God morgen, allesammen, denne fredagen 13. februar.

Vi her fra Hamar og velkommen til alle som på webcasten digitalt i dag. Jeg heter Klara-Lise Aasen og konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet og skal gå igjennom 4.

kvartalet sammen med Geir-Egil Bolstad, som finansdirektør. Og har du spørsmål underveis, så ikke nøl med å sende det til [email protected].

Da skal jeg først ta hovedtrekkene for kvartalet. Det et solid kvartal vi legger bak oss.

Det en egenkapitalavkastning som over målet vårt på 13 % og underliggende god bankvirksomhet. Skal vi trekke fram noe, så det breddeinntektene.

De spesielt gode og dette kvartalet med tosifret prosent opp fra i fjor. Og Geir-Egil skal gå igjennom mer detaljer på det.

I tillegg så vil jeg trekke fram datterselskapene våre, Finanspartner Østlandet og EiendomsMegler 1 Østlandet, som har levert veldig gode tall i 2025. Tapstallene, de litt høye.

Det rentesensitive næringer, særlig byggenæringen, som og krevende dette kvartalet, og vi har 32 punkter basispunkter i tap og 19 basispunkter for 2025 under ett, som det samme som i 2024. Og mer detaljer på det kommer Geir-Egil innpå.

Skal vi se året under ett, så det et sterkt år. Det det andre året på rad hvor vi har en avkastning over målet vårt, som vi justerte høsten 2024 til 13 %, på 13,9 % under ett for året.

I fjor så hadde vi den ganske store effekten fra Fremtind Eika-fusjonen, som utgjør hele 1,3 prosentpoeng på de 15,8, så fortsatt veldig solide tall for både 2024 og 2025. I tillegg så vi veldig solide kapitaldekningsmessig.

Målet vårt nå 15,9 %, litt justert ned ifra 16,1 forrige kvartal. Vi har fått oppdatert pilar 2-påslag, som endret seg fra 1,9 % til 1,6.

Så vi veldig solide, og derfor så det ordentlig artig å ha et rekordhøyt utbytte for 2025. Styret foreslår til representantskapet, som vil beslutte i mars, et utbytte på 12 kroner og 70 øre per egenkapitalbevis, og det 70 % av nettoresultat, så det store verdier som vi nå deler ut.

Og der et sted vi deler ut særskilt da, til våre eiere og de to sparebankstiftelsene, som sammen eier over 50 % av banken. Og for oss dette eierskapet samfunnsverdi i praksis.

Dette et langsiktig eierskap som gir tilbake til allmennyttige formål, til ulike type initiativ på Hedmarken og Toten-siden, og totalt så får disse to stiftelsene 916 millioner kroner i utbytte etter beslutningen i representantskapet. Den utbetalingen skjer i april.

En annen ting som skjer i april at vi og deler ut overskuddet til kundene våre. Kundeutbytte en ting vi glad for å kunne gjøre.

Vi har gjort det siden 2017, og i år så det et rekordhøyt forslag, 582 millioner kroner, opp fra 470 i fjor. Og dette for oss en god måte å dele tilbake til de som har vært med å skape det gode resultatet i SpareBank 1 Østlandet.

Og gi tilbake til kundene mener vi en treffsikker og god måte å dele overskudd med samfunnet og virkelig treffe de som har vært med og rett og slett generert dette her. Totalt siden 2017 har vi delt ut nesten 2,9 milliarder kroner til kundene våre.

Dette krever og en beslutning i representantskapet og deles ut i april. Men en ting som ikke deles ut i april, men som skjer hver eneste dag hele året, det det brede samfunnsengasjementet vi tar.

Vi opptatt av å styrke økonomien til både folk og bedrifter. Trygg økonomi veldig viktig del av vårt samfunnsoppdrag.

Det kan være alt fra opplæring på skoler til å gi råd når folk sitter i en vanskelig situasjon til å tenke framover. Det å være med å skape trygg økonomi en viktig del av vårt samfunnsengasjement.

Det andre det sosiale, være med å danne sterke fellesskap rundt oss i lokalsamfunnet. Vi har folk som med på frivillige arrangement, enten det idrettsarrangement eller ulike type aktiviteter, folk i banken som med, og i tillegg så deler vi ut sponsormidler og gaver til et stort antall aktiviteter, fra smått til stort.

Så vi opptatt av strukturelle grep og være med å skape langsiktige, robuste lokalsamfunn. Og der vi aktive og i ulike initiativ og investeringer og innovasjonsaktiviteter.

Skal nevne to som jeg synes veldig artig som har med beredskap å gjøre. Det ene å jobbe mot cyberrisiko, det å ha aktivitet for å bekjempe digital svindel gjennom SAFE-prosjektet på NTNU på Gjøvik.

Veldig artig å få lov til å være med og bidra der. Det vil jo og mest sannsynlig breie seg lenger ut enn Østlandet.

Det andre en annen type beredskap, og det matsikkerhet og matberedskap gjennom speed breeding-programmet som vi med og støtter. Som sagt, bredt engasjement, og det å være med å kunne skape gode resultater som gjør at vi kan gi tilbake, enten det til eiere, kunder eller lokalsamfunn, det vi veldig stolte av.

Så da skal vi gå litt tilbake og se på driverne til hvordan vi har klart å levere de gode tallene. Og da må vi starte med makrosituasjonen.

Østlandet har jo ligget litt bak på aktivitetsnivå sammenlignet med resten av Norge. Det har vært krevende tider, særlig for byggenæringen, og her både på Innlandet og Oslo og Akershus og hele områdene på Østlandet.

Samtidig så det nå en viss forbedring å spore, og vi ser at vi nærmer oss resten av landet, men det fortsatt for tidlig å friskmelde blant annet byggebransjen. Vi tror 2026 og blir et krevende år.

Konkurs og arbeidsledighet på moderat nivå, og samtidig bruktboligsalget nå høyt og godt, og selv om det ikke bygges så mye nytt, så det god aktivitet på bruktboliger. Og skal vi gå litt inn på de to store forretningsområdene våres, personmarkedet: Vi har de første tre kvartalene i 2025 virkelig levert god vekst, og det 4.

kvartalet, det litt utflatet. Samtidig så tar vi markedsandeler i vårt markedsområde, og vi har og det selv i et marked som det sterk konkurranse og tiltakende marginpress.

Selvfølgelig i 2025 var det et par rentekutt. Nå får vi se når det neste rentekuttet kommer.

Uansett, vi opptatt av å levere ordentlig konkurransedyktige priser og ikke minst favne om totalkunden. Så breddeinntekter, som vi kaller det, det viktig for oss.

Å stille opp for kunden, både når de trenger pensjon, forsikring, sparing og andre produkter, så skal vi være der for kunden. Og det moro å vise dette bildet her.

Dette her en glad gjeng på Gjøvik foran det nye regionskontoret vårt på Opplandssiden. Det å ha en offensiv satsing på Toten-siden, Opplandssiden av Innlandet, det en villet satsing.

Det noe vi har som en del av satsingen med Totens Sparebank-fusjonen, som vi feiret og litt over 1-årsjubileum 1. november 2025, så hadde vi ett år sammen som fusjonert bank.

I tillegg til Gjøvik-siden, hvor vi har bygd opp både kundesenter og samlet kontorer i et ordentlig kraftfullt finanshus, så har vi og samlet kontorer på Råholt. Veldig bra lokaler der, og vi har fokus på kundesentervekst også.

I tillegg, en annen satsing som vi snart feirer 1-årsjubileum på, det private banking. Vi kraftsamlet private banking og formuesrådgiverne i mars i fjor, og vi ser at det bærer frukter.

Og dette et område hvor vi både i Oslo-området og på Innlandet skal virkelig bite fra oss, og vi ser skikkelig god vekst, særlig innenfor fondssparing. Siste jeg skal nevne av offensive satsinger Drammens-kontoret.

Vi åpnet oktober 2024 midlertidige lokaler og permanente lokaler på våren 2025. Og der ligger vi godt foran plan for utlånssiden.

De målene oppnådde vi allerede på høsten for året, og det god driv der. Og Drammen også et eksempel på et finanshus, tankegang.

Der har vi og BM-satsing, og vi har EiendomsMegler 1 Østlandet åpnet kontor både i Lier og i Drammen, så vi sterkt til stede der. Og på bedriftsmarkedet så har det vært et moderat nivå nå en stund.

Som jeg sa og på makrosliden tidligere, så har det vært krevende tider for bedrifter i Østlandet, og det har vært en moderat vekst. Vi ser ganske flat vekst.

Det betyr at vi genererer nye kunder og nye volum, men det og en del som betaler ned på sine lån, og det en del som sitter og venter til riktig tid for sine spennende prosjekter. Og da vi godt rustet til å være med på den veksten når den kommer oppover, med høy kundetilfredshet og et tilbud vi vet kunden setter stor pris på.

Der det også godt jobbet med samhandling i finanshusene våres og breddeinntekter, alt fra rente- og valuta til rekordhøye forsikrings- og pensjon. Veldig veldig moro å se hvor godt det går, og samtidig så det sterk konkurranse.

Det færre case der ute, så det mer konkurranse om de kredittene som ute i markedet. Men jeg må trekke fram breddeinntekter litt mer.

Nå hørte dere jeg si det både på personmarked og bedriftsmarked, så dette viktig for oss, fordi når det stor konkurranse på utlånssiden, så det og viktig å kunne virkelig dra nytte av at vi et finanshus. Og vi har stort fokus på det her også i den kommende treårsperioden, ny strategi-periode.

Og disse grafene det hyggelig å se på, det ikke det? Nå skal Geir-Egil si detaljer etterpå, men særlig EiendomsMegler 1 Østlandet, som ble fusjonert tre selskap inn i ett 1.

mai i 2025, viser en veldig god kurve. Rekordhøy omsetning og gode resultater fra et veldig høyt aktivitetsnivå.

Et annet element jeg vil ta fram at vi LO-banken. Vi har mer enn 100 års erfaring i samarbeid.

Vi har en avtale om å være partnerbank for LO, og vi har et eierskap som og strekker seg mer enn 100 år tilbake i tid. Så LO den nest største eieren i banken.

Det også en stor innskyter, og det en super markedsføringskanal for oss, der vi prater godt om den og de gode ambassadører for banken. Og det ser vi at det typiske LO-medlemmet en kunde som lojal, den trives godt, og den har mange produkter.

Og det særlig moro, synes jeg, å se at nysalget blant de unge og satsingen på Opplandssida har virkelig båret frukter i økt volum. Noen spør seg: «Ja, men marginene her vel presset?

Kan dette lønne seg?» Og da mitt svar ja, for her det volum og bredde og langsiktige kunderelasjoner som gjør at dette blir lønnsomt for banken.

Og vi har stort fokus på at kunden skal trives hos oss. Denne oversikten her noe som jeg tror de fleste banker skulle ønske at de krøp oppover.

Vi veldig glad for at vi krøp opp fra 14. plass til 7.

plass på ett år. EPSI-målingen, den viser hvor tilfredse personkunder med banken sin, og vi på topp av de store bankene som og leverer et breddetilbud.

Det en tillit vi virkelig skal forvalte, og vi tar det ikke for gitt. Vi nødt til hver dag å jobbe for denne tilliten og levere de beste tjenestene til kundene våre, både digitalt og gjennom sylskarp og god rådgivning.

Men vi på en god posisjon nå inn i 2026, og derfor det kjempeartig nå når vi og lanserer ny strategi. Denne visjonen, den lanserte vi faktisk i høst: «Sammen utvikler vi Østlandet».

Fokuset på region Østlandet, og da det jo fint å ha det i navnet sitt og, SpareBank 1 Østlandet. Det vi som kjenner Østlandet.

I tillegg så fokuset på å utvikle Østlandet. Med det mener vi både å utvikle det som allerede fins på en bærekraftig og god måte, men og å tørre å jobbe innovasjon og nyutvikling for framtiden.

Sammen handler om at vi gjør dette både i finanshusene våres, men og med partnere, kunder og lokalsamfunn. Og vi opptatt at alle skal trives hos oss.

Det skal være godt å være kunde og ansatt, eier og ha oss i lokalsamfunnet. Det noe vi vektlegger og og nedfelt i vår strategi.

Skal jeg trekke fram eierne: Vi tenker at hvis eierne skal trives godt hos oss over tid, så må vi ha et attraktivt egenkapitalbevis. Med det må vi vise at vi kan drive lønnsomt over tid.

Vi skal levere gode utbytter, vi skal drive på en god bankfaglig måte, og vi skal virkelig vise at vi der oppe i eliten av sparebanker, og da må vi jobbe med vår lønnsomhet. Denne har vi vist før, og det ingen tvil om at veien til økt lønnsomhet, den har flere spaker og drag i.

Kundefokus og økte inntekter har vært virkelig et fokus og i 2025. 2025 har vært et investeringsår, og det jobbet med kraftfulle satsinger, enten det private banking, Drammen-kontor eller kundesentresatsing, og breddeinntekter ikke minst, så vil vekst og være viktig framover.

Samtidig, en klok og god balansestyring og helt essensielt. Det å ha optimal kapitalstyring og en så god finansiering som mulig, slik at vi driver fornuftig, og at i brøken, i ROE-brøken, at E-en der på et riktig nivå, noe vi jobber for.

Samtidig, for å klare over 13 % langsiktig, så det den trekanten i midten jeg vil prate mest om nå. Fordi vi har hatt høye kostnader sammenlignet med en del av våre konkurrenter, og vi skal jobbe knallhardt framover med kostnadseffektivitet.

Fordi når vi ser på hvordan vi skal være attraktive framover for eiere, så må vi jobbe med våre finansielle mål, og et nytt mål som nå har kommet inn som styret har besluttet, at vi nå etablerer et kostnadsmål. Det et par år siden sist, og vi har valgt å legge det på cost/income ratio.

Den skal være under 40 % på sikt. Vi ligger nå litt over, så dette her noe vi må jobbe med, særlig når rentenivået etter hvert faller og inntektene blir presset, så må vi jobbe enda hardere med kostnadene.

De andre målene står fast, og det aller viktigste selvsagt lønnsomhetsmålet, og de andre bidragsytere for å nå ROE over 13 %. Så kostnader.

Ja, SpareBank 1 Østlandet, vi jobber med kostnader. Dette ikke noe nytt, men vi har et ekstra fokus på det framover etter det vi sier investeringsåret 2025.

Og det å jobbe med kostnadseffektivitet egentlig enda mer en effektivitetskamp enn en kostnadskamp. Vi jobber med flere metoder og akser.

Det å jobbe med teknologisk forbedring og se hvordan kan vi gjøre at vi blir enda mer effektiv i måten vi jobber med kunden, frigjøre tid til kundearbeid gjennom teknologisk utvikling. Vi har investert i ressurser på dette kompetanseområdet gjennom 2025 og bedre rustet enn noensinne til å virkelig gjøre gode utviklingsarbeider for å klare å jobbe enda mer effektivt.

Og så det ikke alt som trenger systemendringer. Det trengs adferdsendring, prosessendring.

Vi må tørre å kutte ting som ikke gir verdi. Vi må redusere tidstyvene.

Det kan være alt fra små ting til større ting, og dette har pågått en stund og vil fortsette og i kommende strategi-periode. I tillegg til å jobbe med effektivitet både gjennom systemsiden, utvikling og innovasjon og å jobbe smartere, så må vi og se på reduserte kostnader.

Innkjøp og så videre, viktige områder hvor vi skal jobbe for også ta ned det totale kostnadstrykket. Og derfor så det viktig for oss å få fram at disse tiltakene samlet har et mål om at vi skal ha samme kostnadsnivå i 2027 som vi har i 2025.

Mange tiltak satt i gang, flere tiltak vil komme. Det gjort tilpasninger i driften allerede.

Vi har og gjort justeringer i divisjonsstrukturen. Min konsernledelse har gått ned fra 11 til 8 medlemmer, så vi har og startet på toppen og gjort forenklinger og innstramminger der.

Og samtidig så har vi gjort endringer i kontornettet og direktebanken, i tillegg til at vi har prosjekter som reforhandling av innkjøpsavtaler og så videre, som vi også skal jobbe med. Men uansett hva, så omtrent halvparten av vår kostnadsbase, det folk.

På bemanning så har vi nå satt et mål om at i løpet av 2027 skal vi være 70 færre enn i 2026, ifra dagens nivå. Og der jobber vi og under flere akser.

En ting som vi har innført ansettelsesstopp. Nei, det betyr ikke at vi ikke kommer til å ansette noen som helst, men at vi har en ordentlig klok vurdering når vi da jobber med reansettelser, og det skal gjennom en enda grundigere vurdering enn før.

Vi vil ha en del frivillig avgang gjennom pensjoneringer og andre som slutter gjennom året, og i tillegg så vil vi vurdere virkemiddelpakker. Så med det så passer det godt å gå tilbake til tallene for 2025 og snakke litt om dette investeringsåret vi har hatt og lagt bak oss.

Så vær så god, Geir-Egil.

God morgen, alle sammen, og tusen takk, Klara-Lise. Det jo sånn at Klara-Lise har pekt mye fremover.

Jeg skal da forsøke å gi litt innblikk i de tallene som var for året som gikk, og dere kjenner formatet. Jeg bare minner om at vi i ferd med å legge bak oss en fusjon med Totens Sparebank.

Vi ikke helt i mål, og det preger tallene sånn at mye av tallene dere her ser, de presenteres proforma. Vi svakt opp fra det foregående kvartalet.

Under det så ligger det en del forskjellige effekter. Det veldig greit å nevne med en gang at vi hadde en betydelig salgsgevinst på salget av eiendommen Youngstorget 5 i Oslo, 163 millioner.

Kommer tilbake på det, det preger tallene. Fra samme kvartal i fjor så det også betydelig opp, og da jo også selvfølgelig de samme elementer som en del av det.

Jeg dykker litt ned i de enkelte linjene. Rentenettoen, den litt ned fra forrige kvartal, men når vi ser rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, så har den vært stabil nå over flere kvartaler.

Så har Klara-Lise vært inne om konkurransebildet, men det vi ser, det at dette holder seg og har holdt seg ganske godt det siste kvartalet. Provisjonsinntektene, Klara-Lise sier at dette et område vi har satset på.

Ja, det kan vi bare bekrefte. Vi har et 4.

kvartal for 2025 som all-time high. Her det provisjonsinntekter og andre inntekter, og da det greit å merke seg at selv også med de 163 millionene på Y5, som her ligger under andre inntekter, selv uten det, så ville dette vært all-time high på provisjonsinntekter.

Og for de av dere som sitter litt i regnearkene der ute og tenker: «Ja, men hvorfor ligger salgsgevinsten på Y5 under andre inntekter?» , så det rett og slett fordi at i konsernregnskapet så fratrekkes dette.

Det da et salg av aksjer i morbanken, så dermed her og ikke på netto finans, men det finner dere ut av. Effekten den samme.

For å ta noen høydepunkter på provisjonsinntektene: Betalingsinntektene våre, de godt opp. Det stiger veldig godt med en økning på mer enn 10 % fra året før.

Dere så det også på grafen med det lange bildet fra Klara-Lise. Forsikringsprovisjonen, der det vel sånn at i en veldig sterk SpareBank 1-allianse når det gjelder forsikringsprovisjoner, spesielt på skadeforsikring, så SpareBank 1 Østlandet, dette sitter rett og slett under huden på oss.

Der vi veldig veldig gode, og vi de beste på det. Fondsprovisjonene, vi kan ikke riktig si det samme, men det en veldig god utvikling fra fjoråret, selv om nivåene relativt beskjedne.

Vekst viktig, det har vi her, og så skal vi bare påpeke det at her det noen periodiseringseffekter som gjør at provisjonene tas halvårlig, sånn at typisk andre og fjerde kvartal litt høyere enn første og tredje. Eiendomsmegling: Klara-Lise viste en meget imponerende slide.

Det var all-time high for 2025 i meglerprovisjoner, og vi ser også at meglerprovisjonene til 4. kvartal, sesongmessig typisk svakt, godt i 2025.

Regnskapstjenestene på det jevne, og de øvrige provisjonsinntektene har jeg vært innom. Resultatene i datterselskapene: Starter med Finanspartner Østlandet.

For 2025 så leverer de rekordhøye resultater. Og så 4.

kvartal, det preget av et større tapsengasjement. Kommer inn på det på tapssiden, men det vil dere se i stor grad det som driver forskjellen fra 3.

til 4. kvartal i 2025.

Totens Boligkreditt nå avviklet. Det vi hadde av funding der slått sammen med SpareBank 1 Østlandets for øvrig.

Det samme med det som var i Eika Boligkreditt, hvor covered bond-funding, det skjer nå utelukkende gjennom SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt. EiendomsMegler 1 Østlandet: 4.

kvartal typisk et litt svakere kvartal resultatmessig. Her nevner vi bare at underliggende så det god utvikling fra i fjor når vi hensyntar det at selskapet har vært fusjonert i 2025, og at 4.

kvartalet hadde en fusjonskostnad på 3,7 millioner. Året under ett så var fusjonskostnadene på cirka 9 millioner.

ForretningsPartner: Det på det jevne med et sesongmessig rolig 4. kvartal.

Forbedringen fra i fjor, det knyttet til at vi hadde goodwillavskrivninger, nedskrivninger på 25 millioner i 4. kvartal 2024.

Alt i alt, det en utvikling som i de viktigste selskapene leverer godt og god. De felleseide selskapene har dere nok fått presentert også av våre alliansevenner, men vi minner om at det leveres jevnt godt på et stabilt høyt nivå.

Den viktigste driveren selvfølgelig SpareBank 1 Gruppen. Minner om at vi har en noe lavere eierandel enn de andre regionbankene på 12,4 %, men likevel det bidrar godt, og under der så det åpenbart Fremtind Forsikring og også sterk resultatforbedring i Kredinor som bidrar godt.

Øvrige felleseide selskaper leverer også jevnt godt. Det betyr jo at når man da ser netto finans, så bidrar jo de felleseide selskapene med 149 millioner.

Det jo det største bidraget i dette kvartalet, men det vi ser, at netto finans på 188, det der vi forventer at den posten skal ligge, selv om den mer volatil enn de andre resultatpostene. Driftskostnader skal vi bruke lite grann tid på.

Det et kvartal som preget av fusjonskostnader og en del andre engangskostnader, pluss det at vi har en periodisk avsetning og kostnadsføring av formuesskatten. Skal gå igjennom punkt for punkt.

Personalkostnader opp 10 millioner cirka fra forrige kvartal. Det knyttet til sluttavtaler.

Av- og nedskrivinger, det noe opp. I det så ligger 8 millioner kroner som knyttet til at vi har slått sammen våre kontorer på Råholt og på Gjøvik, sånn at det en sak som jo effektiviserer disse områdene fremover.

IKT-kostnader, de underliggende økende. Det en utvikling og modernisering av IT-plattformen i alliansen og for banken.

Dette et fokus, og vi vet at kostnadene økende. Det har selvfølgelig sitt fokus, men dette også videreutvikling av banken.

Markedsføring, der ligger det litt periodisering. Driftskostnader faste eiendommer, der det tatt 15 millioner kroner som knyttet til salget av Y5.

Det var en forpliktelse på fremtidig vedlikehold som resultatført i sin helhet i kvartalet, så det anser vi som en engangskostnad og må ses i sammenheng med salgsgevinsten på de 163. Fusjonskostnadene på 29, den verdt å ha med seg, og da skal man også ha med, vi har en liten feil i grafen her: Ute på de 15 for et år siden, det skal være 72, mens de ligger da i øvrige driftskostnader, slik at totaliteten 4.

kvartal '24 korrekt. Øvrige driftskostnader, der ligger formuesskatt på 20 millioner, så når man tar høyde for cirka 80 millioner kroner som engangskostnader pluss formuesskatten, så ser man at utviklingen fra forrige kvartal i stor grad knyttet til økt på noe periodisering på markedsføring og noe økt på IT.

Så var Klara-Lise inne på vårt nye kostnadsmål. Styret sier en konsernkostnadsprosent under 40 %, korrigert for fusjonskostnader.

I 4. kvartal så leverer vi, inkludert fusjonskostnader, på 41,2, og så har vi et bilde som preget av konkurransen, som tilsier at det å levere på under 40 fremover, det det vi må gjøre for å støtte opp under målsatt egenkapitalavkastning over 13 %.

Periodens tapskostnad uønsket høy, og så den sammensatt. Det et forskjellig bilde på PM og BM.

For å ta PM først, det preget av modellmessige tilbakeføringer, og det ser dere her. Det nesten i sin helhet.

Underliggende så ligger det en tapskostnad eks modellendringer på cirka 6 millioner. Dette en refleksjon av at tap på PM, boliglån, både i bransjen og i vår bank har vært svært lave over lang tid.

Tapsmodellene, de skal valideres for å reflektere beste forventning og utfall fremover. Det har vi gjort, og konsekvensen av det at de modellmessige på PM redusert.

Jeg tror de fleste ser logikken i det. På bedriftsmarkedssiden så ser vi på sett og vis et ganske kjent bilde.

Vi liker det ikke, men dere ser det i makro, dere ser det i avisene: Det en byggenæring som sliter. Vi har noen kjente engasjementer som har gått fra individuelle tapsavsetninger til konstateringer, og så ser vi også noen nye engasjementer som nå har kommet med individuelle tapsnedskrivinger.

Fellesnevneren at det i veldig stor grad knyttet til byggenæringen. Så når vi da ser på også Finanspartner Østlandet her på oppstillingen, så det, som jeg nevnte, det ett enkeltengasjement hvor det tatt én betydelig nedskriving som forklarer i veldig stor grad forskjellen fra det foregående kvartalet.

Så når vi da går inn, samlet taps kostnader for 4. kvartal, så ligger det på 128 millioner.

Det netto omtrent i nærheten av null på de modellmessige, mens vi ser at det en økning på de individuelle, som noe lavere enn tidligere, mens konstateringene begynner å materialisere seg. Det jo det på sett og vis man forventer gjennom en syklus.

Og da går vi til trinn-eksponeringene, og der ser vi litt av det samme. Det ganske stabilt på trinn 1, og jeg kommer mer tilbake på det på neste side, hvordan det på porteføljen.

Men ser man trinn 2, så det nå, etter å ha vært ganske høyt for et år siden, så har det kommet noe ned, mens vi har fått noe opp på trinn 3, samtidig som konstateringene da altså var i ferd med å øke. Ser man på avsetningene og volumene i trinn 3, så de ganske stabile, så sånn sett så det det støtter jo opp under det at det ganske kjente problemer som vi ser.

Og det jo tilbakeskuende i forhold til kjent bransje, kjente aktører. Når vi ser porteføljen litt bredere, så dette et tablå med de kjente kredittindikatorene på porteføljenivå.

Det store bildet at her har det vært stabilt egentlig helt tilbake fra pandemien. Graver vi litt mer i tallene, så støtter man jo seg på at utviklingen generelt i PM, den god.

Det en stadig lavere andel av kundene som har betalingsutsettelser. Vi ser også at restansene i PM på vei ned både fra forrige kvartal og samme periode i fjor.

Det understøtter for så vidt også det valideringsfunnene som reflekteres i modellmessig tap faktisk gjør. På BM så det ganske stabilt.

Det har vært jevn utvikling i trekk på rammekreditter siden pandemien, hvor det jo var en periode hvor det var veldig lave trekk. Og dette med belåningsgrad på næringseiendom, som også en indikator som vi følger tett, den sideveis.

Så igjen, bare for å oppsummere det: På porteføljenivå så ser vi ingen store tegn til forverring. Det kjent bransje, det kjente kunder.

Og så skal vi jo avslutte med det som ofte finansdirektørens favorittslide, i hvert fall når tallene som dette. Klara-Lise forteller at styrets innstilling til utdelinger en utdelingsgrad på 70 %.

Det det høyeste vi har hatt, og i nominelle termer så også utdelingene på et nivå som det høyeste vi har sett. Og dette kan vi gjøre med visshet om at vi har en kapitaldekning som har en god buffer og dermed også fremtidig vekstkapasitet tillatt for banken.

Vi har hatt mye kostnadsfokus i presentasjonen i dag, men dere vet også at vi har en ambisiøs vekststrategi. Den kapitalen kommer til å settes i lønnsom virksomhet.

Bak tallene så det også en historie som man kan fortelle i sammenligningen med de foregående årene med noe lavere ren kjernekapitaldekning. 2025 har gitt klarhet på en del områder.

Vi har hatt implementeringen av CRR3, som hadde en betydelig positiv effekt isolert sett. Vi fikk nye minimumsvekter boliglån IRB, som virket i andre retningen.

Den jo ment å være utlånet ut året. Vi forventer jo egentlig at den bør kvittes og fjernes tidligere, men uansett den i tallene.

Vi fikk, når det gjelder dette med minimumskravet, et oppdatert pilar 2-krav. Og så det også det å nevne at vi har fått tillatelse til å anvende en ny kredittmodell IRB på bedriftsmarkedet fra 31.12.

Den gir isolert sett en bedring i kapitaldekningen på cirka 15 basispunkter. Og for de som har vært med oss en stund, så vil dere huske at SpareBank 1 Østlandet fikk et tillegg i risikovektene gjennom LGD-parameteren tilbake i januar 2019.

Den klagen anser vi dermed gjennom dette vedtaket å faktisk være behandlet. Det betyr at vår effekt på dette nok overraskende positiv for en del, men har man med de lange brillene, så har vi dratt med en kapitaldemping nå siden 2019.

Alt i alt så gir jo dette nå en ren kjernekapitaldekning på 17,6 og et godt handlingsrom under bankens interne målsetning på minimum 15,9. Så med det så kan vi, før vi tar spørsmålene, oppsummere med at vi legger bak oss et veldig godt 2025 med rekordhøye utdelinger til samfunn, kunder og eiere, og vi går inn i 2026 med høyere ambisjoner.

Så med det så ble det stilt spørsmål ute i internettet om dere ønsket svar på noe fra Klara-Lise eller meg. Så da sitter investorkontakten vår, Bjørn-Erik Orskaug, klar her, og ryktene sier at det har kommet inn noen spørsmål?

Det har kommet inn spørsmål. En del, så jeg skal prøve å gruppere det lite grann.

Begynner med et spørsmål fra Thomas Svendsen i SEB: «Var det noen engangseffekter i 4. kvartal '25 på nettorenteinntekter?»

Ikke i 4. kvartal 2025, men vi hadde i 4.

kvartal 2024. Da hadde vi en renteakkumulering på frisk del av et ufriskt engasjement på 30 millioner som påvirket den rentenettoen, men det hadde vi også en motpost i amortiseringene på tapslinja i 4.

kvartal 2024. Vi har ingen slike i 4.

kvartal 2025.

Og så spørsmål til fra Thomas, men også lignende fra Herman, så jeg tar de i kombinasjon: Fra Thomas Svendsen: «Der vi står nå, det noe endring i konkurranseintensiteten på utlån fra Q4 til nå, eller det uendret?» Og hvis jeg bare kan fortsette fra Herman Zahl i Pareto: «Vi skriver om tiltagende konkurranse.

Kan dere fortelle litt om forventninger til marginglidning gjennom året, selv uten rentekutt, og det store eller små banker som dere opplever som mest aggressive?»

Hvis jeg starter med det første: Konkurransesituasjonen ganske lik nå som den har vært for noen måneder siden. På bedriftsmarkedet så det, som jeg sier, det et mer moderat nivå.

Det ikke de store endringene. Det ganske stor konkurranse om de prosjektene som der ute, og der vi med, men det vi opptatt av lønnsom vekst, så vi ikke med på alt.

I tillegg, på personmarkedet så det en sterk konkurranse, men vi synes vi tar fortsatt markedsandeler, så jeg tenker at vi godt skodd også der. Og hva var det siste punktet?

«Ja, det store eller små banker som dere opplever som mest aggressive i konkurransen?»

Det litt forskjell fra marked til marked. Vi tar fortsatt flest kunder fra de store forretningsbankene, og så ser vi at det lokale små sparebanker som aktive på sine lokale steder, som ja, ganske aktive.

Definitivt. Men totalt sett så har vi en god posisjon, synes jeg.

Ja. Og hvis jeg kan supplere litt på det med marginglidningen til Herman: Så ja, så lenge jeg har drevet i bank, så har vi alltid planlagt med marginglidning.

Altså det litt the name of the game. Det blir mer effektive banker, konkurransebildet sterkt, og det jo også som gjør bakgrunnen at vi, som andre, har et forsterket kostnadsfokus.

Så vil jo det her gå gjerne litt i perioder, men vi ser det bildet og vi planlegger for det, som vi alltid har planlagt for det. Og så skal jeg ikke gå i detaljer med kall det bits and bytes, men ja, det ligger inne.

Spørsmål til fra Herman Zahl i Pareto: «Forsikringsprovisjoner: Der vi gode. Har det vært noen endringer i provisjonsmodellen i Fremtind for 2026, og hva betyr dette for oss?»

Får vi se, kommentere til 2026 nå, men for 2025 så det utgangspunktet at vi har både et økt salg, altså bestand og antall kunder, i tillegg så har det vært en prisvekst, og klart i 2025 så har vi ikke hatt, selv om Amy påvirket noe, så var det relativt lite sammenlignet med tidligere. Så det var en god og lav skadeprosent som også har gjort at det har vært et godt bidrag både på felleseid linje gjennom, men også på forsikringsprovisjoner.

Så godt salg, vi har økt vår bestand med hensyn til antall kunder og volum.

Ja.

Et spørsmål fra Roy Tilley i Arctic: «Du har vært inne på det om kapitaldekning, men vi tar det i den kontekst: Hva forklarer det relativt store fallet i beregningsgrunnlaget i kvartalet? Kredittrisiko IRB ser ut til å være ned 3 til 4 %?»

Ja, jeg prøvde å forklare det underveis. Det jo hyggelig at vi til slutt på sett og vis fikk reversert det vi mente var en for så vidt, etter min regning, en feilaktig beslutning tilbake i 2019, og som vi har klaget over og har fulgt opp uten å få noe særlig svar.

Det implementert i ny BM-modell. Så jeg tror vi har jo ikke hatt noe temporære påslag i pilar 2, for eksempel, rett og slett fordi at jeg tror vel at historisk så har vi da hatt høy nok risikovekt i BM, og med ny BM-modell, så som nevnt, den ga oss isolert sett en lettelse i ren kjerne, og det finner du igjen i beregningsgrunnlaget.

Det nok hoveddriveren av det. Og så det jo også sånn at veksten i 4.

kvartal i BM, den var vel svakt negativ, så det forklarer lite grann.

Fra Simen Næss i DNB og Roy Tilley i Arctic igjen, lignende spørsmål, så jeg bare slår de sammen: «Hvordan ser utsiktene for bygg- og eiendomssektoren ut nå, kanskje spesielt i lys av at rentekuttene ikke blir flere? Hva på en måte sentimentet blant kundene?»

Der tror jeg rett og slett at vi snakker med våre kunder, og det vi hører mye det du kan lese i avisen. Renter åpenbart viktig, men det helt klart at både reguleringsrisiko mot myndighetene, lokale myndigheter, men også kalle det bygningsforskrifter mot sentrale myndigheter, jo ting som ikke nødvendigvis virker som olje for å få fart i det markedet.

Og vi ser jo det, vi jo i en region og har en balanse hvor det har slått, men vi ser jo at det jo en bredere problemstilling. Så framover så tenker jeg at det vil være noen drivere for å få det i gang, og jeg tror jeg har nevnt de der.

Jeg enig i det, men tonen, jeg synes at her burde faktisk myndighetene lette opp rammebetingelsene, gjøre det lettere. Det for vanskelig og det for tungt og tregt rett og slett på reguleringer, og det dyrt fordi utbyggerne venter på å få svar fra ulike lokale myndigheter, så jeg håper at det skjer noe.

Hvis man virkelig har lyst på mer nybygg, så må man også tilrettelegge for det.

Ett spørsmål til fra Herman Zahl på samme tema, konkret: «Var det tidligere individuelle nedskrivninger på engasjementer dere nå tar tap på?»

Hvis man med konstateringer mener tap, så var det det.

Da det en del spørsmål på kostnader og kostnadsmålet, så jeg prøver å klassifisere litt der og bare klargjøre: «Hvordan definerer vi cost/income under 40 %? Det konsern, morbank, det noe justeringer, hvordan tenker vi rundt det?»

Ja, altså vi ligger litt over nå som vi vet. Jeg tenker de tiltak vi gjør nå særlig rettet mot morbank.

Samtidig så vet vi at datterselskapene jobber med sine typer tiltak, så det et samlet bilde at vi må jobbe på alle fronter, men de tiltakene vi snakket om i dag var særlig knyttet til morbank.

Ja, og når det gjelder definisjonen, tenk epler og epler. Det vil si at når vi også sier 2025-2027, så det kostnadsnivå like for like, og vi snakker jo om det styret har vedtatt som kostnadsambisjon, det en konsernkostnadsprosent, men da eksklusive fusjonskostnader.

Og det kanskje verdt å nevne og at for 2025, når vi sammenligner der, så det også eksklusiv fusjonskostnader. Så ja.

Det bra. For så vidt i samme leie, men bare for å klargjøre: Når vi tenker med guidingen på kostnader på 2027, det spørsmål her: «Er det riktig at man da skal tenke rundt 3 milliarder i kostnader i konsern i 2027?»

Det helt fair. Det et godt utgangspunkt.

Ja.

Spørsmål fra Roy Tilley i Arctic: «Nedgang på 70 årsverk som vi guider på, det brutto eller netto? Det vil si, vil antall årsverk være 70 lavere enn nå ved year-end '27, eller trenger vi noen nye årsverk?»

Som vi har snakket om, at vi vil fortsatt ha områder hvor vi skal vokse og investere, så dette netto etter den type investeringer også. Så det betyr at det noen områder som potensielt også vil vokse i tråd med strategien vår.

Ja, og da har vi et spørsmål fra Herman Zahl, litt i samme leie: «Er ansettelsesstoppen bred i banken, eller det spesifikke steder, og i så fall hvor?»

Ja, jeg tror ikke vi går inn i de detaljene nå.

Nei. Da tror jeg vi har dekket det meste.

Det et spørsmål igjen fra Herman Zahl: «Kan vi fortelle litt om perspektiv på kostnader i alliansen og hvordan man jobber der?»

Det jo et stort spørsmål, og jeg antar at du har stilt de samme spørsmålene til de andre konsernsjefer og finansdirektører. Det og noe vi jobber i sammen om.

Det en styringsmodell i alliansen både på utviklingssiden og på økonomistyring og rammesiden, og ikke minst overordnet styre som har veldig definerte prosesser på det her. Og det klart at et fellestema her, og som jeg i hvert fall kan ta fram fra min posisjon, det jo at eierbankenes bæreevne, det også førende for det som kalle det mulige budsjetter i SpareBank 1 Utvikling.

Så det en tosidighet der. Så prioriterer vi mye i utvikling, så det ting som vi må tenke sterkere på prioriteringer på egen kjøl.

Da kan vi nevne at SpareBank 1 Utvikling i fjor høst gjorde også noen grep og gjorde nedtrekk både av konsulenter og ansatte for å dimensjonere seg mer i tråd med det vi tenker riktige prioriteringer framover.

Så det et siste spørsmål igjen tilbake til kostnadsnivåer i ulike år fra Simen Næss i DNB: «Hvordan skal vi tenke rundt kostnader i 2026? Skal de opp fra 2025-nivå, eller hva?»

Kan si grunnen til at vi ønsker at i 2027 vi skal være lik 2025, så det fordi 2026 vil fortsatt ha en del forhold: Teknisk fusjon med Totens, det skjer i første sommeren, og vi vet og at gjennom de tiltak vi jobber med nå på bemanning og, så vil jo det ta tid, og helårseffekt vil mest sannsynlig komme gjennom 2027. Så det vel det enkle svaret, så vet ikke om du vil fylle på med noe?

Nei, vi guider ikke på effekten i 2026, og det jo også litt der at timing på tiltak, det skal gjøres på en god og en forsvarlig måte og med gode analyser og god gjennomføring. Så akkurat timingen om det kommer i 2026-2027, men vi venter jo ikke.

Vi tar det så fort vi bare kan.

Det var alle spørsmål.

Så bra. Da vil vi bare takke for oppmerksomheten både her i salen og på webcast.

Ønske dere alle en super helg, og følg litt med på OL. Det lov å si at det noe spennende aktiviteter fortsatt der, så med det, takk for oss.

Ha en fin dag.

Takk for nå.