God morgen. Takk til alle som har stått opp tidlig for å følge tredjekvartalspresentasjonen til Måsøval.

Mitt navn, som kjent, Helge Kvalvik, CEO i Måsøval. Før jeg går inn i detaljene i selve presentasjonen, så ønsker jeg å understreke følgende som absolutt det viktigste dere kan ta med dere ut fra presentasjonen og gir et bilde av Måsøval nå når du zoomer helt ut.

Vi har vært gjennom noen tøffe perioder de siste kvartalene. Vi har opplevd et betydelig fall i markedspriser kombinert med krevende miljøforhold og biologi.

De forholdene har påvirket vår finansielle stilling det siste året. Likevel har vi gjennom perioden tilpasset oss med økt beredskap på slakteri- og behandlingskapasitet og arbeidet med strategi som gjør oss bedre i stand også i fremtiden til å prestere under tøffe forhold.

Vi går nå ut av kvartalet med sikret likviditet og waiver på våre covenants, og vi har posisjonert oss helt rett i forhold til bedre fundamentale markedsforhold med høy biomasse ut av kvartalet og en høy grad av spot-eksponering. Disclaimer-en vår tar vi også i dag som selvsagt studium, og så ser vi litt på agendaen.

Vi først tar dere gjennom operasjonelle høydepunkt for kvartalet. Så dykker vi litt dypere ned i detaljene for de ulike segmentene og gir dere litt mer detaljert informasjon og detaljert bilde.

Deretter vil CFO Anders Hagestande gi dere en oppdatering på resultater og regnskap og vår finansielle stilling. Så vil jeg også ta dere en kort oppdatering rundt vårt deleide datterselskap PNS og forholdene der, før vi skal inn på det som dere sikkert anser som den mest spennende posten, fremtidsutsiktene.

Vi avslutter seansen med spørsmålsrunde, som vanlig. Det allerede nå skal være mulighet å legge inn spørsmål i chatten på webcasten, og for dere som i lokalet, så samler dere opp spørsmålene, så tar vi en runde i etterkant av presentasjonen.

I forkant av de lave prisene i sommer, så tok vi ut mye fisk i andre kvartal. Fokus i tredje kvartal for oss har vært å produsere best mulig og holde mest mulig fisk i sjøen for å gå ut av kvartalet med høyest mulig MTB-utnyttelse.

Dette har vi klart til tross for svært krevende forhold rundt oss med høye sjøtemperaturer og stor luseproduksjon i våre produksjonsområder. Og i kvartalet tok vi også i bruk den nye undervisningskonsesjonen vår i Møre og Romsdal fylke.

De som leser notene våre nøye, kan se i note 5, altså biomassenoten vår, at vi tar med oss hele 13 470 tonn biomasse ut av kvartalet, sammenlignet med 10 781 tonn ved inngangen av kvartalet. Tilsvarende tall for et år siden var 12 121 tonn.

Ser vi videre, at mye av dette fisk som vel slakteklart i tiden fremover, og som vi også senere vil se, forventer å være periode med bedre priser. Sett i lys av lusesituasjonen som har vært i regionene våre, har vi klart oss bra gjennom et krevende kvartal.

Høyt lusetrykk gjør at vi har vært nødt til å behandle med høyere frekvens enn sommerstid i fjor, men vi har likevel klart å redusere behandlingsdødeligheten. Vi har også rigget oss slik at vi har hatt noe overskudd på behandlingskapasitet, som gjør at vi tar med oss noe inntekter på utleie av behandlingsfartøy i de ukene i kvartalet hvor vi ikke har hatt egne behov til transport eller behandling.

Vi slaktet 6 020 tonn i kvartalet, fordelt på 1 352 tonn i Region Midt, 2 592 tonn i Region Vest og 2 077 tonn på samlokaliseringsdrift. Volumet i samme periode som kvartalet i fjor var 7 138 tonn.

Dette ga en omsetning på 570 millioner kroner i kvartalet, ned fra i fjor på grunn av kombinasjonen da av lavere prisoppnåelse i markedet og lavere volum, men noe kompensert med andre operative inntekter i kvartalet. Vi skal inn i de ulike segmentene snart, men vi ser det svært ulik operasjonell inntjening mellom divisjonene.

Som dere ser, tallene svært påvirket av lave salgspriser i kvartalet. Vi bedret superior-andelen vår fra forrige kvartal på 78% opp til 87%, noe som også en forbedring i forhold til tilsvarende kvartal i fjor.

I segmentet Sales and Processing reduserer vi tapet fra i fjor, men vi likevel ikke fornøyd med tallene, og vi skal snakke litt om hvordan vi jobber med å bedre driften når vi snart skal gå gjennom de ulike segmentene. Farming Midt: I kvartalet slaktet vi Region Midt, som sagt, 1 352 tonn.

Omlag 800 tonn ble slaktet fra Vår 24-generasjonen, og med den så har vi avsluttet den generasjonssyklusen. Vi slaktet 550 tonn cirka fra Høst 24-generasjonen i kvartalet.

Som nevnt innledningsvis, så har vi erfart historisk unormalt høye sjøtemperaturer og med et svært stort lusetrykk gjennom kvartalet, og dette spesielt i Region Midt for oss. Operasjonell EBIT var på 19,3 kroner per kilo i perioden.

Men for å forstå dette tallet, det viktig å være klar over at profit fra ekstern utleie av fartøy allokeres i sin helhet til denne regionen. Inntektene ble ført som et operasjonelt EBIT-bidrag i kvartalet og gjør at marginen blir noe høyere enn om vi hadde slaktet et høyere og mer normalt slaktevolum i perioden.

Prisoppnåelsen i regionen har vært på 66 kroner, da slaktingen har vært gjort først og sist del av kvartalet. Med mye fisk stående gjennom perioden på mellomstore vekter, har vi posisjonert regionen til å dra nytte av forventet bedring i prisbildet de neste kvartalene fremover.

Med basis i Havforskningsinstituttet sine observasjonsmodeller for luselarveproduksjon, har sjøtemperaturen og lusenivået ut av kvartalet vært høyere enn det har vært de siste 10 år registrert. Det har vært krevende å produsere under slike forhold, men vi har klart å beholde god kontroll gjennom tredje kvartal og også videre inn i fjerde kvartal.

Vi forventer slaktet 3 460 tonn for regionen i fjerde kvartal på egne konsesjoner. Kostnad på biomassen slaktet i fjerde kvartal forventes øke noe.

Det i hovedsaklig Høst 24-generasjonen som slaktes i fjerde kvartal. Det midlertidig, og vi forventer lavere kostnader når vi starter å få en vesentlig andel av vår 25-generasjon til slakt gjennom første kvartal 2026 og videre inn i 2026.

En generasjon som har lavere kostnader enn Høst 24. Hvis vi ser Region Vest: I kvartalet så slaktet regionen 2 592 tonn.

Vi slaktet siste rest av den omtalte Orholmen-lokaliteten fra forrige kvartalspresentasjon, og den utgjorde omlag 8% av volumet i kvartalet, mens lokaliteten Slettvika, også nevnt i andre kvartal da vi fikk pasteurella, ble forsert slaktet ut i en periode i månedsskiftet juli-august, hvor det var en periode med lave priser. Salgsprisen vi oppnådde i Region Vest ble lav som følge av intens slakting i månedsskiftet juli og august, da prisene var lavest.

Prisoppnåelsen i kvartalet endte derfor bare på 56,5 kroner. Vi realiserte en kost i regionen på 67,8 kroner per kilo, noe som gjør at vi bokførte et operasjonelt tap på 11,3 kroner per kilo.

Siden slutten av august lusepresset i Region Vest redusert betydelig, og lusepresset nå lavere enn på samme tid i fjor. Postsmoltanleggene i regionen, Vardal og Urke, har fortsatt å vise gradvis forbedring, og utsett for begge anleggene nå i starten av oktober svært lovende så langt og etter første periode i sjø.

På en av lokalitetene våre i Region Vest har vi i fjerde kvartal valgt å førtidsslakte ut på grunn av fiskehelseutfordringer. Dette resulterer dessverre i høyere kostnader inn i fjerde kvartal.

Vi forventer å slakte 1 700 tonn i fjerde kvartal i Region Vest. Samlokalisering: Siden Q1 i år har vi valgt å skille ut samlokaliseringen som en egen divisjon innenfor Farming-segmentet.

Dette har vi gjort for å synliggjøre bedre verdiskapingen som ligger i samlokalisering, samtidig som vi ønsker å gjøre de to andre divisjonene våre, Midt og Vest, mer sammenlignbare med andre oppdrettsselskap og mer konsistente over tid. Men det kan være verdt å gjenta hva vi mener med samlokalisering.

Vi definerer samlokalisering som partnerskap der vi opererer for andre selskaper sine konsesjoner. Vi har ulike godtgjøringsmodeller for denne type produksjon.

På flere samarbeid har vi overskuddsmodeller der vi deler overskuddet med lisenseier, mens på andre samarbeid betaler vi en leie og resultatfører alt av inntekter og kostnader i egne bøker. Som note 2 i kvartalsrapporten vår viser, driftet vi 5 460 tonn med MTB for våre partnere ved utgangen av kvartalet.

Det består av to undervisningskonsesjoner, sikringsfisk for stamfisk og drift av kommersielle konsesjoner for én aktør. Dette noe ned fra forrige kvartal med 5 736 tonn, hvor vi opererte også kommersielle konsesjoner for en annen operatør i kvartalet.

Vi slaktet i perioden 2 077 tonn på samlokaliseringsdrift. Dette var fordelt med 40% Vår 24, 55% Høst 24 og 5% av Vår 25.

I august slaktet vi ut, av fiskevelferdshensyn, 55 000 fisk av Vår 25-generasjonen på grunn av suboptimale behandlingsforhold med høye sjøtemperaturer. Den fisken hadde bare en snittvekt på 1,8 kilo, som ga en lav prisoppnåelse og da påvirket tallene negativt.

Dersom det ikke kommer endring i estimatene, vil utviklingen av samlokalisert volum over tid være tett korrelert med farming for øvrig, og da i hovedsak PO6. Men det vil være en gjennomgående lavere operasjonell EBIT, som følge av at det en overskuddsdelingsmodell for disse samarbeidene.

Vi forventer i fjerde kvartal å slakte 2 660 tonn på samlokaliseringsavtaler, hovedsakelig da samme lokalitetene i Q3, som gjør at vi forventer en flat kostnadsutvikling på det her volumet. Sales and Processing, salg og industri: Vi har solgt i kvartalet 6 240 tonn fisk, hvorav 3 944 tonn produsert og slaktet på egne konsesjoner, 2 077 tonn produsert og slaktet på samlokalisering, og et mindre volum på 220 tonn salg for tredjepart.

Det operasjonelle driftsresultatet negativt i kvartalet med 11,9 millioner, hvor det et positivt bidrag på salgsavdeling på 2,5 og et negativt bidrag på slakteri på Hitra. Tap på slakteri skyldes lavt volum i kvartalet og negativt bidrag for filetproduksjon gjennom kvartalet.

Når vi ser inn i fjerde kvartal, så ser det bedre ut for Sales and Processing. Salgsavdelingen forventer å gå med positivt resultat også i fjerde kvartal.

Slakteriet på Hitra vil ha vesentlig høyere volum i fjerde kvartal, positivt bidrag for filetproduksjon, som sammen med kostnadsoptimalisering og kapasitetstilpasninger på slakteriet gjør at vi forventer betydelig bedring i resultatet inn i fjerde kvartal og gjennom fjerde kvartal. Med det skal Anders få lov å ta oss litt dypere ned i finansene.

Yes. God morgen alle sammen.

Håper dere har funnet dere godt til rette og klar for at jeg skal ta dere litt dypere inn i finansene. Før jeg begynner med tallene, så jeg nødt til å gjøre dere oppmerksom på effekten til en hendelse som oss har avdekket sammen med vår hovedbank.

I perioden 2023 til 2025 så hadde, på grunn av en teknisk feil, blitt kalkulert og automatisk trekt for høye renter på en av våre lånefasiliteter. Og det var banken selv som meldte om forholdet til oss.

Og for å rapportere dette her riktig, så har oss omarbeidet tidligere regnskapstall. Og effekten til det her finner man best oppstilt i rapporten og under den note 9.

I treårsperioden så utgjør det her 43,2 millioner kroner, som korrigeres nå med tilbakevirkende kraft. Korrigering og renter, det føres tilbake i fjerde kvartal og vil da ha en positiv likviditetseffekt.

Hendelsen gjør at oss skjerper våre interne rutiner for avstemming og regnskapsavleggelse. Og så begynner vi med å se på de tre finansielle nøkkeltallene.

Og operasjonell EBIT, som et mål på underliggende drift før finanskostnader og skatt og virkelig verdijustering på biomasse, var i kvartalet her på -42 millioner. Her det, som Helge var inne på, svake markedspriser som slår hardt inn.

I fjor sommerkvartal så slaktet oss to anlegg i region med ILA, og så hadde vi oppstartskostnader på et nytt slakteri, som gjør at oss faktisk har bedre tall i år, selv om markedsprisene har vært lavere i år enn i fjor. Ser oss på alle segmentene under ett, så taper oss 7 kroner gjennom verdikjeden i år, sammenlignet med 7,6 kroner i fjor.

Inntjening per aksje, den på -0,59 mot -0,43 i fjor. Volumet, som Helge var inne på, lavere enn fjoråret, på rett over 6 000 tonn mot 7 138 tonn i fjor.

Gjennomsnittlig salgspris og lavere i år med 64,8 mot et snitt på 71,1 i fjor. Legg merke til at de operative inntektene, de øker med 55 millioner i kvartalet her og øker og hittil i år.

På linjen mellom operasjonell EBIT og EBIT så betaler oss 4,2 millioner i produksjonsavgift, og så gjør vi en positiv virkelig verdijustering på 51,2 millioner. Og virkelig verdijusteringen, den reflekterer at det mer stående biomasse i våre bøker enn i kvartalet når dere gikk inn i kvartalet.

Den øker fra 10 781 tonn og opp til 13 470 tonn gjennom kvartalet. Og i tillegg så diskonterer oss hardt på høye laksepriser i perioden nå fremover.

Nettofinans, den ender på -31,3 millioner og gjør at oss får et resultat før skatt på -26,2 millioner. Og det her utgjør da -0,59 per aksje.

Hittil i år så har vi slaktet 500 tonn mer enn det oss hadde gjort til samme tid i fjor. Og salgsprisen hittil i år bare på 72,1 kroner, mens oss i fjor hittil i år hadde over 90 kroner, 91,3 kroner.

Og ser og at andre operative inntekter mye opp hittil i år. På den opp 188 millioner og reflekterer at oss har solgt mer eksterne slaktetjenester og at oss og har solgt mer eksterne brønnbåttjenester.

Hittil i år så operasjonell EBIT positiv med 8 millioner mot 369 millioner i samme tid i fjor. Hvis oss ser på balansen, så øker eiendelene våre med 11 millioner.

Og da det særlig right-of-use assets som øker, der oss har forlenget et charter på en brønnbåt og en servicebåt, som i sum gjør at oss øker eiendelene med 132 millioner. Og så har vi bygd veldig mye biomasse.

Vi har bygd biomasse for 183 millioner kroner. Og så har vi en stor reduksjon i kundefordringer på 204 millioner i kvartalet her.

Og reduserte kundefordringer, det skyldes særlig mindre slakting ved slutten av kvartalet og at oss har lavere utestående beløp mot samlokaliseringspartnere. På passivasiden så gjør oss en stor justering mellom langsiktig og kortsiktig gjeld.

Og det for at oss har betalt ned 150 millioner på revolverfasiliteten med å trekke ut mer på kassekredittfasiliteten. Egenkapitalandelen, den går ned fra 36,2 til 35,4 i kvartalet her.

Så i Q3 fikk oss en waiver som gjør at oss fullstendig bort fra rentedekningskravet i Q3. Og så har oss vært heldige og i løpet av Q4 fått ny waiver for Q4 og Q1, som gjør at oss sikre på å klare rentedekningskravet de to neste kvartalene og.

Og så har oss og fått forlenget den kassekredittfasiliteten inn i Q1, som gjør at oss har 300 millioner ekstra i kassekredittramme. Netto rentebærende gjeld har en forholdsvis lite endring på 11 millioner og går fra 2 milliarder og 88 millioner til 2 milliarder og 99 millioner gjennom kvartalet.

Det et moderat investeringsnivå, og så reduserer arbeidskapitalen vår med cirka 50 millioner i kvartalet her. Oss har likviditetsfasiliteter med 175 millioner ledig på revolveren og ubrukte kassekredittrammer ved utgangen av kvartalet her på 247 millioner.

Og med den forlengede kassekredittrammen så har oss god likviditet framover. Da gir jeg ordet videre til Helge.

Som sagt, så benytter jeg også anledningen til å gi en kort oppdatering på en hendelse etter balansedato. Som kjent så gikk vi i Måsøval inn i 2021 inn som majoritetseier i Pure Norwegian Seafood, som vi omtaler som PNS, med 65%.

Dette kjøpet ble gjort for å sikre egen kapasitet på slakteri og salg. Som vi tidligere har fortalt, så i oktober 2023 så ble vi kjent med forskriftsstridige aktiviteter i selskapet, noe vi reagerte og reagerte sterkt på, og har vi tidligere informert markedet om.

Måsøval har aktivt jobbet etter den hendelsen med å berge aksjonærverdier og arbeidsplasser i PNS. Som vi sa da, så indikerte vi at vi vurderte rettslige skritt i denne saken mot de involverte.

Dette resultatet, konklusjonen på den vurderingen, var at vi satte i gang rettslige skritt, og har vært en rettssak i Trøndelag tingrett mot minoritetsaksjonærene i PNS. Rettssaken ble gjennomført i Trondheim i starten av november, og dom i saken vil etter planen bli kjent medio desember i år.

Og da til den delen av presentasjonen som dere kanskje mest opptatt av, nemlig fremtiden sånn som vi ser det. Vi guider et slaktevolum for hele året 2025 på 27 600 tonn, noe som 500 tonn lavere enn guidingen som ble gitt under presentasjon av andre kvartal.

Det forventede betyr da at vi forventer å slakte 7 800 tonn resten av året i år, fordelt på 3 450 tonn for Region Midt, 1 700 tonn for Region Vest og 2 650 tonn for samlokalisering. Reduksjon i slaktevolum for året skyldes forsert utslakting på en av våre lokaliteter i Region Vest, som tidligere informert og omtalt i presentasjonen.

For 2026 så guider vi 27 200 tonn slakting. Og det at vi nå guider et år uten volumvekst, ønsker vi å gå litt dypere inn i, for dette skyldes enkeltforhold av forbigående art.

Hvis vi ser på opprinnelig utsettplan for 2025, var det basert på noe bruk av postsmolt i Region Midt, levert fra ekstern postsmoltleverandør. Leveranseutfordringer og utilfredsstillende fiskehelse på postsmolt ved leveringstidspunkt gjorde at det ikke var forsvarlig å ta den postsmolten her inn i produksjonen vår.

Etter gjentatte leveringsutfordringer valgte vi å terminere kontrakten med leverandøren. Manglende leveranse av postsmolt på kort varsel før utsett medfører ikke bare bortfall av større smolt, men også et lavere antall smolt satt ut i 2025 enn planlagt.

I tillegg har nødvendige tilpasninger av sonestruktur og brakkleggingsmønster da med bruk av vanlig smolt igjen, medført tapt produksjon i løpet av 2025 og inn i 2026, som gir lavere slakting i løpet av 2026. Vi vil være tilbake til et optimalt utsettmønster basert på vanlig smolt i løpet av utsett av vår av 2026-generasjonen, som gjør at vi forventer i 2027 å øke produksjonen betydelig fra dagens nivå, på vei mot vårt langsiktige strategiske mål om 34 000 tonn på eksisterende konsesjoner.

I sum forventer vi oppgang på underliggende produksjonskostnader i fjerde kvartal med moderat økning underliggende kost for Midt og oppgang i Vest, som detaljert ut i gjennomgangen av hvert område. Capex-estimat for 2025 uendret fra sist kvartalspresentasjon med NOK 230 millioner, og vi vil påpeke her at mye av capex vil være utstyr som vil bli leaset, og ved leasingfinansiering, og derfor ikke har en umiddelbar cash-effekt for oss.

Hvis vi ser på markedet: Markedsprisen på laks har jo vært betydelig under forventning og vår forventning i år, drevet av en betydelig volumvekst fra flere av de sentrale lakseproduserende landene. Mange tok med mye biomasse fra vinteren og inn i vår med god produksjon etter vintersesong med relativt sett høye sjøtemperaturer, og det har vært svært høye smoltutsett i Chile.

Det forventes av Kontali-analyse en ytterligere økning på global tilbudssidevekst nå på 10% for hele 2025, som mye sammenlignet med de siste 3 år, der det knapt har vært tilbudssidevekst fra år til år. Så høy tilbudsvekst har gitt og gir press i verdikjeden, og det tar tid for verdikjeden å tilpasse seg.

Nå går vi derimot inn i en periode der det ikke lenger forventet å være en global volumvekst år over år. Tidligere har det vært svært spennende i markedet når man går ut fra en periode med høy tilbudsvekst til perioder der tilbudsveksten faller.

Det har normalt vært etterfulgt av høy etterspørselsvekst. Det gjør det interessant å se nå inn i 2026, der vi ser at det går fra tosifret volumvekst til så og si ingen volumvekst neste år.

Volumveksten som kommer til neste år, forventet å komme i slutten av året. Per i går lå forward-prisene for hele 2026 på 89,2 norske kroner per kilo.

Vi har per nå en kontraktsportefølje med fastpris som utgjør 7,5% av egen produksjon i år. Denne helårskontrakten ble inngått i fjor da forventninger til pris lå høyere, og har derfor en forventning om å gi positiv margin gjennom året som helhet.

Porteføljen av kontrakten har mer volum i Q2 og Q3 enn Q1 og Q4. Måsøval vil fortsette sin strategi med høy grad av spot-eksponering også inn i 2026.

Vekstpotensial: Måsøval jo et vekstselskap. Siden 2017 har vi mer enn tredoblet volumet av konsesjoner vi opererer.

Dette har vi gjort gjennom forbedring og betydelige oppkjøp av selskaper og konsesjoner samt produksjonssamarbeid. De siste årene har Måsøval hatt en intern strategi og forbedringsprosess gjennom hele verdikjeden.

Det satt en retning for Måsøval frem mot 2030. Vi har ikke forlatt tanken om uorganisk vekst, men primært for oss nå å levere innenfor de allerede gitte konsesjoner, bedre våre marginer og redusere gjeldsgrad.

Differansen fra dagens produksjonsvolum til det vi mener realistisk produksjonsvolum over tid, kan illustreres med at det tilsvarer å gjøre et oppkjøp av en mindre oppdretter med et årlig produksjonsvolum på over 6 000 tonn. Det ingen silver bullet eller enkel løsning som gir oss det resultatet, men summen av flere konkrete tiltak på tvers av hele verdikjeden vår.

Gjennom det interne arbeidet det identifisert en rekke konkrete tiltak som satt i gang og planlegges iverksatt gjennom strategiperioden frem til 2030. Konkrete eksempler er: Bruk av kjønnssortering, revurdering av utsettmønster, vår genetiske valg, Måsøvals biosikkerhetsplan versjon 2.0, rekruttering og utvikling av rett kompetanse, strammere kommersielt fokus og kostnadsprogrammer, utvidelse av lokalitetsportefølje og en forsiktig og gradvis tilnærming til ny teknologi tilpasset våre lokaliteter etter grundige analyser.

Så i sum en mer konkretisert plan for å nå vårt langsiktige mål om 34 000 tonn produsert laks på eksisterende konsesjoner. Til slutt en oppsummering av presentasjonen før vi går over til spørsmålsrunden: Som sagt, vi gjennom et kvartal som preget av lave priser og relativt sett lite slakting for oss.

Og vi har fokusert på å bygge biomasse til tross for utfordrende miljøforhold med høye sjøtemperaturer og tilhørende høyt lusepress. Vi rapporterer konsolidert et negativt operasjonelt driftsresultat på 42 millioner kroner i kvartalet.

Viktig for oss at vi har sikret likviditetsreserve gjennom en periode med negative marginer og arbeidskapitaloppbygging i biomassen vår, og vi har sikret oss waiver for våre finansielle covenants ut første kvartal 2026. Vi har bygd biomasse gjennom et krevende tredje kvartal.

Dermed går vi inn i fjerde kvartal og vinteren med en betydelig biomasse som snart slaktefin fisk, og planlegger slakt gjennom senhøsten og vinteren, en periode hvor vi forventer et bedre marked og bedre marginer. Vi forventer bedring i resultatet på Sales and Processing i kommende kvartaler, drevet spesielt av høyere volum av slakting på slakteriet vårt på Hitra.

Vi guider et slaktevolum på 7 800 tonn i fjerde kvartal, som gjør at vi ender på 27 600 tonn for hele 2025. Og for 2026 så guider vi et volum på 27 200 tonn etter forbigående utfordring av postsmoltleveranser, men som igjen da, slik at vi planlegger og forventer å være tilbake på vekstkurven igjen da i påfølgende år.

Med det så var presentasjonen ferdig, og Anders åpner for spørsmål i salen og på chat.

Henrik Knutsen, Pareto Securities. Nå snakket dere om tiltak fremover mot 2030.

Det da man skal tenke at dere når det langsiktige volummålet, eller skal det skje før?

Det vil være naturlig å tenke det i sammenheng, ja.

Okei. Volumprofilen til neste år sammenlignet med inneværende år, har dere mulighet til å gi noe flavor på det?

Anders?

Spurte du om slakteprofilen i neste år? Ja, så det jo normalt sett så har oss en strategi der oss har maks eller propp maks, at oss tar ut egentlig bare det oss har som overskuddsproduksjon.

Og da vil det være naturlig også produsere mindre, eller slakte ut mindre i Q1 da. Så normalt så har oss mindre i Q1 og så har oss mer i de tre andre kvartalene da.

Og det vil nok også stemme for neste år da.

Så siste spørsmål. Hvilke tanker har dere rundt eventuelt investere i noe lukket teknologi eller lignende?

Som jeg sa, vi legger oss på en forsiktig og grundig vurdert analyse før vi tar de valgene. Vi ser eksempler på at vi må bruke god tid på lokalitetene våre og gjøre de riktige valgene.

Så tror jeg juryen litt ute enda på noen av de teknologiene der, for hva som optimalt i forhold til våre lokaliteter og de miljøforholdene vi har.

Tore Røsberg, Fearnley Securities. Det mulig å kommentere litt på underliggende farming-kost i PO6 og spørsmål to, forventninger på kostnadsutvikling inn i Q1 2026?

Ja, så i kvartalet her så jo de tallene på region Midt eller PO6, de bærer jo preg av at den har ganske mye ekstern utleie til brønnbåt, og som gjør at man har ganske store inntekter og det kan få et inntrykk av at kostnadene lavere enn de underliggende, fordi du deler det på et lavt volum. Og så har en noe høyere underliggende kostnader enn det som kommer fram bare i den note 2.

Men inn i Q4 så vil det være som guidet litt høye kostnader, og så sier oss og det at Vår 25-generasjon, at den har et lavere kostnadsnivå. Så når du begynner å fase inn den, så vil kostnadene gå videre nedover da.

Det ser ikke ut som det var flere spørsmål fra salen.

Da sier oss tusen takk.

Tusen takk.