Klockan är 10 och vi är tillbaka här i studion när Lea Bank under morgonen har publicerat sitt bokslut för räkenskapsåret 2025 och vi ser fram emot en presentation. Så utan större delays så välkomnar vi VD Oddbjørn Berentsen till den digitala studion.

Välkommen Oddbjørn.

Takk skal du ha.

Du ska ju visa en presentation och jag kommer ju återkomma till att ställa lite frågor. Och om ni tittare har frågor så glöm inte heller att ställa dem i livechatten under sändningens gång så kommer jag att hålla ett öga.

Men varsågod Oddbjørn.

Takk skal du ha. Velkommen allesammen til 4.

kvartals presentasjon med Lea Bank. Hvis vi ser på innholdsfortegnelsen neste, så skal vi gå igjennom høydepunktene for kvartalet og utviklingen gjennom året og kvartalet, litt mer i dybden på de finansielle resultatene.

Så skal jeg avslutte med hva som fokusområdet for oss i 2026. La oss da gå over på neste.

Så ser vi at etter 4. kvartal så har banken et bruttoutlån på 9,3 milliarder.

Vi ser at Finland det største markedet, etterfulgt av Norge. Vi har hatt en god tilvekst i det svenske markedet i løpet av 2025, som nå på rundt 2,2 milliarder, og Spania rundt 500 millioner.

Vi har også gjort noe forenkling av produktporteføljen. Vi hadde noe sales finance tidligere.

Det har vi i stor grad avviklet. Vi har noe igjen, men det kommer til å gå i run-off og bli avviklet veldig snarlig.

Hvis vi da tar neste og oppsummerer da kvartalet, så kommer resultat før skatt inn på 44 millioner. Vi ser en god tilvekst også gjennom dette kvartalet med 270 millioner SEK i bruttoutlån.

Det har vært store valutasvingninger i løpet av dette kvartalet, så valutanøytral vekst 460 millioner. Vi har også forbedret kostnadseffektiviteten gjennom kvartalet, og cost to income, kostnadsprosenten vår, nå under 30%, 29,5%.

Hvis vi ser litt på høyre side på tallene for kvartalet, så ser vi interest income på 226 millioner. Vi ser også at ROE-en 10% rapportert.

Hvis vi ser justert ned til regulatoriske krav, så ROE-en da 15,7%. Vi har en sterk kapitalposisjon etter kvartalet også, med en ren kjernekapitaldekning på 15,6%.

Hvis vi ser året som helhet, så kom resultat før skatt inn på 147 millioner. Og vi ser at vi har en ren egenkapital på litt over 1,3 milliarder etter 4.

kvartal. Og deler vi det på antall aksjer vi har, så har vi en bokført verdi per aksje på 13,6.

Hvis vi ser på utviklingen som har vært gjennom året, så har jo dette vært et begivenhetsrikt år for Lea Bank i 2025. Som mange kjenner til, så flyttet vi både bankkonsesjonen vår og listingen til Sverige, og vi flyttet børsnotering fra Oslo Børs til Nasdaq Stockholm 9.

januar i fjor. Og det vil jeg si absolutt har vært en positiv utvikling.

Vi også ser at vi har utstedt Tier 1 og Tier 2-kapital på 120 millioner i juni, som var en vellykket transaksjon. Vi ser også at gjennom året så har vi en vekst på 1,7 milliarder.

Vi har også jobbet ganske bevisst gjennom 2025 med å diversifisere fundingplattformen vår for å ha enda flere kilder å stå på. Og da har vi spesielt gjort noe på eurosiden, men også lansert direkte sparekonto i det finske markedet.

Vi har også hatt en sterk utvikling i direkteinnskudd i det svenske markedet. Ser vi på hva vi kommer til å foreslå til bolagsstämman i utdeling, så kommer styret til å foreslå 69,5 millioner i utdeling.

Det tilsvarer 0,72 SEK per aksje, og det cirka 60% av profitten for 2025. Ser vi på neste slide så kan jeg vise historikken vi har på utdelinger.

2025 da, hvis dette blir vedtatt på bolagsstämman i mai, så dette det femte året vi har hatt utdeling som nisjebank. Og det må jeg si vi litt stolte av også, fordi det ikke så mange som har en såpass god track record over mange år som det Lea Bank har i dette segmentet.

Og vi har summert da disse fem årene, og da har vi delt ut rundt 4,5 SEK per aksje, tilsvarende ungerfær 430 millioner SEK. Og det gir en gjennomsnittlig dividend yield på rundt 10%.

La oss da gå til neste og se på tilveksten som har vært. Som sagt, vi hadde en åpningsbalanse 1.

januar, og måler vi tilveksten i løpet av året på åpningsbalansen så har vi en tilvekst på 1,7 milliarder. Valutanøytralt så det cirka 2,1 milliard, og vi vokser i alle geografiske markeder.

Og det godt å si at vi har en diversifisert distribusjonsplattform. Da tenkte vi å gå videre og se på de finansielle resultatene på neste slide, og vår CFO går igjennom P&L-en og balansen.

Så hvis du tar neste.

Takk skal du ha, Oddbjørn. La oss se på kvartalets utvikling først når det gjelder resultatet til banken.

Tilbake-takk til resultatoppstillingen. Ja.

Det preget av den volumutviklingen Oddbjørn var inne på, som gjør at renteinntektene øker fra 218 til 226, og fundingkostnaden øker også noe som følge av økt volum, så net interest income øker med cirka 5 millioner på kvartalet. Jeg kan vel også kommentere på at marginbildet, både når det gjelder utlån og innlån, har vært ganske stabilt gjennom Q4.

Ser vi på andre inntekter på commission income, så ender det i underkant av 15 millioner, som også relativt likt foregående kvartal, og det betyr at bankens totale inntekter også øker i takt med net interest income da med 5 millioner siste kvartal. Kostnadsbasen vår vært stabil over lengre tid egentlig, etter å ha hatt litt, ja, kall det one-off-kostnader med å flytte banken i starten av 2025, så har det gått noe ned og ender på 53 millioner for kvartalet, og cost/income som Oddbjørn nevnte på 29,5%.

Og på kredittapsiden så det også et stabilt bilde målt mot foregående kvartal med en annualisert tapskostnad på 3,6%. Og det vel det viktigste å kommentere på når det gjelder selve kvartalet.

Ser vi på året så har vi bare vist 2025 her. 2024, som man vet, var jo vi under norsk tilsyn, og vi har ikke da sammenligningstall for Lea Bank AB, men den resultat før skatt som var nevnt her på 147 millioner, den var til sammenligning 120 da vi opererte som norsk bank, så det en god økning fra det året sånn som vi ser det da.

Hvis vi da går over til neste slide og ser litt på balansen vår, så det vel første kvartalet vi nå over 10 milliarder kroner i total assets. Selve utviklingen i kvartalet viser vel at vi har hatt noe mer inflow på innlåning enn utlåning, så likviditetssituasjonen vår forsterket noe i utgangen av året.

Ja, Oddbjørn var inne på dette med at vi har jobbet veldig strukturert over lengre tid med å bredde egentlig fundingplattformen vår for å ha en mer solid finansiering av banken, men ikke minst med tanke på å kunne hente ut gevinster på fundingkostnaden fremover. Og det har vi lyktes med, og jeg tror vi kan også si vi ser noen videre muligheter for å kunne diversifisere det ytterligere fremover.

Kapitalbasen vår veldig sterk i inngangen av året. De 15,6% jo da inkludert resultatet for 2025, men da også fratrukket dette utbyttet som vil foreslås da til bolagsstämman.

Og da ender vi opp med 1,4 milliarder i total egenkapital, og tar man ut Tier 1-kapitalen så det da 13,6 per aksje ved utgangen av året. Det var det jeg tenkte å si om resultat- og balanseutvikling, så da kan Christian kommentere litt på kredittrisikoen og kredittsituasjonen i banken.

Takk skal du ha, Gard. Jeg skal da ta en kort status på kredittsituasjonen.

Så tapene for 4. kvartal i 2025 de kom inn på 83 millioner.

Det i nominelle kroner en svak økning fra foregående kvartal, hvor vi havnet på 81 millioner. Ser man på tapsprosenten, altså den korresponderende tapsprosenten, så det da 3,6% i Q4 sammenlignet med 3,7 i foregående kvartal.

Ser man 2025 som helhet, så tapsprosenten ganske så stabilt. Vi har vært inne på det før.

Banken jo preget av den økonomiske omverden som vi opererer i, og geopolitiske endringer og makroøkonomiske endringer vil påvirke kundenes betalingsatferd og evne til å betale. Vi har sett at i de fire markedene vi opererer i at det litt ulik påvirkning.

Sånn generelt så ser vi jo tegn til bedring i alle markeder. Vi ser det spesielt i Norge og Sverige, og så ser vi at det litt tregere bedring i det finske markedet.

Så alt dette påvirker jo hvordan tapskostnaden blir, og hvordan tapsavsetningene sånn generelt. Og hvis vi da avslutningsvis da tar fokus på helt til høyre i denne sliden, så ser man jo da at provisions for banken har gjennom året gått fra drøyt 600 millioner, eller 634 millioner i 1.

kvartal, til 825 mot slutten av året, og da til en korresponderende tapsavsetningsgrad da på 8,8%. Så det var en veldig veldig rask oppdatering for tapene denne gang, så tilbake til Oddbjørn.

Takk skal du ha. Hvis vi tar neste og oppsummerer året og litt fokus fremover, så har dette vært et spesielt år for banken.

Det første driftsåret vi svensk bank. Vi har en god finansiell situasjon, og også god kapitalsituasjon.

Og det gjør at vi posisjonert for videre tilvekst, og også har en god finansiell fleksibilitet i banken. Det har vært viktig for oss.

Ser vi på de tre viktigste områdene vi har fokus på i 2026, så det å få mer skala i virksomheten, og det å jakte lønnsom vekst, punkt 1. Så ser vi at det et mulighetsrom for oss å styrke egendistribusjonen.

Vi har vært veldig fokusert på tredjepartsdistribusjon. Det skjer noe endringer nå i Sverige i det brokermarkedet også i Sverige reguleringsmessig, så det har vi satt som et fokusområde å øke egendistribusjonen vår.

Og de to første følger med at vi må også, punkt 3, endre noe på setup-en i forhold til operations-setup-en vår. Vi har hentet inn noe nye ressurser som har en sterkere direkte erfaring.

Og det handler litt mer om hvordan vi jobber også internt, og fra IT-siden til selve operation-teamene. Ser vi på hva vi kommuniserte i 4.

kvartal 2024 som financial targets, så det følgende, og det at vi ønsker å ligge jevnt over på over 15% i return on equity, punkt 1. Punkt 2, at vi har en god kostnadseffektivitet på under 30%.

Den ble 29,5% nå for kvartalet. Og det siste at vi ønsker å være attraktive for aksjonærene, både med en god direkteavkastning gjennom både kursutvikling, som har vært veldig sterk gjennom 2025, men også fortsette å være en attraktiv bank for også utdelinger.

Det punkt 3. La oss da, før vi åpner for spørsmål, summere 2025.

Resultatet kom da inn på 147 millioner. Det opp fra rundt 120 millioner i norske kroner i 2024, så en positiv utvikling.

Vi har også en sterk tilvekst gjennom året på litt over 1,7 milliarder. Og i 2025 så hadde vi en god utdeling til aksjonærene på 172 millioner svenske kroner.

Så det, Mikael, vil jeg si oppsummerer godt året vi har vært igjennom. Så spørsmålet har du noen spørsmål avslutningsvis her?

Absolutt, och tack så mycket Oddbjørn för presentationen och också såklart Gard och Christian. Jag tänker, i och med att vi ändå är i februari, det var ju i januari förra året som ni gick från norsk bank till svensk bank.

Ni firar alltså ett år som svensk bank. Hur har året varit?

Nei, det har vært et, hva skal vi si, strevsomt år i starten ved å flytte en bank. Det jo ikke gjort over natten.

Men jeg synes vi har hatt en veldig vellykket landing i det svenske markedet, både i forhold til at det var et riktig valg å flytte banken til Sverige, og det andre at vi ser notering på Nasdaq har vært veldig vellykket. Vi har hatt en god respons der gjennom året, en god kursutvikling.

Vi har også økt antall aksjonærer fra rundt 1 000 til rundt 5 000, så femgangeren på ett år. Og det vi jo veldig fornøyd med, at vi har tiltrukket oss flere aksjonærer og også bedret likviditeten.

Så alt summert så har dette vært en vellykket strategi og en landing som vi veldig fornøyde med.

Man blir inte svensk bank över en natt som du säger, men just nu när ni går in i 2026, hur ser ni själva? Är ni renodlad svensk bank?

Ja, det vi jo. Vi jo regulert av svenske Finansinspektionen.

Vi har hovedkontor i Göteborg, og vi har en filial i Oslo. Og vi har jo gradvis bemannet opp også det svenske hovedkontoret, og vi har fått tiltrukket oss veldig dyktige medarbeidere også og fått satt et veldig godt team også i Göteborg.

Så det har vært mye, det klart vi har noen norske med oss i teamet fra tidligere, så det har vært noe overgang, men generelt så har det gått veldig, veldig bra, vil jeg si.

Utlåningen, om vi pratar om den, den växer ju och den landade ju nu på 93 9,3 miljarder kronor. Hur kommenterar ni tillväxten under kvartalet?

Vad är det som primärt har drivit den? Och här in på 2026, vad är det som fortsätter att driva?

I 4. kvartalet så har vi vokst veldig godt i det svenske markedet.

Vi har breddet oss litt ut på distribusjonssiden i det svenske markedet. Og året som helhet så har det vært en god tilvekst i alle markeder, og valutanøytralt rundt 2 milliarder.

I 2026 så ønsker vi, vi har jo fire markeder, så vi har litt å spille på. Vi ser det ganske stor dynamikk også i de ulike landene, så det viktig for oss å ha en diversifisert distribusjonsplattform.

Og det andre som kan gi oss god organisk tilvekst, og så kan det komme noen strategiske muligheter også, for eksempel se om å kjøpe porteføljer, så inorganisk vekst også, som vi også følger markedet veldig tett på.

Kan du utveckla gällande vilka möjligheter du ser, framförallt inom att förvärva låneportföljer?

Nei, eller det vi ser jo at det en del aktører som har trukket seg ut av dette unsecured-markedet. Vi ser at det blir en mer konsolidering i markedet.

For vår del også så skala viktig, fordi faste kostnadene ganske høye i bank. Så du får veldig store skalaeffekter ved å legge det på noe til.

Og det mer at vi veldig åpne for å se på den type muligheter, og vi har jo en strategisk fleksibilitet, finansiell fleksibilitet også, til å utnytte hvis det kommer opp muligheter. Så det vi veldig aktive og sonderer på.

Om man kikar på den geografiska fördelningen på låneportfölj så är det just den svenska exponeringen som har ökat avsevärt, framförallt under det här kvartalet. Ni har ändå varit svensk bank i ett år.

Vad var det som skiljde just det här kvartalet som fick den svenska exponeringen att öka så mycket?

Nei, generelt så jo i Norden så jo det svenske markedet desidert størst. Det jo punkt 1.

Og vi har ikke vært så store i det svenske markedet heller, og det gjør at det lettere å få tilveksten, fordi dette jo kortsiktige lån vi tilbyr, så churn relativt høy. Så hvis du mindre i et marked så det lettere å få tilvekst.

Så ser vi at det store endringer også i det svenske markedet i forhold til på distribusjonssiden, men det det som hoveddriveren, tror jeg, altså rett og slett at vi har breddet litt distribusjonen, ikke vært så dominerende i det svenske markedet, og det nye tilvekstmuligheter der. Men så det mer press på lønnsomhet kan være i det svenske markedet også.

Men vi positivt til å se på muligheter fremover der.

Det är en tittare i chatten som ställer följande frågan: "Kreditförlusterna på 3,6%, är det en bra normalnivå eller är det en gynnsam kreditmarknad just nu?"

Ja, godt spørsmål. Det som for oss, hvis du ser tapsprosenten hvert kvartal i 2025, så det veldig stabilt tapsforluster.

Og det jo viktig, for det sier jo noe om styringen også. Og så om det et riktig nivå eller ikke, vi vel komfortable med å ligge på det nivået, absolutt.

Og vi opptatt av at det ikke skal være for store variasjoner fra kvartal til kvartal også. Og det har vi levert veldig bra på 2025.

Så henger jo utlånsrenter sammen med risiko. Hvis du skal ta ut mer marginer, så må du ofte ta mer risiko også.

Så clouet i denne businessen jo å finne en god risk/reward der du optimaliserer lønnsomheten, og ikke nødvendigvis bare tap, minimere det. Det jo ikke et mål i seg selv.

Det jo optimalisere lønnsomheten totalt sett som målet.

Och vad är målet? Är det att ligga kvar på den här nivån eller ser ni förändringar på sikt?

Hvis du ser tapssiden, så tror vi at det ligger rundt det nivået vi nå. Vi skulle gjerne hatt lavere tap også selvsagt.

Vi mer optimistiske på makrobildet fremover. Som vi var innom, så har det vært tøffe år for konsumentene i alle land med høy prisvekst, høye energipriser også.

Vi ser at i Sverige så føler vi at makrobildet fremover mer positivt. Myndighetene i Sverige også har stimulert også en del skattemessig.

Norge sliter litt med høyere renter ennå, og inflasjonen har bitt seg litt fast, det vanskelig å få den ned. Vi ser også eurosonen har rentene kommet godt ned, og det veldig viktig i forhold til betalingsevne for kundene våre, at de får mer penger mellom hendene.

Og lønnsomhetsmessig totalt, så det jo at vi skal ligge over 15% return on equity, som jeg har sagt. Det målsetningen.

Om vi går över till utdelning då, det är femte raka året med utdelning och ni föreslår 0,72 kr. Hur kommenterar du den här utdelningen?

Nei, det vi har gjort nå at vi har tatt 60% av resultat etter skatt som vi deler da ut til aksjonærene. Det det som foreslås fra meg.

Og det mener vi en fin balanse i forhold til at bolaget skal ha en strategisk, finansiell fleksibilitet og vokse. Vi ser også at prisingen på Lea Bank har gått opp ganske godt i 2025, så det har vært en god avkastning på aksjene til aksjonærene våre, som veldig gledelig.

Og vi ser også at vi prises over pris/bok 1. Og sektoren totalt vil jeg si har fått et mer positivt drive enn det som var før, og det nok litt drevet av store aktører som har kommet på børs, NOBA og flere.

Så interessen har økt. Og ligge da rundt 60% mente vi var et fornuftig nivå nå i forhold til å gi en god direkte yield til aksjonærene og også samtidig ha godt rom på kapitalkrav og fleksibilitet.

Och de här 60%, är det den utdelningspolicyn som investerare kan förvänta sig att fortsätta räkna med åren framöver?

Ja, det vanskelig å svare på. Vi har en åpen dividend policy som ikke tallfester nøyaktig utdelingsnivået.

Det utdelingsnivået kommer an på selvsagt lønnsomme tilvekstmuligheter fremover. Ser vi at det gode tilvekstmuligheter som styrker lønnsomheten i banken, så vil vi ha mulighet til å forfølge det.

Ser vi at markedet går under og det ikke så gode vekstmuligheter, så vil det være naturlig å kanskje dele ut mer til aksjonærene. Så vi har ikke tallfestet et eksakt utdelingsnivå.

Men om man blickar bakåt mot fjoråret så är det en lägre utdelning. Det ska ju sägas att förra utdelningen var ju hög på 1,8 kr.

Det ska sägas också det är lite extra utdelning där. Men hur skiljer sig förutsättningarna?

Nei, altså det som skiller seg jo at i fjor var første året i Sverige. Og det jo ikke å legge skjul på at kapitaldekningsregelverket noe annerledes i det svenske markedet enn det vi var i Norge.

Og vi hadde noen effekter også på operasjonell risiko ved at vi flyttet fra Norge til Sverige, som også ga effekter på kapitalsiden. Så det var sammensatt av forskjellige grunner som gjorde at vi gjorde en ekstraordinær utdeling da, og tilbake til at vi så at det var krevende å sysselsette hele den kapitalen, og at vi var såpass godt kapitalisert at det var hensiktsmessig å ta en litt mer kalle ekstra utdeling da.

Mot bakgrund av förändringarna på den svenska marknaden för mäklartjänster så vill ni stärka egen distribution. Hur ser strategin ut här?

Nei, vi har, som jeg sa innledningsvis, vært fokusert på mye formidlere, brokers. Nå må brokers ha en bankkonsesjon, enten såkalt KB eller en fullverdig bankkonsesjon i det svenske markedet, og de må søke innen juli i år.

Dette jo vedtatt av Riksdagen. Så vi forventer at det blir færre aktører i det svenske markedet innenfor dette leddet.

Det vanskelig å si hvordan Finansinspektionen vil håndtere den type ansøkninger som kommer inn, for dette jo virksomheter som har mer en brokermodell enn en bankmodell, og det jo nok sånn jeg oppfatter det de egentlig vil drive med, men nå blir jo de tvunget inn til å søke tilstand. Og vi ser at for å redusere noe risiko også med de endringene som skjer, så ser vi et mulighetsrom til å bygge mer på egen hånd også.

Og det derfor vi gjør disse tiltakene da internt nå.

Oddbjørn Berentsen, VD för Lea Bank, tack så mycket för att du var här, presenterade och svarade på våra frågor.

Takk for det.