Ja, da jeg gleden og ønsker velkommen til resultatpresentasjonen for første kvartal for Polaris Media. Velkommen til dere som her på Continental, også til dere som på webben, som pleier å være et anseelig antall.

Så det meg da sammen med CFO Jørgen Øvne som skal holde presentasjonen. Så har vi også til stede nyslått styreleder Stig Edi Siversen, som ble valgt da på generalforsamlingen i går.

Vi har også nestleder Stefan Persson, og så har vi også litt ekstra hjelp da fra økonomidirektør Robert Berg, som vil lese opp eventuelle spørsmål, og det har dere en knapp på den siden for dere som på webben, om dere ønsker å stille noen spørsmål. Da vil jeg bli listet opp etterpå, så skal vi få svare på det så godt som vi kan.

Så det alltid hyggelig å kunne legge fram egentlig ganske veldig gode resultater når vi da vet at det også gjøres en utrolig god jobb i Medhuset, med selve oppdraget, og de fungerer også bra med trykkeridistribusjon. Men jeg vil likevel begynne med en side som sier litt om den geopolitiske situasjonen med usikkerheten rundt NATO, som selvfølgelig krevende for oss.

Hvor det mange som mener at USA i mer eller mindre grad vil trekke seg ut. Noen mener det det motsatte, men det i hvert fall stor grad usikkerhet.

Så har vi Trump da som for en del har veldig lyst på Grønland. Han begynte jo i januar med å ta dette opp, og det skaper usikkerhet.

Det jo internt i NATO også. Det har vært utrolig mye diskusjon omkring den saken også.

President Maduro, som ble da bokstavelig talt tatt ut fra Venezuela, også det i januar, fordi at han kom da i juni måned hos den amerikanske presidenten. Og så ikke minst den pågående konflikten mellom USA, Israel og Iran, som da har medført at blant annet Hormuzstredet stengt, og også at Iran nå også har angrepet ganske mange naboland.

Det skaper jo stor usikkerhet i den regionen, men også for hele verden rundt handel, olje og så videre også. Og det ser jo ut som det krevende å finne en løsning på det også, som vil være stabil og god.

Jeg tar fram dette her fordi dette bidrar jo til store grad usikkerhet, og vi ser at den negative utviklingen rundt demokratiene som vi har i mange deler av verden, og det betyr også at i Norge, også i Sverige, så det mange flere nå som bekymret for hvordan det vil gå med demokratiet i vår del av verden. Selv om Norden nå fremstår som en ganske fredet plett, så var det vel også en litt annen oppfatning av USA for en del år tilbake, og vi ser liksom at ting kan utvikle seg, i hvert fall det som mange i en negativ retning grunn til som har med demokrati å gjøre.

Og det betyr jo at folk i vår region også veldig opptatt av at de skal klare å beholde dette som et demokrati. Og da må det forsvares, det må utvikles, og i den sammenhengen der så det ikke tvil om at det som vi holder på med, med å operere Medhuset i den delen i Norge og Sverige, utrolig viktig for å ta vare på demokratiet.

For uten frie medier, så det ikke noe demokrati. Og vi ser at hvert eneste land som ønsker å kvitte seg med demokrati, noe av det første de gjør å ta knekken på medier og etterslutt, for de ønsker ingen motstemme.

Alle skal være enige, og da skal man ha autokrati i stedet for demokrati. Så det minner vi oss selv på hele tiden, at det oppdraget vi har, det har aldri vært viktigere, og vi har heller aldri gjort det bedre enn det vi gjør nå.

Og vi har en perspektiv ikke bare på 5 og 10 år, men vi ønsker jo også at vi skal ha gode samfunn i vår del av verden også om 50 år og om 100 år. Og da vil vi spille en viktig rolle, og det har vi også tenkt å gjøre med den posisjonen vi har nå, de utfordringene som vi har i fremtiden, som gjør at vi skal kunne klare det.

Så vi realistiske optimister på at vi skal kunne fremdeles ha en veldig viktig rolle i vårt samfunn om mange år, og det den store ambisjonen vår. Men så det bra at vi kombinerer det med at vi har gode resultater, for hvis ikke vi har det, så vil vi ikke ha kraft nok til å utvikle selskapene slik at de klarer den utfordringen.

Da skal jeg gå over til resultatene, og det klart det veldig hyggelig å kunne legge frem et resultat nå i første kvartal som mer dobbelt så høyt som det var i fjor. Vi indikerte jo etter forrige kvartal at vi var i en god utvikling.

Vi hadde et veldig sterkt fjerde kvartal. Og hvis vi ser som skal se tilbake, så det jo fin fremgang, egentlig ganske betydelig god fremgang, både i de norske medhusene og de svenske medhusene.

Og det var den høyeste EBITDAen vi har hatt siden første kvartal i 2021. Og det veldig hyggelig å kunne legge fram, for det jo ganske krevende rammebetingelser i Norge, tross alt, og også som noenlunde i Sverige, selv om konjunkturen på vei opp.

Så det svært viktig at vi har sterk vekst i digitale inntekter, og det har vi hatt nå i mange år, men vi ser også i første kvartal nå, så veksten på 16 prosent. Og det jo da den samlede veksten i digitale brukerinntekter og digitale annonsinntekter.

Og da det fint å se at spesielt på brukerinntektene, så har vi like sterk vekst i Norge og i Sverige. Og så det jo en moderat økning i digitale annonsinntekter, men likevel så kommer vi da ut med 16 prosent.

Så ambisjonen vår her at vi skal ligge i hvert fall på en 12-13 prosent i år, og ikke bare ett år, men det bør vi ligge stabilt for å kunne kompensere for nedgangen i papirbaserte inntekter. Så har det vært viktig for oss å ha god kontroll på driftskostnadene.

De har vi holdt egentlig stabilt, eller at de har gått noe ned de siste årene. Og det jo fordi at vi har gjennomført ganske betydelige tiltak de siste årene på flere hundre millioner for å sørge for at vi har en stabil utvikling på kostnadssiden.

Og i første kvartal i år så går den ned med 2 prosent i forhold til i fjor. Først og fremst fordi at vi gjennomførte ganske omfattende tiltak i Stampen Media i tredje kvartal i fjor, som følge av sviktende annonsinntekter og også utfordringer på distribusjon.

Men vi ser også effekter av de tiltakene vi har gjort i Polaris Trykk, i Polaris Distribusjon og også i mediehusene, hvor vi har tenkt langsiktig og hvor vi klarer å holde kostnadsveksten nede til tross for at vi har en lønnsvekst i Norge på mellom 4 og 5 prosent. I Sverige den jo lavere, og det kanskje noe av grunnen også til at rentenivået i Sverige ligger betydelig under.

Når vi da ser på de enkelte områdene våre, så ser vi at det flott vekst både for de norske mediehusene og det flott vekst for de svenske mediehusene. Og så synes jeg det imponerende at til tross for at vi har ganske betydelig reduksjon i inntektene på trykk, så klarer vi likevel å øke resultatet som følger av gjennomførte effektiviseringstiltak.

Vi kan også nevne her at når det gjelder antall sykmeldte, så vi nede, ikke bare, men den graden vi har på sykmeldinger, så ligger vi på 4 prosent, som veldig lavt på trykk. Og det viser også at det et godt arbeidsmiljø som man har fått til til tross for at de gjennomfører ganske omfattende tiltak.

Så klarer vi nesten å holde resultatet på distribusjon i Norge til tross for reduserte inntekter, mens i Sverige så går det bedre, for der har vi gjennomført ganske omfattende tiltak som jeg skal komme tilbake til etterpå. Når det gjelder brukerinntektene, som det aller viktigste hos oss, for cirka 70 prosent av inntektene i mediehusene jo da fra brukerinntekter.

Og for de av dere som kjenner oss langt tilbake i tid, la oss si 25-30 år, så var jo 70 prosent av inntektene annonseinntekter. Så det jo snudd fullstendig på hodet.

Og det jo selvfølgelig også fordi at for 30 år siden så hadde vi ikke Meta og vi hadde ikke Google og vi hadde ikke alt mulig annet også. Da hadde de null, og nå tar de ut 15 milliarder av det norske markedet, Abonnentene nå utgjør nå når det gjelder inntekter 58 prosent.

Totalt sett så det cirka 75 prosent med antall abonnenter. Og grunnen til at det ikke så høyt på dette med digitale abonnenter når det gjelder inntekter, det jo fordi at prisen på et digitalt abonnement selvfølgelig lavere enn for et papiravisabonnement.

Så det viktig her å huske på at når vi sier at fordelingen her liksom 58, eller det står vel 56-44, så det klart at det vi kaller for komplett, det det svært mange som digitale. Så for min del så har jeg papiravis, men jeg føler at det 100 prosent digital.

Men hadde det blitt betalt for abonnementet, i og med at jeg får det gratis i regi av den jobben jeg har, så hadde det blitt telt på som en komplett abonnent, til tross for at jeg føler meg 100 prosent som en digital abonnent. Så det klart at andelen digitale inntekter egentlig mye høyere reelt sett, fordi at papir noe som på en måte vi har i tillegg for de som ønsker å lese det.

I Sverige så har vi vært veldig tydelige på at vi må komme på plussiden når det gjelder utvikling i brukerinntekter, og vi ser at vi går i riktig retning. Og vi har en helt klar ambisjon om at i løpet av dette året her så skal vi på plussiden når det gjelder brukerinntektene.

Så de i stor grad påvirket i Sverige av at det ganske mange papiraviser som har blitt helt digitale. Så nå ni av 16 mediehus i Sverige, de nå digitale.

Og 1. juli i fjor så ble Bohusläningen, ST-tidningen og Kungsbacka-Posten, da ble de helt digitale.

Men de var jo da med i første kvartal i fjor, så når vi har tatt det ut nå, så det noe grunnen til at det så sterk nedgang i papirinntektene i Sverige, på nesten 20 prosent. Og da det til tross for at vi da har en vekst på over 20 prosent på den digitale brukerinntekten, så blir det likevel minus.

Men dette kommer til å endre seg gjennom året. Vi har en ambisjon om at vi etter hvert skal komme på en pluss i Sverige også, på en 3-4, kanskje 5 prosent.

Men vi ser også nederst her, på høyre side, at vi på 50-50 da. Og der kan vi si da, vi overtok som eier i 2019, så var andel digitale inntekter fra brukerinntekten godt under 20 prosent.

Så det klart at her skjer det noe. De oppe nå i også 75 prosent i digital andel på abonnement, da var vi også langt nede på 20 prosent.

Så den digitale reisen som har vært i stampe mediehusene her, det et eventyr rett og slett siden 2019. Men jeg temmelig sikker på at vi skal komme på plussiden, men vi ser at det går i riktig retning.

Og vi selvfølgelig helt avhengige i Sverige også av å ha vekst i brukerinntektene. Og derfor det noe av det vi jobber aller mest med nå formidling.

Så kan det være interessant også å se at vi har en vekst på over 20 prosent både i Norge og Sverige når det gjelder inntektene. Det klart at hvis alt det var pris, så hadde det vært bekymringsfullt.

Men vi ser jo det at vi har en veldig sterk vekst i antall fullprisbetalende, på 11 prosent i Norge og 10 prosent i Sverige. Og det viser jo at vi får til den vekst som gjør at også folk villige til å betale det.

Og antall fullprisbetalende i Norge nesten 80 prosent, og i Sverige det litt over 70 prosent. Så det ganske mange som betaler full pris.

Og så må vi jobbe mye med kampanjer. Og det spesielt den gruppen som vi kaller for yngre voksne, mellom 30 og 49.

Det sa vi ikke for 30 år siden, da var det ikke 49, men det først når du blir 50 da, at du blir ordentlig voksen hos oss da, reelt sett. Men den gruppen der, der jobber vi spesielt mye med å få opp betalingsviljen for på en måte for noe.

For der ser vi at det en liten dupp, og det skal vi se om vi kan få til. For nå jobber vi mye med å se hvordan vi kan verdiøke abonnementet på mange måter.

Og så bruker vi også mye tid på å jobbe inn mot de videregående skolene, spesielt i Norge. Og vi har nå nesten 20 000 abonnenter med de som da går på videregående skole, om det i Ålesund, om det i Molde, det i Skien, det i Arendal, det i Mandal, det i Trondheim.

Så det svært mange steder vi nå ute og jobber med, gjerne med klassen, og de blir abonnenter. Vi ser at de bruker det.

Så det også veldig viktig for den fremtidige utviklingen mot våre mediehus da. Så vi veldig stolt over at, en ting at vi sier at vi har et viktig oppdrag, men det klart at når det legges merke til den jobben som vi gjør, så blir vi veldig stolte av det.

Og det klart at Göteborgsposten som nå for femte gang de siste åtte år, da får Gullspaden, som da skup-prisen i Sverige, for denne serien om markedsstyrtter med den skandalen som var i Alingsås kommune, hvor partilederen egentlig ordnet ting på bakrommet, bokstavelig talt, innenfor en gjeng som de kaller for gin-gjengen. Og gin, det da ting man drikker, så det drakk de mye, og de tok bilder både med og uten klær, og det ble ganske krevende, sånn at det ble på mange måter en slags House of Cards i Alingsås, og som har blitt en svær sak i hele Sverige for hvordan skal vi ta vare på demokratiet.

Og det ble faktisk satt opp som teateroppsetning nå seks dager før riksdagsvalg i høst på Stockholm dramatiske teateren, og det blir sannsynligvis også en TV-serie av det. Så det viser liksom at en liten kommune kan få en veldig stor betydning når man da får dette fram som det vi kaller for grev i Sverige eller gravejournalistikk.

Utrolig bra, de fikk også oss bevakning, har fått veldig mye rundt dette da. Og så har vi da Adresseavisen som da fikk scoop-diplom nå for et par uker siden.

Da var det kun Adresseavisen, TV 2 og VG som var på scenen. Utrolig sterk konkurranse rundt denne kloakk-saken, som da på en måte en skitsak, bokstavelig talt, men som da viser seg at vi har veldig problemer med å håndtere kloakkutslipp, spesielt når det regner i Norge, ingen oversikt over overvann og hva det forurensninger og så videre også.

Og dette har fått viktige ting mot Stortinget, mot regjering, mot ESA, og det har satt dette med kloakk og utslipp på dagsordenen på en annen måte enn det vi har gjort tidligere. Og her har de brukt masse rundt AI og virkelig gått i dybden på det som var egentlig en liten sak, men som har blitt en veldig stor og viktig sak.

Og de har fått scoop-diplom, og de fikk også medieprisen nå i Bergen med lokale nyheter. Og så har vi Hallingdølen som vi har skrytt av før, men som igjen da ble årets lokalavis i Norge.

Og juryen uttalte da at de bedriver lokaljournalistikk i verdensklasse. Og juryleder Torry Pedersen, som alle vet kjenner godt.

Og den som ble nummer to da, det var Driva som vårt mediehus i Surnadal og Sunndalssøra. Veldig bra.

Og for de under 4 000 så var det Svalbard-Posten, et veldig spennende mediehus på Svalbard. Og nummer to var da Kyst og Fjord, som vi har som ambisjon at skal bli Norges største mediehus når det gjelder fiske og havbruk.

Og vi har tatt inn på fiskeri i bladet skikkelig, men tre av fire av disse prisene tok vi. Og her det jo ganske stor konkurranse med 130 mediehus.

Og så har vi også da, nå var vi på innmar i forrige uke der vi vinner både Fædrelandsvennen-pris, og da vinner Göteborgsposten igjen, og på toppen av dette så kundesenteret til Polaris Media som håndterer 62 mediehus i Norge ble nummer tre i Norge på tvers av alle bransjer. Og i fjor så vant de.

Så vi liker jo på mange måter at vi blir sett. Så når vi da vet kvaliteten på det som ligger her, så betyr jo det at vi håndterer oppdraget på en god måte.

Og Renteøkning, og det klart det ikke positivt. Så nå jo renten i Norge 4,25, den går kanskje opp til 4,5.

I Sverige den 1,75, ved den økningen. Og det klart at dette betyr noe når det gjelder folks økonomi og hva de tror.

For eksempel en bransje som bygg og anlegg, som har det veldig krevende for tiden. Men det vi kan se nedover at nå utgjør jo digital annonseinntekter nesten to tredjedeler, sånn at det lettere for oss å kompensere nå for nedgangen i papirbaserte annonseinntekter, noe med den andelen, men det klart at vi har jo ingen tvil om at det behov for at vi får en litt endret konjunkturutvikling i Norge.

Og det tror vi at vil komme etter hvert, men det tok litt lengre tid enn det vi hadde tenkt oss. I Sverige kan vi jo se at mens vi har nedgang i digitale annonseinntekter i fjerde kvartal i fjor og første kvartal i år, så det ganske sterk vekst i Sverige.

Og det nok en indikasjon om at ting i bedring. Og så ser vi at det nedgang på papirbaserte annonseinntekter, både fordi det går ned, men også fordi at disse tre papiravisene som var der i fjor, som nå dukker, de vil også påvirke.

Men vi ser at nå begynner det å nærme seg at vi i balanse, og vi har vel tro på at vi skal kunne få dette på plussiden, sånn som det nå. Og det en ganske fin utvikling i Sverige.

Og her ser vi også nå at nå begynner andre digitale annonseinntekter å nærme seg 60 prosent, og det må vi si at det bra. Så gjelder distribusjon så jobber vi mye med det.

Vi jo med i Helt Hjem netthandel med 34 prosent, og vi gjør jo svært mye for Helt Hjem og for det som Helt Hjem Delivery. Og det siste nå at nå skal vi overta også løsalgs- og pakkedistribusjonen både i Kristiansand og Andal og i Tromsø.

Så vi stadig med, men inntektene har også gått ned, og da har vi måtte ta ned kostnadene ganske mye. Så vi går litt ned i resultat, men vi klarer likevel å holde på den positive siden.

Og dette svært viktig for at vi skal kunne ha en effektiv og god distribusjon, til tross for at antall abonnenter som har papiraviser går ned. Men det viktig å huske her på at bidraget fra de papiravisabonnentene vi har veldig høyt.

Folk villige til å betale en høy pris, det nesten ingen som sier opp, og de eneste kostnadene vi egentlig har trykkeridistribusjon. Så hvis vi klarer å få det bra, så vil jo det kunne hjelpe oss til å finansiere all den andre virksomheten vi har, ikke minst den digitale transformasjonen og erfaringer fra AI.

Distribusjon i Sverige har vært et betydelig problem, og det sa vi jo gjennom i fjor også. Ikke minst fordi at den pakkedistribusjonen som vi hadde gjennom Early Bird ga jo store underskudd.

Vi hadde da på en cirka 15 kroner, og så hadde vi kostnader på over 30, og det klart da går det dårlig. Så vi kommer til å avvikle all pakkedistribusjon etter 30.

juni og ta ned ganske mye og redusere kostnadene i distribusjonen betydelig. Der var kostnadene i 2025 litt over 325 millioner, og neste år vil de være godt under 200 millioner.

Sånn at der blir kostnadene tatt betydelig ned, både fordi at man kutter ut områder hvor vi har papiravisdistribusjon, men også fordi at vi har gått ut av pakkedistribusjon rett og slett fordi at det ikke lønnsomt. Så vi ser her at her går pakke ned med 39 prosent, for vi nå i avvikling rundt Early Bird.

I Norge satser vi mye på det, og der har Helt Hjem netthandel en helt annen posisjon, og selv om det nå etter all sannsynlighet blir solgt, så vil vi fortsatt være eiere i Helt Hjem netthandel, og det viktig for oss, for vi gjør veldig mye for Helt Hjem netthandel, som har fått en sterk posisjon i Norge. Så synes jeg det hyggelig også kunne legge fram at til tross for at vi har ganske betydelig nedgang i inntektene på trykk, som naturlig etter hvert som opplaget går ned, så klarer vi likevel å legge fram resultatene bedre.

Og det har man gjort veldig mye på kostnadssiden og tilpasset det. Og det godt, men vi har fått til ganske mye, og jeg imponert over at vi da klarer å likevel ha en god resultatutvikling.

Vi hadde et resultat i fjor, når vi tar med husleie, på omtrent 50 cirka, og vi håper at vi skal klare å matche det som noenlunde i år også. Så der jobbes det også godt.

Så skal jeg ta den siste siden før Jørgen overtar, og det klart at vi jobber jo veldig mye med AI. Det sier seg jo selv, og det jo ikke akkurat noen sensasjon, for det gjør jo alle.

Men så det viktig å tenke gjennom at veldig mye av det vi gjør i dag, der bruker vi AI. Så mye av det vi vinner priser på når det gjelder gravende journalistikk, så det fordi at vi bedre enn andre på datastøttet journalistikk og bruker AI.

Og vi bruker det til masse hjelpemidler internt. Vi gjør det i annonser, vi gjør det i kundemottak med kundesenter og så videre.

Det masse, masse gøy her, hvor vi selvfølgelig bruker dette for både å være effektive, men også for å ha god kvalitet på det vi har. Så det jobber vi veldig mye med, og vi føler at vi ligger godt framme.

Og som et lite eksempel så har vi jo fått årets nettfoto, det vant vi den prisen i Norge både i 25 og i 24, med to som jobber i Tromsø. Så jobber vi selvfølgelig med nye tjenester og produkter, ikke bare i redaksjonen, men på tvers av selskapet.

Og vi ser at vi vinner mange priser nettopp fordi at vi gode på dette med å bruke AI. Og dette en del også den innovasjonen vi har.

Men så går vi da mer inn i den fremtiden, og da det veldig spennende å se hvordan vi kan beholde denne posisjonen som primærdestinasjon. Det jo det som veldig viktig for oss.

Og det jo ikke bare neste år, men det om 10 år, 20 år, 30 år. Så hvis det skjer noe, så går man til våre medier, så vi tar vare på den posisjonen.

Og et eksempel på det var jo den brannen som var i Ålesund for en 4-5 uker siden på Sukkertoppen, hvor dette flotte akvariet holdt på å brenne ned. En veldig dramatisk brann, og da kjører Sunmørsposten nesten 24/7 med direkte sending i nesten to døgn.

Og det 1,3 millioner sidevisninger, det 350 000 nedlastinger på det de viser på de videoene, og vi solgte over 500 abonnement. Men altså en voldsom etterspørsel til tross for at NRK var der, TV 2 var der, VG var der, Dagblad, alle de rikstekkende mediene, og så klarer man å være nyhetsledende.

Og det bor jo ikke mer enn 59 000 i Ålesund. Så det sier litt bare om at når ting sånne skjer, så det vi som primærdestinasjonen.

Når det skulle brenne, så håper vi ikke det gjør det, men en gang i fremtiden, om det 10 år, 20 år, så skal det være like mange som ønsker å bruke Sunnmørsposten. Og der litt ut av denne biten om vi klarer å ta vare på den merkevaren, den identiteten som ligger der ute i dag, også i en AI-verden.

For det den viktigste valutaen vi har. Og det det vi kommer til å jobbe veldig mye med, at vi klarer å ta vare og utvikle den tilliten og troverdigheten vi har, slik at vi fortsatt skal kunne være primærdestinasjon.

Og hvis vi klarer det, så skal vi også kunne ha gode muligheter for å klare å få til gode ting på en god måte i fremtiden. Men her det mange flere spørsmål enn svar, men jeg ikke i tvil om at vi føler vi i en god posisjon, og vi realistiske optimister på at det skal vi få til.

Da gir jeg over videre til deg, Jørgen, så får du også si litt mer om tallene. Takk for det, Per Axel.

Tallene, som du i stor grad har gjennomgått på driftet, og finner vi igjen i det Videre på finans så ser vi at finansinntektene i første kvartal i år betydelig lavere enn det de var i samme kvartal i fjor. Og det jo da drevet av at vi i første kvartal i fjor hadde ekstraordinære bankinnskudd etter at vi gjorde nedsalg av Vender aksjer på høsten året før, som da genererte ekstraordinært høyere renteinntekter i første kvartal i fjor, mens renteinntektene nå på et mer normalt nivå og gir en sum med finansinntekt på 4 millioner.

Finanskostnadene ser vi landet på 15 millioner i årets første kvartal. Det 6 millioner høyere enn det vi hadde i fjor.

Det i all hovedsak knyttet til nedskrivninga av investeringa vi hadde i Folk Invest, der vi var største aksjonær med 27 prosent. Det selskapet meldte oppbud i slutten av mars, der vi da gjorde nedskrivning på 6 millioner som sto igjen av bokført verdi på vår investering i Folk Invest.

Totalt sett så investerte vi 24 millioner i Folk Invest, men derav 18 millioner var nedskrevet i tidligere år, og 6 millioner kom nå i første kvartal i forbindelse med oppbudet. Summa summarum så gir det et resultat etter skatt som negativt på 13 millioner i første kvartal.

Det en betydelig forbedring mot fjoråret. Og så må vi huske på her at første kvartal jo det desidert laveste resultatnivået gjennom året.

Store deler av resultatet til Polaris Media kommer fra andre kvartal og utover, og det henger da primært sammen med sesongmessige svingninger, spesielt på annonsinntektene. Så hvis vi opprettholder samme underliggende prestasjoner som i første kvartal videre her nå, så vil det ikke stå igjen et negativt beløp på nederste rad, men et betydelig positivt beløp.

Videre på kontantstrømmen så ser vi også at den netto negativ med 20 millioner i første kvartal. Og som vi ser av grafen til høyre her, så EBITDA-nivået som jeg nevnte, som på et lavt nivå relativt sett i første kvartal.

Den EBITDA-nivået på 54 millioner bare akkurat tilstrekkelig til å dekke leiebetalinga og capex. Og det bildet jo helt i tråd med forventning, siden første kvartal relativt lavt resultatmessig.

Det som viktig når vi ser på første kvartal isolert sett, det at vi har en god forbedring på kontantstrøm fra drift, som vekst med 11 millioner fra 21 millioner i fjor til 32 millioner i første kvartal i år. Og ikke minst også den nederste venstre der, som summerer de siste 12 månedene på kontantstrøm fra drift, som da økt med 17 millioner sammenlignet med samme tid i fjor.

Og det henger da sammen med at vi hadde et godt fjerde kvartal med vekst i driftsresultat, og et nytt godt første kvartal nå med bra vekst i driftsresultatet. Så hvis vi fortsetter her nå med den samme underliggende prestasjonen videre, så vil det bli et betydelig løft i fri kontantstrøm gjennom året.

På balansen så den fortsatt meget sterk, til tross for at verdiene av våre aksjer gikk ned med 130 millioner for vår del i kvartalet. Men da sammen med kontantbeholdninga på drøye 300 millioner, så har vi fortsatt likvide midler ved utgangen av kvartalet på 1,1 milliard.

og fortsatt så å si ingen rentebærende gjeld. Og med bakgrunn i det som vi la fram under fjerde kvartalspresentasjon, så foreslår vi da å styre et utbytte på 3,30 per aksje for regnskapsåret 2025.

I går ettermiddag så vedtok generalforsamlingen det utbyttet, og da vil det bli utbetalt her nå 20. mai, et totalt utbytte for 2025 på 161 millioner.

Når vi ser på utbyttenivået de to siste årene, så gjenspeiler jo det i stor grad avkastninga etter salget av Finnposten, som vi gjorde i 2024. Og av det vedlodaget vi der da fikk på 2,5 milliard, nå omtrent 1,2 milliard returnert eller delt ut til aksjonærene.

Vi har nedbetalt gjeld med nesten 700 millioner, vi har kjøpt oss opp til 100 prosent eierskap i Stampen Media for 300 millioner, og i tillegg kjøpt majoritet i Hallingdølen og ikke minst fortsatt investeringer organisk i eksisterende virksomhet. Og i tillegg så sitter vi igjen fortsatt med Vender-aksjer, som nå verdt rundt omkring 800 millioner.

Den posisjonen sikrer oss fortsatt stor fleksibilitet fremover, både finansiellt og operasjonelt. Så summa summarum når vi nå går ut av første kvartal og godt inne i andre kvartal, så mener vi at vi har en veldig god posisjon og at vi godt posisjonert for videre vekst i 2026.

Vi realistisk optimist, vil jeg si, på inntektsutviklinga utover resten av året. til tross for at vi ser fortsatt volatilt og labilt annonsmarked, det fortsatt risiko knyttet til det, naturlig nok, så ser vi at farten vi har på brukerinntektene i Norge og også den trenden vi nå ser i Sverige, der vi nå begynner å få uttelling for de målretta tiltakene vi har gjort og som fortsatt vil gjøres frem mot sommeren, så forventer vi fortsatt god inntektsutvikling gjennom året.

Kostnadsbasen jo betydelig tilpassa etter det vi gjorde i fjor, og vi vil fortsatt videreføre et stramt kostnadsfokus, men samtidig selvfølgelig opprettholde handlingsrom for nødvendige investeringer videre, særlig produkt og teknologi, men også strukturelle muligheter hvis de riktige industrielle mulighetene dukker opp. Det var det vi tenkte å presentere for første kvartal, og da åpner vi opp for spørsmål.

Vi kan ta fra webben først, Robert. Har det dukket opp noen spørsmål?

Det har det. Vi har bra med spørsmål herfra, og vi starter med et par spørsmål knyttet til transaksjoner i mediemarkedet.

Bonnier uttrykte interesse for Stampen Media, og Shibsted kan også være interessert gitt et svært likvid transaksjonsmarked hvor verdsettingene utgjør 10 ganger EBITDA, og med et resultat for Polaris som burde vært nærmere 400 millioner i EBITDA, om ikke mer. Dere interessert i å gå i dialog hvis noen banker på døra?

Svaret på det nei. Hvorfor det?

Og det har vi også sagt i media. For det klart som det nå vi har overtatt 100 prosent aksjen i Stampen Media, så det blitt en integrert del av konsernet, mediekonsernet Polaris Media.

Og vi selger heller ikke ut Polaris Media Midt-Norge eller Nord-Norge eller Sør, slik at det blitt en helt integrert del av virksomheten. De sitter i konsernledelsen, de møter i konsernstyret, og vi jobber nå veldig tett sammen på tvers til det beste både for Stampen Media og for resten.

Men at noen syns at Stampen Media et meget godt mediekonsern, det jo ikke noe tvil om. Og det skjønner vi veldig godt.

De gjør det fantastisk bra, det har vært en super reise, men det blitt en veldig viktig del og integrert del av mediekonsernet. Så vi har ikke tenkt å selge ut deler av Polaris Media.

Det jo heller det at vi i den grad vi har noen ambisjoner som medie, det å bli større. Så jeg sa det til Bonniersjefen også, jeg traff han jo i Bergen på fredag, at vi vil jo gjerne kjøpe fra de.

Så vi har jo lyst til å kjøpe både Helsingborg Dagblad, Sydsvenskan, så vi tror det hadde vært godt å komme over til Stampen Media, realt sett. Men de har nok ikke respondert på det, realt sett.

Så de ambisjonene våre har vi, og det ikke å selge Stampen Media. Takk.

Det var egentlig en fin overgang til et oppfølgingsspørsmål der, og det lyder som følger. Gitt det likvide transaksjonsmarkedet og den høye interessen for medieaktiva, hvordan definerer du selskapets strategiske posisjon og rollen i den pågående konsolideringen?

Vi har jo en veldig sterk posisjon, vil jeg påstå. Vi har jo, fra vi startet opp som et sånn grebgygg mediekonsern i 2008 i Norge med litt under 30 mediehus, så har vi overtatt 50 mediehus fra andre.

Og jeg vil si det ikke et eneste ett av de mediehusene som ikke gjør det betydelig bedre etter at vi overtok som eiere, om det så i Norge eller i Sverige. Og det beviser at vi på en måte en god eier i å kunne være med og bidra til å utvikle det enkelte mediehuset slik at det lykkes godt.

Og vi har lyst til å gjøre mer av det, men det må jo være industrielt riktig for oss. Så det jo ikke bare å kjøpe for å kjøpe, men det må passe godt inn.

Og nå jo litt av utfordringen, jeg vil si sånn, i hvert fall i Norge og Sverige, at det ganske mange som gjerne vil kjøpe, men det ingen som vil selge. Sånn sett så har man jo kommet dit at vi har relativt gode resultater og veldig sterke balanser i de selskapene som nå gjenstår.

Så ambisjonen vår det mer rundt vekst og få det til, enn at vi skal være på selleren, sånn som det ser ut i dag da. Men jeg tror det kommer til å bli mer konsolidering i det nordiske markedet, det jeg helt sikker på.

Men akkurat på hvilken måte, det får vi se. Men vi har jo muskler og kompetanse til å være med på det reise, hvis det skulle vise seg at det mulig.

Takk. Og så et spørsmål om Helt Hjem, Terje.

Venn som skal rapportere om salget av Helt Hjem nevner det ikke. Hvordan går det med salgsprosessen?

Forventes det å være ferdig før sommeren? Ja, det det jo Venn som styrer den prosessen, sånn at vi kan ikke kommentere eksplisitt på det.

Men Venn har jo opprettholdt sin kommunikasjon om at man har ambisjon om å få det i mål før sommeren. Og vi har jo da dialog med Venn i den prosessen.

Takk. Og så har vi en håndfull spørsmål her knyttet til verdsettelsen av Polaris Media, og da særlig i lys av eierposten i Venn da.

Det stor forskjell på hvordan hovedeierne håndterer sine med egne eierandeler i Venn, sammenlignet med hvordan de forvalter Polaris Medias eksponering. Begge hovedeierne representert i Polaris Medias styre og har betydelig innflytelse på selskapets kapitalallokering.

Etter at Schibsted valgte å ta medievirksomheten på børs overfører den til en stiftelsen, besluttet Polaris Medias nest største eier, NVT Media, at eierposten i Schibsted ikke lenger skulle anses som strategisk. Og NVT har deretter solgt sine aksjer i Venn.

Hvorfor skal Polaris minoritetsaksjonærer eie en eierandel som de to største eierne selv selger? Ja, så nå må vi huske på det at vi fikk jo aksjer på to og en halv milliard, og vi har jo solgt for en og en halv milliard.

Så vi har jo solgt oss ned. Så det ikke tvil om at i den diskusjonen vi har med styret nå, så ønsker vi å lette oss i Venn.

Vi har jo igjen 1 prosent, kanskje noe sånt, litt over kanten prosent. Men vi synes at kursen for lav nå.

Sånn at i den grad at vi kommer til å nødt til å differensiere litt på siden. For nå har vi jo veldig mye i Venn-aksjen reelt sett.

Men de som da, minoritetsaksjonærene, som du egentlig da eventuelt spør på Venn, så de vel ganske fornøyd med utviklingen hvordan vi har håndtert det salget etter at vi fikk to og en halv. For det har blitt tre milliarder.

Og så kan du jo tenke litt på at vi investerte en gang fem millioner i Finn, og vi har jo hatt en gevinst på cirka fire milliarder da. Så det nok også bra for minoritetsaksjonærene reelt sett.

Så vi har håndtert dette bra. Men vi har for mye nå i en aksje, det det ikke noe tvil om.

Sånn at på et tidspunkt så har vi tenkt å lette oss i Venn da, og prøve å differensiere litt mer, i og med at vi har i underkant en milliard, og det høres litt finere ut enn 800 millioner reelt sett. Og vi har tro på at Venn-aksjen kan komme tilbake på et noe høyere nivå.

Ned solgte vi jo, og det var jo på mye høyere kurs enn det vi har i dag. Det var jo mellom 300 og 350 reelt sett.

Ja, det et oppfølgingsspørsmål litt knyttet til det samme. Tidligere nevnte du oppkjøp, og da vil jeg anta i kvartalsrapporten, som den viktigste grunnen til å beholde Venn-posisjonen.

Nå gjør du ikke det. Hva grunnen til det?

Jeg sa jo nettopp det at vi ønsker jo å vokse, og det gir oss en strategisk muskel både med eventuelt å kjøpe en ny virksomhet, men det gir jo også en god muskel for å kunne utvikle det vi har. Vi skal jo inn i en verden som ganske krevende med AI, og det klart at det har kraft nå til å utvikle våre egne virksomheter, de 78 mediehusene, jo kjempeviktig slik at de også vinner i fremtiden.

Så det å ha en solid balanse, ha lite gjeld og ha en god strategisk muskel, det tror jeg utrolig bra for selskapet. Hvis du skal ut og konkurrere her med Amedia, med Schibsted, med Bonniers, med Jørdepolitikken og Helsinge Sændag, og så videre, så har jo alle de bra med midler, og de har en god balanse.

Og det klart at det bra for oss også at vi i den posisjonen. Så det vi veldig glade for, og jeg tror vi skal klare å utvikle dette selskapet videre på en veldig god måte.

Da vi vel gjennom med spørsmålene, det ikke det? Takk.

Det var det siste spørsmålet fra de som deltok digitalt. Og hvis det noen her som har noen ytterligere spørsmål, kommentarer, så vi selvfølgelig mottagelige for det også.

fint, men det var det ikke. Så da vil jeg si tusen takk til de som deltok på webben, tusen takk til de som kom her på Continental, og ønsker dere en fin dag, og så ses vi igjen da en gang mot slutten av august for å gå gjennom andre kvartal.

Takk for nå.