Velkommen til førstkvartal 2026-presentasjonen for Instabank. Som vanlig, får jeg si, det Per Christian Haug, vår CFO, og undertegnede Robert Berg, CEO, som gjennomfører denne kvartalspresentasjonen på vegne av banken.

Skal vi gå rett i gang. Det har vært et nytt bra kvartal for bankens utvikling i tråd med de planer og strategien som lagt i banken.

En vekst på 671 millioner i kvartalet, som utelukkende består av organisk vekst. I tillegg så har jo kronen styrket seg vesentlig mot euroen i perioden, noe som har redusert utlånene, alt annet like, med 150 millioner.

Så legger vi de på toppen så har vi hatt en veksttakt i kvartalet på rundt 850 millioner kroner. Så vi definitivt on track når det gjelder utviklingen og utlånsveksten.

Så det jo selvfølgelig godt hjulpet av utviklingen i Tyskland, denne veksten. Så der har vi også hatt god vekst i kvartalet.

Vi har jo begynt å finne formen i Tyskland og at vi finner stadig bedre balansepunkt imellom vekst, risiko og kostnad. Så nå hadde vi da en vekst på 270 millioner i dette kvartalet og har i dag 700 millioner i utlån, eller hadde det ved utgangen av mars, da.

Så det lønnsomheten. Lønnsomheten, for de som så Q4 så det mulig at man synes det var en nedgang, og det var det jo i forhold til Q4, men ser man på Q1 i fjor og Q1 året før, så ser man jo at det var et sterkt Q1 fra Instabank og opp hele 41,6% fra i fjor.

Så 43,6 millioner før skatt og 32,7 millioner etter skatt. Så har vi dette med effektivitet, og det klart at ofte så ser man jo på cost/income, og det jo ofte helt riktig å gjøre, men vi har jo fortsatt en situasjon hvor vi bygger Tyskland.

Det vil si det tunge markadsinvesteringer og det blir avsetninger i henhold til IFRS på tap, forventede tap i fremtiden. Ser vi litt sånn under panseret, så ser man jo at inntektsstrømmene øker mye, mye kraftigere enn det kostnadsstrømmene gjør, slik at vi har en bra skaleringseffekt, men det klart at når vi nå har et produkt i Tyskland som sånn mer eller mindre på nåværende tidspunkt rundt sånn nullpunktet når det gjelder lønnsomhet, så påvirker det nøkkeltallene våre.

Men det som gledelig jo at vi ser en forbedring fra måned til måned, og med den traction vi har fått nå, så vi meget optimistiske med tanke på fremtiden. Ha en liten oppsummering av banken og at vi en digital nordisk bank, det jo ingen hemmelighet.

Men noen kjennetegn her som verdt å ha med seg likevel, det jo at vi har jo en sterk markedsposisjon, vil jo vi hevde i hvert fall. Vi har jo tappet inn i flere markeder hvor vi har godt potensial for vekst, og det det som jeg kanskje tenker i hvert fall noe av det som sterkt i banken.

Det jo at vi har så stort potensial for å vokse videre. Så når vi guider på en vekst på 3, 3,5 milliard, så kan vi gjøre det ganske trygge på at vi har både det apparatet som trengs og de markedsmulighetene som ligger i de produktene vi har.

Så den veksten den vil fortsette. Denne gode diversifiseringen av utlånsporteføljen gjør at vi ikke blir så sårbare.

Nå har vi hatt en periode hvor vi har sett en intensivering av konkurransen på forbrukslån, for eksempel, både i Norge og Finland, som presser marginer der, og da kan vi ta det relativt med ro og la være å tenke på at vi skal vokse betydelig der, så kan vi heller flytte fokus til andre områder. Og det tyske markedet, det snakker vi om igjen og om igjen og om igjen, og det kommer vi til å gjøre i fortsettelsen også.

Det ser veldig lovende ut. Og så har vi selvfølgelig en lean plattform i banken.

Ja, vi blir jo flere mennesker, men vi blir jo ikke så veldig mange flere. Vi fortsatt på 50-tallet, 59 vel siste oppdatering nå på antall ansatte i banken.

Og det klart at utlånsboka tikker nå opp mot 10 milliarder, og vi vokser relativt fort. Så har vi denne stabiliteten da, med en track record på å levere positive resultater over lang, lang tid.

Jeg går ikke igjennom hele denne her. Mye sagt om det som startet på venstre side av disse tre kolonnene, men jeg kan jo bare gjenta da på market opportunity-området her at det mye muligheter i Tyskland.

Og så må vi innom SMB-markedet og den satsningen vi gjør der. Det jo et stort marked definitivt, og så det et marked med mange undermarkeder og segmenter.

Så det har jo vi brukt en del tid på nå å finne vår posisjon og våre nisjer i dette. Det skal jeg komme lite grann tilbake til.

Men det i hvert fall betydelig potensiale her fortsatt, og som dere ser der, vi har passert 1 milliard i utlån og vi har fortsatt en yield som imponerende god. Så dette med muligheten for at vi kan vokse med 40% i 2026, den definitivt til stede fortsatt.

Og det vi har fokus på fremover nå, det jo selvfølgelig å gripe muligheten i Tyskland. Dette et vindu som vi heldige å kunne være en del av.

Så det SMB-satsningen, og da det å skalere den i Norge, men nytt det jo også at vi går inn i Finland. Vi nå i testfase og regner med å ha de første lånene på bok allerede neste måned.

Ja, så også, for ikke å glemme det, teknologi. Det viktig å ha med det i våre dager, for det går jo liksom inn i alt det vi gjør.

Vi har jobbet mye med AI i perioden, forbedrer hele tiden AI-kapabilitetene, og spesielt i forhold til Tyskland jo det viktig. Nå har vi passert 31, 32 000 kunder i Tyskland, og det klart at vi kan ikke ha et svært kundesenter for å drive det.

Vi har et lite team som både jobber med å trene AI-agenten og som jobber med å besvare kunder det som AI-agenten ikke klarer. Men det der ser vi også veldig store muligheter rundt i hele virksomheten, ikke bare i Tyskland, og vi har jo innført samme type løsninger nå i de andre markedene, som Norge og Finland også.

Så over til segmentene. Når det gjelder usikret, så det jo kort vi har fokus på.

Consumer loans, vi vokser der også, men vi trenger ikke å presse sitronen, for å si det på det viset, tidvis så mulighetene veldig god innenfor consumer loans, og vi har jo vært vant til at vi... Jeg har vel sagt før at vi bare kan skru på kranen hvis vi vil ha mer forbrukslån.

Jeg føler ikke det helt sånn nå. Nå nok konkurranseintensiteten vesentlig.

Men når det gjelder kredittkort, så vi jo mer sånn at vi kan skru på kranen, og da spesielt med tanke på Tyskland. Men vi vokser bra også i Finland på kort, og vi har også en viss vekst i Norge.

Så i det hele tatt en god utvikling her. Men ser vi da disse sirklene nede i høyre hjørne, så ser vi jo at foreløpig så utgjør den større andel av lånestokken da, dette området, enn det det gjør av resultatet.

Men her har vi forventning om at det økende innslag av kredittkortvolum gradvis vil løfte andelen av resultatet fremover. Så har vi boliglån.

Også et område som vi vokser, 153 millioner i kvartalet, nærmer oss 4 milliarder i utlån. Foreløpig bare i Norge.

Vi har Finland på radaren og følger nøye med på utviklingen der, og det mye som tyder på at det mer aktuelt enn tidligere. Så den følger vi tett på pulsen.

I Norge så konkurransen dominert da innenfor dette spacet av svenske aktører, og som har kjørt ganske hardt en periode nå. Og så har vi liksom, hva skal jeg si, roet ned litt sakstakten, men vi har fortsatt vokst.

Nå kommer vi til å gjøre en del grep. Vi midt oppi den prosessen nå for å styrke, hva skal jeg si, mulighetene i tiden fremover.

Så vi har fortsatt stor tro på det, og ser vi på andel av utlån og andel av profit, så det omtrent det samme. Så dette et godt og viktig produkt i banken med veldig stabile, hva skal jeg si, misligholdstall og tapstall, så det fortsatt en juvel i samlingen dette her.

Så har vi det området som foruten Tyskland da representerer, eller antagelig representerer, den største muligheten i tiden fremover, både i Norge og forhåpentligvis da også i Finland når vi nå entrer scenen der også. Så vi har jo en veldig god lønnsomhet.

Hvis vi starter nede i høyre hjørne så ser vi jo det utgjør 11% av utlånene, men hele 32% av bunnlinjen, så dette jo definitivt et område som veldig lønnsomt, men det også kompetansedrevet så det ikke bare å rase av gårde her. Man kan fort gå på noen skjær i sjøen, og det har vi foreløpig unngått og det skal vi jobbe med for å unngå fremover, så vi må liksom skalere dette litt forsiktig.

I kvartalet så har vi vært i, hva skal du si, snekkerrommet og bygget om, så vi har fått inn en god del nye folk også, ny kompetanse, spisskompetanse. Vi har styrket oss på risiksiden med ny risikosjef på B2B, som har betydelig erfaring fra samme rolle i Norden, ikke bare Norge.

Så det ser vi veldig frem til. Så vi forventer en sterkere vekst innen dette segmentet i tiden fremover, og fortrinnsvis med samme lønnsomhet som det vi ser i dag, i hvert fall sånn i all hovedsak.

Ja, så ser vi på utlånsutviklingen, og her det jo da tydeliggjort hvilke områder vi har vokst mye på i perioden, og da det jo den mørke søylen, consumer lending, som stikker seg ut med 473 millioner, men det da i hovedsak drevet av kredittkortvekst, men også da god vekst på boliglån og ok vekst på SMB, selv om vi der kommer til å satse mer fremover. Vi ønsker at den veksten skal være sterkere i tiden fremover.

Ser vi på yielden da, så jo den også påvirket av utlånsmiksen vår. Vi har jo en hyggelig utvikling på det usikrede området med hvor vi nå har nådd 14% i yield, og det jo selvsagt mye drevet da av veksten i Tyskland.

Og så ser vi at det svakt litt fallende yield på SMB, og det henger jo sammen med at vi tapper inn i nye segmenter, prøver å finne gode hotspots for oss som balanserer godt renteinntektene og risiko. Når det gjelder boliglån, så tror jeg vi kan si at den utviklingen dere ser der nok en utvikling basert på den konkurransesituasjonen vi møter i markedet nå.

Utover det så jo rentenivået relativt stabilt når det gjelder innskuddsmidler i banken. Vi har jo hatt en periode bak oss nå hvor det har vært en fallende tendens.

Den ser vi har flatet ut, og nå kom det jo en renteøkning fra Norges Bank her i går var det vel, og det klart at det kommer jo helt sikkert til å påvirke noe, men i det store bildet så jo vår erfaring at måten vi fanger oss på med midler, innskuddsmidler i Norge og det de utlånsgruppene vi har, så ser vi ikke at de følger hverandre én til én. Så nå har vi hatt en lang periode med fallende, eller en periode i hvert fall med fallende rentenivå ettersom Norges Bank har satt ned styringsrenta.

Det har ikke smittet sånn direkte over på innskuddsrenta og vår funding cost, slik at når det nå snur og vi da følger på Norges Bank med å sette opp renta på boliglån, så vil, alt annet like, og basert på den erfaringen vi har, marginene våre øke noe i tiden fremover. Ja, så har vi jo denne favorittgrafen, selv om den for så vidt ganske kjedelig sånn layoutmessig, så vi allikevel opptatt av den, og det jo igjen da for å signalisere denne stabiliteten og at vi har en bevegelse i retning av stadig mer solide kvartalsresultater, og det jo selvfølgelig også forventninger fremover.

All den tid vi guider på at vi skal ha mellom 165 og 180 millioner i resultat etter skatt, så da skjønner man jo også at tar man 4 ganger 32 så kommer man jo ikke til det lendet der. Så vi har en forventning om at det skal være en økende utvikling da, med stadig bedre resultat gjennom kvartalene.

Ja, det mulig for meg å gi ballen til deg her, Per Christian?

Ja, takk skal du ha, Robert. Jeg skal ta dere igjennom postene i resultatet, og da starter vi med de totale inntektene, hvor det øverst til venstre nettopp ser en graf på de totale inntektene, og så under det så det brutt ned i delkomponenter.

De totale inntektene sammenlignet med første kvartal i fjor viser jo en solid økning på 44,9 millioner, og akkurat på Q1 så det jo litt relevant å sammenligne med samme kvartal i fjor også, fordi Q1 jo litt spesielt med færre rentedager enn de øvrige kvartalene. Og hvis vi ser på effekten da, sammenlignet med Q4, av færre rentedager, så utgjør det 3,4 millioner lavere inntekter da, som vi ellers ville ha hatt hvis det hadde vært de to ekstra dagene.

Ellers på renteinntektene, så økte jo de veldig bra fra første kvartal i fjor, 48,6 millioner, og det jo da selvfølgelig drevet av at utlånsveksten i den 12-månedersperioden har vært 2,1 milliard. Ellers så jo også disse renteinntektene negativt påvirket av flytting av avkastning på likviditetsporteføljen vår, og det følger av endret rapportering fra fondsleverandørene våre, og derfor så sammenligningen med fjerde kvartal i fjor også negativt påvirket av det.

Og igjen så slår det positivt inn på net other income, som økte 15,9 millioner fra forrige kvartal. Og det var jo til tross for at vi opplevde da konsekvenser av krigen i Iran i slutten av kvartalet.

Da ga jo det effekter på avkastningen på likviditeten, som faktisk har vært negativ i mars måned isolert sett. Så i forhold til forrige kvartal så var det 4,9 millioner lavere avkastning på likviditetsporteføljen vår, mye på grunn av det.

Men vi ser jo at nå i begynnelsen av Q2 så jo markedet tilbake i normalt leie. Helt nederst under streken i grafen nederst til venstre så jo rentekostnadene, og de øker 4 millioner fra forrige kvartal, og det reflekterer jo at vi har økt innskudd også med 780 millioner.

Og så så vi jo det på sliden med marginer tidligere at rentekostnadene våre var litt opp, og det egentlig kun fordi at vi har en noe høyere andel innskudd i Norge enn i forrige kvartal, hvor vi ved utgangen av fjerde kvartal hadde 54% av totale innskudd var i Norge, og det har økt til 56%, men ellers så rentenivåene stabile. Personalkostnadene, de endte jo på 74...

Ikke personalkostnadene, men totale kostnader, de endte på 74,3 millioner, og det var en økning på 12,2 da hvis vi ser ett år tilbake. Og så ser vi også økningen fra forrige kvartal, og da øker jo personalkostnadene 3,2 millioner.

Det nærmest utelukkende knyttet til endringer i avsetninger på henholdsvis bonus og på arbeidsgiveravgift på opsjoner, som de to postene de svinger jo fra kvartal til kvartal. Ellers så var jo administrative kostnader, de økte og 3,2 millioner.

Det i stor grad drevet av den økte veksten og særlig Tyskland-satsningen. Sistnevnte så økte kostnadene 1,8 millioner, så det et resultat av økt vekst, så det jo noe vi kommer til å ha stor glede av fremover.

Så da kan vi jo gå videre til tap, og der endte vi på 61,5 million i kvartalet, som da utgjør 2,8%. Det var opp fra 2,6% i forrige kvartal.

Så den nominelle økningen jo selvfølgelig på grunn av økt utlånsvolum, men og den prosentvise økningen den skyldes økt andel kredittkort i utlånsporteføljen, som ligger på et høyere tapsnivå nå i oppbyggingsfasen. Og det mye som et resultat av hvordan IFRS 9 fungerer da og slår inn på tap, hvor det frontloader en avsetning.

Så ellers så når vi ser på segmentene nederst til venstre, så ser vi jo da nettopp at segmentet consumer lending, som på 5,3%, det inneholder jo kredittkort så det gikk opp, mens utviklingen på bedriftslån med tap på 1,5% jo veldig bra og gått ned fra forrige kvartal, og der går det jo, kan du si, litt opp og ned avhengig av utviklingen på eventuelle mislighold, engasjementer og så videre. Så der det jo greit å se trenden litt over tid, mens på boliglån så viser vi en veldig stabil utvikling med tap på 0,5%.

Så det kapitaldekning da. Vi har jo en god kapitaldekning ved utgangen av kvartalet.

Ren kjernekapitaldekning var jo 18,4, som 2,6% over det regulatoriske kravet inkludert da kapitalbufferen, og så godt på totale kapitaldekningen. Og så har vi jo som vanlig også avsatt for forventet utbytte også for året 2026.

Og så i går ettermiddag så mottok vi foreløpig Pilar 2-vedtak fra Finanstilsynet, så vi sendte også en børsmelding på det nå i morges. Og det viste jo at Pilar 2-tillegget skal være da 3,3%, ned fra 4,8% som vi har hatt, altså en reduksjon på 1,5%, mens kapitalkravsmarginen var uendret.

Så dette den foreløpige vurderingen fra Finanstilsynet, og vi ser jo veldig positivt på dette, at nedgangen 1,5% på Pilar 2. Og så det slik at vi kan da sende inn våre kommentarer til dette vedtaket innen 5.

juni, og så kommer da det endelige vedtaket fra Finanstilsynet etter det.

Ja, og da kommer vi rett over til det som gjelder konsesjonssøknad i Finland. Vi har jo hatt en prosess gående en god stund der nå, og den fortsatt ongoing.

Vi mottar type ulike spørsmål fra både finske tilsynsmyndigheter og fra ECB som vi svarer ut løpende. Og vi har ikke noen veldig klar formening om hvor lang denne prosessen blir, annet enn at vi får jo bare si som tidligere at det ikke identifisert noen showstoppers, så dialogen god, selv om vi nok kanskje syns at denne prosessen har trukket ut i tid.

Det syns vi nok, og at det en litt sånn uklar prosess, men da jo forklaringen også at dette første gang man gjør det på denne måten, første søknaden de behandler etter at ECB og finske tilsynsmyndigheter skal samarbeide om søknadene. Så vi får bare slå oss til ro med det, og vi leverer på det vi blir spurt om, og så går prosessen sin gang.

Så det ikke så mye mer å si om det. Det klart at i kjølvannet av den prosessen så det jo gledelig å da se at norske tilsynsmyndigheter ser ut til å ha, hva skal jeg si, kommet i hvert fall oss føler vi litt i møte og sektoren litt i møte med hvor de signaliserer lavere kapitalkrav fremover.

Så det jo selvsagt noe som vi opplever som veldig positivt, og det blir jo selvfølgelig en del av vurderingen fremover når vi jobber videre med dette. Og vi har jo også sett denne meldingen fra Finansdepartementet om utjevning av konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, hvor man trekker frem fra verktøykassa både muligheten til å skjerpe kravene til utenlandske banker og også at man innser at det kan være ting spesielt på Pilar 2-siden som man vil se på i forhold til norske banker, som kan bedre konkurransevilkårene fra den siden.

Så alt i alt så opplever vi at det en bevegelse her som muligens over tid gjør at forskjellene mellom å være norsk og ha domisil et annet sted vil bli mindre, og kanskje om ikke helt borte, ganske små i tiden fremover. Men det får vi bare følge med nøye, men foreløpig så gleder vi oss over det vi mottok fra Finanstilsynet i Norge i går.

Når det gjelder produktstrategien, så har vi relativt begrenset med nytt når det gjelder nye satsninger fremover, men jeg har allerede nevnt dette med SMB-satsning i Finland, så den jo i høyeste grad ongoing, og vi veldig spent på hvordan dette kommer til å utvikle seg utover andre halvår i banken. Og så har vi, som også nevnt, dette med boliglån i Finland, som vi følger også veldig nøye.

Vi kan vel si at det virker fristende å se veldig close på mulighetsrommet for en slik satsning i Finland også. Og så har vi selvfølgelig muligheter for å utvide usikret produkttilbud i Tyskland.

Guidingen vår, den står. Vi ser for oss at vi kommer til å lande i dette intervallet når det gjelder resultat etter skatt, altså mellom 165 og 180, og den ambisjonen vår om å komme over 400 millioner, den består definitivt også på mellomlang sikt.

Og det samme gjør ROE-ambisjonene våre, og det klart der skal vi både levere godt og effektivt, og så vil jo lavere kapitalkrav, uansett om det ut fra norsk domisil eller et annet domisil, selvsagt gjøre den jobben mer realistisk. Så det positivt og i tråd med hva vi for så vidt har tenkt hele veien.

Når det gjelder brutto utlån, over 11,5 milliard ved utgangen av året, ja. Nå har vi altså gått i gang på 9-tallet, så vi ser at det overkommelig å nå det nivået der, og så denne mellomlangsiktige ambisjonen om å nå 18 milliarder i utlån.

Men vi kommer ikke til å stoppe på 18 milliarder. Vi har planer om både 25 og 35 milliarder i utlån, som ligger inne i våre langtidsplaner, så vi kommer til å jobbe beinhard fremover for å bli en nordisk aktør med størrelse.

Ja, det var vel egentlig det vi hadde tenkt å gå igjennom. Vet ikke om det har kommet noen spørsmål, ellers så har man muligheten til å slenge inn noen spørsmål nå.

Ja, man kan bare stille spørsmål i møtechatten, og foreløpig så har det ikke kommet noen, så...

Nei, men det bra, da får vi vel ta det som et uttrykk for at det har vært dekkende.

Ja, kom det et nå?

Kom det et nå, ja?

Ja. Det fra Herman Zahl som stiller en rekke spørsmål.

Først kredittkortveksten i Tyskland var veldig sterk i Q1. Kan dere si noe om hvordan veksten har utviklet seg etter kvartalsslutt?

Den har utviklet seg veldig godt også etter kvartalsslutt, så vi mener å ha funnet våre veier inn til, hva skal jeg si, en passelig balansert vekst fremover.

Ja. Og så neste spørsmål: Veksten på business lending var merkbart svakere enn andre produkter.

Hvordan ser dere dette markedet nå?

Nei, det litt som jeg var inne på. Ja, vi kan si markedet først da.

Markedet, det har jo vært flere norske banker, både type fullskalabanker og andre banker, som har hatt mer oppmerksomhet på SMB-markedet i det siste, og det har vi også merket. Og det har også gjort at vi har måttet tenke oss litt om hvordan vi skal sikre at vi har en god vekst videre fremover, og det har ført til at vi har, som jeg nevnte, bygget om litt på avdelingen, fått inn noen ny kompetanse, mer også på risikoområdet, slik at vi har bedre forutsetninger for å kunne vurdere litt mer komplekse saker enn bare disse melk- og brødsakene.

I tillegg så har vi automatisert mye, bygget en del nye sånne prosessflyter, og også tatt inn AI som en sentral del av vurderingen som gjøres på avdelingen. Da både for å få bedre beslutningsgrunnlag, men også for å øke effektiviteten for de som jobber der.

Så vi har store forventninger for tiden fremover innenfor SMB.

Og så det spørsmål knyttet til Pilar 2-reduksjonen, om Finanstilsynet har gitt noe spesifikk begrunnelse for reduksjonen og hvordan vi ser på dette nye nivået opp mot vekstambisjoner og om dette har noen implikasjoner for lisenssøknaden i Finland, eller om det to uavhengige prosesser. Så først dette med spesifikk begrunnelse, da.

Ja. Nei, det som hovedgrunnen for reduksjonen jo resultatene av den nye strategien som vi la for flere år siden om å bli fra en ren forbrukslånsbank til en godt diversifisert bank, og så har det vært jobbet veldig bra også over tid i organisasjonen i forhold til risikostyring og compliance.

Da kan jeg prøve meg på den siste delen av spørsmålet, om det har noen sammenheng med denne søknaden i Finland, og du kan si at det har det ikke. Det to uavhengige spor, i den grad man kan snakke om uavhengig innenfor en og samme organisasjon.

Men det klart at hvis forskjellene blir små, så det jo noe man må ta inn i vurderingsgrunnlaget sitt, og det klart at det blir en del av det vi må vurdere når vi kommer dit hen at vi kan si at skal vi gå den veien eller skal vi gå den veien. Så det vil jo få en kobling på et tidspunkt.

Og så det spørsmål knyttet til estimat på totalkostnaden knyttet til lisensprosessen i Finland, og ja, vi har ikke noe estimat som vi kommuniserer pt.

Men vårt inntrykk jo ut fra det vi ser nå at utenlands, altså sånn som myndighetene i de andre nordiske landene, også på en måte i større grad harmoniseres med ECB-synet, akkurat som norske tilsynsmyndigheter, så vi tror nok at, alt annet like, så vil vilkårene bli likere og likere i mellom landene, og det ser vi også ut fra den børsmeldingen som kom her fra Finansdepartementet. I tillegg så det jo klart at det har jo en kostnad i penger det å flytte til et annet land.

Det vet vi jo om. Man vil også i x antall år ha overgangskostnader som gjør at man har doble funksjoner og så videre, så man skal jo ikke lete veldig lenge for å finne en negativ side også.

Og ikke minst det kulturelle, og det jo noe av det vi i Instabank veldig stolte av, så det jo den kulturen vi har bygget, denne endringskulturen, at alle stepper opp og tar ansvar, og det gjør de på en måte at vi slipper å ha mye doble funksjoner for å passe på hverandre. Alle jobber veldig selvstendig og viser seg ansvaret verdig, og det jo en uvurderlig del av vår vurdering.

Ja. Og så: Dere nevner økt konkurranse på forbrukslån, hvem det som driver denne konkurransen for øyeblikket, og ser dere det primært på pris eller distribusjon?

Vi ser vel det på både pris og distribusjon, og her kan vi jo bruke den informasjonen vi også får igjennom distribusjonsapparatet, som bekrefter helt tydelig at det en høy grad av konkurranse. Det noen stort sett svenske aktører som kjører hardt og at det reduserer utlånsrenta sammenlignet med for litt tid tilbake relativt betydelig.

Så da roer vi ned satsningen på det området, så fokuserer vi på annet.

Og så det spørsmål: Kan dere repetere hvor mye flytting til Finland frigjør av kapital? Der har vi jo tidligere kommunisert 200 millioner på totalkapitalen, og så jo det en god reduksjon på det i forhold til dagens situasjon med nytt Pilar 2-vedtak når det trer i kraft, så det vil jo bli mindre forskjell.

Og så: Kan dere si noe om hvor mye av fundingen som i euro kontra utlån med tanke på valutarisikoen? Det kan vi si noe om.

Vi har en innskuddsdekning i euro på 129% ved utgangen av Q1, og det ned fra 143% ved utgangen av Q4, så nevnte det i stad hva jeg sa om rentekostnader også, at vi hadde økt andel innskudd i Norge. Så vi har tatt ned valutarisikoen noe i henhold til strategien vi har lagt for 2026, og så det jo slik at vi sikrer jo valutaposisjonen med terminkontrakter, men det vil jo alltid kunne være svingninger i valutagevinst og -tap etter også effekten av sikringsinstrumentene.

Så det var det.

Bra. Da tror jeg vi bare takker for følget på denne kvartalspresentasjonen, og så håper jeg vi ses igjen på neste.

Takk skal dere ha.

Takk skal dere ha.