Takk for det, Mikael.

Takk for det. Velkommen til alle til førstekvartalspresentasjon med Lea Bank.

Hvis vi går på agendaen så kommer jeg til å gi dere litt innsikt i høydepunkter og utvikling som har vært gjennom første kvartal. Så har vi ny CFO med oss i dag, Henrik, kommer til å gå litt mer detaljert gjennom da P&L-en og balansen.

Og Christian, som Chief of Credit Risk, kommer til å gå igjennom tapsområdet. La oss se bare først på kort om Lea Bank.

Jeg har ikke tenkt til å gå igjennom selve sliden, den ligger i decket som sendt ut. Etter første kvartal så har vi bruttoutlån på i underkant av 9,8 milliarder, fordelt på Norge, som det største markedet, med rundt 3,5 milliard, og 3,4 milliarder i Finland, og 2,3 milliarder i Sverige, og 570 millionerish i Spania.

Hvis vi tar neste. Da skal jeg ta høydepunktene for kvartalet.

Og resultat før skatt kom inn på 40,4 millioner, etter skatt 31,4 millioner. Vi ser en god utvikling fra første kvartal i 2025 der netto renteinntekter øker med 16%.

Vi fortsetter å ha god kostkontroll, cost/income på 31,5%. Det også en forbedring fra Q1 i 2025.

Hvis vi ser på kjernevirksomheten og hva som har skjedd der, så økte vi bruttoutlån med rundt 430 millioner i kvartalet. Det også påvirket noe av at vi solgte en misligholdsportefølje i Norge på 132 millioner.

Så underliggende så det 560 millionerish som bruttoutlånsvekst. Vi fortsetter å ha stabile tap, 3,7% i første kvartal i år mot 3,6% i fjerde kvartal.

Vi har bolagstämma på tirsdag, der har styret foreslått en utdeling på 69,5 millioner, tilsvarende 0,72 kroner per aksje. Og hvis dette blir godkjent så vil aksjen da trades ex-utdeling 13.

mai og payout-date da 20. mai.

Hvis vi ser på ren kjernekapital, så den litt i overkant av 1,3 milliarder, tilsvarer da 13,79 kroner per aksje. Hvis du tar neste.

Så ville jeg vise dere litt utvikling i veksten vår og geografisk distribusjon. Vi har da en year-over-year vekst på 24%.

Det tilsvarer da i kronbeløp cirka 1,9 milliarder SEK. Vi har en god vekst også, som jeg var innom, på 4,6% fra forrige kvartal, 434 millioner.

Siden vi også har solgt en misligholdsportefølje så har vi sterkere vekst i underliggende steg 1-lån, friske lån. Ser vi på den geografiske distribusjonen etter første kvartal så ser man at Norge ligger litt under 36%, Finland ligger ganske tett på med 35%, og Sverige noe ned i kvartalet på 23,5%.

La oss da gå videre innenfor litt mer P&L-en og tallene, så hvis du tar neste. Henrik?

Ja, takk for det, Oddbjørn. Det et nytt ansikte for mange utav som ser på i dag.

Ska dra igjennom lite utviklingen i kvartalet, som den første med fullt jämförbara finansiella tall som svensk bank. Vi har hittills egentlig bara sett på den sekvensielle utviklingen, men nå kan vi gå tilbaks og se hva skjedde vid samma tidspunkt förra året.

Neste. Om vi börjar med å se på topplinjen, så øker renteinntektene från 199 millioner i første kvartal 2025 til 231 millioner i inneværende kvartal.

Dette jo til følg av den sterke utlånsveksten der bruttoutlån økede med hela, som Oddbjørn var inne på, 1 milliard 880 millioner, tilsvarende 24% veksttakt. Og som også Oddbjørn var inne på, även om vi ser sekvensielt, det vil si når vi ser på fjerde kvartal jämfört med første kvartal, så vekste bruttoutlån med 434 millioner.

Verdt å nevne jo at den svenske valutaen har jo försvagats både mot den norske kronen og mot euro. Det her gir oss lite medvind i forhold til valuta.

Om vi korrigerer den sekvensielle veksten i bruttoutlån så øker den med 170 millioner eksklusiv valutaeffekter. Men som Oddbjørn var inne på, så har vi ytterligere lite sterkere underliggende vekst i bruttoutlån ettersom vi da solgte en NPL-portefølje på 132 millioner.

Om vi da går videre på våre rentekostnader, så ser vi de stiger fra 62 til 71 millioner. Og det speiler egentlig veksttakten til banken.

Vi har i tillegg bygd opp en ytterligere likviditetsreserve i selskapet. Og da kommer vi fram til et rentenetto på 161 millioner mot 136 millioner i samme kvartal i fjor.

Ser vi på provisjonsnettoet så har vi egentlig hatt en veldig fin utvikling gjennom egentlig hele 2025, da vi har hatt vekst kvartal for kvartal. Og vi ender på en provisjonsinntekt på 17,7 millioner i inneværende kvartal, jämfört med 12,2 millioner i samme kvartal i fjor.

Når vi ser på netto resultat fra finansielle transaksjoner så havner også den på et veldig godt resultat på 10,8 millioner, jämfört med 7,8 millioner. Det egentlig to element som den består av.

Det ene egentlig at vi har økte plasseringer innenfor vår overskuddslikviditet, og i tillegg så har vi en liten positiv valutaeffekt. Men även her så det viktig å bemerke at den absolutt meste parten av eksponering dog valutasikret.

Så vi har egentlig veldig lite P&L eksponering i forhold til valuta. Det mer på balansen som den påvirkes.

Om vi da ser på totale summer rørsinntekter så øker de fra 156 millioner til 189 millioner. Rørelsekostnadene, de øker med 3 millioner year-over-year.

Og den aller største forklaringen til den her kostnadsøkningen, det et rørlig element som egentlig består utav kreditopplysninger. Det klart vi har hatt en mye høyere aktivitetsnivå i selskapet i første kvartal 2026 jämfört med første kvartal 2025.

Så det egentlig en positiv effekt selv om da kostnadene øker noe som følge av dette. Vi har i tillegg en liten økning i våre IT-kostnader, men som Oddbjørn var inne på, så har vi en god kostnadskontroll i selskapet og kostnadsprosenten, som Oddbjørn var inne på, faller fra første kvartal i 2025 til Q1 2026, da vi har en kostnadsprosent på 31,5%.

Ser vi da på kredittap, så øker de i kroner fra 72 millioner i 2025 til 89 millioner i Q1 2026. Men derimot hvis vi ser på kredittapnivået, så den stabil både når vi ser sekvensielt og year-over-year på et nivå kring 3,7%.

Så veldig stabil og fin utvikling der. Om vi da hopper ned helt til siste linjen så ser vi at vi leverer et resultat etter skatt på 31 millioner, jämfört med 21 millioner i fjor.

Og dette motsvarer da en egenkapitalavkastning på 9,5% mot 6% i fjor. Så egentlig hele veien gjennom resultatregningen så har vi en veldig positiv utvikling year-over-year.

Då kan vi ta neste, når vi ser på balansen. Her kan vi begynne med å se på balanseomslutningen som øker med hele 2 milliarder og 19 millioner year-over-year.

Utlåningen, den øker med 1,7 milliarder, mens innlåning från allmennheten, den øker med 1 milliard 960 millioner. Det råder en god balanse mellom inn- og utlåning i de ulike valutaene.

Det noenting som selskapet har jobbet med en lengre tid for å få til, og det innebærer at man har en naturlig valutahedge i selskapet. Banken har en sterk likviditetsposisjon på hele 2 milliarder og 58 millioner.

Den her har jo økt från første kvartal 2025 til første kvartal 2026. Og det beror egentlig på at tillveksttakten i innlåning har vært noe høyere enn tillveksttakten på utlåning, og da får du som resultat økte likviditetsreserver.

Når vi ser på vår likviditetsportefølje så består det av plasseringer i kommuneobligasjoner, statsobligasjoner og trippel-A-klassede sikkerhetsstilte obligasjoner. Så det veldig trygge plasseringer som vi har i banken.

Om vi da ser på CET1-kapitalrelasjonen så var den ved utgangen utav første kvartal på 14,9%, og det jo da godt over de regulatoriske kravene med god margin. Då kan jeg egentlig summere opp balansen med at vi har en veldig sterk kapitalrelasjon, og i kombinasjon med en god likviditetsbeholdning, og det her gir banken et tydelig manøvreringsrom framover.

Då rekker jeg over stafettpinnen til min kollega Christian som skal gå igjennom utviklingen innenfor kredittområdet. Takk for meg.

Takk for det, Henrik. Jeg skal nå gå litt overordnet igjennom på kredittkvalitetsområdet.

Nå har jo både Henrik og Oddbjørn vært innom det, men la meg da bare for ordens skyld repetere tapsprosenten og tapskostnaden i Q1. Den kom jo inn da på 89 millioner svenske kroner, som da korresponderer til en tapsprosent på 3,7.

Hvis vi ser at det i løpet av det siste året, så dette veldig stabilt, denne tapskostnaden målt i prosent. Hvis vi da går fra den venstresiden i presentasjonen over til den midterste grafen som da viser utviklingen i non-performing loans, altså steg 3-lån i vår portefølje, så ser vi da at det en svak nedgang, både målt i prosent og målt i volum, fra foregående kvartal.

Og årsaken til dette jo da blant annet dette salget av NPL-portefølje i Norge. Det gjør også da at det en svak og positiv økning i performing-andelen i våre lån.

Hvis vi da retter blikket mot den høyresiden av tapssliden, så vil man jo da se at banken har da 814 millioner i tapsreserver. Vi ser også da at den totale coveragen, det vil si tapsprosenten eller tapsavsetningene målt i prosent av utlån, har da gått noe ned fra foregående kvartal, og det jo drevet av at vi har fått en mindre andel non-performing loans.

Så vi har jo da, det tallet jeg refererer til, jo da 8,3% sammenlignet med 8,8 i foregående kvartal. Vi ser for øvrig da at tapsavsetningsprosenten eller coveragen per stage, den holder seg veldig stabilt da, både for steg 1, steg 2 og steg 3.

Og da for ordens skyld, for eventuelle nye seere, holdt jeg på å si, så jo da steg 1 jo da performing loans, også jo steg 3 non-performing, og steg 2 de med forhøyet risiko. Tapssliden viser tapstallene overordnet i selskapet.

Som kjent så opererer jo banken da i fire ulike markeder, som har litt ulik storyline. Vi har vært innom det før.

Det klart at i Sverige eksempelvis, så ser vi jo nå en bedring i kredittkvaliteten på nyere vintager. Vi ser at husholdningene har mer likviditet enn hva de hadde tidligere når rentene var høye.

Så vi ser denne effekten av rentenedsettelsen på låneboken. Vi ser også i Norge at det bra kredittkvalitet, underliggende kredittkvalitet der også.

Der jo situasjonen litt annerledes i forhold til rentemarkedet, til de generelle rentene. Så der har det jo ikke vært en rentenedsettelse, men samtidig så har vi jo sett tidligere at effekten på renteøkningene for husholdningene det har ikke preget vår lånebok som man kunne fryktet i forkant.

Så det god underliggende kredittkvalitet der. Og Norge og Sverige jo også like i den forstand at det høy grad av refinansieringslån som da for kunder da som ønsker å få rentebelastningen sin ned der vi løser inn lånene hos andre banker og gir kunden da en bedre situasjon.

Og de har jo da lavere risiko enn rene cashlån som vi kaller det. Over til Finland ser vi også at det bedret kredittkvalitet på nyere vintager.

Men som nevnt tidligere så situasjonen litt annerledes der i form av at vi har kunder som har vist sterk evne og betalingsvilje over flere år, det segmenter da som har problemer med sin betalingsevne, så det litt annerledes der, men på de nyere vintagene så det bedre kvalitet. I tillegg da, så det dette rundt NPL-management i Finland, altså banken har en veldig tydelig og disiplinert tilnærming til NPL-management.

Vi selger når vi syns vi får en pris som representerer verdien på disse kravene. Og i Finland så har vi en løpende forward flow-avtale.

Den jo nå ute på anbud, og vi merker generelt at det nå bedre interesse for NPL-kravene enn det det har vært i foregående år. Og det gjør jo at vi kontinuerlig monitorerer det markedet, og vil selge når vi finner det regningssvarende i forhold til den verdien vi har satt på porteføljen.

Så det var litt sånn overordnet om altså bakteppet på risikosiden, så gir jeg ordet tilbake til Oddbjørn som skal snakke mer om de store linjene.

Takk for det, Christian. Hvis vi tar neste.

Og siste sliden da på outlook, så har vi ikke endret så mye på fokusområdene for banken. Dette det vi kommuniserte ut i februar når vi sa hva fokusområdene våre i 2026.

Vi har god fortsatt vekstkapasitet, så punkt en å fortsette med lønnsom vekst. Punkt to at vi ønsker å styrke direkte distribusjon til banken.

Og det tredje mer å jobbe med kjernebusinessen med NPL-management, operasjonalisere hele operations-setupen for å understøtte da lønnsom vekst, og også øke direkteandelen vår. La meg da bare kort summere kvartalet.

Resultat før skatt kom inn på 40,4 millioner. Vi har en god underliggende vekst på i overkant av 400 millioner.

Vi har også solgt en portefølje i Norge i kvartalet, som også reduserer da noe usikkerheten. Og vi også har prosesser der vi ser på også å selge eller inngå også forward flow i andre markeder.

Det var det vi hadde, Mikael. Setter jeg ordet over til deg.

Nei, vi har en underliggende positiv utvikling i de fleste nøkkeltallene, vil jeg si. Vi har fått høyere skala, vi har jo vokst fra 7,9 milliarder opp til nesten 10 milliarder, så underliggende vekst på 24-25%, det det ene.

Og også litt høyere skala har gjort at vi har forbedret også kostnadsprosenten fra 36% til 31,5% dette kvartalet. Og renteinntektene øker jo også year-over-year med rundt 16%, så vi har også forbedret noe lønnsomheten.

Og i tillegg så sitter vi etter dette kvartalet også når vi også hensyntar utdelingen vi har foreslått til bolagstämman neste uke, med en god kapitalsituasjon som gir fleksibilitet fremover for banken. Så summa summarum så har vi en positiv utvikling, mener vi, fra første kvartal i fjor.

Nei, det to forhold, vil jeg si. Det ene at vi ser økt prispress eller marginpress i det svenske markedet.

Svenske markedet det største i Norden, men det også veldig konkurranseintensivt med mange store aktører som tar store volumer og veldig broker-drevet også. Så vi mener vel at risk/reward-en vår bedre i Norge og Finland, så vi har hatt mer fokus der på å ta volumer.

Det det ene forholdet. Det andre forholdet at du har noe valutajusteringer også i kvartalet.

Men hovedelementet at vi syns risk/reward-en mer attraktivt i de andre markedene, og det svenske markedet veldig preget av høy konkurranse sånn som vi ser det.

Nei, altså dette jo litt makromessig litt forskjellige forutsetninger. I Norge så sliter man med høy inflasjon, ligger langt over inflasjonsmålet på 2%, sist kom inn på 3,6%.

Sentralbanken i Norge hevet renten as we speak nå klokken 10:00 med 25 punkter opp til 4,25%. I Sverige så kom jo inflasjonen inn i går på 0,8%.

Sentralbanken besluttet nettopp også å beholde styringsrenten på 1,75%. Og i Finland så det makromessig litt mer krevende for husholdningene fordi rentenivået har vært mer preget av makroforholdene der, med høye energipriser annet.

Så jeg ville vel si sånn generelt så det jo med den usikkerheten vi ser makromessig med de konfliktene som og så svinger jo dette både valuta med seg [latter?] sterkt, og hvordan da spesielt energipriser vil påvirke konsumentenes fremover.

Og arbeidsledigheten og rentenivået jo veldig sentrale faktorer for en konsumbank som oss. Men vi positive til de overordnede rammebetingelsene fremover, men det jo en del usikkerhet også som vi må ta innover oss, selvsagt.

Nei, vi har ikke sett noe spesielt ennå hos oss. Eh eh vi lever jo best med kanskje ikke for høye underliggende rentenivåer, eh styringsrenter, fordi det påvirker veldig fundingkostnaden for en nisjebank eh der vi funder oss.

Og det ikke alltid like lett for en nisjebank som en mer retailbank å ta dette ut direkte mot konsumenten. Eh, men men vi håper jo på en måte at inflasjonen på en måte i de markedene vi eh og at energiprisene ikke påvirker for mye den underliggende inflasjonen fremover.

Det viktig for oss. Eh, men vi det største vi ser mer rundt valutaeksponering siden vi i tre valutaer, i svenske kroner, norske kroner og euro, så det mer at vi må ligge veldig tett på valutaeksponeringen vi har og følge, fordi der skjer det store Det stor volatilitet i valutamarkedet.

Så det vil jeg si kanskje den største, og så og så det jo viktig for oss også at inflasjonen kommer noe ned, og Sverige har jo fått veldig lykkes med det med en del tiltak som gjort. Norge har mer utfordring, og der, som jeg sa, rentene går opp for å prøve å dra ned inflasjonen da.

Litt vanskelig å si. Jeg tror det jo ikke noe dramatisk økning i Norge heller.

Sverige jo rentene kommet ned, og i eurosonen også har det kommet ned. Euribor 3 måneder jo rundt 2% og har vært det over en lengre periode også.

Så det vi ser jo at i forhold til rammevilkår jo at rentenivået har mye å si også for typisk inkassobolag som kjøper misligholdte fordringer. De har fått billigere fundingrente nå i den siste perioden enn det det var.

Så det jo positivt for oss i forhold til at vi ser jo at det økt interesse i det markedet. Og så det jo viktig spesielt, vil jeg si, i Sverige og det finske markedet at renten ikke blir for høy og påvirker da evnen til konsumentene og våre kunder da.

Mens i Norge så ser vi arbeidsledigheten ganske lav ennå. Jeg tror nok der generelt så tåler man litt den oppgangen som, men det et mer usikkert bilde i Norge.

Men der har man en veldig sterk stat også som stimulerer og som kan hjelpe befolkningen etter hvert hvis rentenivået blir for høyt, så vi ikke sånn veldig bekymret over det norske rentenivået heller.

Ja, eller det vi ser at det nye volumet vi tar inn nå har lavere tapsavsetninger fremover i tid. Men vi sitter med en lånebok på rundt 10 milliarder, så det tar lang tid å vanne inn ny kvalitet, hvis man sier det sånn.

Og på en måte vi guider ikke på tap fremover, men vi håper jo selvsagt at dette forbedres over tid, og dette påvirkes veldig av de faktorene vi var innom og, at konsumenten har god tilbakebetalingsevne og at ikke da rentenivået blir for høyt. Men stabilt tapsnivå også positivt sånn sett, for det gir jo forutsigbarhet.

Og vi har jo i alle år vært veldig opptatt av å gi forutsigbarhet og ligge på et mer stabilt nivå.

Ja, det litt forskjellig hvordan man har eksponert eller posisjonert seg i markedene. Vi ligger vel sånn midt i på tre, vil jeg si, i forhold til peers.

Og så det varianser også hos oss i de forskjellige markedene da, så generelt så har Norge ligget lavere enn det vi har hatt i Finland og Sverige, men i Finland og har det vært en bedre risk/reward. Men det variasjoner også innenfor de ulike geografiske markedene vi i.

Ja, altså det som heter da NPL-management som vi kaller det på fagspråket, veldig viktig del av vår virksomhet, kjernevirksomhet som en nisjebank, så det noe vi jobber veldig strukturert med og aktivt med. Og det har jo vært noen år der det har vært krevende å selge misligholdte porteføljer.

Etterspørselen har ikke helt vært der, det har ikke vært så mange tilbud som har vært interessert. Det vi ser nå at dette har litt snudd drevet av lavere fundingkost, spesielt i euro og svenske kroner for denne type bolag.

Og så har vi en strategi der vi gjerne selger ut av bøkene våre, men da vi opptatt av også at den prisen vi får reflekterer den underliggende verdien vi mener på porteføljene da. Så dette gjør vi selektivt, og vi sitter med en god kapitalsituasjon nå så vi ikke nødt til å selge, men vi ønsker på en måte å ha en veldig aktiv approach til NPL-management og se på de mulighetene som ligger der, og selge unna der vi kan det i one-off-transaksjoner, og andre ganger så kanskje vi inngår forward flow-avtaler som vi blant annet har i Finland nå, der vi selger på løpende basis.

Så vi tilpasser oss de ulike markedene vi i, og positivt at det mer ja futt i det markedet enn det det har vært da.

Ja, det et veldig sensitivt spørsmål, og det varierer i forhold til geografiske markeder og også vintager som vi selger. Om du selger en ny vintage eller en gammel vintage.

Og selger du en gammel vintage så har vi ofte tatt veldig høye tapsforluster på de porteføljene også. Så da vil prisene selvsagt være lavere enn om du selger veldig tidlig i inndrivelsesprosessen.

Så det et spørsmål det ikke egentlig så lett å svare konkret på dessverre.

Nei, vi har jo en dividend policy i bolaget, og vi har jo betalt ut nå rundt 430 millioner de siste årene i utdelinger, så vi har jo hatt en aktiv utdelingspolicy over flere år. Og dette kvartalet eller for i 2025 så det 69,5 millioner vi foreslår i direkte utdeling.

Selv etter den utdelingen så sitter vi med en god vekstkapasitet fremover. Vi sitter med rundt 2 milliarder i vekstkapasitet hvis du på dagens basis.

Men i tillegg så genererer vi løpende profitt som vil øke vekstkapasiteten, og rundt til regulatoriske krav så ligger det på rundt 4 milliarder i vekstkapasitet. Så vi mener vi i en god situasjon der vi kan holde oppe en god veksttakt fremover og også fortsette da med lønnsom vekst og utdelinger.

Det uttalt strategi for oss.

Godt spørsmål. For å oppsummere litt for seerne her så kommer det et nytt regelverk i Sverige nå som slår inn i juli.

Det vil si at alle lånebrokers må ha en bankkonsesjon eller en kredittmarknadslisens, KMB-lisens, og deadline for å søke da i juli. Det vi erfarer at det noen av de største aktørene har allerede søkt Finansinspektionen, og andre jobber med en ansökan.

Det jo en ganske stor prosess. Så det vil jo påvirke markedet i den sett at den type partners vi har som låneformidlere får jo en litt annen businessmodell når de skal bli da en KMB eller bank.

De blir jo regulert på en annen måte, det det første. De må ha en annen type setup fordi de skal jo drive innlåning og utlåning.

Og vi litt usikre på hvordan Finansinspektionen ser på dette, fordi Riksdagen når de vedtok dette tok de ikke og endret da lagen om bankrörelse i Sverige. Det vil si at de skal reguleres på samme måte som det Lea Bank og mange andre banker gjør, og KMB-institutt.

Men de har jo en annen type businessmodell som heter låneformidling i bunnen. Så vi litt sånn spente på hvordan dette vil utvikle seg.

Det vi gjør at vi mener jo at vi må øke med direkte distribusjon også i Lea Bank for å ha en bedre miks mellom ekstern distribusjon og intern distribusjon. Så det et viktig tiltak vi gjør.

Men vi jobber veldig tett med ledende låneformidlere og har felles partnerskaptankegang med det, så det en viktig distribusjonskanal også fremover for oss. Men vi ser at vi ønsker å ha en litt mer balansert distribusjon.

Takk for det. Ha en fin dag.