Takk skal du ha, Carlo.

Takk skal du ha. Ønsker også alle velkommen til tredjekvartalspresentasjonen med Lea Bank.

Hvis vi tar neste slide, så skal jeg gå igjennom høydepunktene for kvartalet og utviklingen vi har sett i tredje kvartal. Tobias skal gå igjennom litt mer detaljert P&L-en og balansen vår, og så skal Christian gi dere en status på credit risk-området før jeg skal avslutte med hva fokuset vårt fremover de neste kvartalene.

Hvis vi tar neste slide, så ser vi at gross loans, bruttoutlån, har økt til nesten 10,9 milliarder. Vi ser fordelingen nå knyttet 4 milliarder, 4,1 milliard, i Norge, 3,4 milliarder i Finland og 2,6 milliarder nesten i det svenske markedet.

Vi har også en underliggende vekst i det spanske markedet. Hvis vi tar neste slide, så skal jeg se på highlights fra kvartalet.

Resultat før skatt kom inn på 40,4 millioner, resultat etter skatt på 31 millioner. Vi har en god underliggende inntektsvekst på 18% year-over-year.

Vi fortsetter å ha en sterk kostnadskontroll som vi alltid har hatt i dette bolaget. Cost/income, kostnadsprosenten, kom under 30% som vi har satt som target, nå på 29,8%.

Hvis vi ser på kjernevirksomheten, hva vi har gjort i kvartalet, så ser vi at vi har en underliggende god tilvekst på 554 millioner i tredje kvartal. Vi har også solgt en NPL-portefølje i det finske markedet som gikk ut av bøkene våre i august.

Vi også har gjort en del andre ting på NPL-området som Christian skal komme innom, med blant annet en ny forward flow-avtale i Finland, og vi har også hatt doblesalg av NPL-s i Finland gjennom to avtaler i en periode. Mer en underliggende utfordring som jeg vil også nevne, det at vi ser at churn, kundechurn, relativt høy, den økende, og spesielt i det norske markedet så føler vi at det en økt churn og det en strukturell utfordring som vi må ta tak i.

Og det skal jeg komme litt tilbake til, hva vi gjør med det fremover. Vi hadde også en god issue av AT1-kapital og Tier 2-kapital i september, da vi hentet 200 millioner i nye bonds.

Vi callet også cirka 82 millioner i september, så vi hentet netto rundt 120 millioner, som gjør at vi får en optimal kapitalbase. Ser vi på ren equity som etter dette kvartalet, så den på 1 milliard 316 millioner.

Deler man det på antall aksjer, så får vi en bokført verdi på 13,6 per aksje. Tar vi neste slide, her ser du utvikling i låneboken i kvartalet, opp til nesten 10,9 milliarder som jeg nevnte.

Vi har også en god underliggende vekst i performing loans i steg 1. Nå distribusjonen slik at vi har 38% i det norske markedet, 32% i det finske og rundt 24% i den svenske marknaden og 7% i det spanske.

Og vi vokser underliggende i alle marknader nå, også målt i lokal valuta som viktig, men vi har en liten nedgang i Finland, og det primært drevet av at vi solgte en NPL-portefølje i det finske markedet. Så i steg 1 så har vi da 21% vekst year-over-year, og vi har også en god underliggende, som jeg nevnte, i kvartalet.

Da skal Tobias dra dere igjennom P&L og balansen. Neste slide.

Takk for det, Oddbjørn. Inntektene, renteinntektene, kommer inn på 257 millioner, noe som en oppgang fra 219 millioner, altså en oppgang på 18%.

Den øker i takt med at vi øker utlånsveksten i banken. Rentekostnadene øker også til 85 millioner, og vi lander derfor på 173 millioner for kvartalet.

Vi har også noe økt net commission income som følge av økt penetrasjon på salg av forsikringsprodukter. Og derfor lander total operating income på 205 millioner for kvartalet, noe som en oppgang på 17%.

Opex-en øker 8 millioner til 61 millioner, og det hyggelig ettersom oppgangen mindre enn oppgangen i rente- eller totale inntekter, og vi får derfor en synkende cost/income ratio på 29,8%, som under vårt kommuniserte target. Og tapene, rennetapene på 3,9%, noe som 103 millioner, og bunnlinjen ender derfor på 40,3, noe som en svak nedgang fra tilsvarende kvartal i 2025, og ender på 31,4 etter skatt.

Det tilsvarer en 9,6% return on equity, og banken har da generert 96 millioner i resultat etter skatt hittil i år. Det går over til neste slide og balansen, så øker brutto utlån til underkant av 10,9 milliarder.

Det 20% vekst kontra samme periode i fjor og en økning på over en halv million, unnskyld, halv milliard, for Q3. Det vekst i alle underliggende markeder med unntak av Finland, hvor vi har solgt en NPL-portefølje.

Og vi øker også fundingen til underkant av en halv milliard. Og siste året har vi økt fundingen med cirka 2,2 milliarder og fundet banken noe opp.

På likviditet så har vi cirka nå 2 milliarder i likviditetsportefølje, og vi har sterke LCR- og NSFR-rater over kravene. Vi har en CET1 på 12,8% og 13,9% inkludert year-to-date profit, som godt over kravet på 9%.

Ved slutten av perioden, Q3 2026, så har vi en egenkapital på rett under 1,5 milliarder og en retained earnings på rett over 1 milliard, og kombinert med at vi har betalt i overkant av 400 millioner i utbytte, så har banken akkumulert nærmere 1,5 milliarder i profit siden oppstart. Nå skal jeg avslutte med en slide på emisjon av tilleggskapital, så kan vi ta neste slide.

Og vi Lea Bank returnerte jo til bondmarkedet nå i september, og vi hentet 200 millioner, og triggeren for det var at vi hadde 82 millioner som gikk til forfall nå i september, og vi upsaizet da med 100 ytterligere 118 millioner. Og på venstre side så ser man nåværende call-strukturen, og vi har nå hovedsakelig forfall i 2030 og 2031.

Det som var den gode nyheten var at vi refinansierte til 25% lavere, unnskyld, 25 punkter, basispunkter, lavere på Tier 2 og hele 175 punkter lavere på Tier 1, noe som gir en blended forbedring av refinansiering på eksisterende papirer på 83 punkter, samt at vi har nå låst inn 200 millioner i finansiering på tilleggskapital på det vi anser som gode spreads. Og vi har også nå full utnyttelse av tilleggskapitalklassene og har derfor en optimert kapitalstruktur.

Da setter jeg over til Christian, som skal gå videre på tap, og neste slide.

Takk for det, Tobias. Tapene som vi har vært inne på, den endte jo da på 100 litt over 100 millioner i Q3.

Det korresponderer da til en tapsprosent på 3,9%. Dette jo da en svak økning fra foregående kvartal.

Det forklares litt enkelt forklart basert på eller ut ifra to to årsaker. Det ene at det høyere aktivitet i Norge og også litt høyere restanse, og det andre at vi ser også litt høyere konstaterte tap i Finland.

I tillegg da så må det jo også da bemerkes her at en høyere balanse gir også da høyere tap i absolutte kroner, selv om det disse to forholdene som jeg nevnte som da i stor grad forklarer årsaken til økningen fra den prosentvise tapet målt i prosent i prosenter. Hvis vi da går over til den midterste delen av sliden og da ser på stegallokeringen og da spesielt da fokuserer da på nedgangen i NPL-ratio ikke bare fra foregående kvartal, men også da gjennom en lengre tid, så jo den da et resultat av NPL management-arbeidet som Oddbjørn så vidt var innom og som vi også har snakket om i tidligere presentasjoner.

Og bare sånn kort oppsummert i forhold til NPL-arbeidet så langt i år, så solgte vi jo da en one-off i Norge i Q1. Vi har solgt en one-off av misligholdte lån i Finland i Q2.

Transaksjonen ble gjennomført nå i Q3. I tillegg så har vi jo da fått en ny forward flow-avtale i Finland med en ny leverandør.

Den har et litt annet prinsipp enn den avtalen vi hadde tidligere. Det vil si at vi nå selger tidligere i inkassoforløpet enn det vi har gjort tidligere.

Og nå i en overgangsfase så har vi jo da to forward flow-avtaler inntil vi fullt over på det nye prinsippet. Så det også vil jo da bidra til noe høyere konstaterte tap i Finland.

I tillegg så vi nå da i en prosess om å få solgt en stock av misligholdte lån i Sverige. Så det gjør mye her da i forhold til å styrke balansen og få en bedre kredittkvalitet i porteføljen som helhet, og det kommer altså da til uttrykk i lavere NPL-ratio, som vi ser her.

Avslutningsvis hvis vi da beveger oss da bort til høyre i sliden og ser på avsetningsnivået, så jo det naturlig at avsetningen går ned når banken kvitter seg da med misligholdte lån. Så vi ser jo da at den selve tapsandelen eller coverage ratio går fra 8,5 til 7,6, og det altså da drevet primært av at vi har en lavere NPL- eller steg 3-andel.

Så jeg tenker det var kort om kredittkvalitet, så gir jeg ordet tilbake til Oddbjørn.

Takk for det. Hvis vi tar neste slide.

Og neste slide. Skal jeg oppsummere litt og fortelle dere litt hva vi har fokus på fremover.

Jeg var innom det så vidt at vi ser en økt churn i lånemarkedet. Kundene går raskere ut av boken.

Vi ønsker å ha de lenger på bok, så det prioritet nummer en nå, å øke da customer lifetime, som det heter. Punkt 2 at vi fortsetter å øke direkteandelen i distribusjonen vår, og det en strategisk ambisjon at vi ønsker å ha en mer balansert distribusjon.

Vi har vært veldig broker-orientert til tidlig gjennom låneformidlere, men vi ser at vi har behov for å ha en mer balansert distribusjon. Og det skjer veldig mye også på lånebrokermarkedet også, som jeg har vært innom tidligere.

Og punkt 3 jo at vi ønsker å redusere NPL-exposure, som det heter, fremover. Og nå også har vi fokus på Sverige etter vi har vært først solgt portefølje i Norge, vi har solgt i Finland, ny forward flow-avtale i Finland også, og så har vi en prosess nå gående i Sverige.

Så det våre tre viktigste fokusområder fremover. Og la meg da avslutningsvis oppsummere kvartalet.

Resultatet før skatt kom inn på 40,4 millioner, vi ser en god underliggende vekst på 550 millioner i kvartalet, og vi har hatt en veldig suksessfull lansering av da AT1 og Tier 2-kapital i september, som var en vellykket transaksjon. Så, Carlo, det var det vi hadde tenkt å ta nå fra vår side, så nå vi åpen for spørsmål.

Største skillnaden vil jeg si at det norske markedet veldig fokusert på refinans, så refinansiere typisk kredittkortgjeld, salgsfinans, og det hele markedet har blitt veldig innrettet mot det. Så det det driver det norske markedet noe.

Det også regulatorisk i Norge at man har såkalt cash loans, som man sier, og ikke refinansieringslån, som må nedbetales på fem år. I Finland og Sverige så markedet litt annerledes, men det jo generelt vil jeg si så har det vært en god etterspørsel, og ansøkningene har vært veldig høye gjennom hele kvartalet egentlig i alle marknader.

Og som vi har sagt, så har vi en god underliggende vekst i lokal valuta også. For det jo mye lokal eller valutaeffekter også når vi såpass internasjonale som vi, og vi ser jo at i kvartalet så har norske kronen styrket seg vesentlig mot euro og SEK.

Vi har jo egenkapitalen i svenske kroner, men det har vært store valutasvingninger også som påvirker til dels bruttoutlåning sånn som setup-en vi har. Men underliggende, Carlo, så det en god tilvekst i alle markeder, som vi ser, og god etterspørsel etter konsumlån.

Nei, i Norge det egentlig litt motsatt. I Norge så det, som jeg sa innledningsvis, refinans veldig fokus, som driver opp churnen vesentlig.

Så det påvirker egentlig lønnsomheten vår også fordi for eksempel broker commissions, provisjon til låneformidlere, det skal jo også avskrives i forhold til lånets løpetid. Og når den blir kortere, så må vi innfase den provisjonseffekten raskere inn i bøkene våre, som påvirker rentenetto negativt også.

Og så det vanskeligere å få en good balance-effekt med det. Så organisasjonsmessig så det veldig fokus, men jeg tror nok konsumlånsmarkedet i hele Norden har en liten utfordring at det mye refinansiering som generelt opptrer, og det kan være veldig gunstig i mange tilfeller, og vi gjør veldig mye refinansiering også.

Men det noe med markedsdynamikken, det ikke alltid som kommer kunden til gode heller, tror jeg da, fordi når churnen blir for høy, så må vi også prise opp lånene høyere. Vi får jo kortere inntjeningskurve.

Statusen der at vi ser en forbedring i de såkalte vintagene, så det vil si de lånene porteføljene vi låner eller lånene vi har nå de siste kvartalene, ser vi en forbedring på. Og så det jo et stort marked, men det et komplekst marked også så du skal vite hva du gjør, og vi har jo hele tiden sagt at vi gjør dette steg for steg.

Så litt i Spania også det mye fokus nå på at vi skal bre ut noe mer distribusjon, for vi har fornyet eller forbedret scorecard og hele risk-seleksjonen, og føler oss mer trygge på det spanske markedet sånn sett. Og så har vi vel blitt litt skuffet over at distribusjonen gjennom låneformidlere litt svakere i Spania enn det vi hadde forventet, det må vi vel bare si.

Så vi må drive opp tilveksten litt mer på egen maskin da enn det vi trodde. Ja.

Ja, det har litt historikk at vi ble jo først svensk nisjebank 1. januar 2025, så vi har ikke så god track record i det svenske markedet ennå på den type lån.

Det det ene, og det andre at spreddene anser vi kan være litt lavere i det norske markedet, og vi har den største låneboken vår nå i Norge. Så det var veldig gledelig å se det som egentlig ble også positivt i den transaksjonen, det at vi fikk inn en del større institusjonelle investorer som ikke har kjøpt inn i Lea Bank før.

Så vi har fått en bredere investor space på den type lån, og det var god etterspørsel også etter lånet, som var veldig hyggelig. Og jeg tror også at mange investorer så at Lea Bank har en god track record de siste ti årene.

Vi har en kontinuitet, vi har levert på noe return earnings på over 1 milliard, og tar vi med utbytte så vi rundt 1,5 milliarder i return earnings og tjent penger hvert kvartal de siste ti årene, så det noe med stabilitet som jeg tror investorene i dette spacet her satt pris på da.

Nei, punkt en at det helt riktig at vi ser en underliggende høyere kredittap i Q3 enn i Q2. Det ikke noe dramatisk økning, vil jeg si, men det drevet av at vi gjør en del transaksjoner på misligholte lån også.

Og så ser vi litt underliggende litt opptick i mislighold i Norge, og om det sesongbetont eller ikke, det litt tidlig å si, men vi ser at det litt høyere. Og så har vi hatt en god tilvekst også, og i forhold til IFRS 9-regelverket så må vi jo bokføre tapsavsetninger på friske lån også på dag 1.

Og det vanskelig for altså vi pleier ikke å like å guide så mye fremover, for dette en veldig volatil business, det må jeg si, og det tror jeg alle som investerer også vet at det i nisjebank. Men vi håper jo på en måte med de grepene vi har gjort på NPL-siden nå fremover at det over tid skal gi gode resultater også fremover.

Og vi har jo tatt ned mye av eksponeringen vår i NPLs, den har jo gått ned og forbedret også nøkkeltallene. Men det det jeg vil kommentere, og så får vi se til fjerde kvartal om på en måte det noe trendskifte.

Vi tror jo ikke det, det kan jeg si, men vi må egentlig se fremover og forhåpentligvis få et resultat av alle de grepene vi har gjort også her.

Ja, altså, Carlo, bank jo en long-term business, og jeg tror man skal være litt forsiktig med å dømme alle banker, for den saks skyld, på kvartalsresultater. Man må se dette over lenger tid, og også med den type regnskapsprinsipper som IFRS 9 spesielt, det gir veldig også svingninger innenfor kvartal for kvartal også veldig ofte.

Og det kan være enkle ting som at forfallsdatoen faller på en helligdag og så har du månedsavslutning eller kvartalsavslutning samtidig, så får du effekter også. Det kan være på den typen i år.

Så jeg tror man må bare se dette over tid. Det sånn vi ser på det da, underliggende, og der har vi, mener jeg, en sterk track record over de siste årene da.

Ja, det helt riktig. Altså i det nisjebankmarkedet vi i, så beveger kundene seg litt mellom steg 1 og steg 2 og steg 3.

Det som også jeg vil nevne har vært positivt, det jo når vi solgte misligholdte portefølje i Finland, så så vi en veldig stor interesse fra både nordiske aktører, men også internasjonale aktører utenfor Norden til å være med i den type budprosesser. Og vi også ser det nå når vi ute med en mindre portefølje i Sverige, at det god interesse i amhåndsmarkedet, som man kaller det, for å være med, og det har kommet sterke kapitalallierte inn til også nye aktører.

Kredinor har fått nye eiere inn, vi ser i Sverige at det har blitt etablert en såkalt SPVs som også kjøper misligholdtsporteføljer. Så sånn sett så det positivt for oss tror jeg over tid at amhåndsmarkedet ser ut til å være veldig velfungerende, og det stor kapital som har gått inn i det markedet.

Så det veldig positivt for nisjebanksektoren da, vil jeg si.

Nei, altså det tar jo noe tid, fordi først så legger man det ut og lodder interessen og får en non-binding bud ofte, og så tar vi med noen aktører til en finalerunde, som det heter, der vi krever at de kommer med binding bud, og så det jo også due diligence-prosesser. Men Sverige-prosessen ambisjon å lukke den nå i fjerde kvartal og ta ned noe eksponeringen i det svenske markedet.

Tilbake til spørsmålet, så det egentlig en trade-off for oss i forhold til hva vi mener om det lønnsomt å selge eller ikke og ha det på egen bok. Så det løpende vurderinger vi gjør underveis hva som lønnsomt.

Det jo enkelt til banker beholder mye på egne bøker også over tid, men vi har en ambisjon om å optimalisere dette da. Men nå har vi gjort mye transaksjoner og solgt ut bøkene og tatt ned eksponeringen og i flere markeder som vi var innom.

Nei, altså renteinntektene følger jo litt balansestørrelsen, som jeg var innom, selvsagt, jeg vil vel si at rentene i Finland noe høyere, og så har du Norge. Sverige mer prispresset marked sånn som vi opplever det, og det noe lavere der.

Men det vi fokuserer på, Carlo, jo risk/rewarden og risikojustert margin. Og da regner vi jo på hva utlånsrenten vi får, fundingkostnaden jo ganske forskjellig, sant, vi funder oss i norske kroner, svenske kroner og euro.

Så fundingkostnaden også må vi ta med oss forskjellig, og så det jo da losses da, eller tap, og så ser vi på marginbildet til slutt. Og derfor det sånn det henger sammen når vi styrer butikken da.

Og så regner vi jo på return on equity og kapitalkravet også litt forskjellig fra de ulike geografiske markedene. Så det også hva vi tar inn når vi vurderer dette.

Nei, det helt riktig at når man kom i høst i fjor, så trodde jo alle at inflasjonen var mer under kontroll og at rentene skulle gå ned. Og det har ikke helt slått ut i alle marknader.

Vi ser jo at Riksbanken i Sverige også har jo oppet rentekurven i Sverige, og så Sentralbanken i Norge har jo varslet at det kan komme renteøkninger fremover. I mange tilfeller så jo vi nødt til å ta økt finansieringskostnader ut mot kundeporteføljen for ikke tape bare marginal.

Men det ikke noe alltid det like lett å ta det ut, og det klart kunden også får en større belastning med at rentene går opp. Så det veldig tricky sånn sett vurdering.

Og så har vi jo da rentekostnadene på funding, som også har gått opp en del det siste året fordi rentemarkedet har egentlig gått opp. Og når man ser på tiåringen i USA, så jo den over 5% nå, ikke sant, og langrenten også i Frankrike, for eksempel, som har også en del utfordringer, har økt.

Vi så også Euribor 3 måneder har økt litt i det siste da. Det ikke noe dramatisk, men vi har ikke fått så mye rentenedgang i '26 som det man kanskje kunne forventet da.

Nei, jeg vil vel si det fire ting. Det ene jo selvsagt return on equity over tid og hvordan man ser tilvekstreisen, hvordan den kan forbedres.

Og så det god kostnadskontroll, så cost/income. Og så det selve underliggende hvordan vi utnytter kapitalen og tilvekst over tid.

Så tror jeg noe av det viktige når man vurderer banker, jo å se dette over lengre horisont, og at man tar en god track record på å levere jevnt og trutt og ikke så mye kanskje kvartalfokus heller, tenker jeg, uansett.

Nei, da kan man henvende seg til bolaget på Investor Relations-sidene våre, for eksempel, lese om Lea Bank der, og man også velkommen til å sende spørsmål inn på Investor Relations-mailen vår. Det man alltid velkommen til.

Takk for det.