Velkommen til regnskapspresentasjon for andre kvartal og første halvår 2026. Jeg litt hes i stemma i dag.

Vi forskyller på en meget våt og kald sommer oppe på Nordvestlandet, men jeg håper vi skal komme oss gjennom presentasjonen likevel. Som tidligere, så deler vi oss litt i presentasjonsform.

Jeg tar litt sånn innledningsvis per andre kvartal, oppsummerer det, og så kommer Kristian inn med litt mer detaljer rundt andre kvartal, isolert sett. Og så avslutter vi da med litt mer om aktiviteten i banken og framtidsutsiktene, hvordan vi ser på tida framover.

Det viktig med tallene vi leverer og historien bak oss, men det også veldig viktig å høre hva vi tenker om framtida. Så det skal vi prøve å innlemme dere litt i.

Det jo urolige tider rundt oss. Det mye som skjer.

Vi blir jo bombardert i mediebildet av uro, og der jo områder i verden der situasjonen fortsatt uavklart. Men vi opplever vel i andre kvartal at markedsutslagene, de har vært mer dempet i andre kvartal kontra første kvartal.

Og vi ser jo at norsk økonomi, og ikke minst på Nordvestlandet som vi skal komme litt tilbake igjen til, robust i utgangspunktet. Med det sagt, så vi veldig godt fornøyd med den aktiviteten og den veksten vi har generert nå i andre kvartal.

Vi løfter veksten. Vi tar markedsandeler, både på bedriftsmarkedet og på privatmarkedet i regionen vår, og vi holder oppe en veldig god veksttakt.

Det forteller oss at vi en attraktiv bank. Vi har et godt tilbud til kundene våre på de tjenestene og produktene vi tilbyr, og vi utvikler oss videre.

Så vi henger godt med i konkurransebildet i regionen vår. Det gir oss en god rentenetto, og vi har jo da fått litt spørsmål inntil dagen i dag med litt ja, hvordan går det med rentenettoen i bankene.

Og jeg tror nok kanskje at kursutviklingen i dag forteller litt om den forventningen som nå forløst gjennom tallslippene til flere banker i dag. Vi opprettholder godt risikoarbeid.

Det god risikostyring i banken, og vi har lave tap. Vi har bokført 2 millioner kroner i andre kvartal, samlet 27 millioner i da første halvår.

Det gjør at lønnsomheten økende, effektiviteten bedre, og banken solid og likvid. Men vi jo ikke fornøyd.

Vi har høyere ambisjoner, som dere kjent med gjennom de finansielle målsettingene til banken, å levere en ROE over 13% og en cost/income under 40%. Og det skal vi klare.

Resultatet per første halvår 2026 det nest beste resultatet de siste fem periodene, og vi holder oppe lønnsomheten sammenlignet med da i fjor. Men vi jobber selvfølgelig med å bli enda bedre og styrke nøkkeltallene våre.

Vi ser rentenettoen har vært en utfordring gjennom 2026. Vi klarer nesten å hente inn igjen fallet i nominelle rentenettokroner i andre inntekter.

Vi har fått kontroll på kostnadene. Vi holder kostnadene konstant, og det ambisjonen vår også framover.

Vi leverer nå omlag 250 millioner i kostnader per kvartal. Vi har fortalt tidligere at vi har rigget oss for vekst.

Vi har gjort investeringer, og det at vi også klarer å absorbere både lønns- og prisøkning i den perioden vi har vært gjennom, i kostnadsbildet, det synes vi godt levert. Tapene lavere sammenlignet med fjoråret, og selvfølgelig med litt høyere resultat så blir det jo litt høyere skatt.

Staten vil ha sitt. Det gjør at vi ender på et resultat etter skatt på 486 millioner kroner.

Vi jobber med inntektsutvikling og verdiskaping i banken, og vi også opptatt av å få en bredere inntektslinje og breie inntektene våre ut. Og vi ser jo utviklingen i den mørkeblå delen av søylene her, som rentenettoen, og den lyseblå som de andre inntektene.

Går vi tilbake igjen til 2022, så var andre inntekter av samlede inntekter omlag 13%, og vi har nå løftet det og nærmer oss 20%, og leverer nå 18%, så det gjør oss litt mindre avhengig av rentenettoen, og at vi har flere bein å stå på. Det vi fornøyd med, men vi jo aldri helt fornøyd, så vi jobber ufortrødent videre med å utvikle banken.

Og som jeg har sagt, andre inntekter i bank også porteføljeinntekter, så her gjelder det å skape gode porteføljer over tid, slik at vi får da provisjonsinntekter tilbake igjen. Så har vi også inngått en del eierskap i produktselskap for å ta en større andel av den verdiskapingen vi bidrar med inn til disse selskapene.

Det skal jeg si litt om senere. Det var litt oppsummert om første halvår.

Så kan Kristian få ta oss gjennom kvartalet. Vær så god, Kristian.

Tusen takk for det, Trond. Da skal vi gå litt nærmere inn på tallene for andre kvartal isolert sett.

Det var et godt kvartal, som Trond allerede har vært inne på. Vi skal begynne litt med bakteppet, og den oppgangen i pengemarkedsrentene som vi så gjennom første kvartal, den har jo fortsatt gjennom andre kvartal.

Så samlet sett i første halvår så steg jo NIBOR med omtrent 50 basispunkter. Viktigste driveren bak den bevegelsen forventning om høyere styringsrente.

Nå i mai så fikk vi jo den første rentehevingen fra Norges Bank. Effekten av reprising i kjølvannet av den, den får vi først fra midten av juli, så den vil bli synlig i tredjekvartalstallene.

Det betyr jo at tallene for andre kvartal litt preget av litt trykk på rentenettoen fra økte finansieringskostnader som følge av utviklingen i pengemarkedsrente mer i løpende. Så det og slik at denne effekten vil jo avta fra Q3 og utover, og så får vi se om vi får ytterligere renteheving fra Norges Bank.

Vi fikk jo ikke det i dag, men signalet jo at det kan komme litt senere utover i andre halvår. Som Trond inne på, overordnet sett så går det bra i norsk økonomi.

Fastlandsøkonomien ser ut til å vokse på omlag trend både i år og i neste år. Aktiviteten langs kysten fortsetter å holde seg bra oppe, som Trond inne på.

Det får vi bekreftet i Norges Bank sitt regionale nettverk også for juni, som det ferskeste. Og så har vi våre egne bransjeanalyser som også underbygger bildet at vi har en region med et veldig robust utgangspunkt.

Her et utklipp fra en av flere artikler som ble skrevet om det temaet. Trond kommer litt inn på de regionale utsiktene og litt benket bransjer litt senere, men det klart for oss det viktig at det går bra i regionen hvor vi har vårt primære nedslagsfelt.

Boligmarkedet, det har også holdt seg bra oppe i våre kjerneområder. Det jo positivt for etterspørsel etter lån.

I bruktboligstatistikken for Eiendom Norge per juli, så var Ålesund og omegn det delområdet med høyest prisvekst så langt i år, med 10,9%. Vi ser jo dette blant annet gjennom en god etterspørsel etter lån fra unge som skal kjøpe sin første bolig.

Der opplever vi også at vår forretningsmodell med personlig rådgivning etterspurt og treffer veldig bra. Og så ser vi også litt økt etterspørsel etter mellomfinansiering, så det tyder jo på at flere har kommet ned fra gjerdet, og dette bidrar jo også til at markedet glir litt bedre.

Så dette jo med på å understøtte bildet av en sterk region som har god kjøpekraft blant husholdningene og som har bra aktivitet i den bredere økonomien. Så det ikke til å komme unna at det sterk konkurranse i den norske banksektor, og desto kjekkere det jo å se at vi klarer å vokse videre både på personmarkedet, men også på næringsliv.

Det vitner om at vi har en veldig sterk markedsposisjon der vi. 12-månedersveksten på 3,7% på personmarkedet og 4,4% på næringsliv, det gir en samlet utlånsvekst på 4,0%.

Så det jo ikke sånn at den veksten kommer av seg selv. Det jo fordi vi har et korps av rådgivere som ute hver dag, jobber knallhardt for å finne gode løsninger, være der for kundene våre og bidrar til verdiskaping for dem.

Så det at vi tett på, kjenner kundene våre godt, kjenner markedet vårt godt, det gjør også at vi kan være selektive med hensyn til hva vi vokser på. For vekst i seg selv jo ikke noe mål.

Vi skal også ha med oss et lønnsomhetsperspektiv og risikoperspektiv i dette bildet. På innskuddssiden så veksten litt svakere enn det vi ser på utlån.

12-månedersveksten på innskudd var på 2,4% samlet sett. Det som trekker ned her utviklingen på næringsliv, der innskuddene omtrent flate siste 12 månedene.

Så det og sånn at utviklingen der blir veldig følsom for tilpasninger på store engasjement og flytting av innskudd. På personmarkedet så innskuddsveksten fortsatt god.

Det jo et sedvanlig sesongmønster med at vi har god vekst inn mot sommeren. Og vi ser også en positiv underliggende utvikling i andre spareprodukt som vi skal komme litt tilbake igjen til, både innenfor aksjefond og renteprodukt.

Så selv om denne økningen i pengemarkedsrentene vi har lagt bak oss i første halvår gir et marginpress, så var resultatet en god del høyere enn det vi så i første kvartal. Og det skyldes blant annet den gode veksten vi har hatt.

Resultatet det 13% høyere enn samme periode i fjor og 30% høyere enn i første kvartal. Det vi godt fornøyde med.

Dette gjør jo at egenkapitalavkastningen for andre kvartal isolert sett var på 12,8%. Det en markert bedring fra et litt svakt første kvartal.

På inntektssiden så ser vi at både rentenettoen og andre inntekter har løftet seg en god del fra første kvartal. Nå har vi litt flere rentedager riktignok i andre kvartal, men den økningen i rentenettoen henger jo sammen med at vi leverer en god og lønnsom vekst.

Samtidig så har vi noen enkelteffekter som bidrar mer positivt enn normalt i dette kvartalet, blant annet inntekter fra etableringsomkostninger og så lignende på næringsliv. Men dette en veldig god underliggende utvikling på dette området.

Når det gjelder andre inntekter på toppen her, så har også disse steget merkbart fra første kvartal. Vi skal se litt nærmere på splitten på andre inntekter på neste side.

Så hvis vi begynner på høyre side med de kunderelaterte inntektene, så har vi vekst både fra samme periode i fjor og også fra første kvartal. Og her kan vi blant annet løfte fram en god utvikling innenfor sparing og plassering.

Inntektene fra vår virksomhet innenfor aktiv forvaltning opp 30% sammenlignet med fjoråret. Så finner vi også noen positive bidrag til andre inntekter på høyre side i figuren her.

De finansielle inntektene var samlet sett på 36 millioner kroner i kvartalet. Det har blant annet sammenheng med en positiv verdiutvikling i likviditetsporteføljen vår og også en økt verdsettelse av enkelte aksjeposter som bidrar til det.

Og som vi har sett de siste årene, som vi ser av figuren til høyre her, og det til tross for at balansen vår har jo vokst betydelig i det samme tidsrommet. Når det gjelder sammensetningen av utlånsporteføljen, så det små endringer også i dette kvartalet.

Vi ser at samlet utlån på næringsliv utgjør omtrent 1/3 av våre samlede utlån. Den porteføljen godt diversifisert.

Det små endringer fra forrige kvartal. Så det og sånn at vi følger enkelte næringer ekstra tett, blant annet fiskeri med den kvotesituasjonen som der nå, men det få tegn til systematiske utfordringer i porteføljen vår.

Og de utfordringene vi har sett så langt i år, spesielt i første kvartal som vi snakket om sist, handler i hovedsak om forhold på foretaksnivå. Og det også tegn til bedring i flere av disse.

Med høyere renteutsikter så har det jo naturligvis blitt et økt fokus på næringseiendom for hele sektoren. Så vi vil bare understreke igjen at vi har en veldig stabil og godt diversifisert eiendomsportefølje.

80% av den porteføljen ligger i vår egen bakgård. Vi kjenner virksomhetene godt som driver der.

Vi kjenner eierne godt. Og vi har også en høy sikringsgrad på denne delen av porteføljen, og en sikringsgrad som har økt de siste par årene.

Så det gjør at denne porteføljen står seg mer robust i møte med endrede renteutsikter som det vi har sett i løpet av første halvåret. Så hovedbudskapet at vi godt komfortable også med eiendomsporteføljen vår slik som den ligger.

Personmarkedet utgjør omtrent 2/3 av den samlede utlånsporteføljen vår fortsatt. Her det ingen tegn til økte betalingsanmerkninger, og heller ikke noe tegn til økt etterspørsel etter betalingslettelser i form av avdragsfrihet eller andre ting.

LTV-sammensetningen i denne delen av porteføljen holder seg på gode nivåer, og ikke sett store endringer der de siste kvartalene. Så dette også en portefølje vi godt komfortable med.

Så det jo sånn at vi helt avhengig av å kunne hente finansiering på konkurransedyktige vilkår for å levere den utlånsveksten som vi skal. Innskudd fortsetter å være den primære kilden vår til finansiering.

Vi har en innskuddsdekning på 57,6% per andre kvartal. Så har vi jo også 46 milliarder i markedsfinansiering.

Og der ser vi god etterspørsel når vi ute i markedet, både på krone og på eurosiden. Og vi fortsetter å hente finansiering på gode vilkår.

Og det et resultat av god og systematisk jobbing ut mot investoruniverset, og det skal vi fortsette med også i tiden framover. Kapitalsituasjonen vår, den fortsatt god som Trond inne på.

Ren kjernekapitaldekning var på 17,0% per andre kvartal, ned fra 17,3% i første kvartal. Nedgangen henger primært sammen med den gode veksten vi har, spesielt på næringslivssiden.

Men vi godt innenfor regulatoriske krav og har rom til å vokse videre. Så skal vi samtidig være selektive på den veksten vi tar på oss også i tiden framover.

Og det har vi gode forutsetninger for å gjøre med den forretningsmodellen som vi har. Så til slutt, egenkapitalbeviset.

Det har vært store svingninger i finansmarkedene generelt i år, så også for egenkapitalbeviset. Endringene samlet sett relativt små, i hvert fall før i dag.

Jeg burde jo naturligvis oppdatert den figuren her etter dagens kursbevegelser. Jeg så at morgenen i dag var vel opp en 4,7%, så ting har endret seg litt fra det bildet her som et par dager gammelt.

Men det klart, i det store bildet i år, vi har stort sett fulgt utviklingen i indeksen, som vi ser i bildet her. Og hadde vel en kurs på 113,4 eller 113,6 var det siste jeg så før vi kom inn her.

Og med en pris/bok på 1,31 per Q2, så vi også mer nøkternt priset sammenlignet med en del andre banker i sektoren. Så med det så tror jeg skal avslutte tallgjennomgangen for andre kvartal, og så skal jeg gi ordet tilbake til Trond, som skal fortelle litt mer om hva vi jobber med for tiden og hvordan vi vurderer framtidsutsiktene.

Så vær så god tilbake til deg, Trond.

Takk for det, Kristian. Vi jo veldig glad i å vise fram området vi en del av.

Første bilde dere så, det jo fra Molladalen, som et av de mest kjente fjellområdene for de som driver aktivt med kanskje litt klatring og klyving. Her vi ute med kysten, og dette Alnes fyr ute på Godøya.

Og jeg synes dette bildet illustrerer veldig godt med i forhold til omgivelsene våre, om det så næringsutvikling, konkurranseutvikling, så vi tett på. Og jobber mye med det for å se hvordan disse rammebetingelsene gir oss forutsetninger for å utvikle banken videre.

Det gjelder også de regulatoriske rammebetingelsene. Jeg må si jeg litt frustrert over en del litt større regulatoriske forhold nå som fortsatt uavklart, spesielt for sparebanksektoren.

Det gjelder blant annet Sparebankutvalgets utredning og det arbeidet som ligger der, som vi ikke har fått noe avklaring på. Vi har også en situasjon der IRB-bankene har et høyere risikovekt på boliglånporteføljene, som kanskje litt ubalansert.

Og det gjelder ikke minst andre regulatoriske forhold som gir oss litt for lite langsiktig forutsigbare rammebetingelser. Vi håper at i løpet av høsten så kommer det mer avklaringer på disse områdene, slik at vi kan ta de riktige valgene i forhold til å utvikle banken vår videre.

Vi jobber aktivt, vi deltar aktivt i finansnæringen gjennom Finans Norge og Sparebankforeningen og på andre arenaer for å bidra til å utvikle sparebanksektoren. Bildet hentet fra en fantastisk dag.

Vi hadde Norges Bank, visesentralbanksjefen og Oljefondet oppe, og var ute i Fosnavågen når vi var på et skipsverft. Og vi var ute og traff næringslivskunder som også holdt innlegg underveis her, i tillegg til innlegg fra Norges Bank og Oljefondet.

Og det bekreftet inntrykket at det virket, det var kraft, det var punch i næringslivet i regionen vår, så de var der oppe for å hente litt impulser tilbake igjen. Det setter vi veldig stor pris på, at vi blir forespurt til å arrangere en sånn dag sammen med de.

Og dette var vel kanskje en av de få dagene med sol der oppe, så vi var ekstra heldige. Ja.

Når det gjelder Sparebanken Møre, så vi en selvstendig bank, og det jo også andre banker, men vi også alliansefri. Det vil si vi har ikke noe direkte alliansetilknytning, men vi har samarbeid, og vi inngår nå en del eierskap i produktselskap som hører til alliansene.

Men de facto så vi Norges sjette største sparebank. Vi har bikket 100 milliarder i forvaltningskapital, og vi klart markedsleder på Nordvestlandet, både innenfor privatmarkedet og innenfor bedriftsmarkedet.

Vi jobber aktivt med innsatsfaktorene. Det klart vi kan snakke mye om teknologi, vi kan snakke om KI og andre da faktorer, men det jo i kombinasjon med dyktige ressurser.

Det ressursene våre som utgjør den store forskjellen. Det at vi lokal og nær og til stede, at vi kjenner lokale forhold, at vi bryr oss om lokale forhold, det en asset.

Det et konkurransefortrinn for lokale sparebanker. Det ser vi også at sparebankrapporten for 2025 trekker fram, og jeg har hentet et lite utsnitt ifra den, og jeg kan lese den opp: "Sparebankene at det drivkraft, men vi ser at her en del parametere i sparebankene som gode konkurranseparameter."

Vi enige i dette her. Vi tror at å bygge kompetanse, bygge en god, sterk organisasjon med engasjerte, motiverte medarbeidere, det en drivkraft for å utvikle banken vår videre.

Vi får veldig mye gode tilbakemeldinger, som vi har vist dere tidligere, på folka våre, den jobben de gjør i kontakt med kundene våre. Vi har høy tilgjengelighet.

Vi har kunnskapsrike og engasjerte rådgivere som virkelig har et ønske om å hjelpe kundene våre. Så har vi jobbet og vi jobber med å få flere bein å stå på.

Og sparing-plasseringsområdet jo et av de områdene som vi har utviklet oss på siste årene. Og vi ser at det gir resultat i forhold til økte inntekter fra dette området.

Kristian var litt inne på aktiv forvaltning, som vi stolt av. Det har en fantastisk god utvikling.

Porteføljer øker, antall kunder øker, det nye kunder, vi vokser på eksisterende kunder, og det bidrar med mer verdiskaping inn i konsernet Sparebanken Møre. Så har vi også knyttet på to eierskap.

Vi har jo hatt samarbeid med Norne tidligere, men nå har vi også inngått et deleie eller en eierandel i Norne, og vi har også nå gått inn i Borea. Og disse brikkene sammen da med de kapabilitetene vi selv har, tror vi blir viktige byggesteiner for å utvikle sparing-plasseringsområdet videre.

Og tro meg, vi kun i startgropa enda på dette området. Så jobber vi også med usikret kreditt.

Der har vi outsourcet. Vi har Mastercard gjennom da Kredittbanken, og der har vi også inngått et eierskap for å ta del i den verdiskapingen vi bidrar til.

Vi får tilbakemelding fra selskaper her at vi ligger med høyere veksttakt enn mange av de andre distributørene. Det ambisjonen vår.

Vi skal vokse på disse områdene, og vi måler oss opp mot de beste distributørene på disse områdene. Det ambisjonen vår.

Så har vi et godt samarbeid med SpareBank 1 SMN Finans på bilfinansiering og refinansiering av forbruksgjeld. Dette et rent distribusjonssamarbeid.

Og det samme har vi på forsikringsområdet. Vi var jo Eika Forsikring, og vi ble en del av Fremtind gjennom fusjonen, og vi har også et godt samarbeid med Fremtind Forsikring.

Vi har forventninger til de, og vi aksepterer også at de har forventninger tilbake igjen til oss, at vi skal være gode distributører, selge godt, slik at porteføljene i disse selskapene vokser. Og nå har vi også inngått et deleierskap i Borea for eksempel, som vi tror har en spennende reise framover sammen med Norne og bankene som i det økosystemet.

Disse tingene, det gjør vi jo for å bedre inntektsmiksen vår, for å få flere bein å stå på. Vi ser jo det at rentenettoen har vært en utfordring, men rentenettoen, den viktigste inntektskilden til bankene uansett.

Her noen forskjeller i hvordan dette blir bokført i banker. Vi har det som rentenetto som en del av konsernregnskapet vårt, mens andre banker som har mindre eierskap i sine boligkredittforetak, der får det som andre inntekter.

Derfor så det litt forskjell når du måler rentenetto i bankene. Det blir litt eple og pære-sammenligning.

Dette et område vi jobber videre med, og vi har planer om at vi skal utvikle oss videre som en del av den strategiske utviklingen til banken, og det en spennende reise vi har startet på. Skal vi også vokse, så det selvfølgelig viktig at regionen vår utvikler seg.

Skal folk bo der og leve der, så må vi selvfølgelig ha noe å drive på med. Vi må ha arbeidsplasser, og vi har et godt og aktivt næringsliv, vi har lav arbeidsledighet, og vi har kraftmotorer, og vi spennende posisjonert i forhold til en del framtidsnæringer nå i Norge.

Vi var sist innom disse fire bransjene her, og hentet litt input fra bransjeanalysene våre. Skal ikke bruke så mye tid på de, men vi vil trekke fram to andre som vi også har litt tro på framover.

Det offshore og havvind. Når det gjelder havvind, så jo vi inne på rederisiden på de som leverer skip og tjenester inn i mot havvindsektoren, og her det gode framtidsutsikter.

Det da positive utsikter når vi snakker med disse selskapene, og de investerer, og de satser, og det fin utvikling. Så det coolcation.

Og det klart at vi har mye å tilby i regionen vår. Det nok kanskje litt uforedlet.

Det potensiale for større samarbeid, for mer inntekter ut av den turismen som der. Men jeg kan skrive under på at med en snittemperatur i sommer på 10-12 grader, så coolcation, da må dere reise til Nordvestlandet.

Jeg tror til og med Nord-Norge har hatt bedre temperaturer enn oss. Det har vært vått, og det har vært fuktig, men det vi vant til, og det står vi imot, og da må vi bygge et tilbud ut i markedet gjennom det.

Så vi har troen på turisme i regionen vår. Vi har andre deler av Norge som har utviklet turisme i stor skala.

Vi tror også at det kan øke i årene framover på Nordvestlandet, og for så vidt Vestlandet generelt sett, så har vi veldig mye attraktivt å tilby og vise fram til både Norges sine innbyggere, men også utlendinger. Når vi hører med handelsstanden i disse byene, for det jo en historie om at turistene legger ikke igjen penger, de her, kommer med en cruisebåt eller en buss, og så ser de seg rundt, og så reiser de igjen.

Det har forandret seg. De legger igjen ganske store beløp i butikkene, klesforretninger og andre som og det norske landslaget, og det har bredt seg rundt i Norge totalt sett.

Vi også opptatt av å bidra til at kultur og idrett utvikler seg i regionen vår, og vi synes det fantastisk kjekt. Nå har vi to damelag i Toppserien for damer.

Vi har Molde sitt damelag som leverer godt, og vi tror nok at de skal forankre seg i Toppserien, og vi har Aalesund som også forankrer seg godt i Toppserien. Og Aalesund skal faktisk nå spille cupfinale, så da skal vi ned igjen til Oslo 6.

september, og så skal vi slå Brann her i cupfinalen. Det ambisjonen vår.

Det vi overbevist om at disse flotte jentene fra Møre og Romsdal bidrar med. Så utvikling av idrett, gode oppvekstvilkår, breddeidretten viktig for oss.

Vi jo hovedsponsor til både Molde og AaFK og flere lag. Det en viktig del av det bidraget vi kan bidra til gjennom sparebankmodellen.

Det litt viktig at vi klarer å videreføre og bevare inn i framtida. Så litt til slutt, hvorfor skal vi investere i Sparebanken Møre?

Jo, vi jo en solid bank. Vi har levert historisk gode resultat.

Vi markedsleder i en aktiv region. Med det sagt, så vi ikke ferdig.

Vi tror at her mer å vokse på. Vi sterkest på Sunnmøre.

Vi har mye mer å gjøre både i Romsdal og på Nordmøre. Vi har en veldig attraktiv merkevare, vi har et godt og sterkt omdømme, vi satser målrettet på teknologi og utvikling, vi har mye spennende på gang, så jeg håper vi nå klarer å forløse.

Det mange som snakker om KI, men det lite faktisk leveranser i forhold til hva praktiske konsekvenser dette gir. Det vi veldig opptatt av.

Da skal vi begynne å fortelle hva vi får til og hva effekter det gir på utvikling av banken vår videre. Vi har god kostnadskontroll.

Vi har tatt styringen på den og ligger nå flatt nominelt på omlag 250 millioner kroner når vi har gjort investeringer. Vi jobber selvfølgelig med kostnadspostene for å se om det går an å snu på de og få de enda lavere.

Det ikke bare verdiskapingsfokus, men det også effektivitetsfokus gjennom aktivt kostnadsarbeid. Så skal vi ha kontroll på porteføljen vår, lave tap og god porteføljekvalitet, og vi skal ikke minst fortsette å foredle en viktig muskel, som den aktive organisasjonen vår.

Og de utrolig stolte av. Vi har mye dyktige folk, og det en kraft i Møre og Romsdal.

Det jeg overbevist om. Så vi ønsker å fortsette å levere, og vi ønsker også å fortsette å gi god avkastning til eierne våre, så utbyttepolitikken til banken ligger fast.

Det var egentlig det jeg var tenkt å si om hva vi jobber og sysler med i hverdagen. Det mye.

Vi kunne sikkert brukt enda mer tid. Vi har et arrangement nå etterpå, så dere som skal være med på det kan sitte igjen litt, og så skal dere få litt mer informasjon.

Og før vi begynner på det, så tenkte vi at vi skulle høre om det var noen spørsmål til det vi har lagt fram nå i dag. Så da det bare å rekke opp hånda, og så kjem ho Trine med en mikrofon.

Kristoffer Bjørs, Arctic Securities. Dere opplever god utlånsvekst i kvartalet, og dere kommenterer særlig at det blant de unge boligkjøperne dere ser god etterspørsel.

Så spørsmålet egentlig om dere ser noen geografiske forskjeller i den etterspørselen mot den øvrige etterspørselen?

Skal jeg ta den?

Ja, det kan du godt.

Ja, vi har veldig gode databaser og data og analysere dette på, så vi kan faktisk gå inn og så se hvor har vi vokst, og hvilke aldersgrupper som vi vokser på. Jeg tror ikke det noen spesielle områder som vokser mer eller mindre enn andre.

Vi har hatt nå to måneder på rad der alle kontorene våre bidrar til positiv nettovekst på personmarkedet. Det illustrerer litt at vi har kraft i alle regionene.

Men så det jo selvfølgelig at de urbane områdene har mer vekstpotensiale enn det distriktene har da. Men distriktene flinke å følge opp utflyttede kunder, finne volum på den måten, så de også holder faktisk oppe ganske god veksttakt på avdelingene våre.

Så ingen spesiell kontor å trekke fram. Det bra arbeid.

Også gjengen som vi har fra Oslo begynner å levere. Litt rolig en stund, dere folkens, så nå det bra å se at dere kommer opp igjen.

Og det et stort potensiale for oss å løfte oss mer i Oslo da.

Kan jeg ta én til? Opplever dere noe hardere konkurranse for å beholde de kundene som har utflyttet, kanskje spesielt i Oslo?

Ja, nå skulle nesten ha spurt dere som var her da, men nei, vi opplever at konkurransen tøff. Det gjelder i Oslo, det gjelder i Ålesund og i Molde og Kristiansund og alle andre plasser vi har kontor.

Så det jo slik at det går litt i bølger, og jeg tror nok en veldig opptatt av hvor mange som bytter bank. Jeg tror det tallet på kunder som forhandler og reforhandler vilkårene sine i bank mye høyere, men de blir i banken da.

Så kundene flinke å bruke markedsvilkårene til å utfordre banken sin på renter da. Men jeg har ikke noe inntrykk av at det spesielt i Oslo eller andre plasser i markedet vårt da.

Yes, takk.

Det var stilt. Vi blir jo med i kveld, så dere har jo anledning til å stille oss spørsmål underveis, så da ønsker jeg takk til dere som har fulgt oss på webcasten, og ha en hyggelig kveld videre.