Nischbanken Lea Bank har stängt sina böcker för det andra kvartalet här under morgonen och publicerat sin delårsrapport. Och med oss här idag för att presentera rapporten så har jag bolagets VD Oddbjørn Berentsen som gästar oss här i den digitala studion.

Hjärtligt välkommen Oddbjørn.

Takk skal du ha, Mikael.

Du ska få ge en presentation så kommer jag komma tillbaka lite senare och ställa lite frågor där även tittarna har möjlighet att ställa frågorna via livechatten. Så varsågod Oddbjørn.

Takk skal du ha, og velkommen til andre kvartals presentasjon med Lea Bank. Håper alle har hatt en fin sommer.

Hvis vi tar neste slide. Vi kommer til å gå igjennom hovedpunktene for andre kvartal og utviklingen vi ser i kvartalet.

Så skal vår nye CFO Tobias Kildal gå igjennom mer detaljert P&L og balanse. Christian Svensson vil gå igjennom tapssområdet, gi dere en oppdatering der.

Og så vil jeg avslutte til slutt med å si hva fokusområdene for de neste kvartalene og litt hvordan vi ligger an i forhold til de finansielle targets vi har satt for bolaget. Hvis vi tar neste slide.

Ser vi på gross loans, bruttoutlån, så har vi nå kommet over 10 milliarder i andre kvartal, 10,3 milliarder SEK i fordelt på fire marknader. Og det jo da Norge som det største landet nå med 3, underkant av 3,7 milliarder, etterfulgt av Finland på 3,6 milliarder og Sverige 4, 2,4 milliarder og Spania rundt 650 milliarder.

Hvis vi tar neste slide. Så gir jeg en oppdatering på hovedpunktene i andre kvartal.

Resultatet kom inn på 43,1 millioner før skatt, etter skatt 33 millioner. Vi ser en underliggende økt lønnsomhet.

RoE nå rapportert over 10%, justerer vi for overskuddskapital så den rundt 15%. Vi fortsetter å ha en god kostnadskontroll i bolaget.

Det har vært et kjennetegn for dette bolaget i alle år. Og vi ser nå at vi har nådd target som vi satt på 30% på cost/income i andre kvartal.

Ser vi på veksten, så har vi hatt en ganske sterk vekst gjennom kvartalet. Vekst i bruttoutlån endte på 550 millioner.

Vi også ser en sterk inntektsvekst. Year-over-year så har vi en vekst i bruttoinntekter på 17%.

Som vi har vært inne på før, så skjer det ganske mye i det svenske markedet i hensyn til regulering. Bare kort recap så må alle svenske låneformidlere, lånebrokers, ha bankkonsesjon og de måtte søke da innen utgangen av juli.

Vi ser at våre største distribusjonspartnere i Sverige har da sendt en ansökan, søknad til Finansinspektionen. Og den første lånebroker har også fått innvilget en banklisens eller en KMB-lisens som kreditmarknadsbolag-lisens.

Så det positivt sånn sett i forhold til distribusjonsmessige. Ser vi på credit risk-området, så fortsetter vi med stabile tap.

Tapene i prosent kom inn på 3,6%. Det har variert rundt 3,6-3,7% de siste fire kvartalene.

Vi har også gjort noe grep i forhold til å redusere eksponeringen vår med misligholdte lån. I Q2 så gjorde vi en deal på at vi selger en portefølje på 20,5 millioner euro, rundt 225 millioner SEK i det finske markedet.

Selve transaksjonen vil skje nå midten i august. Hvis vi tar med den transaksjonen så vil da steg 3-ratioen gå ned med cirka 2,2 prosentpoeng basert på da Q2-tall.

Vi har også inngått en ny og forbedret forward flow-avtale i det finske markedet og kommer til å fokusere fremover på andre markeder også innenfor NPL management. Ser vi på noen nøkkeltall for kvartalet så ser vi at ren egenkapital nå 1,3 milliarder.

Deler vi det på antall aksjer så får man da en bokført verdi per aksje på 13,38. Tar vi neste slide.

Hvis vi ser på da veksten som har vært litt mer i detalj. Som jeg sa så har vi vokst bra i kvartalet, nesten 550 millioner SEK.

Vi vokser også i alle fire geografiske markeder, også i lokal valuta. Vi ser også at steg 1-lån vokser year-over-year med 22% og nesten 1,5 milliard.

Bruttoutlån siste 12 måneder vokser med litt over 1,8 milliarder. Vi har også god vekst i dette kvartalet konkret, 5,2% i steg 1 og da 5,6% i kvartalsvis vekst i bruttoutlån.

Og ser man på distribusjon i prosent, så ser man at prosentvis så som jeg har vært inne på så Finland og Norge ganske like, og Sverige ligger på 23% av total bruttoutlån og Spania på 6,3%. Da tar vi neste slide.

Og neste slide så vil da Tobias Kildal gå igjennom P&L og balanse mer i detalj.

Takk for det, Oddbjørn. Da kan vi gå til neste slide.

Renteinntektene for banken kommer inn på 241 millioner, noe som en økning fra 206 millioner i Q2 i fjor. Dette en økning på 17%.

Rentenettoen ender på 163, noe som en økning fra 147. Noe økning i fee and commission income, som et naturlig resultat av økning i balansestørrelse.

Og vi ender derfor på en total operating income på 192 millioner, som en økning fra 177 i fjor. Opex ender på 58 millioner, noe som reflekterer god kostnadsdisiplin i banken.

Vi ender på en cost/income på 30%, som en nedgang fra 34% i fjor. På tapssiden så vi på 91, noe som ender med et resultat på 43 millioner og en bunnlinje på 32,2.

Dette gjør at banken får en return on equity på 10,1%. Hvis vi går videre til balansen.

Som nevnt så øker utlånene til 10,3 milliarder, og det en økning på en halv milliard eller i overkant av en halv milliard fra forrige kvartal. Vi har også en økning på 420 millioner i innskudd, noe som drevet av sterk distribusjon i alle markeder på funding.

Banken har en stabil likviditetsportefølje på 2 milliarder, og hva gjelder LCR og NSFR så ligger disse godt innenfor regulatoriske rammer. Og kapitalbasen, så har man en sterk kapitalbase, og CET1 kommer inn på 13,7%.

Og da vil jeg bare bemerke at dette ekskludert year-to-date profit, mens det 14,5 inkludert year-to-date profit. EK ender på 13,97, og her det verdt å nevne at det også tatt ut et utbytte på 69,5 million i Q2.

Og som Oddbjørn nevnte, så gir dette en bokført egenkapital per aksje på 13,38 SEK. Balansestørrelsen øker til 11,5, noe som en økning på 2 milliarder fra samme periode i fjor.

Da gir jeg ordet videre til vår CCRO Christian, som skal gi en oppdatering på kredittområdet.

Takk skal du ha, Tobias. Kan vi ta neste slide?

Innledningsvis la meg bare kjapt recappe litt rundt makroøkonomi og vår take i forhold til de fire markedene som vi opererer i. Vi ser jo nå at det en gradvis bedring i alle fire markeder.

Inflasjon har bedret seg, kjøpekraften har bedret seg, og vi ser også tegn til at arbeidsmarkedet på bedring. Fortsatt så lugger det litt i Finland i forhold til arbeidsmarkedet, men det overordnede bildet at det bedring for makroøkonomi i de markedene vi i.

Og i lys av dette så ser vi også da at sekundærmarkedet for misligholdte lån også bedrer seg. Vi jobber jo aktivt med NPL management, som vi refererer til det, både i forhold til egne inkassoprosesser, men også i forhold til da å selge misligholdte lån enten via stock sales, altså one-off-transaksjoner, eller gjennom litt mer langsiktige avtaler som forward flow-avtaler som det kalles da.

Og som Oddbjørn var inne på, så har det jo nå da vært en ting som har skjedd her. Det ene at vi da har fornyet forward flow-avtalen i Finland.

Dette gir jo da sikkerhet for fremtidig oversendelse til steg 3. Så dette jo da en bedring på NPL-området.

I tillegg så var jo også Oddbjørn inne på dette med at vi da har solgt en misligholdt portefølje i Finland. Så dette salget jo da foretatt i Q2, men selve transaksjonen vil nå bli foretatt nå i august.

I tillegg da, bare la meg også da oppfriske at vi da i Q1 solgte en misligholdt portefølje i Norge. Så vi ser at det gradvis da forbedringer i steg 3 og kredittkvaliteten i porteføljen.

Hvis vi da går tilbake til sliden her og da ser på tapstallene for dette kvartalet, så ser vi jo da på venstre side der, helt nederst, at tapsprosenten havner på 3,6%. Dette korresponderer da til 92 millioner kroner i representert da i grafen ovenfor.

Så det stabilt prosentvis når man ser kvartal for kvartal. Det naturlig at den øker noe da i absolutte kroner.

Hvis vi da beveger oss til den midterste delen av denne tapssliden da og ser på non-performing loans, så ser vi at den havnet da på 16,8% i Q2, relativt stabilt fra foregående kvartal, men lavere da enn Q4 2025. Og igjen, bare la meg kjapt repetere det Oddbjørn sa, altså justert for dette salget som ble gjennomført, så ville jo da steg 3-andelen da ha vært 2,2 prosent lavere enn det vi ser her da.

Og avslutningsvis på provisionsiden, helt til høyre i sliden, så ser vi der at provisions øker og den totale provision rate nå på 8,5%, og det da spesielt da høyere avsetninger da i steg 3. Så jeg tenker det overordnede fra kredittområdet, så da kan Oddbjørn få komme tilbake her.

Takk for det, Christian. Hvis vi tar neste slide.

På neste slide så skal jeg oppsummere med fokusområdene vi har i 2026. Og det for å gjenta det, så det å fortsette med lønnsom vekst, fokus på god risk/reward.

Vi har en satsning på å øke egendistribusjon vår, og punkt 3 at vi hele tiden jobber med løpende forbedringer i selve operation i banken. Ser vi på hvordan vi ligger an på de finansielle targets som vi har kommunisert til markedet, så ser vi at vi har en god forbedring i underliggende lønnsomhet.

Vi øker da return on equity med 2,4 prosentpoeng i Q2 sammenlignet med year-to-date samme periode i 2025. Hvis vi ser på kostnadseffektivitet, såkalt cost/income, så landet vi på 30% i dette kvartalet.

Det også en god underliggende forbedring fra samme periode i 2025 med 4,6 prosentpoeng. Og i forhold til at vår ambisjon å balansere lønnsom vekst med utdelinger, dividends, og i Q2 så også betalte vi ut i underkant av 70 millioner til aksjonærene våre i direkteavkastning, dividende.

Så vi ser en positiv utvikling i de targets vi har satt i dette kvartalet. La meg da oppsummere kvartalet som helhet.

Resultat før skatt kom inn på 43,1 millioner. Vi har en underliggende god vekst på 550 millioner, 5,6% kvartalsvis vekst.

Og som jeg har vært inne på, så har vi gjort en del grep i forhold til misligholdte lån, der vi har solgt unna og vi har også inngått nye avtaler. Og resultat før skatt year-to-date da 83,5 millioner.

Det, Mikael, det var det vi hadde. Skal vi overlate da til noe spørsmål?

Det tycker jag, och jag tänker att jag börjar väl ändå vid utlåningen, för som ni har sagt här och som framgår i rapporten så lyckades ni öka utlåningen med 550 miljoner kronor. Är det här en starkare eller svagare utveckling än vanligt och mot era förväntningar?

Och vad är det som primärt driver låneefterfrågan just nu?

Nei, jeg vil si at andre kvartal har vært et sterkt kvartal i forhold til vekst. Det ligger noe over de siste kvartalene, vil jeg si også.

Og det vi ser at det litt forskjellig hva som driver etterspørselen. I Norge og Sverige så det veldig mye refinans, og vi gjør veldig mye refinans av kredittkort blant annet som har drevet det.

Mens i Finland det et litt mer miksbilde og det samme i Spania. Altså så vi underliggende fornøyd med den veksten, og det viktig for oss å sysselsette mer av kapitalen i lønnsom vekst, så det vi fornøyd med.

Ni har ju lyckats öka ränteintäkt 17%, och ni beskriver att det här har att göra med volymer, men har prissättning haft någonting att göra med den utvecklingen?

Det vi ser, altså økningen i renteinntekter jo primært drevet av volum hovedsakelig. Og som jeg sa, vi har hatt i bruttoutlån rundt 1,8 milliarder i vekst year-over-year, rundt 22%, så det sier seg selv at da får vi også økning i topplinjen.

Det vi ser som, det jo at det en del marginpress i denne industrien ennå, litt forskjellig fra marked til marked, men vi ser jo at banksektoren generelt også har noe mer utfordring på marginpress. Så vi fornøyd med at vi øker topplinjen, det viktig, og at vi sysselsetter mer av kapitalen.

Og så har vi veldig mye fokus på å ha en attraktiv margin og sikre da god risk/reward.

Och framöver, hur ser ni på räntenettomarginalen?

Nei, altså hvis man går tilbake til la oss si september, oktober i fjor, så var det en konsensus i markedet om at rentene skulle ned ganske mye. Det vi ser at i Sverige så har rentene kommet ned, også litt i eurosonen, men det har vært en opptick i euro Euribor tre måneder siste månedene egentlig.

Og lange de lange rentene har jo også økt en del. Men vi ser jo at inflasjonen på vei ned.

Spesielt Sverige har jo fått ned inflasjonen, det mer positivt outlook også i Norge inflasjonen. Og vi ser jo at Norges Bank skal ha rentemøte nå i i dag.

De har vel as we speak, tror jeg. Så jeg vet ikke helt hva de har besluttet, men konsensus vel at det stabil styringsrente og det det for inflasjonen på vei ned.

Og det viktig for konsumentene og våre kunder at renten ikke blir for høye sånn sett for å betjene lånene. Så så det et volatilt marked.

Vi håper rentene kommer noe ned sånn at vi kan styrke også marginene. Men det veldig kompetitivt landskap også vi opererer i med mange aktører og veldig forskjellig markedsdynamikker i de ulike landene også.

Och den frågan kom från en tittare, och samma tittare undrar också om provisions- och avgiftsintäkter. Vad är det som driver dem och vilken nivå tror ni att de kommer att ligga på framöver?

Nei, primært så det mye forsikringsprodukter som vi selger til våre, og det låneforsikringsskyd. Og når vi har hatt en såpass sterk vekst som det vi har hatt, så har vi hatt også en økning i den type provisjonsinntekter.

Og vi jobber veldig aktivt også med å tilby dette produktet til kundene våre i operation, og det har vi lykkes veldig bra med. Og det har vært en god etterspørsel også fra kunder på den type produkter for å beskytte seg hvis man blir arbeidsledig eller annet skjer.

Så det hoveddriveren da, høyere volum og bedre penetrasjon av produktene vi selger, vil jeg si.

Och du nämnde i den förra frågan att inflasionen är på väg ner, det här är bra för konsumenter, det är bra för era kunder. Ska man tolka det rätt som att marknaden utvecklar sig positivt generellt?

Ja, altså vi ser jo hvis vi tar Lea Bank først, så mener jo at vi har en positiv trend i flere av nøkkelparametrene vi måler på. Og vi tror jo at det et stort marked i det nordiske markedet, så vi har et positivt outlook fremover.

Men det en tøff konkurranse som jeg sier også i dette markedet, og mange som kjemper om de samme kundene. Og så skjer det en del på distribusjonssiden også i Sverige som nå ser ut til å få landet.

Så jeg vil vel si for markedsdynamikken så det vel Sverige og hvordan dette lander nå med lånebrokers som skal få konsesjon. Hvor mange vil få konsesjon, det jo det store spørsmålet.

Det bare de største lånebrokerne som evner å få konsesjon av Finansinspektionen? Jeg vet det mange som har søkt, men hvordan vil dette utvikle seg.

Og det derfor det viktig for oss også å ha en balansert distribusjon da, vil jeg si.

Det var en tittare som var nyfiken kring konkurrensen, men jag tror att du besvarade den frågan till tittarens nöje. Om inte så får man helt enkelt ställa en annan fråga.

Men vi går vidare helt enkelt. Låneportföljen, den fortsatte ju att växa som vi var inne på och kreditförlustnivån är ju som i linje med föregående kvartal på 3,6% där ungefär.

Siffran dock i nominella tal är ju högre, 91 miljoner mot tidigare 69 miljoner. Är ni i dag trygga att kunna öka låneportföljen och göra det på ett säkert sätt som inte påverkar risken särskilt mycket?

Godt spørsmål. I absolutte termer så øker jo som du innom tapene, og det jo drevet av høyere volum primært.

Underliggende så det ganske stabilt. Vi mener vi har veldig gode riskmodeller i alle de fire markedene vi i, sånn at vi mener vi har god kontroll på den risikotakingen vi gjør.

Men dette også drevet veldig mye av konkurransesituasjonen i forhold til at vi skal få en god, attraktiv risk/reward. Det vil si at vår bankindustri jo på den måten at vi kan ta risk, men vi må ta betalt for den økte risikoen vi tar.

Og det handler om prising ut og være god på prising, og det har vi stort fokus på. Og så ser vi at annenhåndsmarkedet for misligholdte lån har blitt bedre.

Vi ser at det flere aktører som kommer inn og deltar i på en måte bud som vi legger ut når vi legger porteføljer ut til salgs. De transaksjonene vi har gjort nå i Finland, så har det vært en veldig stor egentlig interesse for å være med i de prosessene, så det vi veldig positive til.

Og det også jo med å hedge vår risiko på tapsområdet da, vil jeg si.

Och den här transaktionen som du syftar på i Finland, 20,5 miljoner euro, kan du beskriva hur den förbättrar kreditkvaliteten i portföljen?

Nei, den forbedrer kredittkvaliteten i så måte at vi tar ut steg 3-lån, det vil si misligholdte lån, ut av våre bøker. Så det en risiko transfer over til en tredjepart bort fra balansen vår, som positivt i så måte.

Og det frigjør også kapital til ny vekst og få ned selve eksponeringen. Og det jo en del eldre lån som har ligget der som vi nå også har tatt ut av bøkene da.

Var det bara stage 3-krediter i den portföljen eller var det en mix?

Det primært steg 3 vi selger nå. Og sånn som dynamikken så beveger noen kunder seg litt fra steg 1, går til steg 2 og steg 3 hvis de går misligholdt.

Og noen steg 2-lån også går tilbake til steg 1 etter hvert, og noen steg 3-lån kan gå tilbake til steg 2 og også videre til steg 1. Men det vi solgte nå var da definert som misligholdte lån da, som vi sier.

Jepp.

Är det vanligare för stage 2-lån att bli stage 3 eller stage 1?

Det nok mest vanlig at når du går i restanse, det vil si at du har glippet på å betale fakturaen din, så det en del kunder da som underliggende kan ha en utfordring. Og da det mange av de som går da videre til steg 3.

Men vi ser også i forbindelse med helligdager, ferie og annet at det skjer jo at man glipper litt, og det hender at da man får ryddet og betalt seg ajour igjen, og da kommer man også tilbake til steg 1 igjen da.

En fråga från chatten för att knyta säcken här kring just kreditriskfrågorna. Vilken nivå förväntar ni att kreditförlusterna kommer att ligga på framöver?

Vi har ikke guidet på tapsprosent. Og det veldig krevende å gjøre en guiding på det, og det derfor vi ikke gjør det heller.

For i forhold til IFRS 9 som vi følger, så endringer slår rett inn i modellene, så du har en viss volatilitet i dette. Men det vi fornøyd med at vi har vist stabilitet over lengre tid på tapsområdet.

Og også at vi nå selger unna porteføljer også uten at vi får noe spesiell hit i P&L-en, det ikke vesentlig heller, og det underbygger på en måte tapsavsetningen vi har i modellene våre og de tapsavsetningene vi har hatt i banken da.

Avkastning på eget kapital, det uppgick till lite över 10%, den justerade siffran ligger på 14,9% och ert mål ligger på 15%. Vad är det som driver lönsamheten just nu och är det det justerade eller icke-justerade som man ska titta på?

Nei, det som driver jo en kombinasjon av flere ting, som det ofte. Det ene jo topplinjevekst og at tapene stabile.

Kostnadene har også gått noe ned. Vi har litt lavere i absolutte kroner også kostnader, opex, i Q2 enn Q1.

Og vi flyttet jo banken fra Norge til Sverige 1. januar 2025, og 2025 var nok også litt sånn preget av det flytteprosjektet, skal jeg være helt ærlig.

Nå det jo bare fokus og se på business og core business. Så vi har forbedret på flere områder, så det et sammensatt bilde.

Guidingen som du spurte om, så det målsetningen vi har, det jo at rapportert return on equity skal være over 15%. Det vil si at vi skal sysselsette fullt ut kapitalen, og vi skal ha en god avkastning til aksjonærene på da egenkapitalen vår.

Og da mener vi at den bør være over 15% for at vi ønsker å være et attraktivt investeringsobjekt. Det sånn vi ser på det.

Och vad är det som kommer driva nyckeltalet till 15%?

Nei, altså primært det lønnsom vekst, punkt 1 fremover. Punkt 2 at vi har en god risk/reward, det vil si at vi har en fornuftig utlånsrente som også ivaretar den underliggende risikoen vi tar.

Og punkt 3 at vi gode på NPL management og styrer da misligholdte lånporteføljen med forward flow-avtaler, selge unna når det hensiktsmessig, ha det på egne bøker når det hensiktsmessig. Men at vi har en god nok marginer til at vi sikrer en god avkastning da, resultat og god avkastning på bunnlinjen.

Om vi går från ett mål till ett annat så vill ni ju också öka andel utlåning genom egna kanaler. Det är en tittare i chatten som undrar hur ni ska göra här och varför det här målet är så viktigt för?

Nei, dette har blitt mer og mer viktig i forhold til primært to ting. Det ene de endringene jeg var inne om i Sverige som skjer på brokersiden.

Vi har et veldig tett og godt samarbeid med mange av de ledende brokers i det skandinaviske markedet. Og så kommer det jo konsesjonskrav til lånebrokers i Sverige som Riksdagen vel vedtok ja, et år siden cirka.

Og det har jo vært usikkerhet knyttet til det, så vi har også ønsket å ha mer balanse mellom direct channels og broker-kanal. Og også ser vi at det litt mer marginpress i broker-kanal enn i direkte.

Og vi tror kanskje også at hvis du har større andel i direktekanalen din, egendistribusjon, at kunden får et tettere forhold til Lea Bank som bank, og kanskje blir mer fornøyd over tid og blir lenger hos oss da også. For det jo en del churn i dette markedet.

Vi selger jo kortsiktig kreditt, så noe jo positivt at kundene har behov for et kortsiktig finansieringsbehov. Men det også at man da shopper mye rundt, og vi prøver jo å matche så godt som mulig og ønsker jo å ha kunden selvsagt så lenge som mulig på bok hos oss for å hjelpe kundene våre.

Men vi ønsker å ha en litt bedre balanse enn det vi har i dag på det.

Oddbjørn Berentsen, tack så mycket för att ni från Lea Bank har varit här, presenterat och svarat på våra frågor.

Takk for det.