God morgen. Takk til alle som har stått opp tidlig i dag for å følge fremleggelsen av årets første kvartalsresultat for Måsøval, både her i salen og også til dere som følger oss på streaming.

Vi vet en del som på reise i dag, så vi vet en del som dessverre ikke her fysisk med oss i dag. Velkommen til dere alle.

Etter noen og en kvartal med utfordrende biologi, det godt å stå her i dag og kunne presentere et første kvartal der vi både fortsetter og forsterker det momentumet som vi beskrev sist jeg sto her og holdt kvartalspresentasjon. Gjennom første kvartal og så langt inn i andre kvartal, har vi sett en svært god biologisk produksjon, og vi starter andre kvartal med rekordstor biomasse i sjøen og av svært god kvalitet.

Det resulterer i at vi forventer både økt produksjonsvolum for året og lavere kostnader framover. Mitt navn, Helge Kvalvik, CEO Måsøval.

Jeg vil sammen med CFO Anders Hagestande ta dere gjennom kvartalspresentasjonen her i dag. Vi har mye viktig på agendaen, som vi vil bruke tid på, så den her gjør vi som selvstudium.

Agendaen for i dag: Først ta dere gjennom de operasjonelle høydepunktene fra kvartalet. Skal gå litt mer detaljert gjennom de ulike segmentene vi rapporterer på for å gi dere økt forståelse for tallene våre.

Så tar Anders oss gjennom finansene, litt mer detaljer rundt det, og vår finansielle situasjon og resultatregnskap. Så vil jeg også gi en kort oppdatering på enkelte andre forhold rundt selskapet, samt at mot slutten vil dele synet vårt på fremtiden og informasjon rundt den oppdaterte guidingen.

Vi avslutter seansen her i dag med en spørsmålsrunde, der det allerede nå vil være mulighet til å sende inn spørsmål via chat-funksjon for de som følger oss via webcast, mens dere her i lokalet kan notere dere underveis. Vi vil også være tilgjengelig her i lokalet for spørsmål og samtaler og diskusjoner etter presentasjonen avsluttet.

Highlights. Som vi allerede har meldt i trading-oppdateringen 8.

april, slaktet vi 4 712 tonn i kvartalet. Det en god del mer enn volumet som vi guidet på 3 610 tonn ved fremleggelse av fjerdekvartalsrapporten.

Høyere volum enn guiding skyldes at vi har opplevd bedre biologi i sjø med svært god tilvekst og lavere dødelighet enn vi forventet ved fremleggelsen av Q4-rapporten. Og som dere også vil se, så vil ikke [det] innebære produksjon i løpet av 2026.

Volumet fordeler seg med 1 170 tonn i Midt, 2 250 tonn i Vest og 1 292 tonn på samlokalisering. Det her sammen med andre operative inntekter på 98 millioner kroner genererer en omsetning på 510 millioner kroner i kvartalet for konsernet.

Det en nedgang sammenlignet med et volum på 5 226 tonn og inntekt på 626 millioner første kvartal 2025. I første kvartal 2025 hadde vi et operasjonelt driftsresultat på 22 millioner i kvartalet, men i første kvartal i år rapporterer vi et operasjonelt driftsresultat på 28 millioner kroner.

Vi har i kvartalet sett stor bedring i kvaliteten på fisk slaktet, og vi hadde i kvartalet en superior-andel på 85% mot 62% samme kvartal i fjor. Selv om det et stort sprang i forhold til i fjor, vi fremdeles et stykke unna vår målsetting for superior-andel.

Men det positivt å se at tiltak iverksatt gir effekt, og vi henter oss inn mot interne mål rundt superior-andel. Vi ser en betydelig bedring i sjøproduksjon sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Vi produserte i første kvartal 8 347 tonn mot 7 030 tonn samme kvartal i fjor. Det viktig å forstå driverne av dette.

Vi hadde i kvartalet ingen listeførte sykdommer, og selv om ting kan skje før vi ferdig med andre kvartal, har vi fortsatt ingen listeførte sykdommer på noen av lokalitetene våre. Vi har også god kontroll på lus.

Det her mener jeg viser at vi har lyktes med biosikkerhet og hatt en tilstrekkelig beredskapskapasitet i konsernet. Det gjør at vi kan ta ut mer av potensialet i fisken vår, og vi tar med oss et momentum inn i andre kvartal.

Vi har i kvartalet et betydelig tap på salg og prosessering med negativt driftsresultat på -18,3 millioner kroner. Når vi tar for oss segmentene, så vil jeg gi litt mer detaljert rundt det her og hvorfor vi har et så betydelig tap, samt hva vi kan gjøre for å forvente bedring i tiden fremover.

Vi avslutter kvartalet med en biomasse på 12 538 tonn stående på egne konsesjoner og 4 838 tonn for samlokaliseringspartnerne våre, mot 10 177 på egne og 5 945 på samlokaliseringer samme periode i fjor. Vi tar med oss rekordhøy biomasse, svært god tilvekst og en god biologisk status, som gir oss et svært godt utgangspunkt for å levere gode biologiske prestasjoner nå i andre kvartal.

Skal vi dykke litt mer ned i segmentene, sant, etter det overordnede bildet. Og til dere som ikke kjenner oss så godt, så kan man være klar over at vi skiller regionene Midt, som PO6, og region Vest, som vår drift i PO5, og grovregnet Møre og Romsdal og gamle Sør-Trøndelag fylke.

Farming Midt. Kvartalet slaktet region Midt 1 170 tonn.

Det var en splitt på 82/18 mellom høst 2024 og vår 2025. 821 tonn av fisken slaktet i region fra lokaliteten Heggeset, som står i en høst-24-sone, og derfor klassifisert som høst-24-fisk.

Denne lokaliteten var opprinnelig planlagt satt ut med postsmolt våren 2025. Som nevnt i tidligere presentasjoner, valgte vi å ikke ta leveranse av den postsmolten, og rute heller konvensjonelt smolt rett i sjøen uten å ha produsert den på land til postsmolt.

Denne hendelsen har gjort at fisken ble satt ut sent, og vi fikk kort produksjonstid i sjøen på grunn av felles brakkleggingsperiode i sonen. Det resulterte dermed i lave slaktevekter på 3,2 kilo og tilhørende høye produksjonskostnader.

Men det likevel slik at det var et positivt bidrag til produksjonen vår. Operasjonell EBIT endte på 14 kroner per kilo i kvartalet.

Prisoppnåelse på 82,5 i kvartalet mot 75,7 i samme periode i fjor, reflekterer i hovedsak mindre nedklassing enn samme kvartal året før, og på tross av lavere markedspriser i kvartalene. Fisken som ble slaktet på vår 2025 har en lavere kost drevet av god biologi.

Av 26 lokaliteter i kjerneområdet Frøya Nord har Måsøval tre lokaliteter. Det her nå de tre eneste lokalitetene per i dag som ikke har PD eller andre listeførte sykdommer.

Det flaks? Neppe.

Det her resultat av disiplinert fokus på drift, fiskevelferd, biosikkerhet i et godt samspill mellom avdelingene våre på produksjon sjø, serviceavdelinger internt og fiskehelse. Laks for meg ikke noe man får, men noe man kan posisjonere seg for og gjøre seg fortjent til.

De biologiske forbedringene i kvartalet ser vi derimot tydeligst på høst 2025-produksjon, hvor vi ser betydelig forbedringer sammenlignet med tidligere tilsvarende utsett. Og det her jo da fisk som i hovedsak vil bli slaktet i tredje kvartal i år.

Ser vi litt fremover: Vi forventer slakte mye for region Midt i andre kvartal med slakting av 4 650 tonn. Som jeg har vært inne på her, så risikobildet i regionen forverret seg, men vi nå så langt inn i andre kvartal at vi føler oss komfortable med å se at vi kan realisere den gode produksjonen vi har hatt på vår 2025 gjennom vinteren, som majoriteten av det forventede slaktevolumet i kvartalet.

Gitt den gode produksjonen, forventer vi lavere kostnader i andre kvartal og en forbedring på vår 2025-generasjon i forhold til situasjonsbildet jeg ga ved forrige kvartalspresentasjon. Størst endring i kvartalet relativt til tidligere generasjoner på samme lokaliteter likevel høst 2025-generasjonen, som har hatt en svært god tilvekst i perioden og inn i kvartalet, og dermed lover godt for senere kvartaler.

I andre kvartal har vi tatt i bruk vår nye lokalitet Langtaren på vår 2026. Vi har store forhåpninger til å ta i bruk en mer eksponert lokalitet med bedre miljøforhold, der vi samtidig tar ned presset på de to lokalitetene Lamøya og Bukholmen, som tidligere har hatt krevende biologi på tilsvarende utsett.

Bla vi til Farming Vest. I kvartalet slaktet vi 2 250 tonn for region Vest.

Vi slaktet fra lokaliteten Gjerde og Kvangarsnes. Gjerde en lokalitet som driftes av samme mannskap og inngår i samme regnskapsmessige enhet som Bjørlykkja som var slaktet ut i fjerde kvartal i fjor.

Forskjellen i biologisk prestasjon betydelig. Mens Bjørlykkja hadde en biologisk krevende situasjon og ble slaktet ut på lave snittvekter som følge av fiskevelferdsmessige årsaker i fjerde kvartal, har det vært svært gode prestasjoner på Gjerde.

Uttakskostnaden for fisken på Gjerde blir da høyere enn hva lokalitetsspesifikke prestasjoner skulle tilsi, siden vi da tar ut i snitt kost på de to lokalitetene nevnt. Uttakskostnaden i regionen betydelig ned i kvartalet, fra 73,5 i Q4 til 68,1 i første kvartal.

Vi har det siste året hatt fokus på å bedre kvaliteten på smolt fra postsmoltanleggene våre i region Vest etter Vartdalkjøpet. Effektene av dette arbeidet viser seg nå i prøveproduksjon.

Dette gjennom høyere gjennomsnittsvekt enn tidligere og en helt annen prestasjon på fisken i sjøfasen. Bedre smoltkvalitet i tillegg til svært god drift på lokalitetene har vært en driver for bedre biologi i regionen.

Så vi nå sånn at vi har nådd målsetting om å løfte produksjonen i region Vest etter oppkjøpet av Vartdalgruppen til å være på nivå med produksjon i region Midt. Beste bevis på dette fisken som vi i slutten av kvartalet slaktet på Kvangarsnes.

Den ble satt ut i oktober 2025 med en utsettsvekt på 850 gram. I mars i år, fem måneder senere, ble slaktet første fisken på lokaliteten på 3,6 kilo sløyd.

Dere kan jo fiskeoppdrett og forstår at dette svært god produksjon, men kanskje for meg enda mer imponerende at vi ved slaktestart hadde en akkumulert dødelighet på lokaliteten på 2,4%. Det i kvartalet blitt satt ut fisk på Årholmen, lokaliteten den nordligste lokaliteten vår i region Vest.

Ser vi fremover i andre kvartal, vil vi da utelukkende slakte på Kvangarsnes, som fortalt har hatt god produksjon. Per i dag planlegger vi å slakte 850 tonn i andre kvartal.

Vi forventer også lavere kostnader på fisk slaktet i regionen i andre kvartal. Så over i samlokalisering.

Vi har jo siste året skilt ut samlokalisering som egen divisjon innen farming. Det her gjør vi for å synliggjøre bedre den verdiskapningen som samlokalisering, samtidig som vi ønsker å gjøre de to andre divisjonene våre, Midt og Vest, mer sammenlignbare med andre oppdrettsselskap og konsistent over tid.

Først litt hva vi mener med samlokalisering: Vi definerer regnskapsmessig samlokalisering som partnerskap der vi operatør for andre selskaper sine konsesjoner. Vi har ulike godtgjøringsmodeller hvor vi deler overskudd med liseneseier, mens på andre samarbeid rundt undervisning betaler vi en leie og resultatfører alt av inntekter og kostnader i egne bøker.

Som note 2 i kvartalsrapporten vår viser, driftet vi et konsesjonsvolum på 5 460 tonn MTB på våre partnere ved utgangen av kvartalet, bestående da av to undervisningskonsesjoner, sikringsfisk og stamfisk og drift av en kommersiell konsesjon for en aktør. Det her noe ned fra tilsvarende kvartal året før, da vi driftet 6 640 64 tonn og i tillegg da driftet konsesjoner for en annen kommersiell aktør.

Vi slaktet i perioden, i første kvartal, 1 292 tonn på samlokalisering. Det var fordelt 51% høst 2024 og 49% vår 2025.

Måsøval sitt resultat av dette segmentet utgjorde 8 kroner per kilo i kvartalet mot negative 29,3 kroner per kilo samme kvartal i 2025. Dersom det da ikke kommer endringer i estimatene, vil utviklingen av samlokalisert volum over tid være tett korrelert med farming for øvrig, og i hovedsak da region Midt, der vi har majoriteten av produksjonen.

Vi får derimot en gjennomgående lavere operasjonell EBIT som følge av de overskudds modellene som ligger og leiekostnadene for de her samarbeidene. Vi forventer å slakte 3 100 tonn i første kvartal på samlokaliseringsavtaler.

Salg og industri leverer et skuffende første kvartal med tap på hele 18,3 millioner kroner. Salgsdivisjonen bokførte et tap på 2 millioner i kvartalet, preget av lavere salgsvolum enn i et tilsvarende kvartal i fjor, samtidig som det av konservativitetshensyn bokført en avsetning knyttet til en uavklart tapsfordeling på en enkeltleveranse vi gjorde i kvartalet.

Som forespeilet i siste kvartalspresentasjon, ble det slaktet et lavt volum på slakteriet TL52 i første kvartal. Bemanningskostnaden ble høyere, forsterket av at det gjennom kvartalet ble bortfall av forventet eksternt slaktevolum, og vi da ikke hadde tid og fikk til å redusere personalkostnadene våre tilsvarende.

Vi i prosess nå med å øke verdien av våre biprodukter og senke kostnadene våre med håndtering av slam fra vannrenseanlegget, etter at vi nå har landet en langsiktig og endelig løsning for rensing i henhold til de nye utslippskravene. Det her vil gi varige lavere driftskostnader i segmentet.

Fremover så vil det være langt høyere sesongmessig volum inn på slakteriet. I tillegg ved bruk av bløggebåt tilfører mer volum over tid, ved at vi også kan ta volum fra region Vest til slakteriet vårt i region Midt, og det kan være lettere å skaffe eksternt volum til slakteriet.

Stabilitet i produksjon på slakteriet vil også bli bedre, som igjen vil gi bedre kostnadskontroll. Og vi kan rapportere at i april så oppnådde vi positivt resultat på slakteriet.

Med det så vil jeg gi scenen til Anders for hans finansielle gjennomgang.

God morgen alle sammen. Håper dere har funnet dere godt til rette og klar for at vi skal gi dere en finansiell oppdatering på kvartalet og hvor oss står ved utgangen av kvartalet.

Og så begynner vi med å se på dem overordnede finansielle nøkkeltallene. Og på operasjonell EBIT, som et mål på vår underliggende inntjening justert for finanskostnader, skatt, virkelig verdijustering til biomasse, så var det i kvartalet her på 28 millioner.

Dette en marginal bedring fra samme kvartal i fjor, da oss hadde en operasjonell EBIT på 22 millioner. Ser oss alle segmentene under ett, utgjør det her 5,9 kroner i EBIT per kilo gjennom vår verdikjede, sammenlignet med 4,2 kroner samme kvartal i fjor.

Ser oss på underliggende inntjening per aksje, og med det ekskluderer implementeringseffekten av grunnrenteskatt og virkelig verdijustering til biomasse, så hadde oss i kvartalet en justert inntjening per aksje på -0,05, og det tilsvarende som i fjor. Inntektene lavere i kvartalet her enn i fjor, med 510 millioner mot 689, drevet av et lavere slaktevolum.

I samme kvartal i fjor slaktet oss 5 226 tonn, mens oss i kvartalet her slaktet 4 712 tonn. Andre operative inntekter og ned, med 98 millioner mot 124 i fjor.

Gjennomsnittlig salgspris drev opp, og oss oppnådde i kvartalet en høyre snittpris på 84,2 mot 78,9 i fjor, drevet av forbedring i kvalitet. På linjen mellom operasjonell EBIT og EBIT, så betaler oss 4,4 millioner i produksjonsavgift, og så gjør vi en negativ virkelig verdijustering til biomasse på 77,27 millioner.

Dette genererer en EBIT på -53 millioner. Som alltid, så ligger det mest interessante i notene, og i note 5, kanskje vår mest interessante note, så vil en se effektene som driver den virkelige verdijusteringen til biomasse.

Den negative justeringen, den kommer i sin helhet som følge av lavere markedspriser enn det oss så for oss ved fremleggelsen av fjerdekvartalsresultatene. Eksempelvis så forward-prisen på Q2 falt nesten 12 kroner gjennom kvartalet, fra 97,02 ved nyttår til 85,2 ved slutten av kvartalet her.

Mens kosten på biomasse i snitt i våre bøker har falt fra et snitt på 55,26 round weight out ved nyttår til 51,9 round weight out ved kvartalsslutt. Enda sterkere det hvis man sammenligner mot samme kvartal året før, da gjennomsnittlig kost på biomasse var 58,67 round weight out.

Noten viser at oss lykkes med å få ned kost på biomasse, noe som gjør at jeg gleder meg ekstra til de neste kvartalsrapporteringene fremover. Netto finans, det endte på -38 millioner mot 41,5 millioner i fjor.

Lavere netto finans, det reflekterer en lavere gjeldsbelastning, som var på 2 milliarder 135 millioner i fjor i samme kvartal, mot 1 milliard 944 millioner det kvartalet her. I tillegg til at rentesikringen motvirker noe av renteoppgangen i kvartalet.

Og så har vi en skatteinntekt på 41 millioner i kvartalet her. Balansen vår, den reduseres med 91 millioner gjennom kvartalet.

Reduksjon i eiendeler skjer spesielt gjennom avskriving til right-to-use assets, som reduseres med 52 millioner kroner i kvartalet her. I tillegg så det verdt å nevne at selgerkreditten som har vært gitt til torskeoppdretteren Ode ved salg av slakteriet Western Seaproducts i 2024, den førtidig oppgjort i kvartalet her.

Dette har ført til at other non-current receivables reduseres med 31 millioner i kvartalet her. Egenkapitalandelen, den svekker seg marginalt fra 35,8 ved nyttår til 35,5 ved utgangen av kvartalet her.

Oss forventer å ha et investeringsnivå på linje med avskrivninger, som gjør at anleggsmidler forventes å være forholdsmessig stabil gjennom året. Salg av to båter på Island, som Helge vil omtale senere i presentasjonen, ikke realisert resultatsmessig eller balansemessig i Q1.

Fremover så vil fokus være å få ned balansen og redusere gjeld. Og så har en forholdsvis liten endring i netto rentebærende gjeld i kvartalet her, på 66 millioner.

Det her lite, tatt i betraktning at oss i kvartalet bygger 1 779 tonn med biomasse på egne konsesjoner og 1 090 tonn med biomasse på samlokaliseringspartnere. Det det her som i hovedsak trekker opp arbeidskapitalen, som øker 109 millioner i kvartalet her.

Grunnen til at det ikke her trekker opp mer av arbeidskapitalen, at oss erstatter dyrere biomasse med stadig billigere biomasse. Det ikke utenkelig at det her en trend som vil fortsette videre.

Negativ investering gjelder førtidig tilbakebetaling av selgerkreditt, som omtalt. Og ved utgangen av Q1, så hadde oss en ubrukt kassekredittfasilitet på 291 millioner og en ledig ramme på revolveren på 175 millioner.

Ved utgangen av Q2 forfaller den midlertidig økte kassekredittrammen. Oss komfortable med at oss har tilstrekkelig likviditet selv om den her faller bort etter Q2.

Oss avslutter kvartalet med full MTB, som ikke medfører ytterligere arbeidskapitaloppbygging i Q2. Styret har for regnskapsåret ikke innstilt på noe utbytte.

Våre banklån, de regulert etter covenants-krav på rentedekningsgrad og egenkapitalandel. Ordinære krav, de 30% egenkapitalandel og 3 ganger EBITDA i rentedekningsgrad.

I november utstedte vår hovedbank waiver for rentedekningsgradkravet for Q4 2025 og Q1 2026. Og så Q1 2026 godt innenfor det justerte kravet i Q1 på 1,5.

Og i mai så utstedte hovedbanken vår en waiver på kravet til rentedekningsgrad på 2,5 for Q2. Og så har etter balansedagen vært i prosess med vår hovedbank og forlenget term loan og revolver med 12 måneder, fra februar 2028 til februar 2029, til samme vilkår og rammer som tidligere.

Det her, det gir oss mer forutsigbarhet. Med det her, så vil jeg gi ordet tilbake til Helge.

Takk, Anders. Skal gi en kort oppdatering om noen andre forhold når vi først samlet her.

Som meldt til markedet 25. mars, har Heimstø igangsatt en strategisk vurdering av sitt eierskap i Måsøval.

Heimstø den største aksjonæren i Måsøval med en eierandel på cirka 70%. Det her en eierprosess, og jeg har ikke, og vil ikke ha, noen kommentarer til dette utover det at vi vil melde til markedet så snart Heimstø meddeler sin konklusjon.

25. mars så ble det også meddelt til markedet at jeg fratrer min stilling som administrerende i Måsøval.

Jeg vil fortsette i min stilling fram til 30. juni på en god og ryddig overgang.

Styreleder Lars Måsøval, som kjenner selskapet ekstremt godt, har meldt til styret at han vil kunne tre inn som midlertidig CEO dersom det blir behov for det her før en ny erstatter satt på plass av styret. Så en oppdatering rundt serviceflåten vår.

Tilbake i 2021 ble det inngått kontrakt med Kaldvik om leie av to av våre servicebåter, kalt Aqualady og Nøtte, for en periode på fem år. Denne kontrakten utløper nå i mai i år.

Nøtte utgjør en overkapasitet i forhold til vårt flåtebehov, og vi har nå solgt fartøyet til en aktør innen servicenæringen. Salget på 34 millioner kroner vil resultere i en regnskapsmessig gevinst på om lag 30 millioner kroner når det nå overleveres i løpet av andre kvartal.

Aqualady derimot ser vi har strategisk verdi og vil bli satt i drift som intern servicebåt i vår flåte. Det her muliggjør da at vi kan allokere en egen servicebåt i region Vest, som et bidrag til økt biosikkerhet i regionen tilsvarende den driftsmodellen og den strategien vi har i region Midt.

Fartøyet vil da erstatte et innleid fartøy fra tredjepart som brukes i dag. Bløggebåt.

Vi har nå, etter en testperiode, valgt å inngå korttidsleie med opsjon på langtidsleie for bløggebåten Volt Harvest II. Formålet med å chartre bløggebåten å sørge for operasjonell fleksibilitet og sikre volum til slakteriet vårt på TL52.

Bruk av bløggebåt gjør det mulig å transportere fisk til slakt mellom produksjonsområdene på en måte som ikke regulatorisk mulig med konvensjonell brønnbåt. Bløggebåten frigjør brønnbåtene våre fra transport av fisk til slakteriet til da å kunne brukes for behandlingsformål og til fremleie.

Slakteriet TL52 i 2019 påbygd til å kunne ta levering av fisk ved bruk av bløggebåt, så det ingen økende kostnader på slakteriet ved den operasjonen her med bløggebåt. Så skal vi gå inn på en litt mer framoverskuende del av presentasjonen.

Men før jeg gjør det, så vil jeg dvel litt med det bildet her. Og det her motivasjonspille for oss i selskapet å se det bildet her.

Det her bildet tatt 8. mai under en vektprøve på Ilsøya, lokaliteten vår.

Smolten her var satt ut på om lag 100 gram vekt 2. juli 2025, og etter ti måneder i sjøen, ble fisken her målt til 7,7 kilo rund og av god kvalitet.

Det her gjør oss litt stolte. Outlook.

Som vi har vært inne på, så øker vi guidingen vår for hele året 2026 fra 27 200 tonn til 28 000 tonn. Selv om det tidlig i året, ser vi at den biologiske prestasjonen hittil i år har vært vesentlig bedre enn forventet, noe som gjør det riktig å oppjustere prognosen vår.

For andre kvartal 2026 så guider vi et slaktevolum på hele 8 580 tonn, og vi kan dermed forvente et travelt andre kvartal for oss. Fordeling av forventet volum i andre kvartal 4 630 tonn i region Midt, 850 tonn i region Vest og 3 100 tonn på samlokaliseringsdrift.

Vi forventer nedgang i produksjonskostnader i alle segmenter. Som Anders har vært inne på, bør du studere note 5 nøye for å gjøre bedre og gode estimater på dette.

Vi guider salg og industri med en vesentlig forbedring gjennom andre kvartal. Capex-estimatet vårt for 2026 som før på om lag 200 millioner kroner.

Og vi vil også påpeke her at deler av det capex-budsjettet vil være utstyr som leasingfinansieres og dermed ikke har umiddelbar cash-effekt for konsernet. Markedet.

Markedspris på sub-laks i 2026 har vært forholdsvis lik markedsprisen i 2025, og dermed vesentlig lavere enn forventningene som lå til pris da vi gikk inn i året. 2025 endte med en global tilbudsvekst på over 11%.

Denne veksten har vedvart nå inn i 2026. Veksten skyldes særlig høyere snittvekter på lavere antall, noe som kan tolkes som at veksten da forbigående.

Vi opplever også at superior-andelen for bransjen generelt har bedret seg, som hittil i år har lagt et press på sub spotprisene i markedet. Selv om vi opplever at året har overrasket positivt på tilbud og dermed gitt press på pris, tror vi fremdeles at de fundamentale forholdene ligger til rette for at markedet henter seg inn igjen i løpet av 2026.

Kontali forventer veksten i 2026 til å være moderat, 2,4% per i går, noe som under den underliggende veksten i etterspørsel. Det særlig starten og slutten av 2026 hvor det forventet å ha høy vekst.

Per i går så lå forward-pris for hele 2026 på 76,5 kroner per kilo. Vi har valgt å ikke inngå noen fastpriskontrakter per nå i 2026 med forventning om at spotmarkedet vil bli bedre enn prisen man har blitt tilbudt gjennom kontraktsmarkedet, og det også i henhold til vår strategi om å ha en høy grad av spoteksponering.

Vekstpotensialet vårt. Kjent slide hvor vi gir noen små drypp av vårt strategiske arbeid og hva vi har satt i gang for å nå det målet.

Vi sier jo at bedring i produksjon vi opplever siste halvår, mener vi viser at strategien og god beredskap rundt behandling, servicefartøy og slakterikapasitet begynner å materialisere seg i bedre produksjon og biologiske resultater. Vi opplever lavere dødelighet, økt superior-andel, bedre fôrfaktor og høyere tilvekst på vår produksjon, og dermed vil det resultere i lavere kostnader.

Status for oss nå at vi har god kontroll på smolttilgang, beredskap rundt behandling, slakterikapasitet og infrastruktur for en planlagt og organisk vekst. Vi jobber intensivt videre med å øke vår tilgang til lokaliteter, et kontinuerlig og langsiktig arbeid som vi ser gir resultater og øker produksjonsfleksibiliteten på sikt.

Eksempelvis har vi nå i april satt ut fisk på ny lokalitet i Vårpartal, som vi forventer å gi bedre produksjon gjennom bedre miljøforhold og økt produksjonsfleksibilitet. Vi har også fått økt nylig lokalitets-MTB på lokaliteten vår Slettvik i Åfjord kommune, som gjør at vi kan ha rammer for bedre produksjon.

Som et ledd i vårt strategisk fokus på biologi og fiskevelferd og kontinuerlig forbedringsarbeid, har vi i kvartalet styrket kompetansen og kapasiteten på intern fiskehelse og tar nå gradvis internt fiskehelsearbeid. Det her øker den strategiske verdien av det her arbeidet, samt at det vil også bidra positivt til kostnadsutviklingen vår fremover.

Det her da eksempler på vårt strategiske arbeid som består av en rekke initiativ planlagt i de nærmeste årene for å nå vårt langsiktige mål om 34 000 tonn produsert på dagens konsesjonsportefølje. Oppsummert: Det viktigste jeg vil, at dere skal ta med dere herfra den gode biologiske prestasjonen gjennom kvartalet på fisk vi skal slakte i de kommende kvartaler.

Vi kan vise til rekordhøy biomasse ved inngangen av andre kvartal og forventer nedganger i kostnader i alle segmenter og alle regioner, samtidig som vi løfter guidingen vår på slaktevolumet totalt for 2026 til 28 000 tonn. Som jeg har vært inne på, salg og industri forventes forbedret resultat på større salgs- og slaktevolumer i kvartalene fremover.

Med det så var selve presentasjonen ferdig, og vi går over til en spørsmålsrunde i salen og eventuelt fra chat-logg. Og som sagt vil vi også være tilgjengelig her i ettertid hvis det noen som ønsker en prat.

Theodor Rosenberg, Fearnley Securities. Litt på denne oppgraderingen deres i volum-guidingen for 2026.

Dere guider fremdeles ned år over år, samtidig biomassen opp nærmere 25%, så kan dere ta oss litt gjennom hva som driver den 800-tonns oppgraderingen?

Det som gjør at vi må ta opp 800 tonn allerede nå, så tidlig før lusesesong eller på en måte går inn i den krevende perioden, det gjør oss for at oss har allerede slaktet mer i den perioden og også hatt såpass god tilvekst at oss komfortable med å ta den oppgraderingen. Og så det fortsatt veldig mye av året som gjenstår, som på en måte gir ytterligere oppsiderisiko og nedsiderisiko fra det målet da.

Takk, og så kanskje om du kan kommentere litt på slakteprofilen mellom Q3 og Q4?

Det har oss ikke brukt å gjort. Oss bruker bare å så guide på ett og ett kvartal.

Men vi rapporterer profilen vår to år tilbake, slik at hvis man ser litt på utsettsmønstrene og forutgang, så kan man få en indikasjon på hvordan det ser ut.

Takk.

Da sier vi takk. Takk for oss.

Takk, takk.