Ja, da ønsker jeg velkommen til Q4-presentasjon for Instabank. Jeg Robert Berg, CEO i banken, og med meg har jeg Per Kristian Haug, CFO i banken.

Som vanlig så gjør vi det sånn at vi samler opp spørsmål. De kan sendes inn i chatten, og så tar vi en sekvens på slutten hvor vi går gjennom og svarer ut så godt som mulig de spørsmålene som kommer inn.

Ja, Q4, det må vi jo kunne si har vært et bra år for banken. Leverer klart beste kvartalsresultat noensinne, 47,8 millioner, og det en betydelig økning fra samme kvartal i fjor og også fra forrige kvartal, Q3.

Ikke bare kvartalet ny rekord, det jo året også, med 123 eller 122,8 millioner i resultat etter skatt, som vi også godt fornøyd med. Og året har jo vært sånn at det begynte forsiktig i Q1, og så har det utviklet seg positivt utover i året.

Det jo sikkert noen som lurer på i hvilken grad Q4-resultatet preget av engangseffekter. Og til det så kan man vel si at det vel egentlig ingen engangseffekter i Q4-resultatet, men det periodiseringseffekter.

Så det vil si, for eksempel, når vi selger en NPL-portefølje med positivt resultat, så kunne man jo argumentere for at man kunne gjort justeringer i tapsavsetningsmodellen som tok det løpende gjennom året. Men vi har altså valgt å ha det slik at vi alltid selger, og det har vi alltid gjort, solgt med positivt resultat.

Men det ikke bare slike effekter, det jo også en sterk inntektsvekst i banken. Og det kommer jo selvfølgelig av at vi har hatt vekst på alle områder og utlånsvekst også, så renteinntektene gror jo godt.

I tillegg så har vi jo også sterk vekst på high-yield-produkter sånn som kredittkort. Og totalt sett så bringer jo det balanseforholdet mellom kostnader og inntekter i positiv retning, slik at vi endte på 38% i C/I for kvartalet.

Vi har jo en bra vekst, underliggende vekst i banken, 571 millioner, men så solgte vi altså denne NPL-porteføljen på 300 millioner, og det ble da en netto effekt av det på 270 millioner cirka i vekst i kvartalet. Men det jo den veksten på 571 millioner som på en måte viser kapasiteten som og prestasjonen da gjennom kvartalet.

Og det gjør jo at vi har et veldig godt utgangspunkt for å akselerere veksten ytterligere i 2026. Og da det jo sånn at vi nå gjennom hele året har snakket om at for Instabanks del så dreier det seg nå om å skalere.

Skalere på den plattformen vi har i banken, både den operasjonelle plattformen og produktplattformen og distribusjonskanalene som vi har. Og det gjelder fortsatt i minst like stor grad som før.

Det skalering og vekst som mantra for 2026. En kort oppsummering av noen hovedpunkter i forhold til hvor banken står nå.

Vi har en bra vekstmotor som går, som nevnt, 571 millioner. Vi har fått et ålreit kost/inntekt-nivå, 38%.

Vi har jo tidligere signalisert at vi ønsker oss langt ned på 30-tallet, og det jo ambisjonen vår. Og det ser vi komme gjennom videre skalering av banken.

Lånetapene, stabile over tid, rundt 2,5%, 2,6% nå. Så har vi ja, veksten i prosent også, 27%, det jo bra gjennom 2025.

Og men vi ser for oss at det mulig å vokse mer på en god og trygg måte i 2026. Og det vi godt posisjonert for nå.

En ROE på 17% i Q4, det var jo veldig bra, og det jo over det som på en måte run rate i banken der vi nå. Men vi ser likevel at vi hele tiden knepper oppover på avkastningssiden, og det tror vi vi skal fortsette å gjøre fremover.

Og så har vi jo kredittkortene i Tyskland, og det jo klart at vi syns jo det veldig spennende med kredittkort i Tyskland. Det vet jeg for øvrig at mange av dere andre også syns spennende, og det bra.

Og da det veldig hyggelig at det fungerer godt. Da vi gikk ut av fjoråret så hadde vi altså 428 millioner i utlån der.

Så har vi dette prosjektet med Finland og den konsesjonssøknaden vi har inne der. Og den går sin gang.

Det et av få prosjekter hvor ikke vi alene bestemmer fremdriften, så vi må forholde oss til at dette går litt sånn i rykk og napp. Og vi har altså ikke én motpart.

Vi har det finske Finanstilsynet, og vi har ECB. Og da skulle man ha trodd at tar det kanskje dobbelt så lang tid, og det tenkte vi at nei, det kommer det ikke til å gjøre, men det ser jammen ut til at det sånn det omtrent blir.

Så det må vi bare forholde oss til, men det ingenting så langt som tyder på at vi ikke kommer til å oppnå den konsesjonen i enebank. Skal vi se.

Så har vi denne sliden med relativt mye informasjon som også på en måte en oppsummering av hvem vi og hvorfor Instabank en spennende aktør i markedet. Og det at vi en digital bank, det vel relativt gammelt nytt, og at vi har lønnsomhet og sett lønnsomhet høyt, 35 kvartaler har det blitt nå.

Og det kan vi si at det jo mange spennende initiativer som kommer på vårt bord og som vi diskuterer, men vi har jo alltid vært relativt konservative når det gjelder å ta inn nye ting. Det alltid spørsmål om show me the money.

Det skal være penger tydelig i et business case for at vi tar inn det. Så vi har en godt diversifisert utlånsportefølje med disse fire produktområdene våre: kredittkort, forbrukslån, boliglån og SME-utlåning.

Og så dette med tilstedeværelse i flere markeder. Nå det jo ikke bare pan-nordisk lenger, med Tyskland som en ordentlig spennende kandidat.

Og jeg tror ikke jeg tar veldig feil hvis jeg sier at Tyskland har et godt potensial til å bli det største og viktigste landet for banken i tiden fremover. Og da kan man jo se på mulighetsbildet fremover, og det klart at mulighetsbildet i Tyskland stort.

Selv om det flere aktører, også nordiske aktører som har kastet seg inn på det tyske markedet, så det klart at vi så jo i lille Norge hvordan det var, som fra det tidlige på 2000-tallet og opp til 2017 hvor det var en veldig sterk vekst i mange, mange, mange år, og det var store norske og utenlandske aktører som vokste mye på usikret-markedet i Norge. Og Tyskland jo langt bak der vi var da denne veksten startet i Norge, og Tyskland jo et land som mange, mange ganger større.

Og det et enormt potensial i det markedet. Så om det to eller tre eller fire eller fem norske banker som holder på der, eller nordiske banker, nordeuropeiske banker, det tror jeg ikke har veldig mye å si.

Det fortsatt mye å hente fra det markedet i mange år fremover. Så har vi SME-satsningen som det mest lønnsomme vi gjør, så det jo en satsning vi veldig glad for, og en satsning vi forventer mye av fremover.

Og vi tror ikke at det lurt å vokse uhemmet her, så vi tar det litt sånn step by step og litt forsiktig, men vi har god vekst, og vi har en stabil, god lønnsomhet, det mest lønnsomme produktet vi har som sagt, og vi har god restanseutvikling og veldig moderate tapstall, og der ønsker vi å holde oss. Så at det en sterk mulighet for vekst i 2026, det helt sikkert.

Vi tror vi skal vokse med 40% i løpet av 2026. Og det jo da fortrinnsvis kredittkort og SME-utlåning som vil være vekstdriveren der, tror vi.

Og nå vil vi også gjøre noen grep for å utvide SME noe ved at vi også har planer om å lansere i Finland i løpet av første halvår. Så når det gjelder neste fase da, så har vi jo nå godt med kapital, godt kapitalisert i banken.

Vi forventer at vi kommer til å få den finske lisensen i løpet av året, og det betyr jo også at vi ser for oss at vi får lavere kapitalkrav i løpet av 2026. Og så det jo det med å skalere virksomheten videre og fokus på high-yield-produkter, og da når vi snakker om high-yield-produkter så det jo mye i den sammenhengen da, kredittkort og B2B.

Når vi ser på produktområdene, så har vi her slått sammen kredittkort og forbrukslån i denne sliden. Men vi har jo delt opp tallene her, så hvis man ser på høyre side av skjermen, så det jo utlån og vekst som man ser.

På forbrukslån så har vi da en liten nedgang i utlån, og det indikerer det som vi har sagt tidligere, at forbrukslån ikke et veldig viktig satsningsområde for oss. Det et produkt og et produktområde vi bruker til å fylle opp hvis vi ikke kan vokse nok på de prioriterte produktområdene.

Og kredittkort jo et sånt prioritert område, og der hadde vi jo også god vekst i kvartalet. Og ser på helt ut til høyre der, yield-situasjonen, og da det jo en hyggelig yield på kredittkort.

Også høyere risiko, ja, det det, men likevel i en så høy yield så ligger det et stort potensial for lønnsomhet. Nå har vi jo overpassert 400 millioner på kredittkort, altså utlån på kredittkort i Tyskland i løpet av 2025.

Og vi vet jo at vi kommer til å vokse mye fremover og at vi kommer til å komme langt over milliarden i utlån i Tyskland i løpet av inneværende år. Så det jo et prioritert område, og så det veldig spennende fremover.

Og for at vi skal kunne gjøre det, så må vi vite at vi har kontroll på risikobildet, og at vi har kontroll på riggen vår operasjonelt. Og det har vi jobbet veldig mye med, særlig gjennom Q4 vil jeg si.

Og det veldig godt da å kunne si at nå modellen tunet inn riktig, og den klar for videre skalering. Og vi har klart å tune inn uten at vi har gått på noen smeller av betydning, og det vi veldig, veldig glad for.

Så nå gleder vi oss til fortsettelsen i Tyskland. Når det gjelder boliglån, så jo det dønn stabilt.

Det jo et fantastisk produkt, et fantastisk segment, god lønnsomhet, men det også preget av konkurranse. Svenske aktører aggressive i markedet og tar litt sånn vekstpotensialet ut av markedet.

Vi har klart tenkt at vi skal vokse også i 2026, men det ikke helt sånn som vi tenkte for et par år tilbake at dette produktområdet kom til å bli så stort som helst. Her tror vi at her blir det å vokse jevnt og trutt fremover med god lønnsomhet, lav risiko på dette produktområdet.

Og det står jo nå for 44% av totale utlån i banken, og det har jo økt jevnt og trutt, men det kommer neppe til å øke som andel av bankens utlån fremover, eller kanskje holde seg omtrent på det nivået som vi har nå eller gå litt ned. Så har vi SME da og bedriftsutlåning, 125 millioner i vekst i Q4.

Ligger nå og skraper rundt milliarden i utlån. Det gjør jo at vi har fått en sånn skala som gjør at det en betydelig del av virksomheten, og ikke minst en enda mer betydelig del for bunnlinja i banken.

Ved siden av kredittkort i Tyskland så vel dette det området vi kommer til å bruke mest energi på å få oppskalert ytterligere. Det kommer gjennom spisskompetanse med menneskelige ressurser, løsninger og produkter og også da med en utvidelse til Finland.

Ja, nå har vi med litt sånn forskjellige innfallsvinkler snakket om veksten, og det jo vekst det går på her også, 8,5 milliard i utlånsbok. 270 millioner i vekst i kvartalet, da korrigert for NPL-salget på cirka 300 millioner.

Så hadde vi ikke hatt det salget, så hadde det vært et av våre aller, aller beste vekstkvartaler sett også i historisk kontekst. Og hvis vi ser på disse produktinndelingene, altså her det delt inn i tre, så ser dere at vi vokser jo jevnt over alle produktområdene: 72 på boliglån, 73 på forbrukslån og/kredittkort og 125 på business lending.

Og ser vi på inndelingen og hvordan låneboka bygget opp, så ser vi jo det vi var inne på: 44% på boliglån og 45% på consumer lending. Og da på consumer lending så jo da kredittkort en raskt økende andel av de 45 prosentene.

Og så har vi da business lending på 12%, som også en prosent som vi planlegger for skal øke i tiden fremover. Så har vi yield og likviditet.

Og det jo hyggelig å se her at vi har en økning i yield på usikret lån, altså/kredittkort, og det selvfølgelig kredittkortene som driveren på det. Tyskland har vi 18,9% i utlånsrente, og vi ligger også over forbrukslånsrenten både i Norge og Finland.

Så det en god utvikling. Vi har bra vekst, som nevnt, i Tyskland, og vi har en god vekst også i Finland på kredittkort, mens i Norge så det mer forsiktig vekst, men vi har en bra, lønnsom portefølje som sakte, men sikkert utvikler seg fremover.

På SME-området så har yielden gått lite grann ned, og det har nok med at vi har forflyttet oss litt i segmenter fra tidligere å ha fokus på veldig små kreditter til etter hvert å ha litt mer innslag av større kreditter, og da går renten noe ned, men kvaliteten på bedriftene vi tar om bord, den går opp. Så det en ålreit veksling sånn som vi ser det da.

Og så har vi på boliglånsområdet litt fallende yield, og det nok todelt. Det ene at vi ikke har veldig stor appetitt på inkassosegmentet som en veldig stor del av spesialbankmarkedet.

Så det gjør nok at renten faller lite grann. I tillegg så det det som nevnte her med svenske aktører som veldig aggressive da på vekst i det norske markedet.

Så men at yielden faller lite grann ikke noen krise så lenge risikonivået i porteføljen følger greit med, så det fortsatt en veldig god og sunn forretning. Og ser vi på innskuddsrenten, så faller den også jevnt og trutt.

Ikke noen brå bevegelser her, det bare små bevegelser hele veien, men i positiv retning, og det selvfølgelig også bidragsyter til lønnsomheten i banken. Så har vi hatt en bra avkastning på overskuddslikviditeten gjennom året.

Så har vi yndlingssliden vår som kanskje begynner å bli litt slitt og hadde trengt en oppfriskning, men dette bare for å minne om hvor vi står i måten vi anskuer markedet på. Og det at vi setter lønnsomhet veldig høyt fremfor å velge ja, hva skal jeg si, å gå for mange luftslott som kommer vår vei.

Det ikke sikkert alt vi har sagt nei til luftslott, men vi liker som sagt å vite at vi kan tjene penger på det vi bruker tiden på. Og det jo en hyggelig utvikling her, skulle bare mangle og.

Banken fyller jo 10 år i år, og vi har en større utlånsbok enn noensinne, så da må jo også resultatene komme etter. Så denne vi veldig godt fornøyd med.

Og da, Per Kristian, nå har sikkert sittet og ruget lenge på hva du har lyst til å si. Ja.

Da tenkte jeg skulle gå gjennom litt detaljer bak resultatet som dere akkurat så. Og da starter vi øverst med inntektene.

Og grafen øverst til venstre viser jo de totale inntektene, og så det brutt ned på enkeltdelene i grafen nederst til venstre. Så det helt klart at den utlånsveksten på 571 millioner da justert for salget av NPL-porteføljene, det bidro til en solid inntektsvekst, og totale inntekter økte 19,2 millioner fra forrige kvartal.

Og renteinntektene, hvis vi ser de isolert sett, så var jo veksten der 20 millioner. Og så har vi hatt en positiv effekt på rentekostnadene.

De var faktisk 0,3 millioner ned fra forrige kvartal, og årsaken til det todelt. For det første så var snitt rentekostnad ned 0,1% poeng fra forrige kvartal, som Robert akkurat viste.

Og det et resultat av at innskudd i Norge, på de produktene vi har der, så har vi gjort rentenedsettelser. De har jo kommet gradvis i andre halvår, mens eurorentene, de falt i første halvår og har siden stabilisert seg, så innskudd i Norge nå på vei ned, men ikke fullt ut det Norges Bank har satt ned rentene med siden juni.

Men vi fikk en effekt sent i Q4 ved en rentenedsettelse som trådte i kraft da, og så kommer det også en til på et annet produkt nå i første kvartal. Så da går vi videre til kostnadene.

Her det jo en stabil utvikling, en liten økning fra forrige kvartal på 1,2 millioner, og det jo rett og slett knyttet til økt vekst og relaterer seg da til primært kredittopplysningskostnader og økt markedsføringskostnader. Og den lille økningen i kostnader og den store økningen i inntekter og utlånsvolum, det resulterer da i at vi går ned 0,4% poeng på cost/income ned til 38%, og det viser jo god skaleringsevne.

Og vi har jo, ved at vi så diversifisert, så har vi jo en bred operasjonell plattform som vi har stort potensiale for å skalere videre på ettersom vi øker utlån ennå mer. Så det tapene.

Der var det en økning på 5 millioner fra forrige kvartal, og det følger jo utviklingen i forhold til økt utlånsvolum. Tapsprosenten gikk opp 0,1% poeng til 2,6.

Og nederst til venstre så ser dere også utviklingen for de ulike segmentene, og nederst der så jo boliglån som har en veldig god og stabil utvikling som viser lave tap over tid, og det jo veldig viktig for oss å ha den så lenge de utlånene utgjør 44% av totale utlån. Og for de øvrige segmentene så svinger det jo litt mer fra kvartal til kvartal, men og for bedrift så ser vi en økning over to kvartaler, men vår vurdering at den underliggende utviklingen, risikoprofilen, stabil.

Og vi har jo også vist dere snittrenten på 17,5% som etter vår vurdering godt betalt for den risikoen som ligger i porteføljen og gir veldig gode marginer, selv om tapene har vært litt økende. Og så nederst til høyre så ser dere jo grafen som viser restanseutvikling, og der ser dere også effekten av salg av misligholdte lån som vi gjorde i Q4, hvor NPL-prosenten, altså lån som over 90 dager i restanse, har falt til 7,1%.

Og går vi ett år tilbake, i utgangen av Q4, så var den 7,9%, og vi solgte jo også misligholdte lån i 2024, så dette viser jo en god underliggende utvikling over tid. Når det gjelder kapitaldekningen, så jo den veldig solid etter at vi gjennomførte emisjonene i fjor høst.

Vi gjorde jo først en private placement. Den ble jo utført i slutten av september, men registrert da i fjerde kvartal.

Og så gjorde vi også en reparasjonsemisjon, så til sammen så ga det oss 205 millioner i nettoproveny. Så vi jo veldig godt posisjonert nå for å kunne nå de vekstmålene vi har satt oss.

Og vil også legge til at vi utbetalte jo det første utbyttet i bankens historie for regnskapsåret 2024 for et år siden, og vi har også avsatt forventet utbytte i beregningen av ren kjernekapital her, så det da fratrukket ren kjernekapital og vil da være gjenstand for beslutning på generalforsamling i april.

Ja, så litt over til det som skal skje fremover. Og da jobber vi jo tålmodig videre med konsesjonssøknaden i Finland og alt som følger i kjølvannet av den.

Og vi har modifisert lite grann på denne planen ved at vi hadde i utgangspunktet en tanke om at vi kom til å ha fått avklart denne konsesjonssøknaden innen sommeren, så nå endrer vi til å si i løpet av 2026. Så vi holder dere selvfølgelig alle løpende oppdatert om det som skjer der når det noe nytt å melde.

Men vårt syn at dette ikke har noen innvirkning på sannsynligheten for at vi får konsesjon i Finland. Så har vi denne roadmappen som vi har levet etter i en del år nå og hvor vi har utviklet banken i tråd med den roadmappen.

Og vi nå i perioden 2026-2028 lengst ut til høyre, og da ser vi jo under den grønne linjen her at det dreier seg om skalering på business lending og det å ta SME-tilbudet vårt ut i Finland. Og i den sammenheng så har vi også tilknyttet oss eller rekruttert kompetanse overfor det finske SME-markedet.

Og utover det så det jo skalering av kredittkort i Tyskland veldig mye dreier seg om. Og det har vi store forventninger til, og at vi skal vokse mer enn 1 milliard i det tyske markedet i løpet av 2026 på kredittkorttilbudet vårt, det vi relativt sikre på at vi kommer til å gjøre.

Så når vi da går over til guidingen, så jo guidingen et resultat av sannsynligheten for at vi får den utviklingen vi tror vi kommer til å ha på operasjonene våre. Og sånn sett så det sannsynlig da for 2026 at vi kommer til å ende opp et resultat etter skatt mellom 160 og 185 millioner.

Og det klart at denne gangen så guider vi ikke på ett presist tall, vi guider på en range, og så får man jo gjøre sine egne vurderinger av hvor man lander i den rangen. Men det i hvert fall uansett om vi lander lavt i rangen eller høyt i rangen, så det jo en betydelig forbedring i forhold til årets resultat.

Så har vi en ambisjon på midterm om å levere 400 millioner etter skatt, og for de som har fulgt oss over noen år, når vi snakker midterm, så har dere kanskje fått et inntrykk av hvor langt frem i tid det. Det altså mer enn ett Så et eller annet sted der det vi tenker at vi skal levere 400 millioner etter skatt.

Og når det gjelder ROE, så guider vi altså på 15% avkastning i 2026 og har da en ambisjon om å komme opp i 20%. Og når det sagt, så tar dette selvsagt ikke inn over seg effekter av flytting til Finland eller annet.

Dette ut fra den banken vi, våre planer, her vi i dag og med de kapitalkravene vi har her og nå. Så alt som kommer av endringer i så måte på kapitalkravene vil da forandre dette resultatet.

Og vi tror uansett om vi i Norge eller Finland at kapitalkravene kommer ned, det vi helt sikre på. Så det utlånsboken, og da skal vi over 11,5 milliard når vi går ut av året i år, altså 2026.

Og der har vi satt an tonen med en god start på året, og det veldig hyggelig. Så det guider vi på med stor selvtillit.

Og når det gjelder en mellomlang sikt, så det 18 milliarder i utlån. Og det klart at hvis vi vokser fra der vi nå til 11,5-12 milliarder neste år, så det jo klart at da skjønner alle at midterm ikke ligger veldig langt ut i tid når vi guider på 18 milliarder.

Det var guidingen.

Ja, jeg bare tar et spørsmål med en gang, fordi forbindelsen hakket akkurat når du sa definisjonen av midterm. Så det en som spør om du kan gjenta det.

Ja. Den hakkingen, det var selvfølgelig med vilje for at dere skulle gjøre det.

Nei, men vi har altså 2026-guiding på 11,5 milliard, og vi har jo ikke tenkt å vokse mindre i '27 enn det vi gjør fra '25 til '26. Så da vet man i hvert fall at det ikke mange år frem i tid, og det nok mindre enn 3 år.

Bra.

Bra. Vi kan vel egentlig bare mens denne key value proposition står i bakgrunnen kanskje ta spørsmålene?

Ja. Det først et spørsmål om hvor mye kapital som blir frigitt ved flytting til Finland, og det nevnte vi jo på den sliden over.

200 millioner. Så bare tar den med en gang.

Og så det spørsmål om: "Hvis banken kan frigjøre rundt 200 millioner på flytting til Finland, kan dere gi en guiding på hva det kan bety økt resultat etter skatt? Det 1) rimelig å ta utgangspunkt i en positiv effekt rundt ROE 15 til 17%?

Og 2) hvis banken får alt godkjent til sommeren, når kan vi se en effekt på resultatet?"

Ja. Altså det med flytting og resultatutvikling, den tror jeg jo at vi har fått noen indikasjoner på at det ikke så lett at med en gang du flytter så får du bedre resultater.

Det jo en kompleksitet i flytting også som slår inn både med høyere kostnader og bytte av kompetanse, ressurser og personer og så videre, så det litt sammensatt. Så hvor fort man ser resultatet, det litt usikker på, men kapitalmessig kan vi si at det de 200 millionene man får ut ganske fort.

Og for 200 millioner så kan vi vokse ganske mange milliarder. Og hvis vi legger til grunn den lønnsomheten vi har på de 8,5 milliardene vi har ut nå, så kan du kanskje sånn veldig enkelt si at det kanskje øker det potensielt bunnlinjen med 50% da.

Ja, og effektene vil jo komme over tid også.

Ja.

Ja, da var det ikke noen flere spørsmål i chatten. Eller der kom det et fra Herman Dahl: "Kan dere si hva gevinsten på NPL-salget var?

Hva tenker dere om hvor banken skal være børsnotert etter," og der slutter spørsmålet.

Når det gjelder børsnotering, så har jo vi sagt at vi beholder den noteringen vi har på Euronext her i Oslo, og det jo det som ligger inne foreløpig. Og så det jo klart alle jo opptatt av Nasdaq Stockholm, og det klart at det ville være uansvarlig for oss å ikke være nysgjerrig på det og hva det kunne bety for banken å være notert der.

Det andre spørsmålet, det var

Det gevinst på NPL-salget.

Ja, det har vi aldri kommentert på tidligere, og det gjør vi heller ikke nå, annet utover det som vi sendte i børsmeldingen om at det ga en positiv effekt. Ja.

Så og årsakene til det at vi ser det sånn at dette en naturlig del. Vi selger jo stort sett NPL en gang i året, og det kommer som regel på slutten av året.

Vi har aldri solgt med tap, vi har alltid solgt med gevinst. Vi kunne ha justert tapsavsetningsmodellen sånn at vi gikk omtrent i null hver gang, men vi tror det lurt å ha en liten margin inne slik at jeg har et insentiv også på det området til å gjøre et salg og rydde i porteføljen.

Det ikke noe tvil om at i hvert fall sånn man ser på det fra europeiske myndigheters side så syns de det positivt at banker letter balansen sin for misligholdte lån, at det gir stabilitet og trygghet for den videre utviklingen.

Ja, og så det jo veldig viktig det faktum at det at vi hadde en gevinst, det bekrefter jo at det tapsavsetningsnivået som modellberegnet, at det tilstrekkelig, og det gir jo også en stor trygghet. Og forhåpentligvis andre en stor trygghet.

Skal vi se. Ja.

"Kan dere si litt om dere ønsker å ta mer eller mindre kredittrisiko fremover gjennom veksten dere legger opp til?"

Vi ønsker ikke å ta høyere kredittrisiko fremover, så den veksten skal skje innenfor den risikoappetitten vi har i banken i dag. Og dette jo nøye styrt og fulgt opp fra styrets side, så der det ingen endringer.

Og årsaken til at vi kan ha en såpass god vekst uten å gjøre endringer på risikobildet, det jo nettopp det at vi har en plattform med fire produktområder som gjør at vi ikke trenger å skyve appetitten opp i den høye enden innenfor hvert produktområde for å få til en god vekst. Og det nytter vi godt av nå.

Og sånn i forhold til Tyskland, som et marked i tidlig fase, så det jo nok av kunder som ønsker å være kunde i en nordisk nisjebank.

Mhm.

Så vi trenger ikke å gå på akkord med risiko.

Og så det spørsmål om banken tilstrekkelig kapitalisert til å håndtere hele veksten som indikert ved midterm.

Det jo selvfølgelig et triksespørsmål, så det enkle svaret på det vel at det ligger en kapitalplan bak selvsagt, så vi vet hva det. Men vi i hvert fall godt kapitalisert nå til å vokse innenfor de nærmeste kvartalene.

Ja. Og det jo to elementer her.

Det jo kapital som vi har, kapital som vi genererer, og så det jo kapitalkrav. Så vi har jo i vår langtidsplanlegging, som Robert nevnte tidligere, lagt til grunn de kapitalkravene vi har nå.

Og så ved flytting til Finland så forventer å få lavere kapitalkrav, som vi har nevnt tidligere, som frigjør godt med kapital. Så hvis det av en eller annen grunn ikke skulle bli noe flytting til Finland, så det jo andre forhold som kan bidra til lavere kapitalkrav.

Og så: "Kan dere si noe om konsolidering i markedet med så gode tall? Hvor mange friere det som banker på døra?"

Nei, altså vi opplever vel ikke at det mange friere, men det kommer vel kanskje ikke til døra sånn uten videre. Men at det mange som nysgjerrig i markedet på kryss og tvers.

Men det lov å si at vi jo også nysgjerrig på andre banker, så det jo ikke bare andre banker som nysgjerrig på oss. Så her det jo litt sånn eat or be eaten, og da det jo i hvert fall bra for oss at vi har god verdiutvikling, vi i god utvikling, vi vokser, vi har på en måte medvind.

Og det gjør jo også at vi har selvtillit når vi går inn i dialog med andre.

Bra. Da var det ikke flere spørsmål.