir i samfunnet rundt seg. Et skipsverft fungerer ofte som en motor i lokalsamfunnet.

Når verftet har høy aktivitet, skaper det mange direkte arbeidsplasser, og de ansatte bruker mer penger lokalt på bolig, handel og tjenester. Samtidig trekker verftet med seg en stor leverandørkjede, alt fra stål, elektro til design, logistikk og andre områder.

Det gir oppdrag til lokale og regionale bedrifter og øker verdiskapingen i området. Over tid bygger også disse næringene kompetanse gjennom flere lærlingplasser, samarbeid med skoler og et sterkt teknologi- og utviklingsmiljø som gjør det mer attraktivt for både folk og nye bedriftsetableringer i disse områdene.

Med det og illustrasjonen av noen av de gode bransjene og næringene i regionen som vi har valgt å sette litt fokus på her i dag, så vil jeg uttrykke at det jobbes veldig godt i Sparebanken Møre. Vi holder stø kurs med solid drift, ambisiøse finansielle langsiktige mål, et tydelig fokus på å øke og bedre kostnadseffektiviteten, vi skal opprettholde posisjonen vår som markedsleder på Nordvestlandet, vi skal også opprettholde et godt handlingsrom til videre utvikling gjennom soliditet og god likviditet, som Kristian var inne på, og vi skal ikke minst bygge videre på den sterke organisasjonen og kulturen vår.

Det handler om mennesker i organisasjonen. Og med det fundamentet så opprettholder vi de langsiktige finansielle målene våre og banken sin utbyttepolitikk.

Det var det vi var tenkt å formidle herfra i dag. Så da tenker jeg vi spør om det kommet noen spørsmål.

Ingen spørsmål til oss. Klart og tydelig.

Men som vi formidlet tidligere, så vi selvfølgelig tilgjengelig for spørsmål, så det bare å ta kontakt med oss hvis noen skulle ha det. Så da ønsker jeg alle en fortsatt flott dag og takk for at dere fulgte med oss.

Ha det bra.