God morgen. Takk til alle som har stått opp tidlig for også følge fremleggelsen av Måsøval sin andre kvartals rapport.

Jeg vil ønske velkommen både til dere som er her i hovedstaden, og til dere som følger oss via stream. Mitt navn det er Anders Hagestande.

Jeg er finansdirektør i Måsøval, og det er jeg som skal ta dere gjennom denne her presentasjonen i dag. Før jeg begynner presentasjonen, så har jeg først lyst til å si at det er stort for meg å legge frem denne her rapporten.

Jeg er stolt over det oss rapporterer i dag. Og eh siden sist har oss gjort stor fremgang på flere områder.

Oss har løftet den biologiske prestasjonen våre gjennom operasjonelle forbedringer. Dette ser oss mest tydelig med det økte produksjonsvolumet år over år.

Og oss har en bedring i superiorandelen år over år. Den strategiske prosessen til Heimstø har synliggjort store verdier i selskapet.

Oss har og styrket oss finansielt, og går nå ut av kvartalet uten behov for waivers. De disse resultatene, de kjem av en dedikert og dyktig gjeng i hele Måsøval.

Jeg har lyst til å sende en hilsen til alle kollegaene mine i Måsøval eh som en takk for den jobben de gjør eh hver dag. Oss har mye informasjon på agendaen som vi må som vi må prioritere tiden på, derfor blir denne her solo studio i dag.

I dag så vil jeg strukturere presentasjonen med først ta dere gjennom de operasjonelle høydepunktene fra kvartalet. Deretter så vil jeg gå gjennom de ulike segmentene for å gi dere en grundigere forståelse for de biologiske prestasjonene våre og den biologiske statusen vår.

Etter det så skal jeg gå gjennom det eh etter jeg har gått gjennom det operasjonelle, så vil jeg gi dere en finansiell oppdatering for å forstå resultatregnskapet og vår finansielle stilling ut av kvartalet. Som dere sikkert er kjent med, så har oss hatt flere strate- strategiske begivenheter i og etter kvartalet.

Og disse er viktig for selskapet og fortjener derfor å bli belyst mer i detalj. Siste del av presentasjonen vil være en spørsmålsrunde.

Jeg er spent på å høre hva dere har i tankene i dag, og jo vanskeligere spørsmål dere stiller, jo artigere er det for meg. Eh det vil allerede nå være mulighet til å sende inn spørsmål via en chatfunksjon for dere som følger oss via webcast.

Som allerede meldt i trading-updaten fra 3. juli, så slaktet oss 9 350 tonn i kvartalet.

Dette er et rekordhøyt slaktevolum i et kvartal for Måsøval. Det er og noe høgere enn de 8 600 tonnene som oss guidet for i kvartalet når oss var her forrige gang forrige kvartalsrapportering.

Med denne gjennomgangen så håper jeg at dere er overbevist om at oss har slaktet for de riktige grunnene, drevet av god biologi. Dere vil se at de samme grunnene er og det som gjør at oss øker guidet volum for hele året fra 28 000 til 29 000 tonn.

Volumet i kvartalet fordeles i mellom regionene med 5 209 tonn i Midt, 1 182 tonn i Vest, 2 960 tonn med samlokalisering. Og det her genererer omsetning gjennom et salg av laks på 648 millioner og andre operative inntekter på 191, som gjør at oss har en samlet omsetning på 839 millioner i kvartalet.

Det er en beskjeden nedgang sammenlignet med inntekter på 869 millioner i andre kvartal 2025, og nedgangen skyldes at oss i fjor solgte et større volum for tredjepart, som oss i år ikke ikke gjør. Oss har økt operasjonell EBIT fra i fjor fra 28 til 80 millioner.

Dette her er drevet særlig av bedre margin i farming eh farmingsegmentet, der oss i kvartalet her har en snitt-EBIT per kilo på 10,3 mot i fjor på 4 kroner samme kvartal i fjor. Som og eh i hop med 812 tonn mer slaktet gjør at operasjonell EBIT i farming øker fra 95 millioner mot 34 millioner i fjor.

Mot samme kvartal i fjor har oss sett en betydelig bedring i kvalitet. Som et mål på dette, har oss løftet superiorandelen fra 78 % til 91 %.

Denne bedringen kjem som følge av både egne tiltak og gunstige miljøforhold. Vellykket vaksinering med Moritella-vaksinen, forebyggende tiltak på skinnhelse, samt skreddersydd og mer skånsom behandling til fisk.

I tillegg har oss hatt gunstige miljømessige forhold med mildere sjøtemperaturer i vinter og vært mindre utsatt for manenangrep. I likhet med de to foregående kvartalene, ser oss også i det i dette kvartalet en betydelig bedring i sjøproduksjon sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Oss produserte i andre kvartal 8 259 tonn mot 7 530 tonn i samme kvartal i fjor. Det er viktig å forstå driverne bak denne her forbedringen.

Oss hadde i kvartalet ingen listeførte sykdommer, og selv om ting kan skje før oss er ferdig med tredje kvartal, har oss fortsatt ingen listeførte sykdommer på noen av lokalitetene våre i dag. Eh i år så er det fisken som har fått været som sin oppfylt.

En mild vinter har bidratt til god tilvekst gjennom vinteren, og en kjølig sommer har gjort at lusetrykket har vært mer normalt enn de to foregående årene. Systematisk og målrettet arbeid med biologi i hele verdikjeden gir og resultater over tid.

Det ser oss og effekten av i det her kvartalet. I salg- og prosesseringssegmentet har oss snudd negative tall til at dette kvart- til at oss i det kvartalet her rapporterer nesten 1 million i operasjonell EBIT.

Eh etter å ha fått et overordnet bilde, så skal jeg vise dere litt mer detaljer på utviklingen i kvartalet. Til dere som ikke kjenner oss fra før, så eh skiller oss mellom region Midt som PO6 og eh region Vest som PO5.

I region Midt så slaktet oss 5 209 tonn. Fordelingen mellom generasjonene var 8 % høst 24, 85 % vår 25 og 7 % høst 25.

Oss gjorde oss i kvartalet ferdig både med høst 24 og vår 25. Høgere volum i region Midt sammenlignet med andre kvartal i fjor skyldes lokalitetsstruktur og ulikheter mellom oddetall- og partallsutsett.

Operasjonell EBIT endte på 14,1 kroner per kilo i kvartalet mot 14,7 samme kvartal i fjor. Prisoppnåelsen i kvartalet endte på 69,5 mot 62,6 i kvartalet i fjor.

Prisøkningen, den reflekterer i hovedsak bedre prisoppnåelse med høgere superiorandel, mens markedsprisene i kvartalet var omtrent uendret. Fisken som er slaktet på vår 25 har en lav kost, drevet av solide biologiske resultat.

Som eneste selskap i fra Nord har oss ikke hatt noen listeførte sykdommer på lokalitetene i denne her sonen. Denne fisken oppnådde en slaktevekt på 4,9 kg sløyd i kvartalet.

Slakting av høst 25-generasjon startet allerede i Q2 med da mindre enn 1 år i sjøen for fisken satt ut med konvensjonell smolt. Denne har vært og slaktet med en vekt på 4,9 kg sløyd i kvartalet.

Eh det har i perioden vært lite behandling, og i mai måned så hadde oss 0,0 behandlinger mot 33 behandlinger i region i mai i fjor. I kvartalet så utløpte en 5-årig kontrakt med utleie av to båter som oss har leid ut med mannskap til Kaldvik på Island.

Den ene båten nøt å bli solgt med en regnskapsmessig gevinst som realiseres i kvartalet på 32 millioner kroner. Denne er allokert i region Midt og påvirker operasjonell EBIT positivt.

Den andre båten vil oss ta i bruk internt i region Vest. Fremover så forventer oss å slakte 3 400 tonn fra region Midt i tredje kvartal.

Oss opplever den biologiske situasjonen som god. Høst 25-generasjonen har hatt en bedre tilvekst mot tidligere generasjoner.

Fisken er nå mer robust enn tidligere generasjoner, der oss har særlig sett en bedring på gjeldehelse sammenlignet med høst 24. Så langt inn i kvartalet opplever oss gunstige sjøtemperaturer som gir et lavere lusetrykk enn de to siste årene.

Oss har og bedre kontroll og beredskap. Vår 26 har kommet godt i gang og ser bedring i den biologiske prestasjonen sammenlignet med tilsvarende generasjon satt ut i 2024.

Her er det særlig det å endre lokalitetsstruktur med etablering av den nye lokaliteten Langtaren som har tynnet det biologiske trykket på Frøya øst som har vært viktig for den utviklingen. Kostnadene er forventet å øke for regionen inn i neste kvartal.

Det her kjem som følge av at høst 25 hadde høyere kostnader enn vår 25 som følge av mer behandling og behandlingskostnader særlig i fjor. Fra Q2 eh til Q3 har fôrprisene økt.

Oss følger spent med på markedsutviklingen i råvaremarkedene og har sammen med fôrselskapene allerede tatt i bruk alternative råvarer som kompenserer noe for prisoppgangen. Prisoppgangen på fôr vil i liten grad påvirke uttakskost på fisk slaktet i år og vil ha størst effekt på uttakskostnaden fra og med neste år.

I kvartal- I Vest eh i kvartalet så slaktet oss 2 923 tonn. Oss slaktet utelukkende fra lokaliteten Kvangarsnes.

De biologiske resultatene på denne her lokaliteten har vært helt King Kong. Eh oss er derfor nødt til å snakke litt mer om det som har vært oppnådd på denne her lokaliteten.

Fisken på lokaliteten, den ble satt ut på 840 g i oktober, og allerede etter 218 dager i sjøen så er hele lokaliteten utslaktet på 5 kg i snitt. For hele produksjonen så oppnådde oss en dødelighet på 5,0 %, og tilveksthastigheten har vært på med en VF3 på 3,51.

Som følge av god tilvekst og tilgjengelig postsmolt til god kvalitet, så vil oss sette ut fisken på Kvangarsnes allerede i september. Det betyr at oss vil kjøre to sykluser på samme 2-årige felles brakkleggingsperiode.

Med to eh sykluser så får oss kort brakkleggingsperiode, som gjør at oss får god utnyttelse til folk og utstyr. Dette her vil gi lavere kostnader på utstyr i begge syklusene, samtidig som oss vil utnytte en god lokalitet mer intensivt.

Det er nøkkeltall som viser fenomenale biologiske resultat som er skapt både på land og sjø. For meg er det spesielt gledelig at det systematiske arbeidet med å bedre smoltkvalitet i i Vest gir så god produksjon.

Oss skal være veldig stolt over det som er skapt på sjøen. Eh status og fremover så vil oss slakte ut Kvangarsnes i juli med 2 200 tonn.

Slakting i juli var på høyere snittvekt enn i Q2, og oss forventer ikke å slakte fra noen andre lokaliteter i Vest, noe som gjør meg veldig trygg på estimatet for slaktevolum og retning på prod- prodkost skal videre ned i neste kvartal. Eh samlokalisering.

Oss har siste året skilt ut samlokalisering som egen divisjon innom farming. Dette gjør oss for å synliggjøre bedre verdiskapningen eh på samlokalisering, samtidig som oss ønsker å gjøre de to andre divisjonene våre, Midt og Vest, mer sammenlignbare med andre oppdrettsselskap og konsistent over tid.

Først litt om hva som er innenfor samlokalisering. Oss definerer regnskapsmessig samlokalisering som partnerskap der oss er operatør for andre selskap sine konsesjoner.

Oss har ulike godtgjøringsmodeller for denne her typen produksjon. På flere av samarbeidene har oss overskuddsmodeller hvor oss deler overskudd med lisenstagere, mens på andre samarbeid på undervisning betaler oss en leie og resultatfører alt av inntekter og kostnader i egne bøk.

Som note 2 i kvartalsrapporten vår viser, driftet oss et konsesjonsvolum på 5 460 tonn for våre partnere ved utgangen av kvartalet. Det består av to undervisningskonsesjoner, sikringsfisk og stamfisk, drift og kommersielle konsesjoner for en aktør.

Dette er noe ned fra tilsvarende kvartal året før, da oss driftet 5 736 tonn, og differansen skyldes at oss driftet to eller for to kommersielle aktører i fjor. Oss slaktet i perioden 2 960 tonn på samlokalisering.

Dette fordeler seg på 15 % høst 24, 81 % vår 25 og 4 % høst 25. Vår andel av den verdiskapningen på samlokalisering utgjør 6,6 kroner per kilo slaktet.

S- Eh f- fremover. Eh dersom det ikke kjem endring i estimat, vil utvikling på samlokalisert volum over tid være tett korrelert med farming for øvrig, og hovedsakelig region Midt.

Oss får derimot en gjennomgående lavere operasjonell EBIT som følge av overskuddsmodellene og leiekostnadene for de her samarbeidene. Oss forventer å slakte 2 700 tonn i tredje kvartal på samlokaliseringsavtaler.

Eh Sales & Processing. Eh Sales & Processing leverer et positivt driftsresultat i kvartalet på 760 000 kroner.

Slakteriet slaktet et rekordhøyt volum på 10 225 tonn, som er en oppgang fra samme kvartal året før, da det ble slaktet 6 865 tonn. Av det her volumet var 8 664 tonn eget og samlokalisert volum, mens 1 561 tonn var for tredjepart i kvartalet.

Oss har i kvartalet fått ned kostnader på behandling til slam og økt inntektene på ensilasje. Slakteriet leverer et positivt resultat for kvartalet her.

Salgsdivisjonen har hatt et lavere salgsvolum og um- omsetning enn samme kvartal i året før, på tross av rekordhøyt slaktvo- eh slaktevolum. Det her skyldes at salgsdivisjonen solgte for tredjepart i samme kvartal i fjor, som drakk volum og omsetning opp, mens oss ikke har gjort det og kvartalet her.

Uro i Midtøsten har medført økte energipriser, som har påvirket salgsdivisjonens marginer negativt, først og fremst gjennom høyere transport- og kassepriser. I mai så inngikk oss et charter på bløggebåt.

Dette har medført mer kvalitetsforringelse enn forventet, som har påvirket prisoppnåelsen for salg. Oss har derfor etter et etter en helhetlig evaluering valgt å terminere charteret.

Fremover så var eh er det etter et rekordvolum i det her kvartalet, vil neste kvartal bli noe lavere slaktevolum på TL52. Eget volum blir lavere enn i andre kvartal, men oss planlegger å slakte mer for eksterne i Q3 enn oss gjorde i Q2.

Kassepris og transportkostnader er på vei mot normalisering. Lavere slaktevolum gjør det lettere å plassere på kundeportefølje, som forventer å gi bedre salgsprisoppnåelse.

Eh da vil jeg gå over til den finansielle delen av presentasjonen. Eh jeg begynner med og så se på noen overordnede finansielle nøkkeltall.

Operasjonell EBIT, som et mål på vår underliggende inntjening før finanskostnader, skatt, virkelig verdijustering til biomasse, var i kvartalet på 80 millioner. En bedring mot samme kvartal i fjor, da oss hadde en operasjonell EBIT på 28 millioner.

Når oss gjør opp status halvveis i året, så har oss en operasjonell EBIT på 108 millioner mot 50 millioner i fjor. Ser oss alle segmenter under ett, eh så utgjør det 8,6 kroner i EBIT gjennom vår verdikjede, sammenlignet med 3,3 kroner samme kvartal i fjor.

Ser oss på eh underliggende inntjening per aksje og ser bort fra regnskapstekniske virkelige verdi- virkelige verdijustering til biomasse, så hadde oss i kvartalet en justert inntjening per aksje på 0,19 kroner mot 0,07 i fjor. Inntektene er noe lavere i kvartalet her enn i fjor, på 839 millioner mot 869, drevet av mindre salg for tredjepart.

Slaktevolum i kvartalet på 930- 9 350 tonn mot 8 538 tonn tilsvarende kvartal i fjor. Andre operative inntekter er noe høgere med 191 mot 180 i fjor.

Mens gjennomsnittlig salgspris oppnådd i kvartalet noe lavere på 69,3 eh mot 71,8 i fjor. Høyere salgspris i fjor reflekterer mer salg på fastpriskontrakt med høgere kontraktspris.

På linjen mellom operasjonell EBIT og EBIT, så betaler oss 7,9 millioner i produksjonsavgift og en betydelig negativ virkelig verdijustering på 89 millioner i kvartalet. Negativ virkelig verdijustering reflekterer lavere forventet salgspris ved utgangen av kvartalet.

Som oss skal gå gjennom i strategisk oppdate- oppdateringen, ble det inngått et forlik i saken mellom partene PNS, minoritetsaksjonærene i PNS og Måsøval. Forliket gjorde det mulig å selge aksjene i PNS til Nordic Halibut, og salget av aksjene har gitt et regnskapsmessig tap på 19,6 millioner som reflekteres i linjen net loss sale of subsidiary.

Finanskostnader, de falt fra 45,9 millioner forrige kvartal til 38 millioner, og reflekterer en ytterligere lavere gjeldsbelastning det her kvartalet med netto rentebærende gjeld på 1 milliard 725 millioner mot 1 milliard 944 millioner i starten av kvartalet. Balansen vår.

Balansen vår reduseres med 240 millioner gjennom kvartalet. Det er særlig biologiske eiendeler bokført etter IFRS som fa- som går ned gjennom kvartalet med 184 millioner etter betydelig slakting i kvartalet.

I bøkene våre så går biomassen fra 14 948 tonn til 12 530 tonn gjennom kvartalet. Forventet laksepris fremover eh har falt gjennom kvartalet, og eksempelvis har Q3 gått ned fra 71 til 65 gjennom kvartalet.

Det påvirker verdsettelsen til biomassen. De øvrige eiendelspostene er rimelig stabil.

Note 5 viser at oss har et bedre utgangspunkt i år sammenlignet med eh utgående biomasse i egne bøk i fjor. I fjor i år har oss 12 530 tonn til en snittkostnad på 63,2, sammenlignet med 10 781 tonn samme periode i fjor med snittkostnad på 69.

Egenkapitalen vår, den styrkes i kvartalet her fra 35,5 til 36,2 %. Som oss har meldt tidligere, så har oss hatt fokus på å lette gjeldsbelastningen, og oss har en betydelig en betydelig reduksjon i netto rentebærende gjeld i kvartalet her på 219 millioner.

Eh det er særlig stor endring i arbeidskapitalen som påvirker netto rentebærende gjeld, og da spesielt varelageret. Og så har et moderat investeringsnivå, og så bokf- og så har oss negative investeringer som skyldes salg av eiendeler.

Og eh reduksjon i netto rentebærende gjeld gjør at oss ikke lenger har behov for en midlertidig økt kassekredittramme på 600 millioner, og denne er tilbakebetalt slik at oss nå har et normalt nivå på kassekreditten på 300 millioner. Fremover så vent- forventer oss noe økning i arbeidskapitalen med oppbygging av biomasse ved å slakte mindre enn oss produserer gjennom Q3, men oss forventer likevel å ha tilstrekkelig ramme med ordinære bankfasiliteter.

Som meldt i forrige kvartalspresentasjon, så fikk oss i mai forlenget bankfasilitetene med pantelån og RCF fra februar 2028 til februar 2029. Våre banklån er regulert etter covenant-krav på rentedekningsgrad og egenkapitalandel.

Ordinære krav er 30 % egenkapitalandel og 3 ganger EBITDA i rentedekningsgrad. I mai så utstedte vår hovedbank waiver for rentedekningskravet for Q2 på 2,5 ganger EBITDA.

Og så er Q2 2026 innenfor de normale kravene på 3. Oss har nå vært under de normale oss har vært under de normale covenant-kravene for rentedekning i 1 år, og oss vil takke vår hovedbank DNB for godt samarbeid og tillit for å komme oss gjennom den her perioden.

Eh jeg vil nå benytte anledningen til å oppdatere dere på strategiske høydepunkt i kvartalet. Lars Måsøval, han overtok som CEO ved utgangen av kvartalet.

Lars, han har erfaring som CEO i Måsøval fra 2011 til 2015, og fra 2015 så har han vært styreleder i Måsøval. Lars, han sikrer kontinuitet, og Lars han har jobbet tett med Måsøval hele livet, og kjenner selskapet, driften og oss ansatte godt.

Det gjør at Lars har kommet godt eh eller kommer raskt inn i rollen som CEO. Eh i juni så kom Måsøval, Pure Norwegian Seafood og minoritetsaksjonærene i Pure Norwegian Seafood til en minnelig løsning som avsluttet alle pågående tvister mellom partene.

Det her gir et godt grunnlag for å ha fullt fokus på den videre utviklingen til selskapene. Etter at tvisten ble løst, så ble Pure Norwegian solgt til Nordic Halibut og gjennomført i tråd med de tidligere inngåtte opsjonsavtalene.

Eh oss fikk i det her kvartalet godkjent utvidelsen til en til på biomasse nei godkjent utvidelsen til lokalitets-MTB ved Slettvika-lokaliteten i produksjonsområde 5 fra 3 120 tonn til 4 680 tonn. I tillegg så fikk oss tildelt en ny lokalitet, Haram, på 4 680 tonn.

Økt lokalitets-MTB, det styrker den operasjonelle fleksibiliteten og legger til rette for videre utvikling til lokalitetsporteføljen. Den strategiske gjennomgangen av Heimstø sitt eierskap ble konkludert i juli med signering av av en aksjekjøpsavtale mellom Heimstø og SalMar om kjøp av Heimstø sin 70 % andel av Måsøval.

Transaksjonen, den krever myndighetsgodkjennelse før den kan gjennomføres, og inntil det kjem på plass så drives Måsøval med business as usual. SalMar har kommunisert at dersom transaksjonen godkjennes, så vil de tilby alle aksjonærer i Måsøval mulighet til å realisere sine aksjer til en kurs på 39,5 kroner per aksje.

For mer detaljer om transaksjonen mellom Heimstø og SalMar, i tillegg til SalMar sine kommuniserte intensjoner for resterende aksjonærer i Måsøval, i tillegg til SalMar sitt rasjonale for transaksjonen, så vil jeg vise til SalMar sin kvartalspresentasjon tidligere denne her uken. Nå skal oss inn i den fremoverskuende delen av presentasjonen.

I forbindelse med trading-updaten vår som oss sendte 3. juli, så økte oss guidingen vår for hele året fra ehm 28 000 tonn til 29 000 tonn.

Den overordnede strategien vår er å holde en så høy MTB-utnyttelse eh som mulig over tid, og høyere guiding kjem som et resultat av bedre overlevelse og raskere tilvekst. I Q3 så forventer oss å slakte 8 300 tonn med en fordeling på slaktevolum der 3 400 tonn vil komme fra region Midt, 2 200 tonn vil komme fra region Vest og 2 700 tonn vil bli slaktet på samlokaliseringsavtaler.

CapEx-estimatet for 2026 er som før på om lag 200 millioner norske kroner. Oss vil påpeke at deler av CapEx vil være utstyr som vil leasing-finansieres og derfor ikke vil ha umiddelbar cash-effekt.

Markedsprisen på superior laks i 2026 har vært forholdsvis lik markedsprisen i 2025, og dermed vesentlig lavere enn forventningene til pris da oss gikk inn i året. 2025 endte med en global tilbudsvekst på over 11 %.

Denne veksten har vedvart inn i 2026, og veksten skyldes særligere særlig høyere snittvekter på lavere antall fisk. Oss opplever og at superiorandelen for bransjen generelt har bedret seg, noe som hittil har lagt press på supprisene.

Sjø- ehm Selv om oss har opplevd at året har overrasket positivt på tilbud og dermed gitt press press på pris, tror oss fremdeles at de fundamentale forholdene ligger til rette for at markedet henter seg innatt i løpet av 2026. Kontali forventer at veksten i 2026 vil være moderat på 3,6 % eh i år, noe som er under den underliggende veksten i etterspørsel.

Det er særlig starten og slutten av 2026 som det er forventet å ha en høy vekst. Per i går så lå forward-prisen for hele 2026 på 76,5 kroner per kilo.

Oss har valgt så langt å ikke inngå noen fastpriskontrakter i 2026. Det viktigste jeg vil at dere skal ta med dere fra her er de gode god biologiske prestasjonene i kvartalet, samt at den biologiske tilstanden ut av kvartalet og så langt i Q3 fortsatt er god, noe som gjør at oss øker slakteguidingen vår.

Jeg håper og at dere tar med dere de operasjonelle forbedringene som er gjort på slakteriet, som gjør at oss leverer plussresultat på Sales & Processing. Og så håper jeg at dere tar med det at finansielt er kvartalet en milepæl med at oss har redusert gjelden vår i kvartalet og slanket balansen.

Oss rapporterer nå rentedekningsgrad innenfor normalt mot covenant-krav. Med det så går oss over til spørsmålsdelen av presentasjonen.

Eh oss vil og være tilgjengelig for samtaler i lokalet i etterkant. Ja.

Er det noen spørsmål fra salen? Nei.

Da har vi fått inn et spørsmål digitalt. Og det er fra Jon Pedersen: "Does the InnovaMar factory for SalMar have the capacity to process the volume that Måsøval's TL52 plant slaughters?"

Og da er det snakk om Måsøval sin egen fisk.

Ja, så oss kan jo ikke kommentere noe for SalMar og hva de har til utnyttelse av sitt slakteri, men en kan jo heller snu litt på det og så si at oss har jo plass til litt mer SalMar-volum på TL52. Så det det er mulig.

Det var det eneste vi har fått inn.

Ok. Da sier jeg tusen takk jeg.