Velkommen til fjerdekvartals regnskapspresentasjon fra Sparebanken Øst. Og da vil det jo også være tall for 2025 vi legger fram.

Som vanlig, vi begynner med hovedpunktene. Årsresultatet på nivå med fjorårets rekordresultat, en god start.

I tillegg så har styret da innstilt på et utbytte for 2025 på 6 kroner og 90 øre per egenkapitalbevis, som gir en hyggelig avkastning på egenkapitalbeviset. Oppsummert i regnskapet, vi har en høy egenkapitalavkastning for året.

Vi har jo også da en gevinst ved salg av aksjer i Eksportfinans som dere klar over, som vi fikk i Q2 i 2025. Vi har en redusert, men fortsatt høy rentenetto, som vi skal komme tilbake til senere.

Vi har en liten reduksjon i utlånsvolum, som heller ikke helt uvanlig gjennom 2025 for Sparebanken Øst. Vi har en svak økning i kostnader, som for så vidt normalt i bransjen.

Og vi har svært lave tap, og vi har et lavt mislighold, som normalt for Sparebanken Øst. Og vi har en høy kapitaldekning og høy uvektet kjernekapitaldekning, som også normalt for Sparebanken Øst.

Det var hovedpunktene. Og så ser vi litt på nettorenteinntekter.

Og denne sida her og grafen på venstre og høyre side viser veldig godt forskjellen på det kortsiktige og det langsiktige bildet. Grafen til venstre viser da utvikling per kvartal de siste tre åra.

Og her ser vi at rentenettoen faller fra et toppnivå over 2%, som vi hadde da egentlig sommeren 2024, ned til et nivå på 1,81 i fjerde kvartal i 2025. I kroner 212 millioner kroner i kvartalet, som jo da også selvsagt litt ned fra det nivået vi hadde sommeren 2024, i Q2 og Q3 i 2024.

Så sånn sett kan vi si at rentenettorøret går litt nedover, men hvis vi ser på nettorenteinntekter i et litt lengre perspektiv, siden vi nå kan se også på årstallene, så ser vi i grafen til høyre de fem siste åra. Og her ser vi hvordan nettorenteinntekter endrer seg i et årsperspektiv, hvor vi ser at tallene for 2025, altså 868 millioner kroner, tilsammen 1,85 da i prosent, går litt ned fra året før, altså 2024, men det på samme nivå som 2023, og betydelig høyere enn de foregående åra.

Og du må ganske langt tilbake i tid før du finner en rentenetto på 1,85, som vi hadde i 2025. Den lange trenden jo at rentenettoen har falt egentlig hvert eneste år helt da fram til, holdt på å si, midten av COVID-åra, altså 2022.

Så sånn sett så uttaler vi da at rentenettoen reduseres, men likevel den høy. Og det viser de to grafene her da.

Hvis vi skal se litt på hvordan det nettorenter dannes, så kan vi se litt på marginer i forhold til 3 måneders NIBOR. Og her ser vi jo at på privatmarkedet, inklusiv AS Finansiering, som da driver med bruktbilfinansiering, så ser vi at marginene holder seg egentlig ganske stabile.

Ja, de går litt opp og litt ned, men de på 1,55. Og her og ser vi at det litt ned fra måneden før, men allikevel ligger ganske greit an i forhold til tidligere kvartaler.

Når det gjelder da rentemargin på bedriftsmarkedet, så ser vi egentlig litt det samme bildet der. Det litt ned fra måneden før, og for så vidt da i underkant av marginen som har vært de siste kvartalene, men ikke noe markert og mye ned.

Det som en trend, også i det litt lengre bildet, her ser vi også kvartaler på den stigen, men det på innskudd altså, marginer på innskudd, også målt i forhold til 3 måneders NIBOR, så ser vi at marginene på innskudd både mot privatmarkedet og bedriftsmarkedet faller fra toppnivå da, som vises her, Q4 2023, altså egentlig et toårsperspektiv. Og det jo det som den sterkeste driveren da til denne reduksjonen i rentenetto.

Og så kan vi se litt på andre inntekter. Her ser vi også kvartalsperspektivet til venstre og årsperspektivet til høyre.

Og her ser vi jo at det ganske stabilt med nettoprovisjonsinntekter, som kommer da fra ordinære banktjenester, gebyrinntekter og sånn. Og her ser vi at det beveger seg pluss minus 10 millioner kroner, som det egentlig har gjort i hele perioden.

Og så har vi noen andre driftsinntekter og gevinst ved salg av eiendom, som mer eller mindre ubetydelig. Det 1 million cirka.

Og så hadde vi, som vi redegjorde for i Q3 i 2025, så hadde vi en liten gevinst på en eiendom, som vi for så vidt må se i sammenheng med tap på 2 millioner kroner og en gevinst på 2 millioner kroner. Mener altså i Q4 2025 så havnet vi på 12 millioner kroner, 11 millioner i vanlig nettoprovisjonsinntekter og 1 million da i andre driftsinntekter, som på et helt normalt nivå for Sparebanken Øst.

I årsperspektivet så kan vi se at nettoprovisjonsinntekter øker. Men her det faktumet da at man begynner i et femårsperspektiv med 2021 som første år.

2021 det var et COVID-år, og både i 2021 og 2022 så var nettoprovisjonsinntekter preget av lav aktivitet, lav reisevirksomhet, generelt lavt forbruk blant folk, som gjorde at provisjonsinntektene falt. Så hadde vi hatt med oss, holdt på å si, 2018 og 2019, så ville du sett at inntektene falt, nettoprovisjonsinntekter falt, og så har vi tatt igjen det nivået, altså i 2023, 2024 og 2025.

2025 havnet vi på 45 millioner kroner, og vi ser at vi har kommet over det nivået vi var tidligere da før COVID. Så du kan si at vi har liksom gjenvunnet, holdt på å si, nivået for inntekter og på aktiviteten for så vidt fra 2023, og klart øket det bitte litte grann da til 2025.

Når det gjelder andre driftsinntekter og gevinst ved salg av eiendom, så det 5 millioner kroner. Og som jeg sa i stad, to av de millionene som opp her kommer fra Q3 og en liten gevinst vi valgte å ta på gevinstsiden og ikke på tapssiden, redusere tapet.

Summen i 2025 havner på 50 millioner kroner da til sammen på disse to inntektspostene, som da noe opp fra de tidligere årene. Når det gjelder andre inntekter på finanssiden, så går det jo litt mer opp og ned.

Her ser vi i et kvartalsperspektiv, så ser vi at fjerde kvartal i 2025 så ble det veldig nøytralt. Det var når det gjelder liksom verdiendringer, midlertidige verdiendringer på likviditetsporteføljen, så havnet det marginalt på minus, altså -6 millioner kroner.

Og så fikk vi også noen verdiendringer på aksjeporteføljen vår på den positive siden, på 7 millioner, så vi havner netto i 1 million i inntekt da på den siden og på de postene. Det som virkelig syns gjennom 2025 jo Q2 2025, som vi også sa innledningsvis eller som jeg sa innledningsvis, og det jo denne gevinsten på Eksportfinans.

Hvis vi ser på årsperspektivet, så ser vi egentlig enda bedre at her det av og til store utslag på aksjer. Det den gule søylen.

Det ligger stort sett da ofte på den positive siden. Og her ser vi jo at for 2025 så det 120 millioner kroner i verdiskapning på aksjer, altså det utbytte og verdiendringer som kommer inn i regnskapet.

På den andre siden, som også positivt, så at likviditetsporteføljen vår, som har en del midlertidige endringer i seg, der hadde vi jo blant annet store negative utslag i 2022 som en følge av Russland og Ukraina og uro i kapitalmarkedene. I 2025 så det jo ingen negative midlertidige verdiendringer på likviditetsporteføljen.

Og det gjør at sum, holdt på å si, positive effekter fra finanssiden på 121 millioner kroner i 2025. Når det da gjelder kostnadssiden i banken, så har vi god kontroll på den, som vi har hatt over lang tid.

Hvis vi ser i kvartalsperspektivet her, så ser vi at i Q4 2025 så forbrukte vi til sammen 97 millioner kroner. Det ga en cost/income på 43,2, som noe høyere enn målsettingen vår.

Men fordelingen av dette kostnadsforbruket sånn at 55 millioner på lønn og personalkostnader, 17 millioner på IT, og 25 millioner på øvrige driftskostnader. Hvis man prøver å se liksom på utviklingen, så kan vi gå ett år tilbake og sammenligne med samme kvartal i fjor.

Og der ser vi at hva brukte vi for ett år siden? Vi brukte 55 millioner i lønn og personalkostnader.

Vi brukte 25 millioner kroner på øvrige driftskostnader, klink likt som vi gjorde i Q4 2025. Eneste forskjellen det IT, som har økt noe med 3 millioner kroner i 12 måneders perspektivet.

Går vi enda et år tilbake og ser hvordan forbrukte vi kostnadene da, altså i Q4 2023, så ser vi at da brukte vi 54 millioner på lønn og personal mot 55 i siste året, 26 på øvrige driftskostnader, 25 nå, og 13 på IT, 17 på IT. Så det vil si at det kostnadsområdet som genererer noe økning, det på IT.

Det har vi jo også omtalt tidligere i tidligere kvartalspresentasjoner, at det på IT-siden vi vil se en liten utvikling, kostnadsutvikling. Alle kostnader presses, og vi jobber aktivt for å holde kostnadsforbruket nede med mange små tiltak.

Vi har ingen planer om noe store kostnadsreduserende tiltak. Vi jobber veldig målrettet og godt med dette her i hverdagen og mener selv at vi opererer på et bra kostnadsnivå.

Og som jeg sa i stad, vi har god kostnadskontroll. I et årsperspektiv, som dere ser på høyre side, så ser vi at kostnadene øker.

Det handler jo egentlig om prisveksten og dyrtid og alt dette vi har pratet om noen år nå. Og her ser vi jo at fra et veldig lavt kostnadsforbruk, som vi kan for så vidt plassere i 2021 og 2022, så så vi at fra 2023 så begynte kostnadene å øke noe.

Men vi snakker her om en kostnadsvekst i året fra 2024 til 2025 da i det tilfellet her på i underkant av 4%, altså 3,8 eller 3,9% kostnadsvekst. Og når man ser på hvilken prisvekst det, så vi i godt innenfor det som, holdt på å si, forventet prisvekst.

Et totalt kostnadsforbruk i 2025 på 374 millioner kroner gir en cost/income på 36%, som under vår målsetting som på 40%. Cost/income helt marginalt opp fra 2024 og under det kostnadsnivå som var i 2023.

Så oppsummert, vi har en liten kostnadsvekst. Vi har god kostnadskontroll, og skal man adressere kostnadsforbruket og hvor det liksom øker, så det egentlig kun på IT-siden.

Og så kan vi gå på tap. Der vi i Q4 på 2 millioner kroner.

Vi hadde noe mer tap i Q3, og der henviser jeg til det jeg sa i stad om disse 2 millionene. Til sammen i 2025 så ender vi med tap på 16 millioner kroner, marginalt opp fra året før.

De to siste årene så har det vært noe mere tap enn de foregående årene, hvor det egentlig har vært en variant av 0. Vi fortsatt på et tapsnivå som helt ubetydelig i forhold til vår størrelse.

Vi på 0,02% i kvartalet og 0,04 i året. Det svært, svært lave tap, og det bekymrer oss ikke.

Og så da oppsummert, når vi har vært igjennom inntekter, vi har hørt om kostnader, da kan vi oppsummere og si at i Q4 så ble det et resultat på 97 millioner kroner, en egenkapitalrentabilitet på 8,1%. Ikke sånn superhøyt, men det henger bra sammen med det liksom kvartalsvise historiske perspektivet.

Resultatet i 2025 ble på 523 millioner kroner, som da i når man bare regner millioner, så det eksakt det samme som året før. I 2024 så var det all-time high resultat.

Det blir det jo da også i 2025. Så det delt førsteplass med 2024.

Og egenkapitalrentabiliteten blir også på 11,8 for 2025. Det jo etter vårt syn et veldig godt resultat, både når man regner i kroner og når man regner i prosent.

Dette for å vise at vi bør egentlig alltid ha med oss et litt lengre perspektiv. Og når det gjelder da resultatet i banken, så kan man jo se på det i et langt perspektiv.

Og det jo noe med å ikke bli historieløs. Her ser vi både det året hvor vi hadde veldig, veldig dårlige resultater, men vi ser også alle de årene hvor vi har hatt bra resultater.

Og ikke minst så ser vi at 523, som jeg sa i stad, 523 millioner kroner i et årsresultat, det på et historisk aller høyeste nivå for Sparebanken Øst. Og det to år på rad nå.

Hvis vi skal si litt om hva det som har endret seg fra 2024 til 2025 i resultatet, så kan du si at når det gjelder rentenettoen, som jeg sa innledningsvis, så reduseres den fra 2024 til 2025. Og jeg har redegjort litt for hvorfor og hvilke elementer det som drar den rentenettoen ned.

Det 64 millioner. Og så har vi hatt en annen effekt, hvor vi har fått mindre utbytte.

Vi har fått mindre utbytte både fra Frende, men også fra Eksportfinans. For når Eksportfinans ble solgt, så må vi se gevinsten i Eksportfinans må vi se i sammenheng med det utbyttet som ble betalt året før fra Eksportfinans, når man skal sammenligne nettoeffektene da.

Og her ser vi at utbytte ble 62 millioner kroner lavere enn året før som en konsekvens av det jeg sa. Og så fikk vi en ganske stor da positiv effekt fordi vi fikk en gevinst på i forbindelse med salget vårt av Eksportfinans-aksjer på 120 millioner kroner.

Og det egentlig de tre elementene som påvirker regnskapet. Og de nøytraliserer jo hverandre.

Derfor så ender vi på 523 der og 523 der. Og så det noen sånne små effekter, litt mindre skatt, 17 millioner.

Ellers så det, holdt på å si, mer eller mindre det samme tallene eller samme tallene. Og i prosent så blir det jo ikke annerledes.

Der det jo fortsatt da disse elementene som vi gikk igjennom i stad som påvirker. Altså rentenetto litt ned, utbytte litt ned, netto verdiendringer, altså gevinst, opp.

Resten ganske nøytralt. Så enkelt og greit, lett å forstå.

Over til balansen. Her ser vi at innskudd til kunder marginalt opp, 0,1% i underkant av 17 milliarder kroner, en innskuddsdekning på 46,7%, som jo litt høyt for å være Sparebanken Øst faktisk, lavt i forhold til å sammenligne med andre i bransjen.

Vi har hatt relativt i forhold til vår sammenheng høy innskuddsdekning det siste året. Men 46,7 jo et nivå som vi ganske fornøyd med.

Og som de av dere som har fulgt med i Sparebanken Øst i mange år vet jo at vi har jo vært nede på mot 40% innskuddsdekning. Det noen fordeler, det noen ulemper.

Vi har jo hatt en sånn idé om at en sånn 50/50 fordeling mer eller mindre optimalt. Det vil si at vi har to like tjukke bein å stå på når det gjelder funding.

46,7 et nivå vi syns bra. Når det gjelder da årsperspektivet, så ser vi at det en svak vekst på 0,2%.

Fortsatt det jo da 17 millioner kroner, i underkant av 17 millioner kroner. Og i årsperspektivet det selvsagt det samme, innskuddsdekningen på 46,7%.

Når det gjelder utlån, så ser vi litt den samme trenden som vi har sett igjennom de siste kvartalene. Vi må helt tilbake til første kvartal i 2024 for å finne vekst.

Vi har en svak nedgang i utlånsporteføljen vår totalt sett, 0,6%. Vi nede i 36,2 milliarder kroner utlån til kunder.

Og i et årsperspektiv så ser vi også at vi må tilbake til 2023 da for å finne en vekst. 36,2 millioner kroner, det jo porteføljen består av vanlig privatkunder, og så det konsepter, og så det BM.

Skal si litt mer om det etterpå. Når det gjelder veksten til personkunder, så jo den også negativ med -0,7%.

I et årsperspektiv så den nevnt -2,3%. Og jeg har stått her før og sagt at vi ønsker vekst, og det jo målsettingen vår at vi ønsker vekst.

Men vi hadde nok forventet at det skulle komme en avklaring rundt kundeutbytte tidligere enn det det forhåpentligvis kommer. Det vil si det har ikke kommet en avklaring ennå, og vi forventer at det kommer en avklaring fra myndighetene snart.

Vi hadde jo håpet at det skulle komme gjennom i løpet av 2025, sånn at banken kunne posisjonere seg i forhold til hvilke regler som faktisk gjelder. For vi mener at det påvirker vekstsituasjonen ganske mye for oss og sikkert for andre banker, men vi får prate for oss selv.

Skal man si litt mer om da veksten, som vi pleier å gjøre, så ser vi at kontorkanalen vår den vokser som alle andre banker. Den vokser hvert eneste kvartal, så det vekst.

Det over 5% 12 måneders vekst i kontorkanalen. Jeg har tidligere omtalt såkalte konverteringsprosjekter som vi har, hvor vi hadde meget sterk vekst i konsepter en periode.

Og så har det volumet blitt redusert de siste kvartalene. Og det det som påvirker totaltallene våre.

Og når den synker, så ønsker vi å øke den. Det henger jo sammen med at vi ser at det to forskjellige type kunder.

Og det også dette som grunnen til at kundeutbytte viktig for Sparebanken Øst å få avklart. Det lov, og hvilke forutsetninger det som skal gjelde for kundeutbytte?

Det trenger vi en avklaring på, for det klart det veldig mange av de kundene som opererer i dette segmentet som veldig opptatt av det. Vi har tidligere vært tydelig på at dette en litt krevende utvikling for Sparebanken Øst, men ikke krevende sånn veldig negativt, men det et ønske fra Sparebanken Øst sin side at de regulatoriske rammene nå blir avklart.

Det tenker vi bra for banken, og det bra for næringa. Og så har vi med en ny foil.

Det for å si litt om hvordan slår dette egentlig ut for man leser liksom nettoresultatet i form av volum. Og så har vi tatt og laget en graf som viser litt her hvordan det aktiviteten og salget, hvordan utvikler det seg.

Det for å gi litt mer dybdeinformasjon. Og her ser vi at den blå søylen, det det salget på utlån som skjer i kontorkanalen.

Og her ser vi at det selges og det jobbes. I 2021 så solgte vi i underkant av 4 milliarder kroner i utlån, mens i 2025 så solgte vi for i underkant eller nesten 6 milliarder kroner.

God aktivitet, mye salg, mye respons fra markedet, god posisjonering, god rådgiving. Så det viser jo også tallene.

Og så ser vi på den gule. Det salget på konsepter.

Det altså den aktiviteten som vi da får inn i konseptkanalen, den direkte kanalen. Og her ser vi at 2021 så var det nesten 7 milliarder kroner inn.

Da hadde vi jo vekst og, ikke sant, akkurat da. Og så ser vi hvordan aktiviteten reduseres.

I 2025 så aktiviteten bare på 590 millioner kroner. Og det viser hvordan pris, posisjonering og kundeutbytte påvirker kundeflyten.

Så når man leser tallene da, at det liksom volumet går ned i konseptkanalen, så kan man egentlig finne mye av årsaken til det. Det handler egentlig om hvordan vi har posisjonert konseptene de her fire siste årene og egentlig hvordan vi tenker at vi må tenke bærekraftig når det gjelder privatkundeporteføljen vår eller personkundeporteføljen vår.

Når det gjelder da kundene våre, så har de scoret oss veldig høyt på kundetilfredshet. Kundene superfornøyde, og vi ser at vi tilbyr sentral beliggenhet.

Vi har 31 kontorer per i dag. Vi har et attraktivt verdibudskap til kundene.

Vi opptatt av å være tilgjengelig, og at vi har god distribusjonskraft. Dette gjelder da i kontorkanalen.

Og det skaper svært høy kundetilfredshet. Det en ganske god situasjon å være i.

Og så har vi den andre kanalen, og der jo volumutviklingen har jo vært negativ. Men vi har attraktive produkter, ikke helt på topp.

Vi har egentlig nå prøvd å ta en litt mer offensiv posisjon i det helt siste, men vi har ikke hatt det gjennom 2025. Det en utrolig enkel måte å drive bank på.

Vi har også, som kanskje noen av dere har fått med dere, vi har også valgt å starte det vi kaller en hybridbank, et hybridkontor. Det vil si at vi har på Torshov så har vi jo åpnet verdens første DinBank.no-kontor, hvor vi ser at vi kan bidra til å redusere egentlig barrierene for at folk kan tørre å bruke banken mer digitalt.

Vi har et nasjonalt nedslagsfelt i disse konseptene, og der også har vi mange og svært fornøyde kunder. Det også et godt utgangspunkt.

Hvis vi skal se litt mer da på utlånsvolumet vårt og se litt på utlånsvolum mot næringskunder, så har vi da i fjerde kvartal en liten vekst på 0,5%. Vi har hatt vekst de siste tre kvartalene, og det har jeg også meldt at det noe som veldig ønsket.

Skulle ønske at det var litt høyere vekst, men det å ha en vekst igjennom kvartalet bra, selv om da første kvartal gikk relativt mye ned på grunn av et enkeltengasjement, så havnet vi i minus i 2025, altså -2% i vekst. Men allikevel det mye positivt å spore i at de tre siste kvartalene har vært positive.

En BM-portefølje på 3,5 milliard kroner, det jo da cirka i underkant av 10% av bankens totale utlånsportefølje, så vi ikke veldig eksponert i næringsmarkedet. Hvis vi ser litt på mislighold, så har det i Q4 holdt seg stabilt fra forrige kvartal, ned fra annet kvartal og mer eller mindre på samme nivå som for 12 måneder siden.

Og så ser vi at i et årsperspektiv så ligger vi på et ikke veldig høyt nivå, men på 228 millioner kroner. Og når vi sammenligner med historiske tall, så ser vi at det har vært lavere i 2022, men det på et nivå pluss minus 200 millioner kroner.

Hvis du ser på sammensetningen av misligholdte engasjementer, så ser vi at på privatmarkedet så det veldig stabilt. Det den mørkeblå.

I et årsperspektiv så ser vi også at det et veldig stabilt nivå. Her gikk det litt opp, men det på grunn av liksom modellene våre hvordan de sydd sammen og lagd.

Og så ser vi at de største utslagene både i kvartalsperspektivet og i årsperspektivet kommer på næringssida. Det den lyseblå.

Her ser vi at den hopper opp i Q4 2024, og så hopper den litt mer opp i Q2, og så hopper den ned igjen i Q3 2025. Og det har vi redegjort for.

Det ett engasjement her, og det ett engasjement her, og et av de engasjementene ble løst her. Og det det jeg snakket om i stad med denne 2 millioner kroner i gevinst og 2 millioner i tap, som vi ikke nøytraliserte, men valgte å vise på to forskjellige regnskapslinjer.

Men et misligholdsnivå som utgjør da 0,63% av nettoutlån, som jo et lavt nivå sånn som vi ser det. Når det gjelder tapsavsetninger, så i et kvartalsperspektiv så går det litt ned.

Det modellberegna tap, den mørkeblå. Ellers så stort sett alle tapsavsetningene knyttet til AS Finansiering og bruktbilfinansiering.

Det den gule søylen. Sparebanken Øst har i 2025 en tilnærmet null i tapsavsetninger.

Noe det jo da, men veldig lite, både på individuelle tapsavsetninger på næring og individuelle tapsavsetninger på privatmarkedet. Det en veldig robust og solid portefølje.

Ja. Når det gjelder AS Finansiering da, som har en del tapsavsetninger, så ser vi at resultatet i AS Finansiering på all-time high-nivå, altså 55,1 millioner kroner.

De har sitt kontor her, så de driver sin virksomhet herfra. Og AS Finansiering har også hatt en liten volumnedgang.

Det henger litt sammen også der med posisjonering, tenker litt bærekraftig virksomhet, bærekraftige produkter, og da snakker jeg om i forhold til inntjening, ikke i forhold til hva slags type bil du kjører, men 2,6 milliarder kroner, litt ned fra de to foregående årene, litt opp fra 2021 og 2022, men et helt, holdt på å si, greit nivå, ikke noe bekymringsfullt i det hele tatt, men nedgang da på 4% i volum. Og så har Sparebanken Øst en ganske stor eierandel i Frende, 14,7%.

Vi har da et resultat i Frende på 604 millioner kroner etter skatt. Vår andel av det overskuddet utgjør 88,8 millioner kroner, bare hvis man måler da 14% 14,7% av 604 millioner.

Det betyr ikke at vi får de 88,8 millioner kronene inn i vårt regnskap. Det kommer først til syne dersom utbytte blir 88,8, og det vet vi ikke om det blir.

Vi ser også at bestandsspremien i Frende øker betydelig fra 2024. Det var også en relativt betydelig økning fra 2023, og nå i ferd med å passere 4,5 milliard kroner i bestandspremie, som jo en betydelig vekst.

Og det veldig positivt. Når det gjelder da bankens soliditet, så vet jo alle som sitter her at Sparebanken Øst veldig solide.

Vi har et minimumsnivå for ren kjernekapital på 15,8%. Da har vi tatt med pilar 1-krav, pilar 2-krav og denne kapitalkravsmargin.

Vi har en ren kjernekapital på 22,8% og en kapitaldekning på 27,8%, som jo langt over målsettingen. Hvis man ser på uvektet kjernekapitalandel, så ser vi at den på 8,86, litt opp fra 2024, litt ned fra 2023.

Bankens mål for uvektet kjernekapitalandel 5%, som da over også minstekravet. Og vi har et resultat av en soliditet som ligger betydelig over bankens mål.

Det jo da også grunn til at vi kan gjøre det vi gjør her, og det å utbetale 100%, en variant av 100%, av overskuddet til utbytte og allmennyttige gaver. Det jo da sånn at vi holder eierbrøken stabil.

Det betyr at ønsker man å yte et høyt kontantutbytte på egenkapitalbeviset, så betyr det at man også må avsette mye penger til allmennyttige gaver. Da oppstår det noen utfordringer som jeg skal ta litt om etterpå.

Men da fordelingen av bankens overskudd, og det her morbankens overskudd, justert for urealiserte gevinster, det det som grunnlaget. Det gir da 6,90, totalt 143 millioner kroner i utbytte, og allmennyttige gaver på 357,3 millioner kroner.

Det ingen endringer i eierbrøk, altså stabil eierbrøk. Forstanderskapet behandler da dette forslaget til utdelinger 26.

mars i år. Og vi må også si det at forslaget til utdelinger avviker marginalt fra bankens vedtatte utbyttepolitikk, fordi hvis du måler i forhold til utbyttepolitikken som da konsernresultatet, mens grunnlaget for disponering morbankresultatet, det litt teknisk, så havner vi på 101,2% av konsernets årsresultat.

Og i utbyttepolitikken vår så sier vi jo inntil 100%. Så styret har her valgt å avvike, kan du si positivt, ved å betale ut litt mer enn det utbyttepolitikken sier, men marginalt mer.

Så av konsernet så utbetaler vi altså 101,2% av konsernets årsresultat. Av morbankens årsresultat så utgjør det 98,9%.

Det litt forskjell på det. Kan vise etterpå ja, her har vi alle tallene her.

Og det jo da et godt resultat. Det lav kredittrisiko, makroøkonomiske forhold og da den soliditeten som banken har, som gjør at vi kan gjøre dette her.

Her tallene. Her har vi valgt, sånn som vi gjorde i fjor, vi har valgt å legge fram liksom hele rekka med tall, alt fra resultat etter skatt for konsern 522,8, og så har vi hybridkapitalens andel, og så har vi resultat etter skatt i konsern, og så har vi konsernelimineringer, og så har vi noe tilbakeholdt resultat i datterselskaper, så får vi et resultat etter skatt i morbank som igjen kan føres her.

Og så har vi noe fond som føres til. Dette her i forbindelse med salg av Eksportfinans, det utløste noe gevinster som vi tidligere hadde på fond for urealiserte gevinster.

Så får vi et grunnlag for overskuddsdisponering på 505,9 millioner kroner, som fordeler seg sånn som jeg sa i stad. Og der finner du igjen kontantutbytte, 6,90, 143 millioner, og her finner du de 357,3 millioner kronene.

Det som tilbakeholdes til grunnfondet og til utjevningsfondet, da vil holde eierbrøken stabil. Så her ser dere hvordan alle tallene henger sammen.

Og så resultatet da på allmennyttige gaver. Det siden da det skal holdes en stabil eierbrøk og Finanstilsynet har vært tydelig på at banken ikke kan holde tilbake disponeringer til allmennyttige gaver som ikke forankret mot en konkret mottaker, så må disse allmennyttige gavene gis ut.

Og det vi følger jo da de reglene som Finanstilsynet har lagd og de forventningene Finanstilsynet har, det medfører at 57,4 millioner kroner de holdes tilbake i banken for å gi ut til identifiserte konkrete mottakere. Da holder vi oss til hvordan Finanstilsynet mener vi skal gjøre dette her.

Og så har vi da 302,6 millioner kroner som ikke har en konkret mottaker før vi disponerer det til den gavestiftelsen, den allmennyttige gavestiftelsen som vi opprettet for to år siden, som da var helt nødvendig å ha for nettopp å kunne løse den utfordringen med et høyt kontantutbytte. Det eneste alternativet her, sånn som vi har det i dag, det jo at kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne hadde blitt redusert.

Det den eneste muligheten vi har. Og så vet alle at en avklaring av kundeutbytte vil kunne endre på det.

Den avklaringen har vi ikke fått. Vi har ønsket å få den.

Vi har bedt om å få den. Vi har ikke fått den.

Vi skriver her at vi har behandlet overskuddsdisponeringen, inklusiv avsetninger til allmennyttige gaver og overføring til allmennyttig gavestiftelse, det i tråd med gjeldende regelverk. Vi har også en foil som egentlig bare oppsummerer denne Finansklagenemnda-avgjørelsen, som handler om bankenes adgang til å justere renta på lån, flytende renta, altså den flytende renta på lån, som da det kom en uttalelse på, en avgjørelse på, som i utgangspunktet da ikke tar stilling til rettsvirkningene, altså Finansklagenemnda gjør ikke det.

Og vi mener jo at dette en avklaring som vi håper da får en ende som gjør at hele finansnæringa kan stå trygt i måten de driver sin virksomhet på. Det to banker som involvert i disse to sakene som var oppe i Finansklagenemnda.

Sparebanken Øst ikke en av dem. Så vi avventende, og vi håper å få en avklaringsmessig sak.

Syns det greit å bare adressere problemstillingen uten at vi har noe mer i tanker om hvordan det vil ende, eller de konkrete sakene, for det kjenner vi ikke helt til, utover det som har stått i media. Oppsummert da, så det ikke noe bombe.

Det ikke sånn at vi har en helt ny tilværelse og framtid foran oss. Vi har fortsatt en forventning om utlånsvekst på nivå med kredittveksten i Norge over tid.

Det høy konkurranse om boliglånskunder, og det klart jeg har nevnt kundeutbytte mange ganger. Kundeutbytte vil endre på hele den dynamikken.

Vi vil fortsatt ha høye innskuddsmarginer i et historisk perspektiv, men den vil presses nedover. God kostnadskontroll har jeg pratet om.

Tapene forventes å være lave. Banken jo solid.

Nok en gang, det gir muligheter både for vekst og for utbytte da. Det har jeg jo akkurat redegjort for.

Vi tenker det sånn i 2026 og. Vi jo da etter vårt syn veldig godt posisjonert for makroøkonomisk usikkerhet.

Og helt til slutt, nok en gang Sparebankutvalgets innstilling, vi forventer at det kommer en avklaring både på egenkapitalbevisets stilling og posisjon og kundeutbytte. Og vi håper det skjer i løpet av de nærmeste månedene, jo før jo bedre.

Det var det. Da gjør vi som vanlig at det ganske mange som følger oss på Teams, så vi stopper opptaket, og så åpner vi for spørsmål fra salen og vi åpner opp for spørsmål fra Teams.

Og så ber vi om at alle som stiller spørsmål gjør det høyt og tydelig sånn at alle kan høre. Så da åpner jeg opp for spørsmål.

Ja. Jeg heter Jens Dedichen.

Ja.

Jeg egenkapitalbeviseier.

Ja.

Og jeg begynt å bli veldig glad i banken.

Ja.

Og det jeg liker ved banken at den solid, og det virker som om den har en nøktern innstilling til markedet og betingelsene banken efter. Slik at jeg tror at banken burde rette litt større oppmerksomhet mot egenkapitalbeviseierne, bli mer som ambassadører for banken,

Mhm.

hvilket mange av dem vil være veldig interessert i, fordi de eiere i banken, liker banken,

Mhm.

og da vil det være gode ambassadører. Jeg tror også at det stadig økende interesse blant de unge,

Mhm.

mest blant unge menn, men også unge kvinner kommer etter, for å spare, først og fremst, og plassere midlene så fornuftig de kan. Og aksjemarkedet og egenkapitalbevis i markedet økt seg over flere år nå som en meget gunstig måte å spare langsiktig på.

Mhm.

Derfor tror jeg at banken bør satse på og markedsføre seg som en ivrig tilbyder til de unge for å opprette aksjesparekonto,

Ja.

som en god måte for de som ikke har aksjeselskaper, til å investere og spare i.

Mhm.

Jeg tror, og som banksjefen nevnte, at rentenettoen vil falle fremover og vil fortsette å falle over tid. Da blir det stadig mer viktig for banken å finne alternative måter å øke inntjeningen på hvis de ønsker vekst.

Mhm.

Og derfor jeg litt interessert i hvilken policy banken har for plassering av overskuddslikviditet,

Ja.

og om banken vil vise litt større mot til å gå inn i spennende selskaper som har betydning for bankens fremtid og...

Ja. Helt konkret da i forhold til det innspillet du kommer med, at ta en litt mer aktiv posisjon rundt dette med sparing og plassering, det et godt innspill.

Det tar vi med oss. Og så det sånn at styret i Sparebanken Øst, og for så vidt administrasjonen, har jo jobbet med dette her egentlig siden mai-juni i fjor.

For da tok vi opp egentlig eksakt den samme problemstillingen som du tar opp nå. Så det et prosjekt som i ferd med å bli ferdigstilt i banken, som handler om akkurat det du tar opp.

Og det hvordan skal banken ta en tydeligere rolle, tydeligere posisjon innenfor plassering og spareområdet, og hvilke investeringer skal vi gjøre. Det går på systemer, og det går kanskje også på posisjonering innenfor selskaper.

Vi jo i dag en mindre aksjonær i Norne, for eksempel. Så det under utredning.

Styret vil få det andre informasjonsnotatet i dette prosjektet i styremøtet i mars. Og så vil nok styret få denne saken til beslutning i juni.

Så vi på ball på det. Så jeg helt enig med deg.

Det et godt innspill. Det andre spørsmål fra salen, og/eller det noen fra Teams?

Nei? Da takker jeg for deltagelsen, og så takker for 2025.

Så har vi gått inn i 2026 allerede. Så da sees vi til Q1-presentasjon.

Takk for meg.