Ja, da har jeg gleden av å ønske velkommen da til 4. kvartalspresentasjon for for Polaris Media.

Velkommen til dere som her på Continental, og også alle dere som på webben da, som det pleier også å være godt besøkt da. Så det alltid hyggelig å kunne legge frem gode resultater, som vi som vi skal i dag, men vi skal kommentere litt på det i det videre.

Etter en del forsinkelser, og så vil CFO Jørgen Øvne også videre etterpå med med mer tall og og og innsikt. Så har vi også økonomisjef Håvard Brag her, og vi har også leder for revisjonsutvalget Stig Eide Sivertsen her, så det vi godt og så skodd da til å kunne svare på spørsmål.

Og da på det som på webben, så finnes det en grønn knapp, og den kan dere trykke på hvis dere vil sende inn spørsmål, så blir de lest opp etterpå. Og selvfølgelig tilgjengelig for for spørsmål her fra salen også.

Når det gjelder Når det gjelder 4. kvartal, så vi jo vel veldig godt fornøyd med at det en sterk resultatforbedring.

Så EBITDA justert øker jo med over 40 millioner kroner. Og det vi veldig godt fornøyd med, da vi Og hovedårsaken til dette jo to.

Og det ene ene hovedsaken jo veldig viktig, det jo at det fremdeles en sterk vekst i digitale inntekter. Og skal vi få til mediehus over tid, så vi nødt til å ha sterk vekst i digitale inntekter, som altså digitale brukerinntekter og digitale annonseinntekter.

I tillegg så ser dere at kostnadene går ned også etter ganske omfattende kostnadstiltak da i Stampen Media i 3. kvartal.

Og vi sa jo det etter 3. kvartal at dette vil gi gode effekter i 4.

kvartal, noe som også riktig. Og det at vi nå har har vekst i brukerinntektene på 7%, og da har vi jo drevet av en vekst da i digitale brukerinntekter på 24%, det vi veldig godt fornøyd med.

Og jeg tror ikke det så veldig mange som som klarer å utfordre oss på den veksten. Og det jo ikke bare i det kvartalet, det har jo vært veldig sterk vekst i brukerinntekter spesielt i drevet av Norge da, men også digitale brukerinntekter både i Norge og Sverige gjennom flere år.

Så det slik at annonseinntektene, de annonsemarkedet har ikke, på si det i bedring, men det fremdeles ikke friskmeldt. Så det fremdeles krevende å få til vekst, og i 4.

kvartal nå så har vi jo har vi jo en nedgang da på på 8% for 4. kvartal.

Og det noe vekst digitalt, som vi skal se etterpå i Sverige, men men ikke i Norge. Så det har vært et krevende annonsekvartal i Norge, men vi håper det vil nå bedre seg utover da i i 2026.

Og så har det vært viktig for oss at at vi driver effektivt og godt, og driftskostnadene har jo gått ned med 4% i i i 4. kvartal.

Og det jo da som følge av alle de tiltakene som først og fremst ble gjort da i Stampen Media i 3. kvartal, som fikk effekter ganske umiddelbart.

Så det viktig å kombinere digital inntektsvekst med at vi har god kontroll på kostnadene. Og det har vi hatt nå og har jobbet med dette over flere år og har gjennomført tiltak for mange hundre millioner kroner, som gjør at vi har en en tilpasset kostnadsbase.

For det fremdeles slik at de papirdrevne inntektene går ned, og de kommer til å fortsette å og gå ned da. Og så har jo hadde vi styremøte i går, og da og da kom styret frem til at med med bakgrunn i den sterke finansielle stillingen som som vi har da i Polaris Media, så har de vedtatt å foreslå et utbytte da på 3,30 da for regnskapsåret 2025.

Så synes vi det spennende nå og veldig hyggelig at vi nå jo veldig, veldig nære da på at vi har 500 000 heldigitale abonnenter, 495 000, og det har jo da økt med 12%. Nå kommer vi litt tilbake til det etterpå også.

Og nå utgjør 75% av abonnentene våre nå heldigitale. Og mange av dere har jo vært her på mange mange presentasjoner gjennom gjennom flere år, og går vi tilbake en 5-6 år, så var jo den andelen i Sverige ned mot 30 og og i Norge rundt om 40.

Så det klart den veksten viser jo at den digitale transformasjonen fungerer utrolig bra, for den lik både i Norge og og Sverige. Og så skal vi kommentere etterpå at det var en veldig viktig konferanse som heter NONA eller Norwegian Online News Association, en årskonferanse der fikk vi vel nesten alle prisene.

Det skal vi kommentere litt på etterpå. Det beviser jo at vi gode på dette med datadrevet undersøkende journalistikk.

Og så har vi akkurat nå satt i gang en ny dataplattform, som vi har nå skal lært ut til hele konsernet, hvor vi spesielt dyktig på eiendomsdata, alt rundt børs og aksjer og sånt også, hvor vi da bruker KI på undersøkende journalistikk for å kunne gå inn i spesielle saker som har vist seg mange ganger nå at har blitt blitt megapar da. Og går vi da til til til 4.

kvartal som sådan, så det selvfølgelig at vi fornøyd med at resultatet går opp noe over 50%, men da kan vi jo se at det har vokst også i de norske mediehusene når det gjelder når det gjelder underliggende eller justert EBITDA-en, men det spesielt kraftig da i i Sverige. Trykk klarer å holde fremdeles et bra resultat.

Det veldig imponerende at de at de klarer å tilpasse seg redusert etterspørsel med å ta mye på kost og og levere fremdeles et veldig godt resultat for for året som sådan. Distribusjonen i Norge har gått litt ned, men det først og fremst fordi at da hadde vi så mye Temu-pakker at det gjorde at hele Helthjem-nettet han litt liksom helt på nesten på limit, men men det har gjort at resultatet har blitt noe redusert, men fremdeles positivt.

Og så har det blitt bedre i Sverige da etter ganske store og omfattende kostnadstiltak. Når vi da ser på på helår, bare for å bruke litt tid på det også, så i og med at 4.

kvartal såpass bra som det nå, så kommer også året på riktig side, slik at vi har en vekst da på på 6% og kommer ut da med en justert EBITDA på 310 millioner. Men det også der viktig å se at at vi har en vekst i digitale inntekter på 15%, og det et veldig viktig tall for oss.

Vi nødt til å ha en en en sterk digital inntektsvekst på hvert fall 10%, men veldig hyggelig at vi på 15% på tvers av av Norge og Sverige. Og da ser vi at at tross alt driftskostnadene da har for hele året har jo gått ned med 1%.

Og det jo en inflasjon i Sverige har vel vært på rundt om ja, rundt om 3, og i Norge har den jo tross alt ligget på sånn 3-4, men også historisk høyere da. Så det at vi klarer å holde igjen på kostnadene har vært veldig viktig for oss for at vi skal kunne ha gode resultater.

Og da ser vi at det jo spesielt de norske mediehusene som gjør det bra i 2025, med sterk vekst i i EBITDA-en, mens i Sverige det omtrent på fjoråret etter et sterkt 4. kvartal.

Og her ser vi igjen at imponerende at da Trykk klarer å levere et godt resultat til tross for ganske krevende rammebetingelser, så har de tilpasset kostnadene på en utrolig bra måte. Og det bare å beundre det og det å få til det på en veldig veldig veldig fint å se det.

Og distribusjon i Norge jo fortsatt bra, selv om det litt lavere enn året før, men det jobbes veldig godt der med med hvordan vi driver distribusjonen, også hvordan vi da samarbeider med Helthjem Netthandel som har fått en veldig sterk posisjon i Norge. I Sverige har vi jo dessverre et et negativt resultat, og det mer enn året før, og det jo også derfor det Temu har gått ut, men også fordi at vi får ikke økonomi godt nok rundt dette med pakkedistribusjon i Sverige.

Det får vi veldig bra til i Norge på grunn av Helthjem Netthandel. Det har vi ikke fått til på den måten i Sverige, sånn at der har Stampen Media bestemt seg for å gå ut av pakkedistribusjon i slutten av mai i år, rett og slett fordi at vi får altfor lite per pakke i forhold til det som kostnader for det for det området.

Så det et dårlig resultat på en måte i i det som øvrig virksomhet, men det også fordi at her tar vi inn vår andel av resultatet i Helthjem Netthandel, og det har vært dårligere da, eller svakere i 2025 enn i enn i 2024 helt sett, men det omtrent på på samme nivå. Så det jo veldig hyggelig å vise frem den den siden her med brukerinntekter, for det klart at en samlet vekst da på 10% som vi har i Norge i 4.

kvartal et veldig imponerende tall. Og det det jo en funksjon av at at veksten i digitale brukerinntekter på 23%.

Så ser vi litt etterpå hvordan den fordeler seg på på på pris og og vekst i antall abonnenter, men vi har jo klart å holde komplette ganske bra med å øke pris og og og gjøre at vi har veldig god økonomi og godt bidrag for fortsatt å drive med papiravis. Sånn at en av de som her på Continental leste papiravis da han kom, og det morsomt å se at det fungerer.

Så selv om det bare 25% som 25% igjen som har papiravis, så det veldig viktig for det økonomiske bidraget som vi bruker til å finansiere den digitale transformasjonen. Så vi kommer nok til å beholde papiraviser i hvert fall til 2030, så får vi se hvor lenge det blir, fordi at det gir et godt bidrag og vi har bare kostnader på trykk og distribusjon.

Og når vi driver det godt og effektivt, så så blir det bra, for det det bra betalingsvillighet for papiraviser. Men nå ser vi jo at at andelen fra liksom heldigitale abonnenter har nå kommet godt over 50% også når det gjelder inntektsfordeling.

Når det gjelder Sverige så så jo nedgangen på på 3%, og dette svenske kroner, for at vil jo se i det vi har sendt ut at det en liten vekst på 1%, men det jo fordi at den svenske kronen har styrket seg. Så det betyr at liksom de svenske inntektene har jo jo litt høyere i norske kroner enn det egentlig var tenkt, og det jo også kostnadene det, sånn at kostnadsnedgangen da har ikke blitt så stor.

Men resultatmessig så betyr det ikke så så veldig mye. Det som veldig gledelig jo at en at en sterk digital inntektsvekst på over 20%, men så har man jo kuttet ut mange områder med med papiravis, gått over til å bli heldigital og så videre, og det har gjort at at komplettinntektene har gått ned, og da har vi en nedgang i i inntekter da i i svenske kroner på 3%.

Og det vi jo ikke fornøyd med, og derfor har vi skrevet veldig tydelig at at et hovedmål nå for 2026, det å få tilbake veksten i totale brukerinntekter i Stampen Media. Og vi kommet godt i gang og har veldig stor tro på at det kommer vi til å få til, og det viktig i de årene som kommer.

Nå ser vi jo at det begynner å nærme seg 50/50 når det gjelder fordeling på det som komplett og det som heldigitale inntekter. Så det selvsagt slik at veldig mange av de som har papiravis veldig digitale, men de har da papiravis, og da putter vi de på en måte i den båsen.

Så jeg har lyst til hvis vi så jo det at både i Norge og Sverige så har vi jo en vekst på over 20% i digitale brukerinntekter, og da det jo fint å se at sånn cirka halvparten av veksten skyldes jo da vekst i fullt betalende abonnenter. Sånn at det ikke bare pris som ligger, men det ligger også at vi har økt prisen og fått ut en bedre ARPU og jobbet godt med churn og sånt også.

Men det veldig fint å se at vi har en sterk vekst i de som fullprisbetalende, for det klart det stor konkurranse, det tider og tradisjonelle produkter, streaming og så videre også, men vi har den samme sterke veksten i fullprisbetalende både i Norge og i Sverige. Og det et veldig viktig en veldig viktig indikator for oss at vi klarer å få til en vekst på det, sånn at ikke vi at det bare blir kampanje, men at vi også da klarer å jobbe med churn og ARPU og den prisen vi får ut av dette.

Så bare nevne fort de prisene med dette med NONA, og det jo egentlig ganske fantastisk at at i Tromsø, hvor Lars Adrian Giske jobber da, som som ja som redaksjonssjef eller ja redaktør rundt rundt det som har med AI og undersøkende journalistikk å gjøre, der ble det årets nett-hode i Norge. Og og året før så var det hans kollega Rune Ytreberg som ble det.

Og det jobber jo litt over 20 20 årsverk i redaksjonen i i Tromsø, og at de to år på rad får årets nett-hode i Norge går jo egentlig ikke an, men det viser jo bare hvor utrolig bra det jobbes, og det til glede også for konsernet. Og Lars Adrian, han går nå inn som produktmanager i den eller har gått inn da som produktmanager i den nye produktorganisasjonen vi har, hvor det over 20 årsverk nå som jobber med nå å skalere opp og finne nye produkter basert på blant annet AI og jobbe med KI og så videre også.

Så det veldig morsomt å se og en stor ære for oss. Og så fikk jo også her Adresseavisen pris da for dette Gauldal-prosjektet, som en sånn som vi pleier å si, en ordentlig skitsak da.

For det en sånn kloakkavsløring, som egentlig var at man fant en bastu hvor det var veldig skittent vann utenfor, og så har det blitt egentlig en skandalesak hvor det viser seg at vi ikke har kontroll på kloakkutslipp verken i i Trøndelag eller i Norge som sådan i det hele tatt. Og der det veldig mye som avslørt, og her det igjen brukt KI deluxe for å klare å komme til bunns.

Og fra mitt ståsted så det ikke tvil om at dette en av de sakene som favoritter rundt neste års SKUP da, så får vi se om om det kan bli slik at Adresseavisen nå endelig kunne få en en SKUP-pris da. Det hadde de fortjent, for det en fantastisk viktig sak også for Norge, som viser at det går an å sette dagsorden med utgangspunkt i i et i regional journalistikk.

Og så fikk vi også årets innovasjon med som ble tildelt i Tromsø igjen, og Kyst og Fjord, som det fiskeri- på en måte nettstedet som vi har, som går nå veldig bra. Har ambisjon om å bli størst i Norge, men de har laget en fiskeridatabase som gjør at du kan bruke den databasen til å skape utrolig mye spennende journalistikk inn det som har med havbruk og fiskeri og og den type ting å gjøre.

Så det veldig spennende, og dette beviser jo bare at vi har et høyt nivå på det vi holder på med undersøkende journalistikk, som selve samfunnsoppdraget vårt. Når det gjelder annonseinntektene, så sa jeg jo det at markedet ikke friskstilt eller friskmeldt, og i Norge så har vi jo en nedgang på på 10 10% i 4.

kvartal. Det vi jo ikke fornøyd med.

Der ser vi også at det en tilbakegang i digitale annonseinntekter på 4%. Så her må vi jobbe videre med å klare å få opp produkter som gjør at vi klarer å jobbe enda bedre med annonsørene, og så får vi også håpe at konjunkturene kommer tilbake.

For det jo en del bransjer i Norge på eiendom og en del andre ting som som fremdeles krevende helt sett. Får vi se om det kan bli bra.

Det var jo ikke noe hyggelig at det kom en prisvekst i går på 3,6% i Norge og kanskje ikke noen flere rentenedsettelser, men vi vi tror jo at etter hvert at ting vil bli noe bedre, men det klart at det det krevende i annonsemarkedet. Men nå jo over 70% av inntektene våre brukerinntekter, men det klart at det kjempeviktig at vi også treffer i annonsemarkedet.

Vi har jo nesten 1 milliard da i samlet annonseinntekter i Norge og og Sverige. I Sverige det noe bedre, litt mindre nedgang, men fremdeles nedgang.

Og der har vi har vi vekst digitalt på 12%. Det har vært nå et par kvartaler på rad, men enda litt mer krevende på i papiravis eller når det gjelder papirdrevne annonseinntekter da.

Men her ser vi jo kunne jo vise på forrige side at nå utgjør de de digitale annonseinntektene over 60% i Norge, og vi vi nærmer oss jo 60% i Sverige også. Så det klart at da kan vi balansere ut tilbakegangen på papirdrevne annonseinntekter i større grad enn det vi kunne gjøre tidligere.

Men vi må jobbe videre her med å få produkter, jobbe med andre og og bli enda bedre på å slåss da i det markedet, fordi at konjunkturen ikke sånn endelig med det ikke det ikke mer å sende enn det som vi kanskje hadde hadde håpet da. Når det gjelder distribusjon, så sa jeg jo det at vi fornøyd med at vi har et positivt resultat på det i Norge.

Det noe svekket fordi at Helthjem har jo hatt tilbakegang i når det gjelder netthandelspakker på grunn først og fremst fordi at Temu har hatt mye mindre etterspørsel, men jeg synes fremdeles at det bra at vi klarer å ha et et godt resultat da tross alt da for for distribusjon. Nå ser vi i Norge nå.

I Sverige så det jo fint å se at det klar bedring. Det ble jo satt i gang iverksatt store og omfattende tiltak på distribusjonen i Sverige i 3.

kvartal, og vi ser at det gir effekter. Og det har først og fremst fordi at vi får mer orden på dette med pakkedistribusjon og vi jobber mer mer effektivt.

Når det gjelder Trykk da, så sa jeg jo at jeg imponert over at vi klarer å holde et et høyt resultatnivå. De har tatt ned kostnadene med over 20%.

Vi har lagt ned to trykkerier. Vi har vi vi gjør veldig mye rundt å effektivisere driften, ta ned antall årsverk, kostnadstiltak og så videre også, men men i et godt samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, slik at jeg føler at det en man tenker også fremtidsrettet og vi begynner også å se på dette med digitaltrykk og se hvordan det kan komme inn.

Men dette et veldig oppegående og et bra selskap som som klarer å levere gode resultater, så det viser at det går an også å tilpasse seg redusert etterspørsel hvis man tenker offensivt og på en god på en god måte. Og da var det det som jeg tenkte jeg skulle innlede med, og så vil da Jørgen Øvne gå gjennom litt mer rundt rundt tallene da.

Og så vi åpne for spørsmål etterpå.

Yes, jeg starter med et blikk på kontantstrømmen i 4. kvartal.

Som vanlig så det jo en relativt høy kontantstrøm i 4. kvartal når vi sammenligner med resten av året.

Det henger jo da primært sammen med at en stor andel av dem som på komplett-abo fortsatt betaler inn forskudd med forfall i 4. kvartal, sånn at det normalt at den kontantstrømmen fra drift i 4.

kvartal høyere enn den underliggende EBITDA-en. Når det sagt, så ser vi sammenlignet mot 4.

kvartal i fjor så det jo en 9 millioner nedgang i kontantstrømmen fra drift. Det handler primært om noen periodiseringsforskyvninger her mellom 3.

og 4. kvartal på arbeidskapital.

Som vi ser, 3. kvartal var bedre enn 3.

kvartal i fjor, til tross for at EBITDA-en var på samme nivå, mens vi har litt motsatt effekt i 4. kvartal da.

Andre halvår under ett så gjenspeiler jo nå kontantstrømmen fra drift at den underliggende inntjeningen har vært i bedring gjennom året for konsernet. Videre under investering og finans så jo de mest vesentlige postene som vanlig CapEx, driftsinvesteringer på 19 millioner der, i tillegg til leiebetalinger på 39 millioner og rente og avdrag på lån, en sum av 10 millioner, som da gir en netto kontantstrøm i kvartalet på 72 millioner.

Den kontantstrømmen selvfølgelig betydelig lavere enn det vi hadde i fjor, i og med at vi i 4. kvartal i fjor gjorde et nedsalg på 1 milliard i Vend-aksjer.

Men sum summarum 72 millioner i netto kontantstrøm, og vi går ut 2025 med 348 millioner i kontantbeholdning. Over til balansen, så jo konsernet sin finansielle stilling fortsatt meget sterk, til tross for noe verdinedgang på Vend-aksjen da i 4.

kvartal. Ved utgangen av kvartalet så var vår post i Vend verdt 901 millioner, og med gårsdagens sluttkurs på 255 per aksje, så nå verdien drøye 820 millioner.

I den sammenheng så det jo viktig å understreke at Polaris Media sin totalavkastning på den Vend-aksjen har jo likevel vært meget god siden vi fikk den som oppgjør i forbindelse med FINN-salget i april 2024. Av den aksjeverdien vi kom inn med da på 2,5 milliarder, så har vi jo da fått realisert til sammen 1,5 milliard gjennom nedsalg, der nedsalgene har vært gjort til kurs på 321 og 305 per aksje, betydelig høyere enn den tegningskursen vi hadde, og også da høyere enn det kursnivået aksjen ligger på i dag.

I tillegg til det nedsalget på 1,5 milliard, så har vi jo da også fått ut utbytte på 700 millioner fra Vend gjennom det ekstraordinære som kom i 2024. Det betyr at vi i sum her har realisert verdier rundt Vend-aksjen på 2,2 milliarder, i tillegg til de drøye 800 millionene vi har igjen i verdi på aksjen per nå.

Så sånn sett da, til tross for at aksjen har gått noe ned i 4. kvartal, så har jo de 2,5 milliardene vi startet med blitt til godt over 3 milliarder.

Det store deler av det realisert og også da en solid utbetaling i fjor til våre aksjonærer på 1,1 milliard i utbytte. Oppsummert da, så går vi jo da inn i 2026 nå med en fortsatt sterk finansiell stilling, kontantbeholdning på 348 millioner som nevnt, og også da tilnærmet ingen rentebærende gjeld etter at vi brukte mye av det utbyttet fra Vend i 2024 til å nettopp betale ned langsiktig bankgjeld for konsernet.

Med bakgrunn da i den sterke finansielle stillingen, så har jo da styret foreslått et utbytte for regnskapsåret 2025 på 3 kroner og 30 øre per aksje. Som vi ser, hvis vi ser bort fra det tilleggsutbyttet som vi hadde i fjor knyttet til Vend-nedsalget, så jo det høyeste utbyttenivået vi har hatt siden etableringen av Polaris Media i 2008.

Og utbyttet tilsvarer jo da en direkteavkastning på 5,4% hvis man sammenligner med snittkursen i 2025. Og her har jo da styret sin vurdering at utbytteforslaget balansert i form av at det gir en god direkteavkastning til konsernet sine aksjonærer, samtidig som selskapet opprettholder en betydelig finansiell fleksibilitet fortsatt, og ikke minst da investeringskapasitet for å fortsatt underbygge videre lønnsom vekst i driften i årene som kommer fremover.

Etter et sterkt 4. kvartal da med god vekst, så vi jo godt posisjonert for videre lønnsom vekst i 2026, både gjennom at det gjennom hele 2025 har vært god fart på mediesiden i Norge, men også da at vi gjennom de betydelige omstillingstiltakene i Sverige nå går inn med en godt tilpasset kostnadsbase inn i 2026.

Vi forventer jo fortsatt god utvikling i brukerinntektene i Norge, noe for så vidt også tallene for januar bekrefter. Og så det ikke minst et veldig viktig fokusområde for oss i 2026 å få til vekst i de samlede brukerinntektene i Stampen Media.

Der har vi flere tiltak på gang og noen allerede gjennomført, men det klart der har vi et av de viktigste fokusområdene for oss som konsern i 2026. Nå har vi fått på plass en god kostnadsstruktur og gjort nødvendig omstilling fra papir til digitalt i den svenske virksomheten, så nå gjelder det å få tilstrekkelig digital inntektsvekst til at også summen da på brukerinntektene i Sverige blir en pluss.

Når det sagt, så ser vi jo også da i starten av året her at det fortsatt press på annonseinntektene. Det jo særlig da sterk konkurranse i markedet for digitale annonser, og der må jo vi, som Per Axel var inne på, jobbe godt med annonsørene og jobbe godt med våre annonseprodukter for å kunne være en differensiator i den konkurransen vi ser.

Men det klart her vil det være fortsatt usikkerhet, og vi forventer ikke at annonsemarkedet på magisk vis plutselig vokser voldsomt for oss på kort sikt. Så her må vi jobbe knallhardt for å få inn de kronene i et konkurransepreget marked.

Og til sist da, og ikke minst, så vil vi jo fortsette satsingen på produkt og teknologi på tvers av Norge og Sverige og allokerer betydelige ressurser inn i både den nye produktorganisasjonen og også felles teknologiorganisasjon for Norge og Sverige for å da legge til rette for videre lønnsom digital vekst i 2026. Så med det så åpner vi for spørsmål.

Vi kan jo høre med Robert bak her om det har kommet noen spørsmål på webben først.

Det har det absolutt. Vi starter med følgende: Det flott når det gode arbeidet også gjenspeiles i resultatene.

Høyere ARPU en av grunnene du nevner. Hva gjør dere for å øke ARPU, og hvilket potensial ser dere?

Ja, vil du svare?

Nei, altså den primærdriveren for økt ARPU jo den sliden som Per Axel var inne på, altså å få vekst i fullprisbetalende abonnenter. Det det som alltid vil drive ARPU-en i kombinasjon med at vi nok tar ut ren prisvekst på abonnementsprisene også i kombinasjon med det.

Så vil vi jo også fremover se altså spesielt i Sverige da på hvordan vi kan pakke inn ulike abonnementsprodukt fremover for å kunne ta ut riktig pris til riktig målgruppe da, som også vil kunne bidra til en økt ARPU fremover. Og samme vurderer man jo også i Norge.

Så det jo et omfattende arbeid, ikke sant, rundt dette med brukermarkedet både i Norge og Sverige, hvordan vi håndterer på si brukerne våre da, ikke sant, og hvordan vi ser kampanjer for å beholde de hvis de har lyst til å slutte, at de ikke slutter likevel. Altså det et nitidig arbeid rundt og jobbe med dette for å få dette til å bli optimalisert da best mulig.

Her jo churn også kjempeviktig. Helt sett så en skal ikke undervurdere det voldsomme arbeidet som ligger bak også at man får til den veksten da rundt digitale brukerinntekter i begge land da.

Det var jo egentlig en veldig fin overgang til neste spørsmål, et par spørsmål som går på bundling og pakkereringer. Hvordan har bundling-samarbeidet mellom Adresseavisen og Fædrelandsvennen med Schibsted utviklet seg det siste året, og hvorfor har ikke dette blitt rullet ut til flere mediehus hos Polaris?

Ja, altså vi i gang med det, og det gir noe effekt, og det mer sånn for å prøve og teste hvordan det kan fungere, men vi har ikke kommet så langt med det ennå, det har vi ikke. Når det gjelder det vi har i Norge da, for det jo både Norge og Sverige, så i Norge så har vi jo også det at alle abonnentene som vi har i Nord-Norge, de får jo også tilgang til VGs e-avis, og det begynner vi også å rulle ut mer på Nordvestlandet.

Det har vært et sånt et interessant samarbeid. Og i Sverige så har vi Göteborgs-Posten kan du da kjøpe sammen med de lokale og regional mediehusene, og der det vel over 30 000 som har tatt et sånt tilbud.

Og der har vi også dette New York Times da som vi har lagt inn i pakken da for Göteborgs-Posten, men der det over godt over 30 000 abonnenter. Så vi gjør det litt på vår måte, men vi jobber ikke for eksempel med type +Alt og sånn, for vi tror ikke at det passer like bra for oss som det gjør for Amedia.

Men vi kommer til å jobbe videre med bundling, og vi kan tilpasse bundlingen sånn som vi måtte ønske regionalt og sånt også, sånn at ikke alt altså og det tror vi mer på da helt sett. Så får vi se om vi kan få til andre produkter som kan være spennende, fordi at vi skjønner godt spørsmålet, og vi også veldig opptatt av dette med verdiøkning da for våre abonnenter.

Så det et pågående arbeid som også kan dreie seg om lyd og bilde også.

Og da et spørsmål som følger litt på det, og det om det noe forskjell i churn på bundling-abonnementene i forhold til dem som har abonnement hos bare et av mediehusene?

Det kan jeg egentlig ikke gi et sånt helt sånn spesifikt svar på, men vi har ganske stor tro på at klarer vi å verdiøke abonnementet og bundling, så vil det være positivt. Men så svaret nok ja, men jeg har ikke noen nøyaktige tall på det helt sett.

Men det jo en grunn til at man putter sammen disse bundlene også, fordi at du skal få ned blant annet churn da.

Så et spørsmål om annonsemarkedet der. Schibsted og Polaris har et annonsesamarbeid for deler av konsernet.

Presterer disse delene av gruppen bedre enn mediehusene som ikke har det?

Nå har vel alle i større eller mindre grad et samarbeid med Schibsted, sånn at det var mer sånn før at de var utenfor. Så det et viktig samarbeid for oss for å kunne få en god dekning så vi kan konkurrere mot de store internasjonale aktørene, det det.

Men der må vi også jobbe videre med produkter, kompetanse, samarbeid, allianser og så videre også. Det samme gjelder i Sverige også.

Så må vi bare bli store nok, fordi at disse konkurrentene vi har, de enormt store og de har gode produkter, og da må vi se hvordan vi kan bli bedre vi også.

Polaris' to største eiere i Schibsted og NWT, med Bonnier, også de to største konkurrentene når det gjelder oppkjøp. Hvordan balanserer ledelsen og styret denne problemstillingen når gruppene konkurrerer om de samme oppkjøpskandidatene?

Det har jo gått bra til nå helt sett, sånn at vi har jo 3000 aksjonærer i Polaris Media, og vi har et konsernstyre som på en måte håndterer oss som konsern. Og det klart at da vil vi gjøre jobben med vårt utgangspunkt, så vi går ikke og ringer rundt og spør om hva vi kan gjøre og ikke.

Og vi har jo gjort veldig mye spesielt de 5-6 siste årene hvor vi har klart å utvikle vårt selskap på en god måte. Så kan det av og til være at vi konkurrenter, men jeg føler ikke at det ikke noe sånn stort problem, det ikke det.

Det håndterer vi greit da, sånn som jeg kan se det.

Har styret hatt noen diskusjoner om planer for hva som skal gjøres med eierskapet i Vend?

Ja, altså nå har jo Jørgen har akkurat sagt nå at med utgangspunkt i at vi har en veldig sterk finansiell posisjon, så har man jo valgt å gi et noe større utbytte da for i fjor. Men det klart det også viktig å ta med seg at vi har jo et perspektiv som ikke bare neste år, det om 5 år, 10 år, 50 år, 100 år, fordi at vi spiller en veldig viktig rolle i demokratiet både i Norge og Sverige.

Og det jo ingen tvil om at vi kommer til å bli utfordret enda mer nå rundt dette med KI og utvikling og alt dette også. Og det å ha da en muskel som gjør at man faktisk kan investere og i fremtiden kjempeviktig for oss.

Nå blir det jo etter det utbyttet en sånn verdier for en 7-800 millioner i Vend-aksjen jo bra, og vi har ikke noe gjeld, som betyr at vi har jo en stor muskel, en sterk muskel nå for fremtiden. Og styret også veldig opptatt av hvordan vi skal utvikle Polaris Media i den nye verden, sant, så det liksom ikke bare ett år.

For vi har en forretningsmodell i dag som fungerer veldig godt og som går bra, men det ikke tvil om at vi kommer til å bli utfordret nå på mange områder rundt KI også. Og da skal vi prøve å opprettholde posisjon som primærdestinasjon, at folk har tillit til oss selv om det finnes KI-tilbud, så må vi jobbe veldig mye med å få våre produkter.

Så det å ha en sterk muskel inne i den verden vi har nå, det også styret opptatt av. Så det at det ikke bare å dele det ut, vi skal ha en muskel fordi at vi har et veldig langsiktig perspektiv på vår virksomhet helt sett.

Men det jo et indirekte svar på det du spurte om, at man har jo gjort en vurdering og at man har betalt et noe høyere utbytte for 2025 fordi at den finansielle stillingen så sterk.

Da passer det fint med et spørsmål om KI som du akkurat var inne på, og det: Du snakker om å utvikle arbeidet med KI fremover. Hvilket potensial ser dere der?

Ja, altså det jo både, på si, det både mulighet og trusler. Nå har jeg akkurat gått gjennom veldig mye av det vi har vunnet priser for på denne her undersøkende journalistikk for eksempel, som vi aldri hadde kunnet gjort hvis ikke vi brukte KI til å gå inn i store datamengder og ta ut det som interessant og spennende.

Vi vant akkurat eller i fjor ble kåret til det beste kundesenteret på tvers av alle bransjer i Norge. De bruker KI til å analysere alle samtalene etter at de foretatt for å bli bedre.

Så vi bruker jo KI på masse, masse ting, men så det klart at det vil jo også kunne utfordre forretningsmodellen vår, med den sterke posisjonen vi har, og da må vi vise at vi klarer å også tilpasse oss en verden hvor vi i stand til fortsatt å konkurrere og være primærdestinasjon og de som virkelig betyr noe. Og det blir jo spennende, for i dag det flere spørsmål rundt det enn svar, for egentlig vet ingen akkurat hvordan vi skal gjøre det.

Men vi har klart frem til nå å håndtere det på en god måte rundt den digitale transformasjonen, og vi har stor tro på at hvis vi gjør de riktige tingene, hvis vi offensive nok, så skal vi kunne klare det, samt vi fortsatt skal spille en utrolig viktig rolle i demokratiet i Norge og Sverige i mange, mange, mange år fremover, som også helt avgjørende for at vi skal kunne ha de gode samfunnene som vi har i vår del av verden da.

Og da avslutter vi spørsmålene fra nettet med noen ord om veien videre, og det: Hva dine forventninger til resultatene i 2026?

Spørsmålet hvem av oss som skal si at det kommer til å gå bedre, men det kan du få lov til.

Nei, altså det som jeg avsluttet med der, altså vi går i bra tempo inn i 2026, lagt bak oss et 4. kvartal 2025 med god vekst, og det ikke hemmelighet at vi har ambisjon om videre resultatvekst i 2026.

Og så har jo ikke vi noen form for guiding, så jeg vil ikke si noe mer enn det, men en tydelig ambisjon jo videre vekst på resultatet i 2026.

Vi kan vel legge til at vi har en hyggelig inngang da på 2026, men det mye igjen av året da, men det var godt sagt det. Hvis det noen flere spørsmål herfra, vet ikke om det?

Det fint å se at webben fungerer, sånn at den grønne knappen funker også, så det veldig flott at dere gjør det. Men da vil vi si tusen takk til dere som kom her på Continental og til dere som har vært med oss på webben for at dere var med oss.

Og så ser vi frem til å treffe dere igjen 12. mai.

Stemmer.

Ja, da skal vi legge frem 1. kvartal.

Så takk for i dag og ha en fin dag.