God morgen alle sammen, og velkommen til SpareBank 1 Østlandets sin kvartalspresentasjon for 1. kvartal 2026.

Og håper dere har kaffekoppen klar. Det fine tall vi skal vise i dag, og jeg kan jo si at vi synes det har vært en god start på 2026.

Og har du spørsmål, så kan du sende det til [email protected] underveis. Vi starter året med en god underliggende virksomhet og har en egenkapitalavkastning på 12,4%.

Det og inkludert en virkemiddelpakkeavsetning på 80 millioner. Ekskluderer vi den, så vi på drøye 13%, litt over 13,2% for 1.

kvartal og i tråd med målet vårt. Rentenettoen ned dette kvartalet.

Vi ser som alle andre banker som har lagt fram, en krevende konkurransesituasjon. Det jo bra for kunden at det høy aktivitet om å tiltrekkes de beste kundene, og vi ser det både i personmarked og bedriftsmarked at det presser marginene nedover.

På personmarked så har vi en god vekst, mens på bedriftsmarkedet så det fortsatt flat utvikling. Det området som vi spesielt stolte av, det at vi klarer å være en totalleverandør til kundene våre.

Breddeinntekter opp 8,7% ifra samme kvartal i fjor, og vi veldig fornøyd med at det over hele linja. Det forsikring, det fond, det ulike spareprodukter og pensjon, og dette en utvikling som både en del av vår strategi, men også at det gjør oss litt mindre sensitive til renter, det at vi klarer å få mer inntekter av andre type tjenester.

På kostnader så det fortsatt litt høyere enn vi ønsker. Det opp 2,9%, og Geir-Egil vil dra igjennom detaljer etterpå.

Men det klart der det også fusjonskostnader og virkemiddelpakker som også trekker opp kostnadene, underliggende 2,9% vekst. Og vi jobber med en rekke tiltak som gjennom året vil gi helårseffekt i 2027.

Tapene kommer Geir-Egil innpå, de moderate dette kvartalet. Det jeg kan si at porteføljen vår solid, den robust, og vi ser ingen spesielle nye bransjer eller krevende forhold.

Det fortsatt ikke friskmelding av byggebransjen, men det for øvrig en ganske solid og stabil utvikling på porteføljen. Men vi ser jo på de langsiktige målene våre.

Vi gjorde en justering nå i 4. kvartal hvor vi la til et kostnadsmål.

Det var første gang på et par år vi hadde hatt det, samtidig så opprettholdt vi de andre målene som vi satte endringer på sist i august 2024. Det viktigste målet vårt lønnsomheten.

Vi ønsker en langsiktig lønnsomhet over 13%, og det må vi jobbe for både på inntektssiden, kostnadssiden og på en klok balansestyring. Kostnadene har vi et høyt kvartal, 48,2% for konsernet.

Det klart der virkemiddelpakken, den preger jo åpenbart de tallene, men det å jobbe med tiltak vil være viktig også framover. Utbytte, vi har et mål om å levere over 50%.

Vi delte ut 70% nå i april for 2025-resultatet, og i de 17,8% soliditetsmålet vårt så det da inkludert faktisk en avsetning for 70% på resultat, som gjør at vi dønn solide. Så vi klare for mer vekst når markedet tar seg oppatt.

Og når det går godt for banken, så har vi mulighet til å gi tilbakeatt til eierne. Som nevnt, 12 kroner og 70 øre i 70% utbytte som ble delt ut til eierne våre nå i april.

Det falt også godt tilbakeatt på de to stiftelsene som eier store deler av banken. Sparebankstiftelsen Hedmark eier 44,46%.

De fikk over 700, altså 767 millioner i utbytte nå i april, og gir ut store midler til samfunnet rundt i Hedmarksområdet. Totens Sparebank, der videreføres arven gjennom stiftelsen Totenstiftelsen, fikk store utbytter også gjennom sin 8,6% eierskap og delte ut for første hele driftsår som eier 40 millioner.

Det faktisk tre ganger omtrent det Totens Sparebank gav i gaver som nå stiftelsen kan gi ut basert på de mulighetene de har. Og her det mye å ta av i midler som de kan gi tilbake til allmennheten.

Og det å ha et langsiktig eierskap gjennom stiftelser mener vi en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, og veldig glad for at de har en slik posisjon og gir tilbake gjennom sitt eierskap. I tillegg så gir jo vi kundeutbytte.

Dette vel den mest omdiskuterte saken det siste året omtrent i sparebankverdenen. Vi mener at det å gi kundeutbytte en treffsikker måte å gi tilbakeatt til allmennheten.

For allmennheten, hva består lokalsamfunn og allmennheten av? Jo, folk, kunder.

Det ingen tvil om at kundene våre det både personkunder, det bedrifter, det lag og foreninger, og det å gi tilbake gjennom kundeutbytte mener vi veldig treffsikkert. Og eksempelet på skjermen her, Raumnes & Årnes Idrettslag, de har også mottatt kundeutbytte.

Så det å gi tilbakeatt slik mener vi et godt supplement i tillegg til de midlene som stiftelsen gir gjennom sitt eierskap. 582 millioner kroner ble delt ut 22.

april. For en kunde som har et lån på 2 millioner kroner så utgjør det cirka 26 basispunkter, som jeg mener også et godt bidrag tilbakeatt i den aksen.

Samtidig så spenner vårt samfunnsengasjement bredere enn bare å gi resultater til eiere og til kunder. Det gjennom frivilligheten, gjennom spons og gaver, i en rekke ulike aktiviteter som vi og bidrar til.

Idrett, talenter, unge, eldre, i alle type akser, kunst og forskjellig type arrangementer gir vi midler til. Og det kan være breddeidrett, det kan være på skoler, og det kan være også eliteidrett.

Og samtidig så det ikke bare idrett vi gir til, mye går dit, og talenter og bredde og elite, men gir også til andre type arrangement slik som Ung Plattform, som et initiativ som knytter seg til å få enda flere unge ut i arbeidslivet, særlig i Oslo-området. Og dette et initiativ som skapt av ildsjeler i Oslo, og vi veldig glad for å støtte dette kunnskapsløftet som ble lansert for et par uker siden, der det går på mentorveiledning, karriereveiledning og rådgivning til unge slik at de får arbeidstrening og mulighet til å komme ut i arbeidslivet.

For det å få flere som står utenfor inn, mener vi en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til. Og samtidig som når vi skal utvikle Østlandet, det vår visjon.

Ja, vi gir tilbakeatt gjennom samfunnsmidler til ulike arrangement, men vi også i hverdagen opptatt av å bygge trygg økonomi. Det gjør vi gjennom blant annet Ungt Entreprenørskap og deltagelse sammen med studenter i skoler, og snakker om trygg økonomi og forsvarlige gode økonomiske valg.

Det vet vi viktig for å forebygge utenforskap. Og i tillegg så vi aktivt med og støtter initiativ som SAFE, dette antifraudsenteret for excellence på Gjøvik i samarbeid med Sparebankstiftelsen Hedmark og NTNU.

Det et viktig initiativ for å bekjempe digital svindel. Samtidig så kan jeg nevne at vi har et godt eksempel på faktisk avdekking og forebygging av svindel i praksis.

Vi opplevde for kort tid siden en kunde som ringte inn til kundesenteret og gjerne ville overføre penger. Det var en eldre mann på 80 år som da tok en telefon som virket litt spesiell.

Så Marius, som står i midten av den trioen til høyre der, han ante ugler i mosen, som vi sier, og ringte til vår interne svindelavdeling. Og da var telefonen rask til Oslo politi, og den svindleren ble faktisk pågrepet in action et kvarter senere hjemme hos vedkommende.

Så det jo fantastisk forebygging. Så supert å ha våkne folk, så det å drive med opplæring og bygge kompetanse internt, det har vi jobbet mye med, og dette et godt eksempel på at det gir effekt.

Så det å bygge trygge, gode lokalsamfunn og være til stede gjennom frivilligheten, samfunnsmidler, gaver, spons og ulike type initiativ, det mener vi en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. I tillegg så vi opptatt av å være fysisk til stede, for det handler jo om å utvikle de områdene vi i.

Og SpareBank 1 Østlandet, vi har faktisk flest fysiske filialer på Østlandet. Vi merker at kundene fortsatt har behov og ønsker å kunne prate med en rådgiver.

Ja, vi må ha det beste digitale tilbudet vi også, men den kombinasjonen vi kan tilby av å kunne ha ordentlige fysiske møter når du trenger det, det vet vi bra og noe av det som gjør at kundetilfredsheten hos oss veldig høy. I januar så justerte vi noe på kontornettet, og dette vil vi jo være overvåkne for også framover og se på hen det vi skal være, hen skal vi vokse, hen skal vi skalere, og det tenker jeg det kommer mer spennende satsinger framover.

Og samtidig så justerer vi kundetilbudet slik at vi enda mer spisset. Finanshus, der møter du bredden av tilbudet vårt.

Der møter du finansrådgivere, kunderådgivere, mange kontorer har fortsatt drop-in, andre steder booker du møter, og du har også bedriftsrådgivere, og du har megling og forretningspartner og finans. Så der har du et fullskala finanshus.

I tillegg så har vi rådgivningskontor. Der det jo helt ordinære bankkontor, kan vi si, hvor du kan møte rådgiveren din og booke møter.

Og så har vi en del kontorer som nå kun åpne på spesifikke ukedager og når det booket møter. Så vi skal evaluere det her også over høsten og se videre hvilken utvikling vi skal ha.

Men jeg gleder meg også til at vi skal åpne nye kontorer i Private Banking her i Vika til høsten, så det skjer spennende ting framover. Så vi har også fått støtte fra styret til å se på et enda mer slagkraftig hovedkontor på Hamar.

Og jeg har fått fullmakt til å fremforhandle en kontrakt med Hamar Science Park, hvor det å jobbe enda mer tett mot forskning og utvikling blir en viktig del av samspilleffekten vi kan få ved å flytte inn i Hamar Science Park. Det noen år fram, men vi tror dette blir en ordentlig fin møteplass gitt at vi kommer til enighet på avtalen, og det tror vi, og så skal vi ha en klok avhending av bankkvartalet der vi.

Så dette blir spennende. Det en fremtidsrettet arbeidsplass med fokus på utvikling for regionen.

Så det vi driver med, alt vi gjør, både skape gode resultater, gi tilbakeatt til eiere, kundeutbytte og frivilligheten og samfunnsmidler til de ulike regionene vi i, og vår fysiske tilstedeværelse med og utvikler Østlandet, og det visjonen vår. Vi ønsker å være der og bygge Østlandet som en region, og den jo mangfoldig og veldig forskjelligartet i hele Østlandet, og vi stolte av at det vår visjon.

Så før jeg overlater ordet til Geir-Egil og si om tallene, skal jeg si litt om makrobildet og litt om forretningens gang. Makro på Østlandet i gradvis bedring.

Og så det noe mer volatilt enn for Norge totalt sett, som vi ser i grafen her til venstre. Og det ingen tvil om at rentesensitive sektorer på Østlandet preget av den tiden vi står inne i, og med renteheving i går så vet vi at det fortsatt en del bedrifter som nå sitter på gjerdet og venter med investeringer og nysatsinger.

Så vi skal være der når markedet kommer tilbakeatt, og ellers så det en god aktivitet på bruktboligmarkedet, mens nybygg veldig lavt. Men tar vi personmarkedet, så det godt driv.

Mot slutten av 2025 så var det roligere, og vi gikk inn i året med noe roligere takt, så vi gjorde en del offensive tiltak i starten av 2026. Og mars måned var da veldig bra.

Vi ser det på økte markedsandeler, isolert på pant i bolig i Oslo-området som veldig mye høyere enn det vi har som en underliggende markedsandel, og for øvrig et godt aktivitetsnivå. Så mars måned tok kvartalet opp igjen, og inngangen på andre kvartal meget god.

Det sterk konkurranse. Vi får og drahjelp av LO-relasjon.

Vi har en veldig godt ambassadørskap sammen gjennom LOfavør-fordelene, og vi ser at store deler av veksten LO-medlemmer som også totalkunder med det brede spekteret av tjenester vi har. Samtidig så det marginpress, som alle banker rapporterer om, så det krevende tider på marginer.

Og vi opptatt av da breddesalget som nevnt i stad for å få enda mer tjenester levert til kundene og jobbe opp mot lønnsomheten. Bedriftsmarkedet, der også breddesalg viktig, og fond, sparing og pensjon viktige elementer som våre kunderådgivere har ut mot våre bedriftskunder også.

Der det en utlånsportefølje som ganske stabil. Vi ser at nyveksten, den dempes av innbetalinger, og vi har en høy konkurranse.

Så det preger marginbildet. Og samtidig så mener vi at vi godt posisjonert til å ta mer vekst når markedet kommer tilbakeatt med den høye kundetilfredsheten vi har.

Vi har et tilbud både med personlig rådgivning, altså direkte kontaktpersoner og et godt kontornett, og i tillegg et bedriftssenter som håndterer de digitale henvendelser og så et effektivt og godt bedriftsmarked. Men breddeinntekter viktig også her, og både personmarked og bedriftsmarked leverer godt.

Vil trekke fram Private Banking og som et eksempel som virkelig har tatt seg opp det siste kvartalet. Mye på fond, veldig god tilvekst av nye kunder og volum, så det gøy.

Samtidig så har forsikringsinntekter økt mye siste par årene. Ja, en del premieinntekter, men det også bestandsutvikling som for oss har vært positiv i antall gjennom også siste kvartal.

Så det kostnader. Det ingen tvil om at vi jobber i år aktivt med en rekke tiltak.

Det både på teknologiske forbedringer, hvordan kan vi bruke kunstig intelligens, automatisering og prosesseffektivisering. For det jo egentlig en effektiviseringskamp, hvordan kan vi få brukt de verktøyene til å jobbe enda klokere og skalerbart.

I tillegg så ser vi jo på prosesser og hva kan vi kutte ut. Dette med færre tidstyver, det ikke alt som kan løses med teknologi, mye må løses med å jobbe annerledes.

Og i tillegg så ser vi på innkjøpsprosesser og alt fra konsulentbruk til markedsføring til lokaler og så videre. Og så kommuniserte vi i 4.

kvartal at vi skal bli cirka 70 årsverk færre i 2027, og den virkemiddelpakken som nevnt innledningsvis, som vi satte av 80 millioner til, ligger an til å løse mellom 50 og 60 av de årsverkene. Og det fortsatt litt bevegelse i de tallene, og samtidig så ser vi for oss at resterende nedtrekk vil skje gjennom ordinære ikke-reansettelser og vanlig avgang gjennom pensjoneringer og så videre.

Og så vil vi fortsette ansettelsesstoppen, hvor det veldig smalt nåløye for å komme inn i banken. Samtidig som vi ønsker et godt arbeidsmarked internt og mobilitet for å bygge kompetanse.

Og så vil det kunne bli investeringer enkelte steder åpenbart, fordi vi trenger å jobbe fortsatt med vår teknologi og arbeid med kunstig intelligens. Så det tid for å overlate ordet til finansdirektør Geir-Egil, som skal dra dere mer gjennom detaljene i tallene for 1.

kvartal. Vær så god.

Takk for det Klara-Lise. God morgen alle sammen.

Jeg skal prøve å dra litt mer detaljer, og så det jo slik at mange av de gode poengene har Klara-Lise allerede tatt, så vi får se om vi klarer å grave litt ekstra. Vi starter med resultatbroa fra foregående kvartal og tilsvarende kvartal i fjor.

Vi har, som Klara-Lise har vært inne på, enkelt litt større effekter fra det forrige kvartalet til dette. Netto renteinntekter har vært nevnt, kommer tilbake til det, det gjør vi på alle postene.

Det andre jo selvfølgelig dette med andre inntekter. Minner om at vi hadde en salgsgevinst ved salg av Youngstorget 5 på 163 millioner i 4.

kvartal, så da vil dere se det som en effekt der. Netto inntekter fra finansielle investeringer kommer jeg inn på detaljene på, noe lavere enn forrige kvartal.

Så det noe som bidrar positivt også. Det flatt på kostnader, selv hensyntatt virkemiddelpakkene, mens tapskostnadene jo vesentlig bedre enn foregående kvartal.

Og så ser vi også det at skatteeffekten, naturlig nok, den kommer i 1. kvartal på kundeutbytte.

Sammenlignet med i fjor så det sånn at renteinntektene viser det samme bildet sammenlignet med forrige kvartal. Det det presset som flere kjenner på nå.

Så har vi en fortsatt veldig, veldig god utvikling i provisjonsinntektene og andre inntekter. Driftskostnader, der ser man jo virkelig effekten av virkemiddelpakka, men når man ser under det så jo den underliggende kostnadsveksten på 2,9% det siste året.

Det synes vi for så vidt på et nivå som greit, men som vi jobber videre med. Det nominelle kroner som nøkkelordet der.

Jeg går inn i da de enkelte postene. Det som kanskje det enkleste der, og Klara-Lise har jo vært inne på dette her både med PM og BM, vekstutsikter, marginslitasje og det slike.

På toppnivå, netto renteinntekter ned, inkludert da provisjoner fra kredittforetakene våre, ned 6,4 prosent fra forrige kvartal. Det et bilde dere kjenner igjen, og det følger jo blant annet av full effekt av siste rente endring som ble gjennomført her 26.

november. Og det klart NIBOR har jo løpt en del i forkant av forventninger om renteøkninger nå i det siste, som også har påvirket rentenettoen vår.

Provisjonsinntekter veldig hyggelig å rapportere om. Det jevnt godt momentum over lang tid.

Ser dere til høyre der så vil dere da se at sammenlignet med samme kvartal for et år siden så har vi en vekst på cirka 9%. Så var det den nevnte salgseffekten på Youngstorget i 4.

kvartal, men ser man også at det en del sesongeffekter i provisjonsinntektene, så den underliggende veksten svært god. Vi starter med kredittkort og betaling.

Det sesongeffekter i det, så det noe ned i forhold til 4. kvartal, det forventer vi år for år, men sammenlignet med samme kvartal året før så det en meget solid vekst i det.

Forsikringsprovisjon har Klara-Lise vært innpå. Banken vår en maskin når det gjelder det å samhandle og det å bidra til at kunden får gode dekninger på forsikringsområdet.

Vi har en veldig sterk vekst i premieinntekter både på PM og på BM. Og det også hyggelig å se at modellen det noe vi flytter ut, så ta for eksempel Drammen som fremdeles relativt nyetablert, det veldig gode effekter på kryssalg og forsikring spesielt.

Fondsprovisjon, Klara-Lise har vært inne på det, vi ser at dette et område hvor det sterk vekst i assets under management. Det tar litt tid før det synes i provisjonsinntektene, men vi vet at aktivitetsnivået veldig godt.

Vi ser en meget sterk økning i etablering av kunder med spareavtaler, og det binder jo kunden tettere til oss i tillegg til kredittengasjementet. Så det en hyggelig utvikling, selv om nivået på provisjonen as such fremdeles relativt lavt.

Eiendomsmeglingsprovisjonene, litt treg start på året sammenlignet med fjoråret. Klara-Lise hadde en slide som viste omsetning av bruktboliger, den litt lavere i år enn i fjor.

Megleren vår klarer seg meget godt i det markedet som nå. Og så det selvfølgelig sånn spennende å se fremover hvordan renteendringer og forventninger om renteendringer vil kunne påvirke det markedet, men uansett godt levert.

Inntektene fra regnskapstjenestene, det en utvikling som godt stabil. Vi skal ta og være veldig tydelig på at i 1.

kvartal så har det vært gjennomført en fusjon, innfusjonering av et større regnskapshus, Siffer, som har tatt litt kapasitet i selskapet. Så underliggende så ser vi jo at det et positivt tegn at de klarer å absorbere det samtidig som de har en utvikling i inntektene.

Øvrige provisjons- og andre inntekter igjen stabilt sammenlignet med samme kvartal i fjor. 4.

kvartal var spesielt. Datterselskapene, hyggelig å trekke fram Finans Østlandet.

De har tidenes høyeste kvartalsresultat, godt preget og hjulpet av svært lave tapskostnader, men de har også en god vekst i netto renteinntekter. Så hyggelig utvikling der, og god kostnadskontroll skal legges til.

Totens Boligkreditt med kun for sammenligningsformål, mens megleren og ForretningsPartner, de leverer også positive bidrag til bunnlinjen. Felleseide selskaper, gruppen har dere fått presentert av andre eiere, men det jo det å ha med seg at de leverer på et godt høyt nivå, litt ned fra forrige kvartal.

Det kommer litt derfra Fremtind, blant annet på finanssiden der, men allikevel på et jevnt høyt nivå. Tilsvarende også for de andre felleskontrollerte selskapene våre, leverer stabilt på det nivået som forventes.

Og der har man jo også da den største forklaringen på det som netto finans, det de 116 fra de felleseide selskapene. Så skal det legges til at vi har et negativt bidrag på øvrige finansielle instrumenter i kvartalet.

Det hovedsakelig knyttet til egenkapitalinstrumenter med -45 i kvartalet. Øvrige stort sett som forventet, og bra utvikling også på rente- og valutahandel.

Driftskostnadene, det åpenbart at det fortjener litt ekstra kommentarer. Som en liten innflyging, vi jobber med to store prosjekter nå.

Vi har en fusjon som vi i ferd med å sette teknisk også ballen i mål på. Første helgen i juni så det en større teknisk integrasjon som foregår, og da vil vi endelig kunne si at vi over på samme plattformer helt igjennom banken, og dermed også vil kunne enkle hverdagen til veldig mange av medarbeiderne våre og også sette enda sterkere fokus på kundesiden.

Det bidrar i tallene gjennom fusjonskostnader. I tillegg så det virkemiddelpakkene, som Klara-Lise har nevnt tidligere.

Så under det, de to store prosjektene, så jo den underliggende kostnadsveksten 2,9%, som nevnt. Det preger tallene.

På personalkostnader, sett bort fra virkemiddelpakkene, så det slik at det helt jevnt fra forrige kvartal. Av- og nedskrivinger, det noe ekstra som ble tatt i 4.

kvartal. Minner om det, det var noen nedleggelser og ut av noen kontorer i forbindelse med fusjonen med Totens.

Ellers så jo det stabilt nå og bare sammenlignet med 1. kvartal i fjor.

IKT-kostnadene, vi hadde en del på kjernebankbytte på Tietoevry i 4. kvartal.

Nå det noe redusert igjen. Vi vet at IKT-kostnadene, de økende underliggende, men det også et område som har et sterkt fokus i SpareBank 1 Utvikling, men det har vi også gjennom egne kostnadsprogrammer et sterkt fokus på IKT-kostnader.

Det en stor økende kostnadspost og hvor vi ønsker å holde kontroll på den. Markedsføring, det litt kampanjestyrt, så det grei kontroll på det.

Det vil variere litt fra kvartal til kvartal. Faste eiendommer, det der det skal være.

Minner om i 4. kvartal, der lå det 15 millioner inne som en del av transaksjonen på Youngstorget 5.

Der vi tilbake der vi skal være. Fusjonskostnader kommentert, og det samme de fleste andre kostnader.

Øvrige driftskostnader, en hyggelig beskjed å gi jo at en relativt stor og økende kostnadspost de siste årene har vært svindel. Vi ser der at vi har en god reduksjon i svindelkostnadene sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor, en reduksjon i området 10 millioner kroner.

Og beløpet i seg selv kanskje ikke verdens største, men det vitner om hardt arbeid hos veldig mange medarbeidere og viser jo til den ganske sterke historien til Klara-Lise her på hvor vi har medarbeidere helt ute i kundelinja som jobber godt med kollegaene sine på sikkerhet og faktisk klarer å ta slåsskampen in action. Så der det en sammenheng rett og slett fra førstelinja og ut til det dere ser i tallene.

Så driftskostnader, vi tar med den her her. Vi har kommunisert en langsiktig ambisjon om konsernets kostnadsprosent på under 40%.

Vi ikke der nå. Vi har en del ekstraordinære kostnadsposter.

Inntektene jo også preget av et marginpress, men dette her ting som har et sterkt fokus av administrasjon og styret. Jeg nevnte kostnadsprosjekter, Klara-Lise nevnte kostnadsprosjekter.

En ting bemanning, vi jobber mye med det. Dere har fått det relativt hva skal jeg si raskere respons på styrets marsjordre på nedbemanning.

Men i tillegg så det jo planer knyttet til eiendom, det planer knyttet til IT, det planer knyttet til øvrige kostnadsposter. Det etablert strammere budsjetter på veldig mange områder.

Og det jo nettopp for å kunne ta det ned i retning av det, og minner om også den kaller det sekundærambisjonen om å ha flate kostnader i morbank fram til 2027, hensyntatt fusjonskostnader. Tapskostnaden i perioden, den lavere enn det vi har sett på lenge, og den på et nivå som må oppleves som positivt.

41 millioner kroner totalt sett jo et betydelig beløp, men under her så det en del veldig hyggelige observasjoner. For å starte med det som ikke så hyggelig først, vi har et par tilfeller på PM, veldig uvanlig, et par enkeltengasjementer som drar dette tapstallet i PM, det uvanlig høyt.

Men samtidig, i og med at det et par kjente engasjementer som avklart og ute og konstatert, så ser vi også at det ikke noe på porteføljen as such som plagsomt. Bedriftsmarkedet, det på lave nivåer, og for å gå lite grann i dybden under der så ser vi at det positive migrasjoner fra trinn 2 til trinn 1, og det kjenner vi igjen i de modellmessige tapsavsetningene.

De modellmessige tapsavsetningene jo i utgangspunktet makrobaserte på den ene siden, det fremoverskuende, mens så det også preget av det som kaller det vekst og migrasjon. Jeg kommer tilbake litt på neste side.

Makro, forventning på rentebanen trekker jo opp forventningen til og behovet for modellmessige tap fremover, og effekten der jo i området 37 millioner kroner isolert sett. Mens det vi da ser jo også i andre retningen, så trekker jo en kaller det positiv migrasjon med cirka 17 millioner, og kommer tilbake med positiv trinnmigrering på neste side.

Skal også trekke fram Finans Østlandet, 1,8 millioner i tap. Det svært, svært lavt og under det normale, men det viser også at de har en opplevelse av positiv utvikling i porteføljen og god kontroll på den.

Så igjen, da lander vi på en tapskostnad som ja, her står det 10 basispunkter, det vel på bankens egen portefølje, og tar vi med kredittforetakene så snakker vi 7 basispunkter. Og for å se litt mer om hva som skjer under her, så ta litt høyde på venstresiden der med skalaer og det slike, en betydelig reduksjon i volum i trinn 2, tilsvarende økning i trinn 1.

Dette da positive trinnmigreringer, hvor vi ser at ny regnskap og ny informasjon på spesielt en del BM-kunder bidrar til at de da migrerer tilbake til trinn 1 med tilhørende lavere ECL. Trinn 3 stabilt både i prosent, avsetninger og volum.

Skal snart gå inn for landing, men for å da fly litt tilbake i helikopterperspektiv for å se på porteføljen, så har vi fire ganske vante grafer dere vant til å se. Og den litt korte oppsummeringen stabilt, stabilt, stabilt og en betydelig bedring.

Og det hyggelig å se at der den betydelige bedringen, det på restanser innenfor bedriftsmarkedet. Og det gjelder de kortere restansene og de litt lengre restansene.

Og dette jo på porteføljenivå, og det synes vi dette et godt signal at det også jobbes godt på bredt nivå innenfor bedriftsmarkedsdivisjonen. Og så nevner Klara-Lise innledningsvis under makro at vi ser at det bransjer som fremdeles sliter, så det ikke det, men vi mener at vi kjenner kundene våre som sliter og har relativt god oversikt over de.

Og på porteføljenivå så ser det fint ut. Så da for å trekke det inn på den siste siden, alltid kapitaldekning.

Vi rapporterer en ren kjernekapitaldekning på 17,8. Vi har en målsetting på å ligge over 15,9.

Det en god buffer, både i forhold til at vi har vekstambisjoner, vi har solid utbyttekapasitet, risikobæreevne. Og da skal vi nevne, dette hensyntatt etter kapitaldekningsreglene også 70% utbytte i disse beregningene.

Så det har vært et stabilt kvartal når det gjelder regelverk. Nå avventer vi vel egentlig en beslutning og en forhåpentligvis reversering av risikovektgulvene på IRB eiendom, spesielt av boligeiendom.

Men uansett om noen da skulle velge å stå på sitt der, så ser vi at vi har en meget, meget solid kapitalposisjon. Så jeg tror at jeg lar det være med det, og så har vi investorkontakt Bjørn-Erik Orskaug gående rundt med mikrofonen, så vi tar spørsmål både fra salen og så har det kanskje kommet noe inn fra internettet også.

Så da vi klare for dere.

Takk og god morgen, Roy Tilley fra Arctic. Jeg har flere, men dere får stoppe meg når det nok.

Bare den første, det på ForretningsPartner og på regnskapstjenester nå har jo en av alliansekollegaene tatt en liten eller i hvert fall en strategisk vurdering, så får vi se hvor de ender. Og tror ikke dere sikkert vil si noe den ene eller andre veien i dag da, men det sånn jeg leser de så det kanskje litt det ikke helt åpenbart om det finansielt og kaller det strategisk innmaten.

Hvordan opplever dere for dere ut de kaller strategiske fordelene ved å integrere det? Det liksom fra utsiden vanskelig å vurdere, men hvordan opplever dere da at det fungerer?

Jeg kan starte. Det der jo egentlig en ganske interessant diskusjon.

Vi ser at det litt forskjellig strategisk fokus blant våre alliansevenner, altså vi kan peke til Trondheim hvor de har et SMN og har et meget sterkt fokus på integrasjon. Vi har nok vært mest inspirert derfra.

Vi har sterk samlokalisering, det satt tydelig mål på samhandling, en del av strategien som vi ikke har kommunisert veldig tydelig ut, dette med å vinne totalkunden, hvor det satt forpliktende ensidige mål mellom alle forretningsområder i banken. Og så det akkurat som du sier, disse andre spørsmålene som implisitt ligger der, de kan vi ikke svare på.

Men jeg kan nevne at vi ser at vi lykkes også godt i personmarkedet sammen med ForretningsPartner, og ser at vi har et godt tilbud også til det segmentet. Så det det med samhandling, som du sier, har vært en stort fokus for oss i den strategiperioden vi inne i nå.

Takk. Tar et par til jeg, ja.

Det andre på det kom jo en renteøkning i går som hvis man ser på marginene på for så vidt ikke bare dere, men alle, som sikkert litt lavere akkurat nå med der NIBOR, så det kanskje bra at det kom. Men noterer meg at foreløpig har ingen norske banker meldt noen renteendring ut i markedet, så det en refleksjon bare hvor tøff konkurransen der?

Sitter alle og venter litt på Bjørvika nå, eller hvordan skal man tolke dette her?

Jeg tror ikke vi skal stå her og annonsere hva vi gjør. Det gjør vi når vi gjør det.

Men jeg tror det ingen tvil om at konkurransen sylskarp. Og hvis vi ser på hvor vi nå merker det mest, så det som du nevnte, standardbankene, de små sparebankene har vært veldig aktive i markedet også som da skaper enda større prispress enn det vi har vært vant til.

Det har typisk vært de store forretningsbankene som har gått først, og så har mange andre følgt raskt etter. Men nå ser vi særlig de små lokale sparebankene har virkelig kjørt et tøft prispress.

Så det merker vi. På marginene på PM-siden.

På BM så det jo litt mer case by case. Jeg tenker der det mer at det stor interesse for de gode casene, som gjør at der har prisene blitt presset ned på de der det typisk gode sikkerheter, gode kunder, får nå typisk lavere margin enn bare for et år siden.

Ganske det merker vi.

Ja, nei jeg har ikke noe å legge til. Det hvis noen gamle banksjefer som fikk litt på pukkelen når de drev og snakket i media, men det begynner å bli mange år siden.

Ja, men jeg kan si det jo interessant hvor stor kapasitet disse standardbankene fikk da med endringen som skjedde i april i fjor, holdt på å si snart for et år siden. Så klart det vi tenker ja, det har definitivt vært med på å dra ned marginene, som de har jo vokst mye sammenlignet med mange andre.

Ok, da fikk jeg beskjed om ett til her, så da tar jeg bare jeg kikket på den restansen på BM som du viste en slide på der. Det ting som har flyttet seg kun ting som har flyttet seg i riktig retning, eller det også noen kunder som ut av banken, eller hvordan miksen der?

Jeg holdt på å si, Klara-Lise hadde en slide som viser litt med kaller konkurser og det slike. Altså i større og mindre grad så har man jo konkurser og ting som på en måte flyttes av balansen as such, men så det jo også sånn at underveis før det så jobber vi jo med hva skal jeg si mye type workout, i mangel av et godt norsk ord, på rett og slett å hjelpe og restrukturere bedriftene.

Og det klart at når du har vært restrukturert over noe tid og du har et hva skal jeg si et fornuftig og levedyktig businesscase fremover, så du jo på en måte og tilbake i betaling, så du jo ut av listen. Så det der jo en liten miks i forhold til det, men det klart at det har vært jobbet kraftig med en del store enkeltengasjementer de siste årene for å få til gode løsninger.

Også vi opptatt av at vi skal være til stede for kunden og hjelpe kunden gjennom vanskelige tider og så godt vi kan. Det jo en veldig viktig del av vårt samfunnsoppdrag, og se hvordan kan vi også hjelpe og holde liv i butikken der det forsvarlig underliggende drift, så strekker vi oss så langt vi kjenner vi har mulighet for i å støtte de, nettopp for å være med å utvikle regionen vår.

Tusen takk.

Tar vi noen spørsmål fra webben. Fra Simen i DNB.

Dette har dere vel vært litt inne på, men dere sier at veksten på PM artet sterkt mot slutten av kvartalet. Simen lurte litt på momentum inn i april og mai.

Nei, vi ser vi hadde en litt rolig avslutning på 2025, det merket vi. Jeg kan jo si at det ingen tvil om at vi også preges av, som du nevnte, at den tekniske fusjonen og den tiden det tar å jobbe med to PC-er, og vi gleder oss så til å bli kvitt to PC-er på Toten-siden.

Så vi merker at der har det vært mer å opprettholde volum, som har vært viktig, mens der vi har vokst særlig godt på personmarkedet har vært i Stor-Oslo. Både Drammen og i de prioriterte regionene våre i Oslo.

Så der har vi vokst betydelig mer og tatt markedsandeler, som også sees på totalen.

Og det klart inn i 2. kvartal, ja altså det var vel et poeng som var med også, veldig bra momentum fra mars, som tas med inn i hvert fall i starten av 2.

kvartal. Det skal vel nevnes at når det gjelder andel nye pant, så har jo PM hos oss aldri hatt så høy markedsandel som det vi hadde i mars.

Det et godt utgangspunkt, og det jo ikke tilfeldig heller. Altså de i hvert fall som i Oslo-distriktet vil se at vi kjører ganske hardt altså eksternt synlig på lokalbanken for Stor-Oslo.

Men i tillegg så det selvfølgelig det jobbes iherdig med både kaller vekstinitiativer og totalkundeinitiativer som gjensidig forpliktende internt. Så jeg holdt på å si vi opplever at vi har fått veldig god traction, og det fortsetter inn i starten i hvert fall av 2Q.

Ja, vi ser det i hele april og starten på mai, så det fortsatt litt igjen av Q2, så vi får se hvordan det blir. Men fokuset definitivt fortsatt å forsvare og vokse markedsandeler utover markedsveksten.

Et spørsmål til fra Simen angående tap, som var lave i kvartalet. Simen sier at vi har sett andre Østlands-baserte banker eller nisjebanker rapportere høye tap, særlig på boligutvikling i regionen, så ber om noen tanker rundt boligutvikling og porteføljen vår fremover, om vi bekymret.

Du kan si at vi, som du også sa, at det ikke friskmeldt denne bransjen ennå. Vi ser ikke noe spesielt nye kunder som hos oss har utfordringer.

Her har vi god innsikt i kundemassen vår og jobber tett med de kundene vi har, så vi opplever vi har tatt en del tap tidligere kvartaler og kjenner at vi har god oversikt over utviklingen her.

Ja. Nei, og rent konkret, vi har jo hatt hele utviklingsbransjen, boligutvikling, på watch list nå i et par år, og den fremdeles ikke av watch list, for å være så konkret som det.

For det henger i sammen med makro. Men det betyr også at når du først på watch list, så betyr jo det også en mye, kaller det, et sterkere fokus og tettere gjennomgang og tettere oppfølging av kundene.

Så forhåpentligvis det litt kjøtt på beinet da, ikke sant Simen?

Et spørsmål fra Thomas Svendsen i SEB, litt det samme som Roy for så vidt, men han spør om det noe endring i konkurranseintensiteten fra der vi var for eksempel mot slutten av fjoråret og inn i Q1, eller det cirka det samme?

Ja, det fortsatt sterk konkurranse vil jeg si, og jeg nevnte de små lokale sparebankene, de merker vi godt, særlig på Innlandet. Mens her i altså Oslo-området så det mer fragmentert, men det sterk konkurranse, alle vil til Oslo.

Så det merker vi og. Så det fortsatt, jeg vil si, ganske uendret konkurranseintensitet totalt sett, og så varierer litt fra måned til måned i hvert fall hvem vi ser vi tar pant ifra og hvor vi mister.

Så det varierer litt, men sterk konkurranse, det bra for kunden, det gjør at vi må skjerpe oss.

Nils Kristian Øyen i SB1 Markets, også litt lignende det du har kommentert på allerede, men jeg spør likevel om vi kan kommentere på vekst i ulike geografier både for bolig og bedrifter, altså hvordan vokser vi i det tradisjonelle versus det?

Ja. Hvis vi ser på Innlandet, der forsvarer vi markedsandeler.

Vi ligger noe lavere på bedriftsmarkedet der enn vi egentlig ønsker. Men på PM så forsvarer vi markedsandel Innlandet, men vi har jo mellom 40 og 70% avhengig av kontor.

Det veldig stort. I Oslo så tar vi vesentlig høyere andel, som jeg sa i stad, av nye pant i bolig i forhold til den markedsandelen vi har.

Så vi jo bank nummer tre i Oslo-området. Det to forretningsbanker som foran oss, og så det noen som snuser på oss i nakken, men vi tar definitivt markedsandeler.

Så særlig Stor-Oslo vil jeg fremheve. På bedriftsmarkedet i Stor-Oslo så vi jo mer nisjepreget der.

Vi har mye eiendom, men for øvrig så opplever vi at det også god vekst, og særlig Drammensregionen, der har vi virkelig virkelig vokst mer enn det vi hadde forutsatt i våre planer.

Ja, og jeg kan jo legge til også bare sånn at Innlandet stort. Det ikke like stort som utlandet, men Innlandet veldig stort.

Det også der forskjell på byer og litt mer grisgrendte strøk. Og det vi ser i grisgrendte strøk, der det jo mer en nedbetaling, mens det en tiltrekning til byene og vi står sterkt, og vi satser i byene også i Innlandet.

Så det har jo et eller annet med vekstdynamikken der også, og det vel feil å si hvis man også ser på noen av de mindre sparebankene som etablerer seg, de trekker jo også på en måte inn mot de kaller innlandsbyene, fordi de ser litt av det samme. Så det til en viss grad der også at kaller intensiteten på ja, nyetableringer ganske kraftig også i Innlandet, så det litt sånn man må forstå Innlandet også litt i detalj.

Og det klart det vi bruker en del tid på, inne på det her, altså hva vekstkapasiteten? Den permanent høyere for standardbankene etter CRR3, eller driver de nå og brenner igjennom en form for overskuddskapital?

Ja, men altså jeg holdt på å si det vi mener at det en fair analyse. Vi vet at det mange som vurderer akkurat det, for det klart at for vår del, kapitalstyring viktig.

Det vil det være i andre banker også. Så det et eller annet med at får du overskuddskapital så har du et par måter å bruke det på: bruker du det i konkurranse, og hvor lenge?

Bruker du det til eierne, da har du eiere. Så dette her også litt sånn som jeg antar at analytikere vil bruke lite grann tid på.

For vår del så handler det om å ta kredittrisikoen og ta det på de stedene vi ønsker å være, og ikke minst krysselge på det.

Skal vi nevne, du spurte om segmenter eller prioriterte områder, LO-segmentet viktig for oss. Og vi ser at litt mer enn halvparten av nye utlån til LO favørkunder.

Og vi tiltrekker oss også enda flere av de unge, det synes jeg veldig gledelig. Det mellom 18 og 34 som også LO-medlemmer.

Og også på Toten-siden så tenker jeg vi har også større potensialet gjennom Totens fusjon til å tiltrekke oss også LO-segmentet på holdt på å si riktig side av Mjøsa, det får jeg ikke lov til å si, men det sa jeg visst nå, men det fint rundt hele Mjøsa, og Toten-siden der skal vi ha mulighet til å vokse enda mer og.

Da runder vi av med siste spørsmål, også fra Nils Kristian, en segue der til Totens. Så han lurer på fusjonskostnadene eller integrasjonskostnadene med Totens i 1.

kvartal, og kanskje dere kan også kommentere litt rundt den guidinga vi har gitt tidligere da.

Ja, vi kan vel si at integrasjonskostnadene, én ting det vi ser, det andre hvordan det påvirker måten vi jobber på. Og jeg tenker at når vi nå endelig får teknisk fusjon ferdig første helga i juni, så gleder vi oss alle sammen til å kunne jobbe mer effektivt og også da kunne enda mer kraftfullt ut i markedet på aktivitetssiden på den siden.

Og ellers på kostnader, kan du kanskje dra?

Jo, jeg kan ta det. Vi har jo tidligere guidet på at vi ser fusjonskostnader på cirka 150 millioner.

Vi trekker jo det internt, vi rapporterer ikke eksternt, men kan vel si såpass at vi ligger an til å komme komfortabelt innenfor det. Det har vært god styring i prosjektet så langt, og så det skal være lettere å avrapportere på det når vi kommer ut av 2Q, det vel kanskje fair å si.

Men vi nå midt i tredje prøvefusjon, og det første tekniske to prøvefusjoner har gått godt, så vi ligger godt i rute, og vi gleder oss så til å få dette gjennomført.

Ja. Yes.

Da gjenstår det vel egentlig å si takk for nå da?

Takk for oss. Ha en fin dag.